400623
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/kvartal
400623
statistikk
2021-01-28T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Arbeidskraftundersøkelsen

Fra 2021 er det nytt skjema for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gir brudd i statistikken og et opphold i publiseringen for mange av tabellene. Se artikkel Ny AKU gir brudd i tidsseriene.

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

70,3 %

arbeidsstyrken

Personer i alderen 15-74 år, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn
4. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020
Absolutte tallProsent1Endring i absolutte tallEndring i prosentpoeng1
1Arbeidsstyrken beregnes som andel av hele befolkningen i samme aldersgruppe. Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige Sysselsatte beregnes som andel av hele befolkningen i samme aldersgruppe. Arbeidsledige beregnes som andel av arbeidsstyrken i samme aldersgruppe.
Arbeidsstyrken
Begge kjønn2 843 00070,33 000-0,2
Menn1 512 00073,30-0,4
Kvinner1 331 00067,24 000-0,1
 
Sysselsatte
Begge kjønn2 706 00067,0-26 000-0,9
Menn1 434 00069,6-14 000-0,9
Kvinner1 272 00064,2-12 000-0,9
 
Arbeidsledige
Begge kjønn137 0004,829 0001,0
Menn77 0005,112 0000,8
Kvinner59 0004,516 0001,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. 1000

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. 1000
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Personer i alt
Begge kjønn4 0154 0354 0184 0264 0304 0324 0354 042
Menn2 0472 0572 0482 0532 0552 0562 0572 061
Kvinner1 9681 9771 9691 9731 9751 9761 9781 981
 
Arbeidsstyrken
Begge kjønn2 8302 8402 8642 8402 8312 8282 8592 843
Menn1 5021 5081 5231 5121 5021 4991 5171 512
Kvinner1 3281 3331 3421 3271 3291 3291 3421 331
 
Sysselsatte
Begge kjønn2 7242 7102 7552 7322 7282 6992 7062 706
Menn1 4421 4351 4641 4481 4451 4281 4331 434
Kvinner1 2821 2751 2911 2841 2831 2721 2741 272
 
Arbeidsledige
Begge kjønn106130109108103129153137
Menn6073596557728577
Kvinner4658504346576859
 
Personer utenfor arbeidsstyrken
Begge kjønn1 1851 1941 1531 1861 1991 2041 1761 199
Menn545550526541553556540549
Kvinner640645627646646647636649

Tabell 2 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Endringstall fra samme periode året før. 1000

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Endringstall fra samme periode året før. 1000
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Personer i alt
I alt2220222224201716
Menn10101011121098
Kvinner1291211111098
 
Arbeidsstyrken i alt
I alt281037333112-53
Menn1561728206-60
Kvinner13521511604
 
Sysselsatte
I alt30-14422436-20-49-26
Menn15-7231423-8-31-14
Kvinner14-7191013-11-17-12
 
Arbeidsledige
I alt-224-510-5324429
Menn-113-615-3162612
Kvinner-1121-5-2171816
 
Personer utenfor arbeidsstyrken
I alt-59-16-11-782313
Menn-45-6-17-83148
Kvinner-15-1070493

Tabell 3 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Prosent

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Prosent
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen
Begge kjønn70,570,471,370,570,270,170,970,3
Menn73,473,374,373,773,172,973,873,3
Kvinner67,567,468,167,367,367,267,967,2
 
Sysselsatte personer i prosent av befolkningen
Begge kjønn67,867,268,667,967,766,967,167,0
Menn70,569,771,470,570,369,469,669,6
Kvinner65,164,565,665,164,964,364,464,2
 
Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken
Begge kjønn3,74,63,83,83,64,65,44,8
Menn4,04,83,94,33,84,85,65,1
Kvinner3,44,33,73,33,54,35,14,5
 
Utenfor arbeidsstyrken i prosent av befolkningen
Begge kjønn29,529,628,729,529,829,929,129,7
Menn26,626,725,726,326,927,126,226,7
Kvinner32,532,631,932,732,732,832,132,8

Tabell 4 
Personer 15-74 år, sysselsatte, etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke og arbeidsledige, etter alder og kjønn (AKU). 1 000

Personer 15-74 år, sysselsatte, etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke og arbeidsledige, etter alder og kjønn (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
1Kort deltid=1-19 timer. Lang deltid=20-36 timer, unntak personer med 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid. Heltid = 37 timer og mer, samt tilfellene nevnt ovenfor
15-74 år
Begge kjønn
I alt4 0154 0354 0184 0264 0304 0324 0354 042
Sysselsatte2 7242 7102 7552 7322 7282 6992 7062 706
Kort deltid327322315327339324301324
Lang deltid354342364354339343344341
Heltid2 0332 0352 0662 0382 0382 0202 0502 031
Uoppgitt arbeidstid1011111211131110
Arbeidsledige106130109108103129153137
 
15-19 år
Begge kjønn
I alt319317318319317317316316
Sysselsatte110106121115106101113103
Kort deltid6261626363616062
Lang deltid12111514991311
Heltid3433423734303830
Uoppgitt arbeidstid11211111
Arbeidsledige1820181918232217
 
20-24 år
Begge kjønn
I alt340339341341340340338338
Sysselsatte224221231223221225224216
Kort deltid7370677582705870
Lang deltid3736403430394235
Heltid112112122111105114122108
Uoppgitt arbeidstid23233333
Arbeidsledige1923191618242621
 
25-54 år
Menn
I alt1 1231 1261 1231 1251 1261 1261 1251 128
Sysselsatte964956970961966950950957
Kort deltid3740363840433541
Lang deltid5154535054525456
Heltid873859879869869852857858
Uoppgitt arbeidstid33333433
Arbeidsledige3442343930414849
 
Kvinner
I alt1 0671 0711 0681 0691 0711 0711 0711 072
Sysselsatte865861870864870859857860
Kort deltid8579848082817874
Lang deltid166158171166160156155161
Heltid612622613615624619622622
Uoppgitt arbeidstid23223322
Arbeidsledige2633282726314036
 
55-66 år
Menn
I alt378385379381382385387387
Sysselsatte273278275278277278278279
Kort deltid1618151519181719
Lang deltid2019202119201817
Heltid236240239241238239242242
Uoppgitt arbeidstid11110101
Arbeidsledige676565107
 
Kvinner
I alt369373369371372371374376
Sysselsatte235237235238237236238238
Kort deltid3534333533323336
Lang deltid5454535655555451
Heltid146149148146149148149151
Uoppgitt arbeidstid11010110
Arbeidsledige34424356
 
67-74 år
Begge kjønn
I alt419423420420421422423424
Sysselsatte5451535352504853
Kort deltid2020182020192022
Lang deltid131112141212811
Heltid2019221920191919
Uoppgitt arbeidstid10100100
Arbeidsledige01000221

Tabell 5 
Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). 1 000

Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Begge kjønn
I alt2 8302 8402 8642 8402 8312 8282 8592 843
15-19 år128126138134125124134120
20-24 år243244250240239249250237
25-29 år312315318310318313315313
30-39 år636646641642644639646656
40-54 år942931943939929929934934
55-66 år516527520522524522531530
67-74 år5452535352524953
 
Menn
I alt1 5021 5081 5231 5121 5021 4991 5171 512
15-19 år6262696862596760
20-24 år129128133128127133131123
25-29 år161164165161165163165163
30-39 år339342341341339340342347
40-54 år499491499498491488491495
55-66 år278285281283283283288286
67-74 år3535353535343336
 
Kvinner
I alt1 3281 3331 3421 3271 3291 3291 3421 331
15-19 år6564696663656760
20-24 år114116117112112117119114
25-29 år151150154150153151149149
30-39 år297304300301305299304309
40-54 år443440444441437441444438
55-66 år237242239240241239243244
67-74 år1917181816171617

Tabell 6 
Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). I prosent av alle personer i hver gruppe

Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). I prosent av alle personer i hver gruppe
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Begge kjønn
15-74 år70,570,471,370,570,270,170,970,3
15-19 år40,139,743,441,939,339,242,537,9
20-24 år71,372,073,570,370,373,373,870,3
25-29 år84,385,485,884,085,985,085,685,1
30-39 år87,888,088,488,088,187,288,088,7
40-54 år86,085,186,185,784,884,885,485,4
55-66 år69,069,469,569,569,569,069,869,5
67-74 år12,912,212,712,612,312,311,612,6
 
Menn
15-74 år73,473,374,373,773,172,973,873,3
15-19 år38,038,142,141,337,736,441,437,1
20-24 år73,173,275,672,671,875,375,070,5
25-29 år84,987,186,984,987,486,587,986,4
30-39 år91,290,991,691,290,690,490,991,8
40-54 år88,887,588,888,687,386,987,688,3
55-66 år73,673,974,274,274,073,374,574,0
67-74 år16,816,716,916,817,116,715,817,4
 
Kvinner
15-74 år67,567,468,167,367,367,267,967,2
15-19 år42,241,444,942,640,942,243,838,8
20-24 år69,470,771,267,968,771,272,670,1
25-29 år83,683,784,783,084,483,583,183,7
30-39 år84,384,985,084,685,583,984,985,5
40-54 år83,082,583,382,782,182,583,182,3
55-66 år64,364,864,764,764,864,464,964,9
67-74 år9,27,88,68,67,78,17,67,9

Tabell 7 
Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid per. uke (AKU). 1 000

Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid per. uke (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
1Deltid= 1-36 timer med unntak av personer med arbeidstid 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid. Heltid=37 timer og mer, samt tilfellene ovenfor.
Begge kjønn
I alt2 7242 7102 7552 7322 7282 6992 7062 706
Deltid i alt682664679682679666645666
Kort deltid. 1-9 timer143137131144151136123137
Kort deltid. 10-19 timer185185184183188187178187
Lang deltid. 20-29 timer191186196197184185185188
Lang deltid. 30-36 timer164156168157155158159153
Heltid i alt2 0332 0352 0662 0382 0382 0202 0502 031
Heltid. 32-36 timer190202199187199200209199
Heltid. 37-44 timer1 6551 6591 6631 6651 6671 6491 6621 656
Heltid. 45 timer og over183167198181166163171169
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid34,234,234,534,234,034,134,434,1
 
Menn
I alt1 4421 4351 4641 4481 4451 4281 4331 434
Deltid i alt215219215218226221209222
Kort deltid. 1-9 timer5353505359554654
Kort deltid. 10-19 timer6467636569696268
Lang deltid. 20-29 timer5757586156565760
Lang deltid. 30-36 timer4242433841424440
Heltid i alt1 2231 2101 2441 2251 2151 2011 2181 208
Heltid. 32-36 timer9310010092989910597
Heltid. 37-44 timer988983992995993977981980
Heltid. 45 timer og over138123149133119119126127
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid36,436,136,636,335,936,136,436,1
 
Kvinner
I alt1 2821 2751 2911 2841 2831 2721 2741 272
Deltid i alt466445463464453446437444
Kort deltid. 1-9 timer9083819192827783
Kort deltid. 10-19 timer121119121117119118117120
Lang deltid. 20-29 timer134128138135128129127128
Lang deltid. 30-36 timer121115124120114116115114
Heltid i alt810824822814823819832823
Heltid. 32-36 timer9710210095100100104102
Heltid. 37-44 timer667676671670674672681677
Heltid. 45 timer og over4544494747444542
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid31,832,032,131,831,832,032,231,9

Tabell 8 
Personer 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 000

Personer 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
1
2Som yrkesaktive regnes her sysselsatte på heltid, samt deltidssysselsatte som oppgir yrkesaktivitet som sin hovedsaklige virksomhet
15-74 år
Personer
I alt4 0154 0354 0184 0264 0304 0324 0354 042
Deltidssysselsatte682664679682679666645666
Yrkesaktive2
I alt2 4592 4482 4942 4612 4572 4392 4542 443
Deltidssysselsatte426414428422419420404412
Under utdanning
I alt504500479495516506470507
Deltidssysselsatte161157161162168157147157
Hjemmearbeidende
I alt3936403635393833
Deltidssysselsatte44434364
Førtidspensjonister/Uføre
I alt406416395407413411415425
Deltidssysselsatte2929262929292931
Alderspensjonister
I alt394398394398400401394396
Deltidssysselsatte2020182221211822
Annet/Uoppgitt
I alt214236215229209235264237
Deltidssysselsatte4239414338374140
 
15-19 år
Personer
I alt319317318319317317316316
Deltidssysselsatte7472777772707373
Yrkesaktive2
I alt4241514742374538
Deltidssysselsatte889118778
Under utdanning
I alt257258247251261262249259
Deltidssysselsatte5959626059586059
Annet/Uoppgitt
I alt2018201915182218
Deltidssysselsatte75664566
 
20-24 år
Personer
I alt340339341341340340338338
Deltidssysselsatte11010610710911310899105
Yrkesaktive2
I alt144143152142135147152137
Deltidssysselsatte3231303131333029
Under utdanning
I alt153149147152159145137155
Deltidssysselsatte6866686874655965
Hjemmearbeidende
I alt12121222
Deltidssysselsatte00000000
Annet/Uoppgitt
I alt4146404544454744
Deltidssysselsatte9999791011
 
25-54 år
Personer
I alt2 1902 1982 1912 1952 1972 1972 1962 200
Deltidssysselsatte339330343334336332322332
Yrkesaktive2
I alt1 7581 7451 7731 7521 7571 7381 7381 747
Deltidssysselsatte273264281267264267258267
Under utdanning
I alt9191838995998191
Deltidssysselsatte3432313435342832
Hjemmearbeidende
I alt2927282626292825
Deltidssysselsatte33333342
Førtidspensjonister/Uføre
I alt177182173183187179180182
Deltidssysselsatte111391213131313
Annet/Uoppgitt
I alt134152135144132152169156
Deltidssysselsatte1918191820151818
 
55-66 år
Personer
I alt748759748752754756761763
Deltidssysselsatte125124122127127125123123
Yrkesaktive2
I alt481490484487491489490491
Deltidssysselsatte99101971001041029998
Hjemmearbeidende
I alt871077686
Deltidssysselsatte11101111
Førtidspensjonister/Uføre
I alt203207200198200207207212
Deltidssysselsatte1616161615151618
Alderspensjonister
I alt2823262828251822
Deltidssysselsatte32344222
Annet/Uoppgitt
I alt2832283229303032
Deltidssysselsatte55464564
 
67-74 år
Personer
I alt419423420420421422423424
Deltidssysselsatte3331303432312833
Yrkesaktive2
I alt3330343232292930
Deltidssysselsatte1411121312101011
Hjemmearbeidende
I alt01011101
Deltidssysselsatte00000000
Alderspensjonister
I alt367374368370372376375374
Deltidssysselsatte1718161717191620
Annet/Uoppgitt
I alt1818161717161919
Deltidssysselsatte32332122

Tabell 9 
Gjennomsnittlig antall utførte ukeverk (à 37,5 timer) etter næring (AKU). 1000

Gjennomsnittlig antall utførte ukeverk (à 37,5 timer) etter næring (AKU). 10001
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
1Tidsserien er ikke justert for at ferier og bevegelige helligdager endrer plassering fra ett år til et annet.
00-99 I alt2 0431 9661 8392 1172 0911 9671 8022 007
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske5654595454605548
05-09 Bergverksdrift og utvinning5050435550514852
10-33 Industri170159146179173157148157
35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon2324222224242324
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet184180170188184180168188
45 Handel med og reparasjon av motorvogner3936363939363337
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner8684768892787590
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner127117126132120111115123
49-53 Transport og lagring103101961051079598104
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet6044596151325539
58-63 Informasjon og kommunikasjon8990819394957991
64-66 Finansiering og forsikring4043364042453945
68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift152149131160163149131152
77-82 Forretningsmessig tjenesteyting98879310198867688
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring139136121144147141115141
85 Undervisning156156118172172165124162
86-88 Helse- og sosialtjenester384378347398395389340388
90-99 Personlig tjenesteyting8377758383707677

Tabell 10 
Sysselsatte 15-74 år og gjennomsnittlig antall utførte ukeverk per uke (à 37,5 timer), etter kjønn og yrkesstatus. 1 000. Faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus. Timer per uke

Sysselsatte 15-74 år og gjennomsnittlig antall utførte ukeverk per uke (à 37,5 timer), etter kjønn og yrkesstatus. 1 000. Faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus. Timer per uke
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Sysselsatte i alt
Begge kjønn
I alt2 7242 7102 7552 7322 7282 6992 7062 706
Lønnstakere2 5482 5442 5732 5612 5542 5382 5422 541
Selvstendige172162178168171158159160
Familiearbeidere34433455
Menn
I alt1 4421 4351 4641 4481 4451 4281 4331 434
Lønnstakere1 3201 3171 3371 3291 3231 3141 3161 317
Selvstendige121115125118121111113115
Familiearbeidere12112232
Kvinner
I alt1 2821 2751 2911 2841 2831 2721 2741 272
Lønnstakere1 2291 2261 2361 2321 2321 2231 2261 224
Selvstendige5147525050464546
Familiearbeidere22321223
 
Sysselsatte i inntektsgivende arbeid
Begge kjønn
I alt2 2712 1991 9812 3382 3272 2431 9632 263
Lønnstakere2 1172 0571 8342 1882 1782 1031 8312 118
Selvstendige151138143147147136128141
Familiearbeidere34432345
Menn
I alt1 2251 1851 0771 2571 2571 2051 0661 213
Lønnstakere1 1161 0849721 1521 1501 1059711 110
Selvstendige108991041051069993100
Familiearbeidere12112232
Kvinner
I alt1 0461 0149041 0801 0691 0378971 051
Lønnstakere1 0009748621 0361 0289988601 008
Selvstendige4338394240373540
Familiearbeidere22220223
 
Utførte ukeverk
Begge kjønn
I alt2 0421 9661 8372 1162 0911 9671 8002 007
Lønnstakere1 8911 8351 6891 9711 9551 8381 6731 874
Selvstendige149129146144136127125130
Familiearbeidere12210222
Menn
I alt1 1831 1311 0701 2201 2071 1221 0431 152
Lønnstakere1 0701 0339591 1111 1051 0269471 051
Selvstendige11297110109101959499
Familiearbeidere11100111
Kvinner
I alt859835767896884844757855
Lønnstakere821802730860850812725822
Selvstendige3732363535323132
Familiearbeidere11110111
 
Faktisk arbeidstid per uke
Begge kjønn
I alt33,833,634,834,033,732,934,433,3
Lønnstakere33,533,534,633,833,732,834,333,2
Selvstendige37,235,338,436,734,734,936,934,8
Familiearbeidere16,517,822,612,68,319,618,919,6
Menn
I alt36,235,837,336,436,035,036,735,7
Lønnstakere36,035,837,136,236,134,936,635,6
Selvstendige39,136,739,938,835,836,138,336,9
Familiearbeidere19,118,230,618,27,716,719,026,1
Kvinner
I alt30,830,931,931,131,030,631,730,5
Lønnstakere30,830,931,831,231,030,531,730,6
Selvstendige32,431,534,431,632,031,633,029,5
Familiearbeidere15,117,319,211,29,922,318,614,7

Tabell 11 
Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). I prosent av antall sysselsatte

Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). I prosent av antall sysselsatte
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Begge kjønn
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid83,381,171,985,685,383,172,583,6
Midlertidig fraværende, i alt16,718,928,114,414,716,927,516,4
Sykdom3,53,82,93,94,53,63,34,0
Ferie8,47,720,85,53,22,619,35,7
Avspasering/ arbeidstidsordning1,71,81,41,91,81,61,32,3
Ufrivillig permittert0,01,60,00,01,04,50,40,6
Andre årsaker/ uoppgitt3,04,02,93,14,24,63,23,8
 
Menn
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid84,982,673,686,887,084,474,484,5
Midlertidig fraværende, i alt15,117,426,413,213,015,625,615,5
Sykdom2,83,12,53,23,63,02,83,2
Ferie8,37,620,25,73,32,618,46,0
Avspasering/ arbeidstidsordning2,02,11,82,32,22,01,52,8
Ufrivillig permittert0,11,60,10,11,04,30,50,6
Andre årsaker/ uoppgitt1,93,01,91,93,03,62,42,9
 
Kvinner
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid81,679,570,084,183,481,670,482,6
Midlertidig fraværende, i alt18,420,530,015,916,618,429,617,4
Sykdom4,34,63,54,75,54,33,94,9
Ferie8,57,821,45,23,22,620,35,3
Avspasering/ arbeidstidsordning1,31,41,01,61,41,21,01,8
Ufrivillig permittert0,01,60,00,01,14,60,20,6
Andre årsaker/ uoppgitt4,25,14,14,45,55,84,24,8

Tabell 12 
Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). 1 000

Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Begge kjønn
I alt2 7242 7102 7552 7322 7282 6992 7062 706
I arbeid2 2702 1991 9812 3382 3272 2421 9632 263
Midlertidig fraværende, i alt454511774394401457743443
Sykdom96104811071229789107
Ferie2302085731498870522154
Avspasering/ arbeidstidsordning4648405350443563
Ufrivillig permittert14411281211016
Andre årsaker/ uoppgitt81107808511412587103
 
Menn
I alt1 4421 4351 4641 4481 4451 4281 4331 434
I arbeid1 2241 1851 0771 2571 2571 2061 0661 212
Midlertidig fraværende, i alt218250387191188222367222
Sykdom4145364752424045
Ferie12010929682473726486
Avspasering/ arbeidstidsordning2931263332292240
Ufrivillig permittert12311146278
Andre årsaker/ uoppgitt2743272843523441
 
Kvinner
I alt1 2821 2751 2911 2841 2831 2721 2741 272
I arbeid1 0461 0149041 0801 0691 0388971 051
Midlertidig fraværende, i alt236261387204214234377221
Sykdom5559456070544962
Ferie10910027767413225967
Avspasering/ arbeidstidsordning1717132018161323
Ufrivillig permittert02100145937
Andre årsaker/ uoppgitt5465525771735361

Tabell 13 
Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). 1000

Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). 1000
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
I alt202197225198184189216197
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske33332343
05-39 Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon1313161211131413
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet111114101091211
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner2321262118212221
49-53 Transport og lagring66865585
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet118141078136
58-63 Informasjon og kommunikasjon45455564
64-66 Finansiering og forsikring11211111
68-82 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift2221242120202322
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring9119911111113
85 Undervisning3030283231282834
86-88 Helse- og sosialtjenester5957635953566455
90-99 Personlig tjenesteyting1010119109109

Tabell 14 
Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). I prosent av alle ansatte

Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). I prosent av alle ansatte
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
I alt7,97,78,77,77,27,58,57,8
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske9,88,99,710,27,58,311,08,7
05-39 Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon4,54,35,44,23,84,64,64,2
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet5,45,37,05,14,94,76,15,3
45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner6,66,17,66,15,46,26,56,3
49-53 Transport og lagring5,34,76,84,93,84,76,44,1
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet12,310,515,611,38,59,315,48,6
58-63 Informasjon og kommunikasjon3,74,93,64,64,95,05,94,0
64-66 Finansiering og forsikring2,72,24,12,12,12,11,92,6
68-82 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift7,67,48,47,16,96,88,27,7
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring5,16,65,45,06,06,46,47,7
85 Undervisning13,313,412,514,013,512,312,915,1
86-88 Helse- og sosialtjenester11,010,411,710,99,710,311,510,1
90-99 Personlig tjenesteyting10,09,510,99,39,99,19,99,1

Tabell 15 
Arbeidsledige 15-74 år, etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent

Arbeidsledige 15-74 år, etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
Arbeidsledige
Begge kjønn
I alt106130109108103129153137
15-24 år3742373537484838
25-54 år6075626656728985
55-74 år9131071091714
Menn
I alt6073596557728577
15-24 år2023192121252521
25-54 år3442343930414849
55-74 år686566118
Kvinner
I alt4658504346576859
15-24 år1719181416232217
25-54 år2633282726314036
55-74 år35424366
 
I prosent av arbeidsstyrken
Begge kjønn
I alt3,74,63,83,83,64,65,44,8
15-24 år9,911,59,59,410,112,812,410,6
25-54 år3,24,03,33,52,93,84,74,5
55-74 år1,52,21,81,21,81,62,92,4
Menn
I alt4,04,83,94,33,84,85,65,1
15-24 år10,412,19,310,811,212,912,811,3
25-54 år3,44,23,43,93,04,14,94,8
55-74 år1,92,41,91,41,82,03,42,5
Kvinner
I alt3,44,33,73,33,54,35,14,5
15-24 år9,510,89,77,88,912,511,99,8
25-54 år2,93,73,13,12,93,54,54,1
55-74 år1,01,91,60,81,71,22,32,2

Tabell 16 
Arbeidsledige 15-74 år, etter søkingens varighet (AKU). 1 000 og prosent

Arbeidsledige 15-74 år, etter søkingens varighet (AKU). 1 000 og prosent
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
I alt106130109108103129153137
1-4 uker2426292225303219
5-13 uker2326232721283027
14-26 uker1631131419314627
27-39 uker7117757924
40-52 uker1417141815121921
53 uker og over1311121210121112
 
I alt100100100100100100100100
1-4 uker2320272024232114
5-13 uker2220212520222020
14-26 uker1524121318243020
27-39 uker786655618
40-52 uker131313171591215
53 uker og over128111110979
 
Gjennomsnittlig varighet (uker)29,826,527,928,627,824,924,129,7

Tabell 17 
Arbeidsledige 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet (AKU). 1000

Arbeidsledige 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet (AKU). 10001
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
1Fordelingen på hovedsakelig virksomhet er basert på den enkeltes subjektive oppfatning om hva man hovedsakelig betrakter seg som. For eksempel oppgir mange av de arbeidsledige utdanning, og ikke nødvendigvis arbeidsledighet, som sin hovedaktivitet.
I alt1106130109108103129153137
Hjemmearbeidende112212212
Under utdanning12933272828403729
Arbeidsledig16773667265687979
Annet/Uoppgitt18231479203628

Tabell 18 
Arbeidsledige og undersysselsatte 15-74 år, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1 000

Arbeidsledige og undersysselsatte 15-74 år, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
20192020
1Omfatter ønsket ukeverk for arbeidsledige og ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk for undersysselsatte
Begge kjønn
Arbeidsledige
I alt106130109108103129153137
1-19 timer2125202425143329
20-36 timer2127232017353225
37 timer eller mer6478666460808883
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3231323131323132
Ønsket ukeverk89109928884111125115
Undersysselsatte
I alt6982766875828387
1-19 timer57356768
20-36 timer2627282628272527
37 timer eller mer3948443741485252
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3434343334333434
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk2631292327313132
 
Tilbud av ukeverk, i alt1115140121111111142156147
 
Menn
Arbeidsledige
I alt6073596557728577
1-19 timer8115121171512
20-36 timer9131095191512
37 timer eller mer4349454340465554
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3333343233333234
Ønsket ukeverk5364535549637369
Undersysselsatte
I alt2230252127322733
1-19 timer23223214
20-36 timer78778977
37 timer eller mer1420151216211923
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3335343234353634
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk9139711141213
 
Tilbud av ukeverk, i alt16277626260778582
 
Kvinner
Arbeidsledige
I alt4658504346576859
1-19 timer131415121471817
20-36 timer1214131112161713
37 timer eller mer2129222020343329
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)2929292928312929
Ønsket ukeverk3645393335485346
Undersysselsatte
I alt4752514748505654
1-19 timer34133554
20-36 timer1919211920181820
37 timer eller mer2528292524273329
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3433353434333433
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk1818191617171919
 
Tilbud av ukeverk, i alt15463584952657265

Tabell 19 
Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn, yrke og avtalt/vanlig arbeidstid. Årsgjennomsnitt

Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn, yrke og avtalt/vanlig arbeidstid. Årsgjennomsnitt
2020
I altDeltidAndel deltidHeltidAndel heltidGjennomsnittlig arbeidstimer per uke
Begge kjønn
I alt2 71066424,52 03575,134,2
1. Ledere228177,321092,438,6
2. Akademiske yrker76713317,363382,535,9
3. Høyskoleyrker4286715,636184,235,5
4. Kontoryrker1474027,310772,432,8
5. Salgs- og serviceyrker57430553,226345,928,0
6. Bønder, fiskere mv.481530,43369,036,9
7. Håndverkere251208,123091,837,2
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.1501912,913086,536,9
0,9. Andre yrker1174840,96858,229,9
 
Menn
I alt1 43521915,31 21084,436,1
1. Ledere151106,914092,739,0
2. Akademiske yrker3153310,428189,337,2
3. Høyskoleyrker2552710,722788,936,5
4. Kontoryrker651217,85481,834,6
5. Salgs- og serviceyrker1888042,510756,830,0
6. Bønder, fiskere mv.371129,72669,937,8
7. Håndverkere236177,121992,837,5
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.1331410,711888,737,3
0,9. Andre yrker551527,43971,733,3
 
Kvinner
I alt1 27544534,982464,732,0
1. Ledere7768,17191,737,8
2. Akademiske yrker45210022,135277,735,0
3. Høyskoleyrker1733922,613477,234,0
4. Kontoryrker822934,95364,931,4
5. Salgs- og serviceyrker38622558,515740,627,0
6. Bønder, fiskere mv.11432,4765,834,1
7. Håndverkere14425,21174,133,9
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.17530,31269,533,7
0,9. Andre yrker623352,92946,226,9

Om statistikken

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir informasjon om hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatte og arbeidsledige. Statistikken belyser tilknytningen til arbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupper. Statistikken kommer ut kvartalsvis, normalt fire uker etter utløpet av kvartalet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Ufrivillig helt permitterte, med sammenhengende varighet på inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere, selvstendig næringsdrivende eller familiemedlemmer uten fast avtalt lønn.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene (for 1996-2005 ble de to påfølgende ukene regnet fra intervjutidspunktet, mens man før 1996 måtte være tilgjengelig for arbeid i selve referanseuka). Ufrivillig helt permitterte blir regnet som arbeidsledige etter en sammenhengende varighet på tre måneder. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive). Arbeidsstyrkeprosenten (yrkesfrekvensen) beregnes i forhold til befolkningen i den aktuelle aldersgruppa.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka.

Hovedsakelig virksomhet
Ut over den kartleggingen som skjer i AKU når det gjelder status på arbeidsmarkedet som sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken, basert på internasjonale retningslinjer og definisjoner, stilles det også et enkelt spørsmål til alle ikke-sysselsatte og til deltidssysselsatte om hva de hovedsakelig betrakter seg som. Det er altså respondentenes egen oppfatning av sin situasjon som her kartlegges. Formålet er å få data for hvor mange som er under utdanning, hjemmearbeidende, pensjonister m.v., og hvor mange av disse som har en deltidsjobb ved siden av. På denne måten får vi også tall for hvor mange av de arbeidsledige som samtidig er under utdanning m.v. I tabellene over dem som er utenfor arbeidsstyrken, altså verken sysselsatte eller arbeidsledige, spesifiseres en gruppe som kalles "jobbsøkere". Det er de som ikke oppfyller alle betingelsene for å bli klassifisert som arbeidsledige, men som selv oppfatter seg som ledige.

Utførte timeverk/faktisk arbeidstid omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt mv. I beregningen av gjennomsnittlig faktisk arbeidstid pr. uke holdes de som var midlertidig fraværende fra arbeid, utenfor.

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).

Heltid/deltid beregnes av avtalt/vanlig arbeidstid. Arbeidstid på 37 timer og over er heltid, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor intervjuobjektet bekrefter at dette utgjør heltid i vedkommendes yrke. Deltid er dermed avtalt arbeidstid under 32 timer, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor dette ikke er heltid. For sysselsatte med flere arbeidsforhold (jobber) summeres arbeidstida for hoved- og biarbeidsforhold.

Overtid
Med overtid menes arbeidstid utover avtalt arbeidstid for heltidsansatte, utført i løpet av en spesifisert uke. Såvel betalt som ubetalt overtid skal inkluderes. I intervjuerinstruksen presiseres det at også overtid som seinere skal avspaseres, f.eks. i kombinasjon med en økonomisk godtgjørelse, skal registreres. Betalt overtid gjelder overtid som det blir utbetalt et særskilt overtidstillegg i lønna for, inklusive tilfeller av faste overtidstillegg. Overtid uten kompensasjon vil si at den ansatte verken får ekstra lønn eller fritid (avspasering) som kompensasjon for overtiden. Tilfeller hvor kompensasjonen kan sies å være innbakt i en relativt høy fastlønn, uten noe spesifisert tillegg for overtid, skal også registreres her. Spørsmålene om overtid var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter i hvert kvartal (til hele utvalget).

Som følge av en større omlegging av AKU i 2006 ble det et markant brudd i tidsserien for overtid, dvs. vesentlig lavere tall enn tidligere publisert. Dette skyldes i hovedsak endringer i spørresekvensen om arbeidstid.

Overtidsstatistikken gjelder kun heltidsansatte. For dem med flere arbeidsforhold er det likevel summen av arbeidstiden som legges til grunn for klassifiseringen på heltid/deltid, som i AKU-statistikken ellers.

For dem med flere arbeidsforhold er det kun overtid i hovedjobben som medregnes. Når andelen overtidsukeverk beregnes, inngår imidlertid også arbeidstiden i biarbeidsforhold i nevneren. Midlertidig fraværende inngår i nevneren når andelen ansatte med overtid beregnes, mest for å unngå store sesongsvingninger.

Ansatte som kun hadde en tilfeldig jobb i referanseuka, eller som bare innkalles ved behov, holdes utenom, da de ikke stilles spørsmål om overtid. De inngår likevel i nevneren, gitt at de jobbet heltid i referanseuka.

Med virkning fra 2007 brukes et opplegg for imputering av overtid ved indirekte intervju, dvs. når svarene gis av et annet familiemedlem, og ved partielt frafall.

Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte NAV, annonsere selv, spørre nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

Ansettelsesform
Med ansettelsesform menes om man er fast eller midlertidig ansatt. Denne variabelen har vært med i AKU hvert kvartal f.o.m. 1.kvartal 1996, men oppfølgingsspørsmålene (ønske om fast ansettelse og varigheten av ansettelsesforholdet) var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Om ansettelsen skal regnes som fast eller midlertidig, avhenger om det i utgangspunktet er klargjort at ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, f.eks. ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid. For sysselsatte med mer enn ett arbeidsforhold er det bare hovedarbeidsforholdet som blir klassifisert ut fra ansettelsesform. Personer med en fast stilling i hovedjobben, men midlertidig ansettelse i bijobben, er dermed ikke inkludert i tallet på midlertidig ansatte.

Arbeidstidsordninger

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid, mandag-fredag kl. 06-18.

  • Skift- eller turnusarbeid. Det er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder. Dette regnes som allment kjent, og er ikke presisert i selve spørreskjemaet. For intervjuobjekter som ikke har besvart spørsmålet om de har skift- eller turnusarbeid, brukes et imputeringsopplegg basert på svarene intervjuobjektene gir om kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid.

  • Arbeid utenom ordinær dagtid, som ikke er skift- eller turnus. Dette gjelder arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er definert som arbeid mellom kl 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00. De som oppgir at de arbeider utenom ordinær dagtid på ett eller flere tidspunkter, spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode, på hvert av de aktuelle tidsintervallene. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til". For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid. Når det gjelder helgearbeid blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor blir definert til å ha slikt arbeid av og til.

Arbeidstidsordninger var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Det var et beskjedent utslag som følge av at data nå samles inn gjennom hele året og ikke bare i 2. kvartal. Før 2006 ble det spurt om man hadde skift/turnus regelmessig eller bare av og til. Fra 2006 er imidlertid dette spørsmålet sløyfet, og alle medregnes. Spørsmålene om arbeidstidsordninger publiseres kun for de ansatte, og skal referere seg til det som er nedfelt i arbeidsavtalen, og ikke arbeid som mer eller mindre sporadisk blir utført på disse tidene.

Kursdeltakelse
Fra 2003 stilles det spørsmål om deltakelse på kurs, seminarer, konferanser o.l. siste 4 uker hvor formålet har vært opplæring. Tallene som publiseres, gjelder opplæring knyttet til arbeidet. Også i årene 1996-2002 var det lignende spørsmål i AKU, men da direkte relatert til det som kunne ha betydning for nåværende eller framtidig jobb, og tallene som ble publisert gjaldt bare kurs som de ansatte mottok lønn for å delta i. Dessuten ble spørsmålene kun stilt i 2. kvartalsundersøkelsen, mens de nå stilles hvert kvartal. Hva som blir regnet som kurs, baserer seg på de intervjuedes egen vurdering. Kursdeltakelsen gjelder bare kurs i løpet av en fire-ukersperiode.

Alder
Fra 2006 ble definisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktet for AKU. Formålet med endringen var i første rekke å komme på linje med praksis i andre lands undersøkelser. Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år. For en oversikt over øvrige variable i AKU vises det til "Notater 2002/24 "Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen .

I tabeller med gruppering etter ekteskapelig status er både enker, enkemenn, skilte og separerte klassifisert som før gifte. Dette er ikke registeropplysninger, men opplysninger gitt av intervjuobjektene. I tabellene omfatter gifte kvinner også samboende.

Innvandrere er av SSB definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge. Informasjon i AKU om hvem som er innvandrer og deres landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Dette betyr at man ikke dekker de utlendinger som arbeider i Norge, men som bor i utlandet. For mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere, se under «Bakgrunn/ Sammenheng med annen statistikk».

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (NOS D 383), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er fra 2011 kodet etter Standard for yrkesklassifisering (Notater 17/2011), som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08). Den norske standarden er gitt kortnavnet STYRK-08 og erstatter STYRK, som var basert på den tidligere utgaven av den internasjonale standarden fra 1988.

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NOS C 617).

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå. De som står med uoppgitt utdanning, er personer som det mangler slike data for i AKU-intervjuet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Fylkestall og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis og årlig, men månedlig publisering av noen sesongjusterte nøkkeltall (3-måneders glidende gjennomsnitt). Kvartalsvise tall publiseres normalt 5 uker etter utløpet av kvartalet.

Internasjonal rapportering

Kvartalsvise filer oversendes Eurostat. Tabeller leveres månedlig/kvartalsvis/årlig til Eurostat, OECD, ILO og IMF, samt til nordisk årbok.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Brukere og bruksområder

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

AKUs totaltall for sysselsatte ligger nær opp til totaltallet på sysselsatte i nasjonalregnskapet (NR). Viktigste årsak til avvik er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i virksomheter som ligger i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). NR gir lange tidsserier over sysselsatte personer og utførte timeverk totalt og næringsfordelt uten de brudd i tidsserien som nå og da oppstår i AKU. For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefales den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Denne gir også tall for innvandrere. Statistisk sentralbyrå utgir også en rekke sektorstatistikker over sysselsetting, dvs. egne kartlegginger av enkelte næringer, gjerne basert på innsamlede oppgaver fra et utvalg virksomheter ang. sysselsetting, lønnskostnader, produksjon og investeringer m.m. Denne typen statistikk gir sysselsettingstall på finere oppdelt næringsnivå enn det som framkommer i AKU og NR.

Statistikk for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. Etter omleggingen av AKU fra 2006 blir også de ufrivillig permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) klassifisert forskjellig i de to statistikkene. I AKU regnes de nå som sysselsatte, midlertidig fraværende, mens NAV fortsatt regner dem som arbeidsledige. Om noen har vært helt permittert i lengre tid enn 3 måneder i sammenheng, vil de imidlertid bli klassifisert som arbeidsledige også i AKU.

I Folke- og boligtellingene (hvert tiende år) ble bl.a. yrkesaktivitet kartlagt ved egne undersøkelser fram til og med 1990. Siden den gang brukes tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Statistikk for arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager utarbeides av SSB på grunnlag av oppgaver som primært innhentes gjennom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Mer opplysninger om arbeidsmiljøforhold (fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø) finnes i levekårsundersøkelsene. Fra AKU publiseres tall for sykefravær av minst en ukes varighet. For en mer fullstendig kartlegging av sykefravær, se Sykefravær, egen- og legemeldt.

Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registerte arbeidsledige. Ved å supplere med data fra AKU får man et mer utfyllende bilde. For sysselsatte har AKU variable som ikke finnes i registre, for eksempel faktisk og ønsket arbeidstid, midlertidige ansettelser og ulike arbeidstidsordninger. AKU gir dessuten en bredere beskrivelse av folks ønsker om arbeid, herunder det offisielle tallet på arbeidsledige fra AKU, som er mer dekkende enn tallet på registrerte ledige fra NAV.

Hovedproblemet ved bruk av AKU som kilde for arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere er dels utvalgsstørrelsen og dels det høye frafallet blant innvandrere. Den reviderte estimeringsmetoden i AKU, tatt i bruk i 2018, korrigerer for mye av den feilen som ligger i nettoutvalget i AKU som følge av et skjevt frafall. I vektingen er det tatt i bruk kalibrering etter innvandrer- og landbakgrunn. 

I en avveining mellom presisjon i tallene og behovet for oppsplitting av innvandrere som gruppe, har vi valgt å ha en todeling av innvandrergruppen. Den ene består av personer fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og den andre av personer fra Øst-Europa utenom EU, Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand. 

Lovhjemmel

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå §§ 10 og 20

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

Produksjon

Omfang

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, eller sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Datakilder og utvalg

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Fra og med 1996 deltar intervjuobjektene i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler (mot 4 ganger i løpet av 6 kvartaler tidligere). Fra og med 1996 er innbyggerne i alle landets kommuner med i trekkegrunnlaget, mens en tidligere brukte en to-trinns trekkemetode ved først å trekke ut avgrensede utvalgsområder (kommuner). Historikken er nærmere beskrevet i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Datainnsamling, editering og beregninger

Intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes registerinformasjon (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Vektene eller oppblåsningsfaktorene varierer, men har et gjennomsnitt på om lag 195 for kvartalstall i 2017.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018, men den brukes også på data tilbake til 2006 for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell[1] forklart med en rekke registervariable kjent for alle i populasjonen. Registerinformasjonen er registrerte helt ledige, på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, registerinformasjon om uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn og alder, bostedsfylke, og informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret. Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte[2]. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

Ukeproporsjonal vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

For at alle referanseukene i AKUs kontinuerlig datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt, foretar vi nå ukeproporsjonal justering av månedsvektene i kvartalsgjennomsnitt. Det vil si at månedsvektene mulitpliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder hhv. 4 eller 5 hele uker. Ukeproporsjonal vekting av kvartalsgjennomsnitt er foretatt på alle kvartalstall i Statistikkbanken tilbake til 2006. Før det er det jevn justering er at månedsvektene i kvartalet, dvs. at alle mulitpliseres med 1/3.



[1] En multinomisk logit-modell er en logistisk regresjon generalisert til mer enn to mulige diskrete resultater. Modellen brukes til å forutsi sannsynlighetene for de forskjellige mulige utfallene av en kategorisk distribuert avhengig variabel, gitt et sett med uavhengige variabler.

[2] At vektene er konsistente for en registervariabel, for eksempel kjønn, betyr at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall som i hele populasjonen for hver kategori av registervariabelen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i populasjonen.

Sesongjustering

Kvartalsvise AKU-tall sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ny estimeringsmetode publisert i april 2018 tar i bruk flere registre som vil redusere skjevhet og usikkerhet. Dette fører til litt lavere nivå på sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken enn forrige metode. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall, er tidsseriene revidert tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. For mer informasjon om endringene, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall.

Brudd i tidsseriene fram til 2001 er nærmere forklart i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748). Internasjonale standarder brukes i definisjoner og grupperinger jfr. pkt 4.1, slik at AKU som oftest kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land. Med virkning fra 2006 ble det gjort en større omlegging av AKU, mest for å komme i samsvar med endringer som også er gjort i EU-landene i tråd med nye ILO-anbefalinger. Endringene bestod i noen mindre definisjonsendringer, justeringer og utvidelser av spørreskjemaet, samt en endret aldersdefinisjon (alder på referansetidspunktet istedenfor ved utgangen av året). Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år, i tråd med opplegget i andre land. Samlet sett førte dette til brudd i tidsserien for hovedstørrelsene i AKU. Noen færre personer blir regnet som arbeidsledige med det nye opplegget enn med det gamle (1 000 færre i årsgjennomsnitt for 2006), mens noen flere blir regnet som sysselsatte (8 000 i 2006). Også for faktisk arbeidstid pr. uke og utførte ukeverk ble det et brudd i tidsserien som en følge av endringer i spørresekvensen. Som en følge av endret aldersdefinisjon og senkning av nedre grense for å inngå i AKU fra 16 til 15 år, ble det særlig markante brudd i tidsserien for aldersfordelte tall. I publiseringen av kvartalstall for 2006 er det derfor lagt inn tall både etter nytt og gammelt opplegg.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. For de intervjupersonene vi har fått opplysninger om ved indirekte intervju (jfr. pkt. 3.4), vil målefeilene ofte være størst. Undersøkelser viser at sysselsettingen i gjennomsnitt er undervurdert blant dem som intervjues indirekte. Det gir størst utslag for aldersgruppa under 30 år. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Størrelsen på frafallet i prosent av bruttoutvalget har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå det stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til en topp på 21 prosent i 2013. Etter systematisk arbeid er frafallet deretter blitt redusert til rundt 14 prosent i 2018.

Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerke etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Utvalget fornyes med 1/8 hvert kvartal (se pkt. 3.3). Delutvalget som legges til hvert kvartal justeres ikke for endringer i populasjonen etter at det er trukket. I estimeringen (jfr. pkt. 3.6) sikrer man imidlertid at utvalget samlet sett er riktig hvert kvartal i forhold til alder, kjønn og fylke.

Varians Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardfeil (s), får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Hvis standardfeilen var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± 2s.

Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall arbeidsledige 15-74 år er rundt 4600 i 2017. Det tilsvarer en variasjonskoeffisient på 3,9 prosent. Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall sysselsatte 15-74 år i AKU er rundt 8600 personer i 2017. Variasjonskoeffisienten for sysselsettingstallene blir da på rundt 0,29 prosent. Flere beregninger vil senere bli publisert i Statistikkbanken.

I etterfølgende tabell finnes anslag på s for andre variabler og fordelinger enn de som finnes i Statistikkbanken. Disse anslagene er ment å være veiledende og kan ikke tolkes som presise utregninger av s for disse variablene. Standardfeilen vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardfeil. Tabellen viser størrelsesordenen av standardfeilen (s) for forskjellige estimerte verdier av kvartalstall og årsgjennomsnitt. En ser at standardfeilens størrelsesorden er vesentlig mindre for årsgjennomsnitt enn for kvartalstall. Dette skyldes at den statistiske usikkerhet (målt ved standardfeilen) avtar når tallet på observasjoner øker. Vurdering av endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen bør skje med varsomhet. For de grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, vil det ikke være å undervurdere standardfeilen på endringstallene for gruppa om en antar at det er tilnærmet likt standardfeilen for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til gruppa selv, må standardfeilen multipliseres med en faktor lik 1,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at en ikke kan si noe sikkert om det har vært økning eller nedgang i tallet på personer i befolkningen med gitte kjennemerker.

 

Størrelsesorden av standardfeilen (s) for andre variabler og fordelinger enn i Statistikkbanktabellene 09937 og 09938

 

Kvartalstall

Årsgjennomsnitt

 

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

 

 

 

 

 

5 000

800

16,0

500

10,0

7 000

900

12,9

600

8,6

10 000

1 100

11,0

700

7,0

20 000

1 600

8,0

1 100

5,5

30 000

1 900

6,3

1 300

4,3

40 000

2 200

5,5

1 500

3,8

50 000

2 500

5,0

1 700

3,4

60 000

2 700

4,5

1 800

3,0

70 000

2 900

4,1

1 900

2,7

100 000

3 500

3,5

2 300

2,3

200 000

4 800

2,4

3 200

1,6

300 000

5 800

1,9

3 900

1,3

400 000

6 600

1,7

4 400

1,1

500 000

7 200

1,4

4 800

1,0

1 000 000

9 100

0,9

6 100

0,6

1 700 000

9 600

0,6

6 400

0,4

2 000 000

9 100

0,5

6 100

0,3

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Ny AKU

Ny AKU

Publisert 28. januar 2021

Fra 2021 er det nytt skjema for arbeidskraftundersøkelsen. Dette vil gi endringer i statistikken. Det vil også bli et opphold i publiseringen av tall fra AKU. Det vil ikke bli publisert månedsstatistikk før hele første kvartal er avsluttet.

Les artikkelen
Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2020

Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2020

Publisert 28. januar 2021

70,4 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2020.

Les artikkelen
Flere ledige og færre i arbeid

Flere ledige og færre i arbeid

Publisert 28. januar 2021

I fjerde kvartal 2020 var 67,0 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i arbeid. Det er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra samme periode året før. Arbeidsledigheten var på 4,8 prosent, en oppgang på 1,0 prosentpoeng. Arbeidsstyrken var om lag uendret.

Les artikkelen
Ny AKU gir brudd i tidsseriene

Ny AKU gir brudd i tidsseriene

Publisert 12. april 2021

Foreløpige tall viser at omleggingen av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) vil gi størst endring i tallet på sysselsatte. Etter hvert som den nye undersøkelsen pågår, blir bruddanslagene sikrere, og det vil derfor publiseres flere beregninger av dette i løpet av 2021.

Les artikkelen
Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken

Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken

Publisert 20. mars 2020

I Norge er det vanligvis svært få permitteringer og relativt stabile arbeidsledighetstall. Etter utbruddet av korona har mange norske bedrifter måttet permittere sine ansatte. Hos Statistisk sentralbyrå finner du tall på både arbeidsledige og permitterte. 

Les artikkelen
Hvor mange frilansere er det?

Hvor mange frilansere er det?

Publisert 25. mars 2020

Om lag 322 000 personer er frilansere. Av disse hadde i underkant en av fire frilansoppdrag som eneste inntektskilde. Etter utbruddet av korona har mange frilansere mistet oppdragene sine, og dermed også inntektsgrunnlaget.

Les artikkelen
Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?

Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?

Publisert 23. januar 2020

SSB og NAV publiserer begge tall over arbeidsledige i Norge. Hvorfor blir tallene forskjellige?

Les artikkelen
Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2018

Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2019

Publisert 23. januar 2020

70,5 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2019.

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB