Osloprosessen

Avindustrialiseringen av Oslo

Publisert:

Kjartan Fløgstads nye bok "osloprosessen" er et essay om de sosiale endringene i Oslo de siste tretti årene. Boken, som gis ut på Gyldendal forlag, bygger på historisk tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

av Ragnfrid Longva

- Den mest synlege, og mest positive endringa som har prega bybildet i denne perioden, er arbeidsinnvandringa frå land i den tredje verda. Når denne innvandringa har vekt så stor åtgaum, må vi sjå det på bakgrunn av at Oslo lenge har vore ein svært innestengd by i ein fjordbotn på Austlandet, sier Kjartan Fløgstad.

      
Kjartan Fløgstad på lansering av boken på Soria Moria 30. november. I bakgrunnen: Plakat fra Sjursøya Kafé: "Sjursøya kafe er blant dei mest stemningsfulle i Oslo", skriver Fløgstad i "osloprosessen". Kaféen var tenkt som åsted for lanseringen, men da forfatteren forespurte om dette oppdaget han at kaféen kun få uker i forveien var lagt ned.

Boken inneholder et rikt statistisk materiale som strekker seg fra industri- og befolkningsstatistikk til reiseliv- og varehandelsstatistikk. - Jeg ønsket å konfrontere mine egne inntrykk av avindustrialisering i Oslo de siste tre tiårene med tall. Dette er et bestillingsverk, et bestillingsverk som kom som bestilt, sa Fløgstad under lanseringen av boken på Soria Moria Restaurant i Oslo.

"Osloprosessen" kom til ved at Fløgstad takket ja til SSBs forespørsel om å skrive en bok med utgangspunkt i statistikk. I essayet setter forfatteren den tellende makt opp mot den fortellende makt. "I tiåret mellom 1970 og 1980 blir 16 446 arbeidsplasser borte i Oslo-industrien, slik at det berre er 37 826 igjen. Utover i det neste tiåret held avindustrialiseringa av hovedstaden fram med samme fart og styrke..."

- Oslo lever av ideologiproduksjon og har blitt boktrykkar Aslaksens by, sier Fløgstad. "Oslo har mista industrien, som er utkonkurrert, og dermed arbeidarklassen, og dermed den sosial dynamikken. Som boktrykkar Aslaksen (Fra Henrik Ibsens "En folkefiende" red.anm.) søker byen den gyldne middelvei. (...)Makthavarane må ikkje tergast, meiner boktrykkaren. Ein må gå underdanig fram, med list og med lempe..."

The unmaking of the workingclass

Essayet er delt inn etter Oslos 12 postsoner og Fløgstad vandrer fra bydel til bydel og formidler kjente og ukjente bilder fra Oslo. Gjennom tall, tabeller, ord og diktning trer Fløgstads avindustrialiserte, nå ideologiproduserende hovedstad frem:

"Når du går på din veg gjennom Oslo - Frå slum til forretningsplass - Og ikkje finn vegen attende - Finn du Lisa Kristoffersens Plass.
For midt mellom Byen og Marka - På tomgang i bilkø og gass - Når du ikkje kan komma av flekken - Ser du Lisa Kristoffersens Plass".

Boken henter perspektiver fra historikeren E.P. Thompson kjente verk: The making of the working class. Forfatter og SSB-ansatt Espen Søbye sier i sin kommentar til osloprosessen. :"Da industriarbeiderklassen ble etablert løftet underklassen seg opp til et kulturelt og materielt nivå som var uten historisk parallell. De politiske ideene og kollektive planene klassen og dens politiske partier utviklet, kom til å sivilisere hele samfunnet. Hva skjedde når industriarbeiderklassen i Oslo så å si ble borte og forløpet E.P. Thompson beskrev ble reversert? Det ville Fløgstad undersøke ved å sette den tellende makt opp mot den fortellende makt".

Les også intervju med Kjartan Fløgstad i Samfunnsspeilet nr. 3 1998 .

Kontakt