274859
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/skattepl/aar
274859
Sterk nedgang i selskapsskatten
statistikk
2016-12-23T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
skattepl, Skatt for selskaper, skattepliktige inntekter, skattepliktig formue, utlignet skatt, selskapsskatt etter næring, etterskuddspliktige, skatteposisjon, skattearter (for eksempel inntektsskatt, formuesskatt, naturressursskatt), oljeutvinningsselskaper, kraftforetak, skipsaksjeselskaper, landbasert virksomhetSkatt for næringsvirksomhet, Virksomheter, foretak og regnskap
true
Statistikken viser beregnet skatt for selskaper. Selskapenes sum utlignet skatt var 139 milliarder kroner i 2015.

Skatt for selskaper

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

139

milliarder kroner i utliknet skatt

Sum utlignet skatt for selskaper etter skatteregel
2015
Beløp (mill.kr)Prosent
1Inkluderer også utenlandske sokkelselskaper lignet etter petroleumsskatteloven.
I alt139 336100,0
Oljeutvinningsselskaper169 71550,0
Kraftselskaper5 3413,8
Skipsaksjeselskaper1730,1
Landbasert virksomhet64 10746,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Antall selskaper og sum utlignet skatt, etter skatteregel.

Antall selskaper og sum utlignet skatt, etter skatteregel.
20142015
Antall selskaperUtlignet skatt (mill. kr)Antall selskaperUtlignet skatt (mill. kr)
1Inkluderer også utenlandske sokkelselskaper lignet etter petroleumsskatteloven.
I alt288 872208 597301 847139 336
Oljeutvinningsselskaper1248140 15726269 715
Kraftselskaper1 9006 5901 8395 341
Skipsaksjeselskaper671189682173
Landbasert virksomhet286 05361 661299 06464 107

Tabell 2 
Skattegrunnlag, utlignende skatter og skattefradrag for selskaper. Millioner kroner

Skattegrunnlag, utlignende skatter og skattefradrag for selskaper. Millioner kroner
20142015
Skattbar inntekt459 669383 698
Nettoformue175 841195 849
Inntektsskatt124 080103 550
Formuesskatt527294
Særskatt95 84851 978
Tonnasjeskatt4846
Grunnrenteskatt4 3233 321
Naturressursskatt1 6071 574
Fradrag for naturressursskatt1 469856
Godtgjørelsesfradrag....
Kreditfradrag890979
Forsknings- og utviklingsfradrag2 0222 855
Tilbakebetalt tidligere betalt skatt....
Utbetalt skatteverdi av letekostnader13 45416 737

Om statistikken

Skatt for selskaper viser selskapenes skattepliktige inntekter og formue, utliknet skatt og skattefradrag for selskaper totalt og etter næring.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Aksjeselskap er et selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eierne/aksjonærene må også ha plikt til å levere selvangivelse jf. ligningslovens kapittel 4. Statistikken inkluderer hovedsakelige aksjeselskaper, men også foreninger, samvirkelag, filialer av utenlandske selskaper, institusjoner, andelslag, verdipapirfond, boligbyggelag, sparebanker med mer omfattes. Felles for alle er at de betaler skatt etterskuddsvis, derav det tidligere benyttede uttrykket etterskuddspliktige.

Aksjeselskaper i skatteposisjon er selskaper som har fått utlignet skatt eller har fradrag i skatt. Også kalt skattytere.

Oljeutvinningsselskaper er selskaper med konsesjon til utvinning av petroleum eller til rørledningstransport. Disse skattelegges med hjemmel i petroleumsskatteloven. Fra og med 2005 kan oljeutvinningsselskaper i underskuddsposisjon kreve å få utbetalt skatteverdien av selskapets undersøkelsesutgifter, og selskaper som opphører kan kreve å få utbetalt skatteverdien av fremførbart underskudd.

Utenlandske sokkelselskaper er selskaper som ikke er registrert i Norge og som utfører ulike former for vedlikehold, reparasjon og ulike verksteder til støtte for de norske selskapene som driver olje- og gassutvinning og rørledningstransport etter Petroleumsskatteloven. Disse selskapene blir beregnet bare ordinær inntektsskatt til staten.

Kraftforetak er selskaper som kommer inn under særreglene for beskatning av kraftforetak i henhold til skatteloven kapittel 18. Denne skatteplikten omhandler alle som eier vannkraftverk. Kraftforetakene driver ofte også annen virksomhet i tillegg til kraftproduksjon, og kan av den grunn ha en annen hovednæring enn kraft- og vannforsyning. Enkeltpersonsforetak som eier kraftverk er også inkludert i statistikken over kraftforetak.

Kraftverk er en fysisk enhet som produserer elektrisk kraft. Når kraftforetak har flere enn ett kraftverk i en kommune, vil det i statistikken fremstå som ett kraftverk.

Skipsaksjeselskaper er aksjeselskaper som blir skattlagt etter reglene i skatteloven §§ 8-10 til 8-19. Dersom visse forutsetninger er oppfylt, kan selskapene selv velge om de skal skattelegges etter de særskilte reglene for skipsaksjeselskaper eller etter de ordinære skattereglene. For å komme inn under de særskilte reglene må selskapet være et selskap som eier et skip eller fartøy enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskapet innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip, og kan heller ikke ha ansatte.

Landbasert virksomhet omfatter selskaper som lignes etter ordinære skatteregler. Disse blir beregnet 27 prosent inntektsskatt (16 prosent på Svalbard) og i tillegg får noen selskapstyper utlignet 0,3 prosent formuesskatt. Landbasert virksomhet inkluderer alle som lignes som etterskuddspliktige, eksklusiv oljeutvinningsselskaper som lignes etter petroleumsskatteloven, kraftforetak og skipsaksjeselskaper som lignes etter skattelovens særregler. Landbasert virksomhet inkluderer rederier som lignes etter ordinære regler.

Alminnelig inntekt omfatter alle skattepliktige inntekter fratrukket skattemessige fradrag. Alminnelig inntekt er grunnlaget for utligning av inntektsskatt.

Korreksjonsinntekt oppstår når et selskap har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling. Denne inntekten skal beskattes med samme sats som alminnelig inntekt. Korreksjonsinntekt faller bort fra og med inntektsåret 2012.

Skattbar inntekt omfatter positiv alminnelig inntekt. Den omfattet også korreksjonsinntekt til og med inntektsåret 2011. Fra inntektsåret 2003 inkluderes også skattbar inntekt for selskaper lignet med hjemmel i petroleumskatteloven. Fra og med 2004 er det innført fritak for inntekt på aksjer og andre eierandeler (bla. aksjeutbytte) og disse inntektene inngår dermed ikke lenger i skattepliktig inntekt. Jamfør skattelovens § 2-38.

Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret av selskapets eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som selskapet hefter for.

Inntektsskatt utlignes til staten på grunnlag av alminnelig inntekt. Alle selskaper omfattes av inntektsskatt. Inntektsskatt inkluderer også utlignet inntektsskatt for selskaper lignet etter petroleumsskatteloven. Den inkluderte også utlignet skatt på korreksjonsinntekt til og med inntektsåret 2011.

Formuesskatt utlignes til staten på grunnlag av skattepliktig formue. Enkelte grupper av selskaper er fritatt for skatt på formue i henhold til skatteloven § 2-36 nr. 1.

Godtgjørelsesfradrag er et fradrag i utlignet inntektsskatt for mottatt utbytte. Godtgjørelsesfradraget skal hindre dobbeltbeskatning av utdelt aksjeutbytte. Ubenyttet fradrag kan framføres i 10 år. Fra og med 2004 faller godtgjørelsesfradrag bort, bortsett fra fremførbart fra tidligere år, ettersom aksjeutbytte ikke er skattepliktig etter bestemmelsene i skattelovens § 2-38.

Kreditfradrag er et fradrag i skatt som kan kreves etter skatteloven § 16-20 og § 16-30. Selskap kan kreve fradrag for fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt som selskap har betalt til fremmed stat. Selskap kan også kreve fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap. Tidligere ble dette fradraget trukket fra direkte i inntektsskatten. Ubenyttet fradrag kan framføres i 10 år.

Tilbakebetalt tidligere betalt skatt . Tilbakebetalt tidligere betalt skatt er tilbakeført underskudd mot beskattet overskudd de to foregående årene. Fra og med inntektsåret 2008 til og med inntektsåret 2009 har selskapene adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd mot beskattet overskudd de to foregående årene. For 2008 gjaldt en beløpsgrense på 20 millioner kroner for hvor store underskudd som kunne tilbakeføres.

Forsknings- og utviklingsfradrag er et fradrag i skatt for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i skatteloven § 16-40. Dersom det fastsatte fradraget overstiger den utlignede skatt, skal det overskytende beløp utbetales.

Utbetalt skatteverdi av letekostnader . Skatteverdien av pådratte utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster utbetalt av staten til selskapet etter bestemmelsene i petroleumsskatteloven §3 c fjerde og femte ledd.

Spesielle begrep som gjelder statistikken for rederier

Skattepliktig inntekt . Aksjeselskaper som blir lignet etter de særskilte skattereglene for rederiene fritatt fra skatt på alminnelig inntekt, men inntekten blir skattelagt gjennom utdeling av utbyte til aksjonærene. I tillegg må selskapet skattes av positiv netto finansinntekt og andre skattepliktige inntekter.

Utbytteinntekt forekommer som følge av utdeling av ikke-skattelagt inntekt til aksjonærene.

Netto finansinntekt er finansinntekter minus finanskostnader. Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter tilknyttet pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld.

Tillegg for høy egenkapital . Fra og med 2002 blir det beregnet et tillegg i inntekt for den delen av egenkapitalen i selskapet som overstiger 50 prosent av totalkapitalen. I inntektsårene 2000 og 2001 fikk selskaper som hadde høyere renteutgifter enn det som tilsvarer 50 prosent av totalkapitalen til selskapet multiplisert med en normrente, inntektsførte differansen som finansinntekt. Fra 1996 til 1999 var egenkapitalprosenten 30 prosent.

Andre skattepliktige inntekter for rederier kan oppstå som følge av overgangsregler. Ved innføringen av ordningen for rederier ble det laget overgangsregler som skulle gjelde for inntektsårene 1996 og 1997. Fra og med inntektsåret 2000 omfattet andre skattepliktige inntekter inntektsføring fra gevinst- og tapskonto og inntektsføring når selskapet trer inn i ordningen.

Tonnasjeskatt gjelder for rederier skattlagt etter skatteloven §§8-10 til 8-19 om skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper, og beregnes ut fra opplysninger om skipets nettotonnasje og antall dager i drift.

 

Satsene for tonnasjeskatt. 1996-2015. Kroner

 

 

Per dag per 1 000 nettotonn

 

1996-1997

1998-1999

2000-2001

2002-2004

2005-2015

For de første 1 000 nettotonn

0

0

0

0

0

Opp til 10 000 nettotonn

18

36

72

50

18

Opp til 25 000 nettotonn

12

24

48

33

12

25 000 nettotonn og høyere

6

12

24

16

6

Hvis fartøyet har vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal det ikke beregnes tonnasjeskatt for det tidsrommet fartøyet har vært ute av drift. Tonnasjeskatten kan i fra inntektsåret kreves redusert for den delen av året som det foreligger en miljødeklarasjon for fartøyet. Mer utførlig informasjon om tonnasjeskatt og miljøreduksjon kan finnes i Skatteloven § 8-16 og Finansdepartementet forskrift av 19. november 1999 nr. 1158.

Spesielle begrep som gjelder statistikken for oljeselskaper

Netto inntekt sokkel er inntekter, som driftsinntekter, arbeid under bygging og andre inntekter, samt finansinntekter, fratrukket direkte kostnader, avskrivinger og finanskostnader og fradrag etter Skatteloven §6-42.

Særskatt er en særskilt skatt for selskaper som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum.

Spesielle begrep som gjelder statistikken for kraftforetak

Grunnrenteinntekt består av brutto salgsinntekter fratrukket omkostninger ved produksjon av elektrisk kraft. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt tilsvarende gjennomsnittet av inntektsårets inn- og utgående skattemessige verdi av driftsmidler multiplisert med en fastsatt normrente. Negativ grunnrenteinntekt kan framføres til fradrag senere år. Fra og med 2004 omfatter beregningsgrunnlaget kun generatorer som har påstemplet merkeytelse 5500 kVA eller mer. Fra og med 2015 omfatter beregningsgrunnlaget kun generatorer som har påstemplet merkeytelse 10 000  kVA eller mer

Grunnrenteskatt gjelder for kraftverk lignet etter skattelovens kapittel 18 om særskilte skatteregler for kraftverk, og beregnes på grunnlag av en grunnrenteinntekt. Skatten beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget. Fra og med inntektsåret 2007 ble satsen satt opp fra 27 til 30 prosent, og  i inntektsåret 2014 var satsen på 31 prosent.

Naturressursskatt gjelder for kraftverk og fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av gjennomsnittet av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene. Fra og med 2004 omfatter beregningsgrunnlaget kun generatorer som har påstemplet merkeytelse 5500 kVA eller mer. Naturressursskatt utlignes til kommune og fylke.

Fradrag for naturressursskatt kan kreves i utlignet inntektsskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatt for inntektsåret kan det overskytende framføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen som benyttes i statistikken er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Fra og med statistikken for inntektsåret 2002 benyttes versjon SN2002 som bygger på EUs standard NACE Rev. 1.1. Fra og med inntektsåret 2008 benyttes versjon SN2007 for næringsstandard.

Selskap som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Nærmere opplysninger er gitt på Statistisk sentralbyrås Internettsider.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Skatt for selskaper
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå og den norske kontinentalsokkelen.

Hyppighet og aktualitet

Aktualitet: Data innhentes rett etter ordinær ligningsbehandling, dvs. 10 måneder etter telleåret, og statistikken publiseres 2 måneder senere.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Den endelige statistikkfilen blir dokumentert og lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Skattestatistikken viser skattepliktige inntekter og formue, utliknet (beregnet) skatt (dvs. direkte skatt) og skattefradrag for selskaper totalt og etter næring. Skatten og fradragene er fordelt på arter.

Statistisk sentralbyrå har siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen. Statistikken er presentert årlig fra 1976 i sin nåværende form. I forbindelse med skattereformen i 1992 ble det betydelige endringer i skattereglene. Ved sammenligning av tall for utlignet skatt over tid, må regelendringer tas med i betraktningen. Det er gjennomført flere andre regelendringer for selskaper i tillegg til skattereformen. Blant annet ble bestemmelsene om stedbundet beskatning opphevet fra og med inntektsåret 1998.

Formålet med statistikken for oljeselskaper er å vise omfanget til Petroleumsskatteloven. Statistikken presenterer beregningsgrunnlaget for skatter (inntekt), fradrag i inntekt, skatt og tallet på selskaper som driver olje- og gassutvinning og rørledningstransport. I tillegg viser statistikken tall for utenlandske sokkelselskaper som driver vedlikehold, reparasjon, og ulike virksomheter til støtte for de norske oljeselskapene. Statistikken er publisert årlig siden 1985.

Skattestatistikken for kraftverk viser i hvilken utstrekning reglene kommer til anvendelse og deres virkemåte. Statistisk sentralbyrå har laget Skattestatistikk for kraftverk årlig siden inntektsåret 1997 da nye regler for skattlegging av kraftverk ble innført. Reglene erstattet de tidligere bestemmelsene om prosentinntekt og formuesskatt for kraftselskaper.

Skattestatistikk for rederier viser i hvor stort omfang den frivillige ordningen for skipsaksjeselskaper blir benyttet og de særskilte reglenes virkemåte. Statistikken viser tallet på selskaper som kommer inn under ordningen, skattegrunnlag og utlignet skatt. Skattestatistikk for rederier ble etablert fra og med inntektsåret 1996 da de særskilte reglene for skipsaksjeselskaper ble innført. Ordningen er frivillig og det har vært stilt særskilt krav til rederiene for å bli skattelagt etter de særskilte reglene. Skatteloven §§8-10 til 8-19 regulerer ordningen. Dette medfører at ikke alle rederier blir skattelagt etter reglene. Rederier som ikke blir skattelagt etter ordningen er skattelagt som et ordinært selskap, og inngår i skattestatistikk for etterskuddspliktige.

I 2007 ble skattestatistikk for etterskuddspliktige, skattestatistikk for kraftverk, inntektsstatistikk for oljeselskaper og skattestatistikk for rederier slått sammen til en statistikk, skattestatistikk for etterskuddspliktige.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere av statistikken er Finansdepartementet, forskningsmiljø både internt og eksternt samt media. Statistikken benyttes til å belyse virkningen av endringer i skattereglene, provenyeffekter og generell skatteforskning. Resultatene fra statistikken benyttes blant annet i nasjonalregnskapet og statsbudsjettet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

En del av tallene fra Skattestatistikk for etterskuddspliktige inngår også i Inntektsstatistikk for aksjeselskaper , og Oversikt over skatteligningen .

Selskapene som inngår i regnskapsstatistikkene Årsregnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper og Næringsoppgaver for ikke-finansielle aksjeselskaper , inngår alle også i Skattestatistikk for etterskuddspliktige. Regnskapsstatistikkene har informasjon om resultatregnskap og balanse, noe som ikke omfattes av Skattestatistikk for etterskuddspliktige.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle som lignes som etterskuddspliktige. For at et selskap (eventuelt institusjon, forening eller lignende) skal bli regnet som etterskuddspliktig, må eierne ha begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eierne/aksjonærene må også ha plikt til å levere selvangivelse jf. ligningslovens kapittel 4.

Datakilder og utvalg

Statistikken bygger på opplysninger fra Skattedirektoratets register for etterskuddspliktige (etterskuddsregisteret) etter ordinær ligning. Etter at data er innhentet og har gått gjennom kontrollrutinene, kobles informasjon om blant annet næring på fra Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister. Videre innhentes opplysninger om inntekter og fradrag for selskaper som er skattelagt etter Petroleumsskatteloven fra Oljeskattekontoret og Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Data om rederier er innhentet på egne oppgaver fra Sentralskattekontoret for storbedrifter og fra Skattedirektoratets SLN-system (System for ligning av næringsdrivende) for de rederiene som har levert ligningsdata elektronisk

Statistikken benytter totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistisk sentralbyrå innhenter opplysninger om selskaper fra Skattedirektoratet etter at skatteberegninger er gjennomført. I prinsippet hentes opplysningene inn før eventuelle klage- og endringssaker. Slike saker kan imidlertid gå over lang tid, og av hensyn til aktualiteten hentes opplysningene inn etter ordinær ligning. Datainnsamlingen gjennomføres i november året etter inntektsåret som dekkes.

Data for oljeselskaper blir innhentet i november året etter inntektsåret. Oppgavegiverer henter data fra regnskapene til selskapene/likningsoppgaver. For mer informasjon se: Inntekts- og formuesundersøkelsen for selskaper skattelagt med hjemmel i Petroleumsskatteloven 1994, 1995 og 1996 .

Selskaper innenfor ordningen for rederier skal sende inn et særskilt vedlegg til selvangivelsen. Enkelte av disse opplysningene innhentes fra Sentralskattekontoret og ligger til grunn for statistikken over skipsaksjeselskaper.

Både skattemyndighetene og Statistisk sentralbyrå gjennomfører en rekke maskinelle og manuelle kontroller for å sikre at opplysningene er riktig registrert. Skattemyndighetene registrerer nøkkelopplysninger fra selskapenes selvangivelse på et dataregister. Deretter beregnes skatter maskinelt, bortsett fra i særlig kompliserte tilfeller der beregningen skjer manuelt.

Statistisk sentralbyrås revisjonsrutiner kontrollerer blant annet at det er samsvar mellom skattegrunnlagene og utlignede skatter og at opplysningene stemmer med andre tilgjengelige datakilder.

De viktigste maskinelle kontrollene som blir utført for oljeselskaper er rettet mot intern avstemming av inntekter og fradrag i inntekt til allmenn inntekt og inntekt for utregning av særskatt (særskatteinntekt).

Opplysninger for selskaper innenfor ordningen for skipsaksjeselskaper blir kontrollert mot Skattedirektoratets register for etterskuddspliktige. I noen tilfeller blir data sammenlignet med data fra selskapets årsregnskap.

Statistikken beregnes ved å telle alle enheter med en bestemt egenskap, f.eks. antall selskaper i skatteposisjon, og ved at en bestemt egenskap for alle enheter i statistikken summeres opp, f.eks. inntektsskatt.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Om færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller et selskap står for 90 prosent av verdien, eller to selskap står for 95 prosent av verdien, blir tallet som hovedregel ikke offentliggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Totaltallene i statistikken er sammenlignbare tilbake til 1976. I forbindelse med skattereformen i 1992 ble det betydelige endringer i skattereglene. Det er gjennomført flere andre regelendringer i beskatningen av selskaper i tillegg til skattereformen. Blant annet ble nye regler for rederier innført i 1996 og for kraftverk i 1997, samt at bestemmelsene om stedbundet beskatning ble opphevet fra og med inntektsåret 1998. De endringene som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp reflekteres i datagrunnlaget og kan påvirke kontinuiteten i tidsseriene. Det må derfor tas hensyn til regelendringer i løpet av perioden når dataene sammenlignes over tid. Ved sammenligning av tall for ulike år vil også endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer kunne påvirke tallene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan oppstå feil i utfyllingen av ligningsmaterialet fra selskapets side. I tillegg kan det oppstå feil både ved ligningskontorene og hos Statistisk sentralbyrå ved registrering og bearbeiding av materialet. Beløp som ikke ligger til grunn for utligning av skatt, blant annet negative inntekter (underskudd), er beheftet med større usikkerhet enn grunnlagene for utligning av skatt. I hovedsak blir kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har stor betydning for størrelsen på totaltallene, noe som kan medføre at opplysninger om enkeltselskap kan inneholde feil som har mindre betydning for totalen.

Skattemyndighetenes registre oppdateres fortløpende. På grunn av klage- og endringssaker ved ligningskontorene etter ordinær ligning, kan det oppstå endringer på etterskuddsregisteret etter at det er innhentet av Statistisk sentralbyrå. Slike endringer er ikke tatt hensyn til når statistikken publiseres.

Ved påkopling av opplysninger fra Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister eller fra andre registre, brukes organisasjonsnummer som koplingsnøkkel. Dersom selskap er registrert med feil organisasjonsnummer, vil dermed feil opplysninger koples på.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB