SSB analyse 2019/19: Arbeid og omsorgsforpliktelser

Færre barn, flere i heltidsjobb

Publisert:

De siste årene har andelen kvinner som er i jobb, gått ned. Måten kvinner kombinerer omsorg for barn med inntektsgivende arbeid, ser ikke ut til å være årsaken til denne utviklingen. Arbeidslivet er blitt mer fleksibelt, og flere mødre jobber heltid enn før.

I 2008 skjedde det et skifte i sysselsettingsprosenten for kvinner. Året finanskrisen satte inn, gikk andelen kvinner som er i jobb, fra å øke hvert år til å få en nedgang hvert år, som vist i figur 1.

Figur 1. Andel sysselsatte kvinner og menn i alderen 20-54 år

Menn Kvinner Kvinner uten barn under 15 år Mødre med barn under 15 år
2006 85.4 79.2 79.0 79.3
2007 86.8 80.8 80.5 81.1
2008 87.0 81.5 80.5 82.5
2009 85.3 80.7 78.5 82.8
2010 84.0 79.8 77.2 82.3
2011 84.3 79.8 77.3 82.2
2012 84.0 79.7 78.5 80.8
2013 83.4 79.3 77.8 80.8
2014 83.4 78.6 76.5 80.7
2015 82.4 78.3 76.9 79.9
2016 81.6 78.5 76.7 80.4
2017 81.5 78.3 76.6 80.2
2018 83.2 78.7 77.6 80.0

Samtidig har andelen kvinner i Norge som har barn under 15 år, gått ned de siste ti årene. I 2014 ble det for første gang på ti år flere kvinner i Norge mellom 20 og 54 år som enten ikke hadde barn eller som hadde barn som var over 15 år enn mødre med små barn, som vist i figur 2. Hvorfor har måten kvinner kombinerer omsorgsansvar og arbeid på, forandret seg siden 2008? 

Figur 2. Andel kvinner i alderen 20-54 år med og uten barn

Kvinner uten barn under 15 år Mødre med barn under 15 år
1996 51.52 48.48
1997 51.62 48.38
1998 51.95 48.05
1999 51.59 48.41
2000 51.89 48.11
2001 51.22 48.78
2002 50.05 49.95
2003 49.92 50.08
2004 50.36 49.64
2005 50.22 49.78
2006 48.76 51.24
2007 48.88 51.12
2008 49.28 50.72
2009 49.4 50.6
2010 49.06 50.94
2011 49.42 50.58
2012 49.02 50.98
2013 49.54 50.46
2014 50.19 49.81
2015 51.19 48.81
2016 52.11 47.89
2017 52.4 47.6
2018 52.76 47.24

Om datagrunnlaget

Analysen er basert på data fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og en tilleggsundersøkelse til AKU om yrkesdeltakelse og omsorgsoppgaver. Tilleggsundersøkelsen ble gjennomført i 2018 i regi av EUs statistikk-kontor, Eurostat.

I AKU er populasjonen personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Observasjonsenhet er person. Hovedkilden er kvartalsvise representative utvalgsundersøkelser. Av det ordinære AKU-utvalget deltok 2/8 i tillegg i tilleggsundersøkelsen, som gikk i alle kvartal i 2018. Spørsmålene ble også stilt i tilfellene med indirekte intervju. Dataene er årsgjennomsnitt.

For kvinner som deltar i ordinær AKU hentes det inn informasjon fra register om barn, men ikke for menn. Tilleggsundersøkelsen med spørsmål om omsorg for barn gikk derimot til både kvinner og menn, men tilleggsundersøkelsen gir data bare for ett år, 2018.

Nedgang i andelen sysselsatte kvinner

For kvinner generelt i befolkningen er én forklaring på nedgangen i sysselsettingsprosenten at befolkningen stadig blir eldre. Dette kalles alderseffekten. Sagt på en annen måte har antall kvinner i Norge som ikke er på arbeidsmarkedet, økt mer enn antall sysselsatte kvinner. En årsak kan være at flere har gått av med pensjon eller er uføre, som følge av «eldrebølgen». For kvinner mellom 20 og 54 år, inkludert mødre med barn under 15 år, er historien en litt annen. For dem skyldes nedgangen i sysselsettingsprosenten i større grad andre forhold. Ett av disse andre forholdene kan være at det har vært en økning, siden 2008, i andelen kvinner som er i yrkesaktiv alder, men som likevel ikke er på arbeidsmarkedet, som vist i figur 3.

Figur 3. Andel kvinner og menn i alderen 20-54 år som er utenfor arbeidsmarkedet

Menn Kvinner Kvinner uten barn under 15 år Mødre med barn under 15 år
2006 11.63 18.14 18.46 17.8
2007 11.17 17.29 17.62 17.0
2008 10.72 16.59 17.57 15.6
2009 11.53 17.11 19.06 15.2
2010 12.11 17.66 20.15 15.3
2011 12.63 17.68 19.95 15.5
2012 12.8 18.05 19.28 16.9
2013 13.1 17.85 19.36 16.4
2014 13.26 18.43 20.44 16.4
2015 13.17 18.25 19.94 16.5
2016 13.61 18.33 20.46 16.0
2017 14.56 18.67 20.53 16.6
2018 13.27 18.27 19.43 17.0

Siden utviklingen i sysselsettingsprosenten for menn har gått i samme retning som for kvinner generelt, kan noe av nedgangen også tilskrives konjunkturer, blant annet finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014, men det forklarer ikke alt. På lik linje, som for kvinner, kan noe av endringen i sysselsettingen for menn også skyldes at kombinasjonen av omsorgsansvar og arbeid har endret seg over tid. På grunn av begrensninger i dataene er det bare effekten av omsorg på kvinners sysselsetting som vurderes i denne artikkelen.

Beregning av alderseffekter og andre effekter

Metoden som er benyttet for å beregne alderseffektens og andre forholds påvirkning på sysselsettingsandelen blant kvinner, er hentet fra analysen Nedgang i sysselsettingsandelen på grunn av flere eldre?

Hovedprinsippet for metoden er at alderseffekten beregnes for en gitt periode ved at sysselsettingsandelen holdes konstant og multipliseres med endringen i befolkningsandelen. Dermed rendyrkes effekten på sysselsettingen som har med aldringen i befolkningen å gjøre.

Tilsvarende holdes befolkningssammensetningen konstant og multipliseres med endringen i sysselsettingsandelen, for å rendyrke effekten på sysselsetting som har med alt annet enn aldring av befolkningen å gjøre – her kalt andre forhold.

Flere uføre kvinner med barn

Det kan være flere grunner til at kvinner i arbeidsfør alder ikke er i jobb. Én årsak er at de er hjemmeværende, enten med eller uten barn. Til dem som er hjemmeværende, regnes ikke de som er i svangerskaps-/foreldrepermisjon. Det at færre kvinner nå enn før har barn under 15 år, og at stadig flere kvinner kombinerer inntektsgivende arbeid og omsorg for barn, har antagelig bidratt til nedgangen i andelen hjemmeværende kvinner, som vist i figur 4.

Figur 4. Andel mødre i alderen 20-54 år som er utenfor arbeidsmarkedet, fordelt etter hovedaktivitet

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Under utdanning 3.6 3.6 4.0 4.7 4.0 4.1 4.2 3.9 3.7 4.1 3.5 3.1 3.3 2.9 2.9 3.0 3.4 3.2 2.9 3.0 2.9 2.8 3.1
Ufør 2.4 2.2 2.4 2.6 2.9 3.2 3.5 4.0 3.8 3.3 4.1 4.8 4.6 4.7 4.6 4.4 4.7 4.5 4.8 5.0 5.3 5.9 6.1
Hjemmeværende 12.2 11.3 10.5 9.9 9.7 8.6 8.0 8.2 7.6 7.1 7.1 6.3 5.0 4.8 4.9 5.1 4.5 4.1 4.5 4.4 3.7 3.1 3.5
Arbeidsledig 2.1 1.8 1.2 1.1 1.1 1.2 1.7 1.7 2.0 2.1 1.7 1.6 1.5 1.6 1.6 1.7 2.8 2.9 2.9 2.6 2.7 3.2 2.6
Annen grunn 0.7 0.6 0.6 0.7 0.7 0.9 0.9 1.4 1.5 1.6 1.3 1.1 1.3 1.2 1.3 1.2 1.5 1.6 1.3 1.4 1.3 1.6 1.6

Fra 2008 til 2018 var nedgangen i antall hjemmeværende mødre i befolkningen på 1,5 prosentpoeng. Dette gir ingen forklaring på hvorfor utviklingen har vært som den har vært, tvert imot taler dette for at sysselsettingsandelen hos kvinner burde ha økt. Det som derimot kan være én av forklaringene på hvorfor færre kvinner er i arbeid nå enn tidligere, er at andelen mødre i befolkningen som er uføre, har økt de siste ti årene, opp 1,5 prosentpoeng fra 2008. Blant kvinner uten barn under 15 år, heretter kalt kvinner uten barn, har andelen uføre økt med 0,6 prosentpoeng i samme periode, som vist i figur 5.

Figur 5. Andel kvinner i alderen 20-54 år som er utenfor arbeidsmarkedet og som ikke har barn under 15 år, fordelt etter hovedaktivitet

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Under utdanning 8.1 7.4 7.2 7.7 7.8 7.7 7.1 7.3 7.5 8.1 7.2 6.4 6.3 6.9 8.0 7.7 7.2 6.9 7.7 8.0 7.8 7.9 7.4
Ufør 6.6 6.4 6.8 7.0 6.6 7.0 7.2 7.2 7.7 7.1 7.9 8.0 8.1 8.3 8.4 8.4 8.2 8.3 8.5 8.3 8.6 8.3 8.8
Hjemmeværende 2.9 2.5 2.5 2.4 2.2 2.1 2.0 1.9 1.6 1.5 1.2 1.0 1.2 1.3 1.2 1.1 0.8 0.9 1.1 0.9 1.0 0.8 0.6
Arbeidsledig 1.3 1.2 0.9 0.7 0.8 0.9 1.1 1.1 1.1 1.3 1.3 1.4 1.1 1.5 1.5 1.5 1.8 2.1 2.0 1.7 1.9 2.1 1.6
Annen grunn 0.9 0.6 0.6 0.4 0.6 0.8 0.9 1.0 0.9 0.9 0.8 0.7 0.8 0.9 1.0 1.2 1.2 1.2 1.1 1.0 1.1 1.2 1.0

Fra 2012 har uførhet vært den vanligste grunnen til at mødre ikke er på arbeidsmarkedet. I tillegg har andelen mødre som definerer seg selv som arbeidsledig, men som ikke oppfyller alle kriteriene til å bli definert som arbeidsledig i statistikken, også økt, opp 1,2 prosentpoeng fra 2008.

Flere mødre jobber heltid

For mødre som er i jobb, har det også skjedd endringer siden 2008. Det har vært en økning i andelen som jobber heltid, som vist i figur 6. Endringen er et resultat av at det både er blitt færre som jobber deltid, og at det har vært en økning i antall som jobber heltid. Dette gjør at det har blitt en økning i arbeidstiden blant mødre. Denne utviklingen finner vi ikke hos menn og kvinner uten barn. For dem er situasjonen nesten uendret fra 2008.

Figur 6. Andel sysselsatte mødre i alderen 20-54 år, fordelt på heltid og deltid

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Heltid 56.1 58.0 60.4 62.4 63.3 63.3 64.1 64.4 66.2 66.9 67.5 69.0 68.8
Deltid 43.8 41.8 39.5 37.3 36.5 36.5 35.5 35.3 33.5 32.8 32.3 30.8 30.9

I tilleggsundersøkelsen fra 2018 oppga 29 prosent av de deltidsarbeidende mødrene at det å ha omsorg for barn har ført til at de har redusert arbeidstiden. Tilsvarende gjaldt dette bare 9 prosent av mødrene som jobbet heltid. I tillegg oppga mødre at den største utfordringen, når det kommer til å kombinere jobb og barn, er uforutsigbar eller ubekvem arbeidstid. Dette henger nok delvis sammen med at to av fem deltidsarbeidende kvinner jobber skift - og turnus mot en av fem blant heltidsarbeidende kvinner. Det vil si at det er noe vanligere for kvinner med deltidsstilling å jobbe skift - og turnus. Samtidig tyder utviklingen, fra 2008 og til 2018, på at mødre velger seg bort fra skift- og turnusarbeid. For kvinner uten barn har andelen derimot økt i samme periode.

Fleksibilitet i arbeidslivet

Når det gjelder omsorg for barn, har tilsynsordninger og effekten på kvinners yrkesdeltakelse vært mye diskutert oppgjennom årene. Tilsynsordninger er tilbud som gjør at foreldre kan være i inntektsarbeid, som for eksempel barnehage, dagmamma, au-pair eller skolefritidsordning. Andelen kvinner med deltidsarbeid som har svart at de ville ha jobbet heltid hvis de hadde hatt tilfredsstillende tilsynsordninger, har ligger relativt stabilt på rundt 16-17 prosent av mødre i hele perioden 2008-2018. Mangel på tilbud ser derfor ikke ut til å være en forklaring på utviklingen i sysselsettingsandelen blant kvinner med barn.

Det som kan ha hatt noe effekt på sysselsettingsandelen, og kanskje aller mest på valget mellom å jobbe heltid eller deltid, er graden av fleksibilitet i arbeidslivet. For de kvinnene som er ansatte og har avtale om arbeidstid, har det vært en liten økning fra 2008 til 2018 i andelen som har fleksitid. Blant mødre er økningen på 6 prosentpoeng og for kvinner uten barn 5 prosentpoeng.  Til sammenligning så har økningen blant menn vært på 7 prosentpoeng. Samtidig, i tilleggsundersøkelsen fra 2018 oppgir 59 prosent av mødrene at det er mulig å variere arbeidstiden på grunn av omsorgsoppgaver. Dette er noe mindre enn for menn, hvor andelen ligger på rundt 70 prosent. Når det gjelder muligheten til å ta fri hele dager på grunn av omsorgsoppgaver, oppgir 68 prosent av kvinnene at de kan det, mot 76 prosent av mennene.  Forskjellene her mellom menn og kvinner kan forklares av at det generelt er flere blant menn enn kvinner som har fleksitidordninger. Kvinner har historisk sett oftere vært i yrker hvor arbeidstiden er fastsatt enn menn.

At andelen mødre som jobber heltid, har økt de siste årene, kan også henge sammen med utdanningsnivået. Utdanningsnivået for mødre har steget mer enn for kvinner uten barn, og for dem med høyere utdanning blir det stadig vanligere å jobbe heltid. En årsak til denne utviklingen er at økt utdanning blant annet kan føre til høyere forventninger til jobbinnhold og i mange av jobbene for høyt utdannede er det forventninger fra arbeidsgivere om heltidsinnsats i stillingen.

Vanligst å ha to barn blant mødre som jobber heltid

En interessant utvikling for mødre som jobber heltid, er at det frem til 2014 var mest vanlig å bare ha ett barn. Men etter 2014 har det vært mest vanlig å ha to. Barn, og spesielt flere barn, antas ofte å redusere yrkesaktiviteten til kvinner. Endringen som har skjedd, kan være en indikasjon på at antall barn, det vil si om moren har ett eller to barn, i mindre grad enn før påvirker om hun jobber heltid eller deltid. Det å ha tre barn eller flere er fortsatt mer vanlig for dem som jobber deltid enn heltid.

Nå som flere kvinner får barn senere i livet, har det også oppstått et spørsmål om dobbelbelastning, det vil si at kvinner både har omsorg for egne barn og for eldre slektninger. Denne doble omsorgsbyrden kan påvirke kvinners yrkesaktivitet. Tallene fra AKU viser imidlertid at slik «omsorgsdobling» ikke er så vanlig som vi kanskje skulle tro: Bare rundt 3 prosent av mødre har i tillegg omsorg for eldre slektninger. Til sammenligning er det bare 5 prosent av kvinner uten barn som har omsorg for eldre slektninger.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

 

Horgen, E. H. (2017, 25. august). Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/atte-ar-med-nedgang-i-sysselsettingsprosenten

Næsheim, H. og Villund, O. (2013). Deltidsarbeid - blir forskjellene utjevnet? Samfunnsspeilet (2). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/deltidsarbeid-blir-forskjellene-utjevnet

Sandvik, O. (2018, 29. oktober). Far jobber mindre – mor jobber mer. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/far-jobber-mindre-mor-jobber-mer

Von Brasch, T. og Horgen, E. H. (2018). Nedgang i sysselsettingsandelen på grunn av flere eldre? SSB analyse, 2018/02. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/nedgang-i-sysselsettingsandelen-pa-grunn-av-flere-eldre

Faktaside

Kontakt