Rapporter 2002/18

Modelldokumentasjon og beregninger med HELSEMOD

Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2020

HELSEMOD er et planleggingsverktøy som benyttes til framskrivinger av arbeidsmarkedet for helsepersonell. På oppdrag fra de daværende Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, har Statistisk sentralbyrå hatt ansvar for vedlikehold og videreutvikling av modellen siden midten av 1990-tallet. Denne rapporten gir en oppdatert og fullstendig beskrivelse av modellens virkemåte og dokumenterer et sett framskrivinger som ble utført i 2001. Sammenliknet med tidligere beregninger er først og fremst utgangsdataene mye endret, både når det gjelder framgangsmåten for å avgrense og identifisere ulike personellgrupper og i bruken av administrative registre for å beskrive deres sysselsetting. Til framskrivingen er det for øvrig utarbeidet et fullt sett med nye forutsetninger.

Beregningsopplegget i HELSEMOD, og særlig anslagene for etterspørselsvekst, bygger på et forenklet grunnlag. Derfor må framskrivingene tolkes som hva som kan skje i arbeidsmarkedet under bestemte forutsetninger og ikke som prognoser for ubalansene i arbeidsmarkedet. Beregningene av det framtidige arbeidstilbudet fra de ulike gruppene med helse- og sosialutdanning er basert på at utdanningskapasiteten holdes på nivå med opptaket i 1999 og at studiegjennomføringen blir som i siste halvdel av 1990-årene. På etterspørselssiden bygger forutsetningene blant annet på den forventede befolkningsutviklingen og på at kostnadene til helse- og sosialtjenestene skal utgjøre en noenlunde uendret andel av brutto nasjonalprodukt.

For mange grupper, særlig blant dem med utdanning fra høyskoler, har studiekapasiteten økt mye på 1990-tallet. Med de valgte forutsetningene blir det en langt sterkere vekst i arbeidstilbudet enn det som er forutsatt om veksten i etterspørselen. Dette betyr at det kan bli et framtidig overskudd for flere av disse gruppene. Sosionomer og barnevernspedagoger utgjør de klareste eksemplene. For vernepleiere og ergoterapeuter er det derimot forutsatt at også etterspørselen vil vokse nokså raskt de nærmeste årene på grunn av planlagte og vedtatte reformer i deler av helsevesenet. For disse kan det bli en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel selv om utdanningskapasiteten holdes på et høyt nivå. I de siste årene har det vært en betydelig underdekning av leger og sykepleiere. For disse gruppene kan det se ut til at en høyere innenlands studiekapasitet enn tidligere, sammen med et økt antall kandidater fra utenlandsstudier, vil medføre en bedret balanse i arbeidsmarkedet. For noen ganske få grupper er utdanningskapasitet og studiegjennomstrømning trolig for liten til at etterspørselen kan dekkes over tid. Dette gjelder først og fremst tannleger og hjelpepleiere.

Nils Martin Stølen har ledet arbeidet med prosjektet. Tonje Köber og Dag Rønningen har hatt ansvaret for til rettelegging og dokumentasjon av registerbaserte utgangsdata. Inger Texmon har hatt ansvaret for å skaffe til veie øvrige data, modelltilpasninger og beregninger, samt å utforme mesteparten av rapporten. En takk skal rettes til Seksjon for helsestatistikk ved Harald Tønseth og Seksjon for befolkning og utdanning ved Torill Vangen for nyttige råd. Erling Steen, Sosial- og helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedepartementet), takkes for et konstruktivt samarbeid.

Prosjektstøtte : Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet

Om publikasjonen

Tittel

Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2020. Modelldokumentasjon og beregninger med HELSEMOD

Ansvarlig

Nils Martin Stølen

Serie og -nummer

Rapporter 2002/18

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Sysselsetting, Helsetjenester, Metoder og dokumentasjon

ISBN (elektronisk)

978-82-537-7554-8

ISBN (trykt)

82-537-5110-9

ISSN

0806-2056

Antall sider

75

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt