På grunn av vedlikehold kan innholdet på ssb.no være ustabilt fra kl. 17.00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Nye beregninger av sysselsetting og lønn tilbake til 1930

1,5 millioner flere sysselsatte i tjenestenæringene

Publisert:

Antall sysselsatte i Norge er fordoblet siden 1930. Andelen sysselsatte i primærnæringene er redusert fra 41 til 3 prosent i perioden, mens sysselsettingen i tjenestenæringene er mer enn firedoblet. Arbeidstiden er imidlertid blitt kraftig redusert.

Totalt antall timeverk utført av sysselsatte lønnstakere og selvstendige har økt med om lag 25 prosent fra 1930 og fram til i dag, men dette skyldes ikke at den enkelte jobber mer. I 2007 arbeidet hver person i gjennomsnitt 40 prosent mindre per år enn for 75 år siden. Mens hver sysselsatt person i gjennomsnitt arbeidet 2381 timer i året i 1930, var tilsvarende tall for 2007 1411 timer. Nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid skyldes både omfattende arbeidstidsreformer og økning i bruken av deltid. Normalarbeidstiden per uke har gått ned fra 48 til 37,5 timer samtidig som antall feriedager har økt betydelig. Deltidsomfanget økte spesielt mye på 1970-tallet ved at flere kvinner ble yrkesaktive.

I 1930 var gjennomsnittlig årslønn, slik denne beregnes i nasjonalregnskapet som lønn per normalårsverk, 2 500 kroner. I 2007 var beløpet steget til 400 000 kroner. Dette betyr at reallønnen er mer enn femdoblet i denne perioden, når vi justerer for veksten i konsumprisindeksen.

Sysselsatte personer. 1930-2007. årlig endring i prosent

Sysselsatte personer. 1930-2007

Store endringer i næringsstrukturen

Sysselsettingen i jordbruket er redusert med drøyt 350 000 personer siden 1930. På den annen side har sysselsettingen i helse- og sosialtjenester økt fra 32 000 i 1930 til 486 000 i 2007. Sysselsettingen i industrien økte med 185 000 personer fra 1930 og fram til toppåret 1974. Fra 1974 til 2007 ble industrisysselsettingen redusert med om lag 100 000 personer. Oljevirksomheten dukket opp som en ny næring i Norge på 1970-tallet, og sysselsetter i dag 40 000 personer.

Sysselsatte personer fordelt på næringsgrupper. 2007

Sysselsatte personer fordelt på næringsgrupper. 1930

1930-årene: krise og lønnsreduksjon

1931 var det store kriseåret på 1930-tallet. Dette året falt sysselsettingen med 3,1 prosent (38 000 personer), mens antall utførte timeverk falt med 3,8 prosent og gjennomsnittlig årslønn var 4 prosent lavere enn året før. Det var først og fremst industrien som ble rammet av et stort tilbakeslag i verdensøkonomien. 1931 var også et år med omfattende arbeidskonflikter. Lockout og streiker, sammen med økningen i arbeidsledighet, førte til at utførte timeverk i industrien ble redusert med hele 23 prosent. I resten av tiåret tok imidlertid økonomien seg opp igjen, og antall sysselsatte økte med over 2 prosent i gjennomsnitt per år i perioden 1932-1939.

1940-1945: sterk regulering av arbeidslivet

5 års okkupasjon hadde store konsekvenser for norsk økonomi og arbeidsmarked. Det var omtrent 50 000 færre sysselsatte i 1945 enn i 1939. Antall utførte timeverk ble enda sterkere redusert på grunn av råstoffmangel, sabotasje og dårlige ernæringsforhold. Det foregikk omfattende overføringer av arbeidskraft mellom næringer, dels basert på frivillighet og dels ved tvungen arbeidsformidling. Noen næringer, som bygge- og anleggsvirksomhet, ble sterkt prioritert av den tyske okkupasjonsmakten. I de første krigsårene satte tyskernes i gang omfattende bygging av festningsanlegg, flyplasser og brakkebyer samt reparasjon av sprengte bruer og ødelagte veier. Sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomhet økte fra 85 000 i 1939 til 167 000 i 1941. Mot slutten av krigen vendte mange bygge- og anleggsarbeidere igjen tilbake til andre næringer. Selv med en sterk vekst i denne næringen etter krigen ble ikke sysselsettingsnivået fra 1941 nådd før i 2006.

Industrisysselsettingen var relativt stabil gjennom krigsårene. Sysselsettingen økte i virksomhet som var viktig for den tyske krigsmakten, først og fremst verkstedindustri og trelast- og treindustri. I næringsmiddelindustri og tekstil- og bekledningsindustri var det derimot nedgang i sysselsettingen.

Historiske nasjonalregnskapstall

I 1952 ga Statistisk sentralbyrå ut den første publikasjonen med detaljerte nasjonalregnskapstall for utviklingen i næringene i årene 1930-1939 og 1946-1951. Dette utgjorde en del av doktorgradsarbeidet til SSBs tidligere forskningsdirektør Odd Aukrust som døde i sommer, 92 år gammel. Det norske nasjonalregnskapet har senere gjennomgått flere runder med omfattende revisjoner, blant annet er innholdet i mange næringer endret og det er innført nye definisjoner. SSB gjennomfører nå en revisjon av de gamle nasjonalregnskapstallene slik at disse blir mer sammenliknbare med tall som er beregnet for de siste årene. Det presenteres her sammenhengende årlige næringstall for utviklingen i sysselsetting og lønn tilbake til 1930. Disse beregningene inkluderer også krigsårene 1940-1945 og tall for utførte timeverk, som ikke var med i de opprinnelige nasjonalregnskapstallene. For krigsårene er beregningene ekstra usikre på grunn av svakheter i grunnlagsmaterialet.

1946-2007: vekst og oljeøkonomi

De første årene etter krigen var preget av sterk økonomisk vekst. Stagnasjonen og nedgangen fra krigsårene ble raskt hentet inn igjen. Fra 1945 til 1946 økte sysselsettingen med nesten 80 000 personer eller 5,8 prosent. Det har med få unntak vært sysselsettingsvekst hvert år i hele etterkrigsperioden. Det viktigste unntaket var årene 1988 til 1992 da en sterk konjunkturnedgang førte til at sysselsettingen ble redusert med 116 000 personer. Ellers har det vært sysselsettingsnedgang av et visst omfang bare i 1958 (-19 000 personer) og 2003 (-24 000 personer).

Sysselsettingsveksten i 2007 var på 4 prosent, som er svært høyt i et historisk perspektiv. Etter 1930 er det bare den ekstraordinære veksten i det første etterkrigsåret som var høyere målt i prosent.


Referanser

Fra håndkraft til høyteknologi - norsk industri siden 1829

Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap. Beregninger for 1930-1969


Seniorrådgiver Tor Skoglund, Seksjon for nasjonalregnskap, tlf. 21 09 45 06.

Rådgiver Stein Hansen, Seksjon for nasjonalregnskap, tlf. 21 09 48 78.

Tabeller:

Kontakt