Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og kontantstøtte

7 av 10 mødre med barn i kontantstøttealder jobber

Publisert:

Både før og etter innføringen av kontantstøtten var syv av ti mødre med ett- og toåringer sysselsatt. Mottakere av kontantstøtte har imidlertid kortere arbeidstid, og de arbeider mye oftere utenom vanlig dagtid.

Vi vil i denne artikkelen først belyse hvordan deltakelsen på arbeidsmarkedet har vært for mødre med barn i kontantstøttealder (1-2 år) før og etter innføringen av kontantstøtteordningen i 1998. Deretter sammenligner vi situasjonen på arbeidsmarkedet i 2003 for sysselsatte som mottok kontantstøtte med dem som ikke tok imot denne formen for støtte.

Formålet med innføringen av kontantstøtteordningen (sakset fra Rikstrygdeverket):

Kontantstøtte er en kontantoverføring til foreldre med barn mellom ett og tre år som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd.

Formålet er å

  • sikre familien mer tid til selv å ta omsorg for egne barn
  • gi familien reell valgfrihet til å velge omsorgsform for barna
  • sikre større likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan barnetilsynet blir ordnet

 

Lov om kontantstøtte trådte i kraft 1. august 1998. Kontantstøtte ble innført for ettåringer fra 1. august 1998 og for toåringer fra 1. januar 1999.

Færre mottar kontantstøtte

I perioden 1999-2003 har andelen av mødrene med barn i kontantstøttealder som benytter seg av kontantstøtte, sunket fra 71,5 prosent til 66,9 prosent. Høyest var andelen i 2000 med 73,2 prosent.

Andelen kontantstøttemottakere av alle mødre
med barn 1-2 år i perioden 1999-2003
 
1999              2000              2001              2002              2003
 
71,5 73,2 72,4 69,9 66,9
 

Data om kontantstøtte er stilt sammen med opplysninger om situasjonen på arbeidsmarkedet slik Statistisk sentralbyrå samler inn disse i de løpende Arbeidskraftundersøkelsene (AKU).

Hva skjedde på arbeidsmarkedet?

Det siste året før kontantstøtten ble innført, 1997, var 70 prosent av mødrene med barn i kontantstøttealder sysselsatt. Det første året vi kan gi " kontantstøttestatistikk" fra AKU, 1999, var sysselsettingsprosenten 67, mens den fra 2000 har ligget på 70 prosent og noe over, for så å gå litt tilbake i 2003 til 69 prosent. Endringene er små, og innenfor feilmarginen i AKU.

Sammenligner vi mødrene med barn i kontantstøttealder med kvinner i alt i alderen 25-49 år, er utviklingen i sysselsettingsandelene i hovedsak lik. Tallene tyder altså på at innføringen av kontantstøtte samlet sett ikke har ført til at flere, eller færre har blitt sysselsatt.

Mødre med barn i kontantstøttealder, etter arbeidsstyrkestatus og ukentlig
arbeidstid
 
  Mødre med
barn 1-2 år
     Andel
   sysselsatte
     Arbeids-
ledige
     Utenfor
arbeids-
styrken
     Faktisk ukentlig
arbeidstid,
gjennomsnitt for
mødre i arbeid
 
  1 000   Prosent   Timer
I alt          
1997  125 70,4 4,7 24,9 27,8
1999  125 67,4 3,2 29,4 28,8
2000  125 70,3 3,1 26,6 29,3
2001  125 72,8 2,9 24,3 29,6
2002  122 69,9 4,0 26,2 29,4
2003  119 69,1 4,9 26,1 29,7
           
Kontantstøttemottakere          
1999 90 62,6 3,4 34,0 26,1
2000 92 66,7 3,1 30,2 26,5
2001 91 69,4 2,9 27,8 27,5
2002 85 65,4 4,8 29,8 26,9
2003 80 63,7 5,5 30,8 27,1
           
Ikke kontantstøttemottakere          
1999 35 79,3 2,7 17,9 31,5
2000 33 80,1 3,2 16,7 32,0
2001 34 81,9 3,0 15,2 31,8
2002 37 80,2 2,1 17,7 31,9
2003 39 79,9 3,6 16,5 32,2
 

Arbeidstid før og etter kontantstøtteordningen

Selv om innføringen av kontantstøtte ikke synes å ha påvirket hvor mange som er i arbeid, kan det tenkes at den har påvirket hvor mye de arbeider. Før kontantstøtteordningen ble innført, det vil si i 1997, arbeidet mødrene med barn i kontantstøttealder i gjennomsnitt 27,8 timer per uke. Tallene i AKU for årene etter viser en liten, men jevn økning i utført arbeidstid til 29,7 timer per uke i 2003. Veksten kommer i hovedsak av at en større andel av dem som er i arbeid, har heltidsarbeid. For kvinner i alt i alderen 25-49 år ser man en annen utvikling i samme periode. Her har gjennomsnittlig utført arbeidstid gått ned. Nedgangen har kommet som følge av at den gjennomsnittlige arbeidstiden for de heltidssysselsatte er blitt redusert.

Oppsummert viser tallene at andelen mødre med barn i kontantstøttealder som er i arbeid, er lik før og etter innføringen av kontantstøtte, men at de som er i arbeid i noe større grad arbeider heltid.

Hvem kombinerer sysselsetting og kontantstøtte?

Den typiske kontantstøttemor jobber deltid, har arbeidstid i form av kvelds-/nattarbeid eller helgearbeid og er i et pleieyrke. Vi skal utdype dette videre i artikkelen.

Store forskjeller i avtalt arbeidstid

Når det gjelder de sysselsatte mødrene, finner man store forskjeller i lengden på den avtalte arbeidstiden mellom mottakere og ikke-mottakere av kontantstøtte. Mottakere av kontantstøtte som er i arbeid, har en mye lavere andel i heltidsarbeid enn ikke-mottakere, henholdsvis 43 og 70 prosent (se figur 2 og 3). Målt i form av timer var avtalt arbeidstid for mottakere av kontantstøtte 28,2 timer per uke, mens ikke-mottakere hadde en avtalt arbeidstid på 33,8 timer per uke, det vil si en forskjell på over fem timer i uka.

Like mye fravær

Forskjellen mellom avtalt og faktisk arbeidstid er resultatet av overtid på den ene siden og fravær på den andre siden. Som for andre sysselsatte har kvinner med barn i kontantstøttealder mer fravær enn overtid slik at faktisk arbeidstid blir kortere enn avtalt. Sammenligner vi mottakere og ikke-mottakere av kontantstøtte finner vi ingen klare forkjeller i fravær.

Ulike arbeidstidsordninger

Resultatene viser at mødre som mottar kontantstøtte i større grad jobber skift/turnus enn dem som ikke mottar støtte. 80 prosent av ikke-mottakerne arbeider vanlig dagtid, mot 60 prosent av mottakerne i 2. kvartal 2003. Av mottakerne som jobber skift/turnus, har to av tre mødre lørdags- og/eller søndagsarbeid.

Ansatte mødre med barn i kontantstøttealder, etter regelmessig
arbeidstidsordning
 
     Mødre med
barn 1-2 år
   Kontant-
støtte-
   mottakere
   Ikke
kontant-
støtte-
   mottakere
     Prosent
kontant-
støtte-
     mottakere
 
    1 000   Prosent
         
Ansatte 2. kvartal 2003 77 49 28 63,6
         
Vanlig dagtid 52 29 23 55,8
         
Skift eller turnus i alt 22 17 5 77,3
Kvelds- og/eller nattarbeid 4 3 1 75,0
Lørdags- og/eller søndagsarbeid 13 10 3 76,9
Alle ordningene 3 3 1  100,0
         
Ikke skift eller turnus i alt 4 3 1 75,0
Kvelds- og/eller nattarbeid 1 1 - -
Lørdags- og/eller søndagsarbeid 3 2 1 66,7
 
Samme person kan ha flere av arbeidstidsordningene samtidig.

Yrke og kontantstøtte

Den desidert høyeste andel kontantstøttemottakere finner vi blant mødre som jobber i pleieyrker i helsevesenet. 81 prosent av de sysselsatte mødrene i disse yrkene mottok kontantstøtte i 2003. Det som er kalt Andre yrker i tabellen, har også høy kontantstøtteandel, 72 prosent. Ett av de yrkene som inngår i gruppa, og som sysselsetter flest kvinner, er renholdere. Yrker med lavest andel mottakere hadde ledere og akademikere unntatt stillinger innen undervisning, helse- og sosialt arbeid. Av mødrene i slike yrker mottok 43 prosent kontantstøtte.

Sysselsatte mødre med barn i kontantstøttealder, etter yrke
 
      Mødre
med barn
    1-2 år
    Kontant-
støtte-
    mottakere
    Ikke
kontant-
støtte-
    mottakere
    Prosent
kontant-
støtte-
    mottakere
 
    1 000   Prosent
Sysselsatte 2003 82 51 32 61,7
Undervisningsyrker 12 6 5 52,7
Syke- og hjelpepl. og annet pleiepersonell 13 10 2 81,0
Andre helse- og sosialyrker 11 7 4 60,5
Ledere og akademikere unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker 9 4 5 42,6
Høyskoleyrker unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker 10 4 6 42,4
Kontor-, salg- og serviceyrker 19 14 6 70,3
Andre yrker 8 6 2 72,3
 


Formålet med å knytte kontantstøtte-
opplysninger til AKU er å kunne gi løpende informasjon om tilknytningen til arbeidsmarkedet for mødre med barn i kontantstøttealder.

 

Foreløpig har vi bare mulighet til å gjøre dette årlig, men med en løpende levering av månedsfiler over kontantstøttemottakere fra Rikstrygdeverket, vil vi ev. kunne gi kvartalsvise tall.

Definisjoner

Personer som har utført minst en times inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka, blir klassifisert som sysselsatt i arbeid . Personer som vanligvis utfører inntektsgivende arbeid, men i undersøkelsesuka har vært på ferie, vært syke og lignende, blir klassifisert som sysselsatte midlertidig fraværende . Sysselsatte i arbeid og sysselsatt midlertidig fraværende utgjør til sammen sysselsatte . De sysselsatte grupperes etter om de har avtalt arbeidstid som tilsvarer heltid eller deltid. Heltidssysselsatte er personer med avtalt arbeidstid 37,5 timer per uke, og personer med avtalt arbeidstid mellom 32 til 37,5 timer som svarer at dette er heltid. Deltid er definert som de som ikke arbeider heltid.

Kontakt