Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

SSB analyse 2018/12: Innvandrerandeler i virksomheter

Ansetter flere innvandrere fra EU enn fra resten av verden

Publisert:

Norske virksomheter ansetter stadig flere innvandrere. Det er særlig innvandrerne fra EU-land som står bak økningen. Andelen innvandrere fra Afrika og Asia i virksomheter har vist liten endring siden 2008.

Andelen innvandrere blant sysselsatte i Norge i alderen 15–74 år har økt fra 10 prosent i 2008 til 16 prosent i 2017. Samtidig var 17 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe innvandrere i 2017, tilsvarende tall i 2008 var 11 prosent. Sett i forhold til andelen registrerte arbeidsledige har også representasjonen av innvandrere økt i denne perioden, fra rundt 26 prosent i 2008 til rett under 40 prosent i 2017.

Diskrimineringsloven sier at «alle skal ha samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn». En Fafo-rapport hevder imidlertid at det er en klar tendens at innvandrere har flere vanskeligheter i det norske arbeidsmarkedet enn dem som ikke har innvandrerbakgrunn. Det er blant annet en utfordring å få brukt kompetansen de har med seg fra hjemlandet sitt.

For å vise at de følger diskrimineringsloven, har virksomhetene plikt til å redegjøre for likestillingstiltak som de planlegger eller allerede har iverksatt. På bakgrunn av dette vil vi se på om norske virksomheter har ansatt flere innvandrere i løpet av perioden 2008–2017. Andelen innvandrere må ses i forhold til virksomhetenes mulighet til å rekruttere innvandrere.

Nødvendig å ta hensyn til innvandrerandelen i virksomhetens nærområde

Vi svarer på spørsmålet ved hjelp av en indikator som viser forholdet mellom virksomhetenes innvandrerandel og innvandrerandelen som er bosatt i den økonomiske regionen virksomheten befinner seg i. Indikatoren tar ikke hensyn til faktorer som for eksempel innvandrernes kvalifikasjoner. Vi vil studere både Norge som helhet og de enkelte fylker. Dessuten vil vi finne ut hvilke utslag innvandrernes landbakgrunn har for resultatene. Det er to landgrupper som blir brukt i denne artikkelen:

  • Afrika, Asia etc. (Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand)
  • EU etc. (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand)

Artikkelen ser også på hvor stor prosentandel av de ansatte som er innvandrere i ulike virksomheter på over ti ansatte, og på forskjeller mellom næringene.

Diskrimineringsloven

Fra 2009 ble alle offentlige arbeidsgivere og alle private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte pålagt en aktivitets- og rapporteringsplikt gjennom diskrimineringsloven. Formålet med aktivitets- og rapporteringsplikten er at arbeidsgiverne skal arbeide aktivt og planmessig for å øke rekrutteringen av innvandrere i ulike sektorer.

Mer om Indikatoren for innvandreres representasjon i næringslivet

Indikatoren for innvandrerrepresentasjon viser virksomhetenes innvandrerandel i forhold til hvor mange bosatte innvandrere det er i den økonomiske regionen. Foruten å ta hensyn til variasjoner i de lokale arbeidsmarkeder kan en slik indikatorvariabel være godt egnet til å vise om innvandrerandeler i virksomheter øker over tid, primært fordi andelen innvandrere i befolkningen totalt sett vokser. Definisjonen av indikatoren for innvandrerrepresentasjon i virksomheter er som følger:

 formel

Hver virksomhet får en verdi på indikatorvariabelen på grunnlag av definisjonen over. Telleren viser virksomhetens innvandrerandel. Nevneren skal gjenspeile det tilbudet av innvandrere som virksomheten normalt rekrutterer fra. En virksomhet med mindre innvandrerandel enn andelen innvandrere i regionen vil få en verdi lavere enn 100. Omvendt vil en virksomhet med større innvandrerandel få en høyere verdi enn 100.

Et eksempel: Vi ser på et hypotetisk tilfelle der det bare er to virksomheter i en økonomisk region, og der andelen innvandrere i den økonomiske regionen er 10 prosent. I virksomhet nummer 1 er 20 prosent av de ansatte innvandrere, i virksomhet nummer 2 er det 5 prosent. Da vil virksomhet 1 få en indikator på 200 og virksomhet 2 en indikator på 50. Imidlertid blir verdien i denne økonomiske regionen 125, siden det er gjennomsnittsverdien av de to virksomhetene som beregnes.

EU-innvandrere overrepresentert i arbeidslivet

Den største innvandrergruppen i Norge er familieinnvandrere som i 2016 utgjorde 283 000 personer. På plassene deretter finner vi 263 000 arbeidsinnvandrere og 157 000 flyktninger. 88 prosent av arbeidsinnvandrerne har kommet fra Europa, mens 74 prosent av flyktningene har flyttet fra Afrika eller Asia. Dette gjelder for dem som har kommet i perioden 1990 og frem til i dag. Disse forskjellene påvirker indikatoren i den forstand at arbeidsinnvandrere fra EU kommer til Norge på grunn av arbeid og derfor trekker indikatoren opp, mens situasjonen er annerledes for flyktninger, hvor majoriteten kommer fra Afrika og Asia.

Figur 1. Indikator for virksomheters ansettelse av innvandrere

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Indikator for virksomheters ansettelse av innvandrere 90 91 92 95 96 97 98 98 98 99
Indikator for virksomheters ansettelse av innvandrere fra EU etc. 94 97 99 106 108 110 111 110 109 110
Indikator for virksomheters ansettelse av innvandrere fra Afrika, Asia etc. 88 88 87 88 87 87 88 88 89 88

Indikatoren for virksomheters ansettelse av innvandrere fra alle landgrupper har økt fra 90 i 2008 til 99 i 2017, som vist i figur 1. I 2017 var det omtrent like mange innvandrere ansatt i virksomhetene som disse virksomhetenes befolkningsgrunnlag skulle tilsi. Imidlertid viser figuren at hele økningen i tidsrommet skyldes at det er flere innvandrere fra EU etc. som er ansatt. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. har indikatoren holdt seg på samme nivå i dette tidsrommet. Men for gruppen fra EU etc. er indikatoren gått fra 94 i 2008 til hele 110 i 2017. Det vil si at innvandrere fra EU etc. er overrepresentert i virksomheter i forhold til andelen fra disse landene i befolkningen generelt.

Altså viser resultatene at blant innvandrere sett under ett har indikatoren økt fra 2008 til et nivå i 2017 hvor innvandrere var like godt representert i virksomheter som i befolkningen ellers.

Den største økningen i indikatoren kom mellom 2010 og 2011 da andelene gikk opp fra 92 til 95. Dette skyldes at nivået for innvandrere fra EU etc. steg fra 99 til 106. Året 2011 skiller seg ut som et toppår for arbeidsinnvandring fra EU-land. Særlig fra Polen kom det flere enn tidligere år. Perioden 2011–2014 var en tid med konjunkturoppgang i Norge, og derfor var det i denne perioden mange arbeidsinnvandrere.

Innvandrere som er her kortere enn et halvt år, er ikke tatt med

Denne artikkelen ser ikke på arbeidstakere på korttidsopphold, det vil si dem som bor her mindre enn seks måneder. Ved at vi har gjort denne avgrensningen, er det en del innvandrere som ikke kommer med. Dette gjelder særlig dem som blir ansatt direkte fra utlandet. Indikatoren tar heller ikke hensyn til om innvandrerne blir ansatt før de innvandrer til Norge. Artikkelen ser heller ikke på om det er et misforhold mellom hvilke kvalifikasjoner en virksomhet ønsker, og hvilken kompetanse innvandrere i nærområdet har.

Færre virksomheter uten ansatte innvandrere

Figur 2. Andel virksomheter uten ansatte innvandrere

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Uten innvandrere 42.5 40.8 38.6 35.8 33.5 31.0 29.3 27.6 26.4 25.1

I 2017 var det 25 prosent av virksomhetene som ikke hadde innvandrere ansatt. Dette innebærer en solid nedgang fra 43 prosent i 2008. I absolutte tall tilsvarer nedgangen 7 400 virksomheter.

I 2017 var det rundt 13 000 virksomheter som ikke har ansatt innvandrere. Antallet ansatte som jobber i disse virksomhetene, var rundt 234 000, og totalt antall ansatte i alle virksomheter i hele landet med over ti ansatte var 1 960 000. Det vil si at det bare var 12 prosent av alle ansatte som ikke jobbet med en innvandrer i 2017. Tilsvarende prosentandel i 2008 var 22.

Hvor er tallene i artikkelen hentet fra?

Dataene er hentet fra statistikken Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert. Antall sysselsatte kommer fra a-ordningen som er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. Denne ordningen erstatter dermed flere ulike kilder.

A-ordningen har erstattet både NAVs arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). Ordningen ble innført i 2015.

Innvandringsgrunnen har mye å si for sysselsettingen

Arbeidsinnvandrere kan ofte bli rekruttert direkte til en bestemt virksomhet. Men for flyktninger er det andre årsaker til at man ender opp i en kommune. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som ber de ulike kommunene ta imot flykninger. Sammen med kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS (tidligere Kommunenes sentralforbund), vurderer de hvor mange flykninger hver enkelt kommune bør ta imot. I vurderingsprosessen blir det tatt hensyn til kommunens innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i det såkalte introduksjonsprogrammet. Som et resultat av dette samarbeidet spres flyktningene over hele landet.

En undersøkelse gjort av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) sier at arbeidsinnvandreren gjerne flytter til mindre sentrale strøk. Den samme undersøkelsen viser at det var på Vestlandet og i Finnmark det var flest arbeidsinnvandrere i 2012. Fylker der det bor mange arbeidsinnvandrere, slik som Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, får naturlig nok bedre resultater på indikatoren.

Østfold og Vest-Agder har gode muligheter for å få opp innvandrerandelene

I 2008 hadde bare Nordland og Finnmark indikator på 100 eller over. Ni år senere var det ni fylker der indikatoren lå på 100 eller over. Fra 2008 til 2017 har alle fylker unntatt Nordland en høyere indikator for innvandrere sett under ett. Det må sies at indikatoren i Nordland var høy både i 2008 og 2017. Den største økningen kom i Vestfold og Sogn og Fjordane.

Fylkene som har lavest verdi på indikatoren både i 2008 og 2017, er Østfold og Vest-Agder. Ifølge statistikken registrerte arbeidsledige blant innvandrere er disse to fylkene blant de topp fire fylkene i landet med høyest arbeidsledighet i 4. kvartal 2017. Særlig for Østfolds del er det innvandrere fra Afrika, Asia etc. som trekker indikatoren ned: Indikatoren for denne gruppen lå på 75 i 2017. Ledigheten for innvandrere fra Asia, Afrika etc. i Østfold var på samme tidspunkt den høyeste i landet.

Figur 3. Indikator for virksomheters ansettelse av innvandrere, etter fylke

2008 2017
Østfold 78 91
Vest-Agder 83 91
Telemark 89 93
Sør-Trøndelag 84 93
Nord-Trøndelag 88 93
Rogaland 87 95
Oslo 86 96
Hedmark 85 96
Oppland 90 98
Buskerud 87 98
Aust-Agder 98 100
Hordaland 88 100
Akershus 94 102
Troms - Romsa 95 102
Vestfold 90 105
Nordland 107 105
Finnmark - Finnmárku 100 106
Sogn og Fjordane 94 109
Møre og Romsdal 99 110
Hele landet 90 99

Høyest indikator fra Afrika og Asia i Nordland og Finnmark

Mens indikatoren viser store endringer hos innvandrere fra EU etc., har gruppen fra Afrika, Asia etc. vært relativt uendret også på fylkesnivå. Fylkene som skåret høyt i 2017, har ligget på et høyt nivå resten av perioden også.

Det er bare i Nord-Trøndelag indikatoren viste under 100 for innvandrere fra EU etc. i 2017. Vestfold var i 2017 fylket der innvandrerne fra EU etc. var best representert i næringslivet.

For innvandrere fra Afrika, Asia etc. lå indikatoren i 2017 på minimum 100 i fylkene Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark. I 2008 var det bare i Nordland at indikatoren viste over 100, mens i 2017 var det kun i Finnmark at indikatoren lå på over 100. Dette viser at Nordland og Finnmark er fylkene som ansetter flest innvandrere fra Asia, Afrika etc. i forhold til antallet som bor i der. Fylkene er også blant dem med lavest arbeidsledighet for innvandrere fra Asia, Afrika etc.

Fylket med lavest indikator for innvandrere fra Asia og Afrika etc. i 2017 er Østfold. Etter det følger Rogaland og Sør-Trøndelag.

Tabell 1. Indikator for virksomheters ansettelse av innvandrere, etter fylke og landbakgrunn.

Til tabellen

Mange fra Afrika og Asia i transport og renhold

Det er visse næringer som utpeker seg med stor eller liten andel innvandrere blant de ansatte. Næringene som har flest innvandrere, er:

  • annen landtransport med passasjerer, der blant annet drosjenæringen inngår
  • overnattingsvirksomhet
  • serveringsvirksomhet
  • utleie av arbeidskraft, der byggevirksomhet er den største brukeren.
  • rengjøringsvirksomhet

Den største økningen i andelen innvandrere fra 2008 til 2017 er kommet i virksomheter som allerede har over 50 prosent innvandrere ansatt. Næringen med den største prosentvise økningen i dette tidsrommet var rengjøringsvirksomhet.

Næringene der innvandrere fra EU etc. var best representert i 2017, var utleie av arbeidskraft og rengjøringsvirksomhet. Bare 14 prosent av alle virksomheter i utleiebransjen hadde ikke ansatte fra denne gruppen dette året. I 2008 var tilsvarende tall 36 prosent. Til sammenlikning var det i næringen finansiering og forsikring 58 prosent av virksomhetene som har null innvandrere fra EU etc. ansatt i 2017.

Innvandrere fra Afrika, Asia etc. er godt representert i overnattingsvirksomhet. I denne næringen hadde en tredjedel av virksomhetene mellom 20 og 49 prosent ansatte herfra. Innvandrere fra disse landene er imidlertid best representert i næringen rengjøringsvirksomhet. I 2017 hadde en fjerdedel av virksomhetene innenfor denne næringen over halvparten av sine ansatte fra denne delen av verden. Andelen var imidlertid den samme i 2017 som i 2008.

Næringer med liten andel innvandrere blant de ansatte er:

  • elektrisitet, vann og renovasjon
  • finansiering og forsikring
  • offentlig administrasjon

Hvilke egenskaper hos innvandrere påvirker jobbmulighetene?

Det har mye å si for sysselsettingen om en er flyktning, familieinnvandrer eller arbeidsinnvandrer. Familieinnvandrere har for eksempel lavere sysselsetting når de blir bosatt, enn arbeidsinnvandrerne har, men sysselsettingsnivået stiger etter hvert som familieinnvandrerne har bodd i Norge noen år. Fafo utarbeidet i den tidligere nevnte rapporten tall som viser at sysselsettingen stiger fra under 40 når botiden er under to år, til opp mot 60 prosent etter 6–10 års botid for familieinnvandrere. Tilsvarende tall for flykninger er henholdsvis under 30 prosent og rundt 50 prosent. Arbeidsinnvandrere har en generelt større sysselsettingsandel enn familieinnvandrere og flyktninger.

En tidligere SSB-rapport om innvandrerandeler viser at faktorene næring og sektor har mest å si for om en innvandrer blir ansatt. Derfor kan det forklare forskjellen mellom fylkene når næringer som har stor andel innvandrere, er lokalisert i samme fylke. Rapporten påpeker også at utdanning har betydning for ansettelse, og slår dessuten fast at innvandrerandelen er større i næringer med lave utdanningskrav.

Bakke, S. (2018). Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt (SSB analyse 2018/03). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/lonnstakerne-pa-korttidsopphold-mer-konjunkturutsatt

Barne- og likestillingsdepartementet. (2009). Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering, 2009-2012. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/planer/2009/hpl_etnisk_diskriminering.pdf

Bore, L., Djuve, A. B. og Tronstad, K. R. (2013). Etnisk mangfold og likestilling i arbeidslivet. En kunnskapsstatus (Fafo-rapport 2013:11). Hentet fra http://www.fafo.no/images/pub/2013/20301.pdf

Horgen, E. H. (2012). Innvandrerandeler blant ansatte i bedrifter (Rapporter 5/2012). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/innvandrerandeler-blant-ansatte-i-bedrifter

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2016). Slik får flyktningene sin kommune. Hentet fra https://www.imdi.no/planlegging-og-bosetting/slik-fordeles-flyktningene/

Regjeringen. (2014). Etnisk diskriminering. Hentet fra 
https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-inkludering/etnisk-diskriminering/id670393/

Søholt, S., Tronstad, K. R. og Bjørnsen H. M. (2014). Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv. En kunnskapsoppsummering (NIBR-rapport 2014:25). Hentet fra http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/filer/2014-25.pdf

Østby, L. (2017). Arbeidsinnvandrere – fra hovedstadsfenomen til vanlig syn i hele landet. Samfunnsspeilet (3). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/arbeidsinnvandrere-fra-hovedstadsfenomen-til-vanlig-syn-i-hele-landet

Kontakt

Faktaside