249793
249793
Redusert lønnsomhet
statistikk
2016-10-07T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
regnno, Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, driftsinntekter, driftskostnader, driftsresultat, årsresultat, anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, gjeld, årsregnskap, resultatregnskap, balanseposter, eiendelerRegnskap, Virksomheter, foretak og regnskap
true

Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,7 %

Selskapenes avkastning på egenkapital (egenkapitalrentabilitet)

Regnskapsstatistikk for ikke- finansielle aksjeselskaper.
Mill. kr.Prosent
201520142014 - 2015
Resultatregnskap
Driftsinntekter4 790 2615 088 215-5,9
Driftsresultat300 731488 663-38,5
Ordinært resultat før skattekostnad369 028449 489-17,9
Årsresultat226 967195 96915,8
Balanse
Anleggsmidler8 137 2417 889 6743,1
Omløpsmidler2 908 4263 016 118-3,6
Egenkapital4 886 3544 822 6661,3
Gjeld6 159 3136 083 1261,3
ProsentProsentpoeng
Nøkkeltall
Driftsmargin6,39,6-3,3
Totalrentabilitet4,45,4-1,0
Egenkapitalrentabilitet4,74,20,5
Egenkapitalandel44,244,20,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Utvalgte regnskapsposter. Resultatregnskap. Millioner kroner

Utvalgte regnskapsposter. Resultatregnskap. Millioner kroner
201320142015
Driftsinntekter4 943 4355 088 2154 790 261
Salgsinntekter4 618 2504 737 1644 447 511
 
Driftskostnader4 364 5904 599 5524 489 531
Varekostnader2 255 5652 327 4392 368 573
Lønnskostnader814 139844 812838 900
Av- og nedskriving på varige driftsmidl. og immat. eiendeler232 001283 266344 400
 
Driftsresultat578 846488 663300 731
 
Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap162 362151 939195 661
Renteinntekt97 14775 01555 799
Rentekostnad153 457144 493118 717
Nedskriving av finansielle eiendeler68 197239 314117 797
 
Resultat av finansielle poster165 920-39 17468 297
 
Ordinært resultat før skattekostnad744 766449 489369 028
Skattekostnad287 709248 832141 933
 
Årsresultat452 087195 969226 967
 
Avsatt til utbytte186 299213 292189 781
Antall foretak221 947232 201208 971

Tabell 2 
Utvalgte regnskapsposter. Balanse. Millioner kroner

Utvalgte regnskapsposter. Balanse. Millioner kroner
201320142015
Anleggsmidler7 571 7747 889 6748 137 241
Immaterielle eiendeler296 561352 435339 794
Varige driftsmidler2 510 5542 663 4262 682 333
Finansielle anleggsmidler4 764 6594 873 8135 115 115
 
Omløpsmidler2 807 0643 016 1182 908 426
Varelager345 429359 322358 768
Fordringer1 565 6711 695 4401 597 673
Verdipapirer og andre finansielle instrumenter244 112281 784306 794
Bankinnskudd og kontanter651 852679 573645 191
 
Sum eiendeler10 378 83810 905 79211 045 667
 
Egenkapital4 625 3114 822 6664 886 354
Innskutt egenkapital2 704 9152 916 7072 980 963
Opptjent egenkapital1 920 3971 905 9591 905 391
 
Gjeld5 753 5266 083 1266 159 313
Avsetning for forpliktelser493 448634 385545 301
Annen langsiktig gjeld2 872 9802 881 0323 160 259
Kortsiktig gjeld2 387 0992 567 7092 453 753
 
Sum egenkapital og gjeld10 378 83810 905 79211 045 667
 
Antall foretak221 947232 201208 971

Tabell 3 
Nøkkeltall for aksjeselskaper.

Nøkkeltall for aksjeselskaper.
201320142015
1Driftsresultat i prosent av driftsinntektene.
2Ordinært resultat før skattekostnad i prosent av driftsinntektene.
3Ordinært resultat før skattekostnad + rentekostnader i prosent av sum gjeld og egenkapital per 31. desember.
4Ordinært resultat i prosent av egenkapital per 31. desember.
5Egenkapital i prosent av sum gjeld og egenkapital per 31. desember.
6Omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld per 31. desember.
Driftsmargin111,79,66,3
Resultatgrad215,18,87,7
Totalrentabilitet38,75,44,4
Egenkapitalrentabilitet49,94,24,7
Egenkapitalandel544,644,244,2
Likviditetsgrad61,181,171,19
Antall foretak221 947232 201208 971

Om statistikken

Regnskapsstatistikk for ikke-finansielle aksjeselskaper gir oversikt over foretakenes resultatregnskap, balanse og analysetall fordelt etter næringer og regioner.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Driftsinntekter og driftskostnader er ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene deles i salgsinntekter (avgiftspliktige og avgiftsfrie), leieinntekter, gevinster ved avganger av anleggsmidler og andre driftsrelaterte inntekter.

Driftskostnadene omfatter varekostnader, beholdningsendringer, lønnskostnader, av- og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt en rekke ulike typer øvrige driftskostnader. Eksempler på driftskostnader som er spesifisert er fremmedytelser og underentrepriser, reparasjon og vedlikehold og kostnader knyttet til transportmidler.

Varekostnad er inklusive beholdningsendringer av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer.

Lønnskostnad omfatter kostnader til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader.

Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld. Finanspostene omfatter også resultatandel vedrørende investeringer i andre foretak (datterselskaper, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet), renteinntekter, rentekostnader og verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler.

Ekstraordinære inntekter og kostnader gjelder vesentlige poster som er uvanlige for virksomheten og som ikke opptrer regelmessig.

Skattekostnaden representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige resultatet.

Anleggsmidler omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i aksjeselskapets langsiktige verdiskapning og som er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst senere enn ett år etter oppgjørstidspunktet. Her inngår varige driftsmidler (som for eksempel bygninger og anlegg, anlegg under utførelse, transportmidler mv) og finansielle anleggsmidler (som for eksempel investeringer i andre virksomheter og lån til foretak i samme konsern).

Omløpsmidler er eiendeler knyttet til aksjeselskapets omsetning av varer og tjenester, eller som forventes å ha en funksjonstid på under ett år i virksomheten. Her inngår betalingsmidler og kortsiktige kapitalplasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner mv.), fordringer og varelager. Fordringer er omløpsmidler dersom det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp.

Egenkapitalen er den delen av totalkapitalen som tilhører eierne, og fremkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld. Egenkapitalen klassifiseres med hovedinndeling i innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består blant annet av aksjekapital og overkursfond. Opptjent egenkapital består av fond for vurderingsforskjeller, annen egenkapital og udekket tap.

Gjeld omfatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av aksjeselskapets ressurser, og deles i avsetning for forpliktelser (pensjonsforpliktelser, utsatt skatt, mv.), annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld.

Langsiktig gjeld er rettslige eller finansielle forpliktelser som ikke skal innløses i kommende regnskapsperiode, og som ikke er knyttet til aksjeselskapets kortsiktige omsetning av varer og tjenester.

Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra oppgjørstidspunkt, eller som er direkte knyttet til aksjeselskapets kortsiktige omsetning av varer og tjenester.

Avstemming av egenkapitalen viser hvordan et overskudd disponeres og et underskudd dekkes inn. Det gis blant annet opplysninger om overføringer til/fra egenkapital, nedsettelse av aksjekapital, prinsippendringer, konsernbidrag og utbytte til eierne.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er fra 2007 i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Aksjeselskaper som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. For årgangene før 2007 er tidligere versjoner av Standard for næringsgruppering benyttet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk

Regionalt nivå

Regnskapsstatistikken publiseres i sin helhet på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ingen.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Statistikkfil med opplysninger fra næringsoppgaven som har vært gjennom koplings- og estimeringsprogrammer blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å skaffe detaljert tallmateriale til foretaksøkonomiske oversikter og analyser. Statistikken ble utarbeidet for første gang for regnskapsåret 1999, og har som mål å gi mer detaljert informasjon enn regnskapsstatistikk årsregnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper.

 

Brukere og bruksområder

Sentral bruker av statistikken er Nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå. I tillegg brukes statistikken av Finansdepartementet og forsknings- og utredningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Fra og med årgangen 2008 er publiseringsopplegget for den årlige regnskapsstatistikken endret. Tidligere ble det publisert to endelige regnskapsstatistikker, den ene basert på selskapenes offentlige årsregnskaper og den andre basert på foretakenes næringsoppgaver som er et vedlegg til selvangivelsen. Fra 2008 publiseres bare en endelige regnskapsstatistikk, og den bygger primært på næringsoppgavene (men blir supplert med årsregnskaper for enkelte foretak - se Om statistikken). Den publiseres våren i år t+2. I tillegg blir det høsten år t+1 publisert en foreløpig regnskapsstatistikk som i stor grad er basert på foretakenes årsregnskaper.

Under lenken “Tidligere publisert" og i statistikkbanken finnes det referanser til tidligere publiserte artikler og tabeller både fra statistikken basert på næringsoppgaver og årsregnskaper.

Det er noen prinsippielle forskjeller mellom regnskapsoppstillingene i næringsoppgavene og årsregnskapene. For eksempel: For enkelte provisjonsbaserte næringer (som reisebyråvirksomhet) føres inntekter og kostnader som regel netto i årsregnskapene, men som regel brutto i næringsoppgavene. Sammenlikninger mellom regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver og årsregnskaper må derfor gjøres med noen forbehold. Dette gjelder både de regnskapsmessige verdiene og nøkkeltallene.

Regnskapsopplysningene som ligger til grunn for denne statistikken benyttes også i de næringsvise struktur- og regnskapsstatistikkene i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken dekker tilnærmet samme populasjon som i den tidligere publiserte Regnskapsstatistikk. Årsregnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper

Videre er populasjonen og resultatene i stor grad sammenfallende med Inntektsundersøkelsen for aksjeselskaper

Statistikken vil ha en viss sammenheng med Regnskapsstatistikk, nøkkeltall for børsnoterte selskap som bygger på foretakenes kvartalsvise regnskapsrapporter som blir utarbeidet og offentliggjort i henhold til børsforskriftene.

Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-2 og § 3-2.

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Populasjonen er ikke-finansielle aksje- og allmennaksjeselskaper med økonomisk aktivitet. Aksjeselskaper som driver finansielle aktiviteter som forretningsbanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og lignende inngår ikke i populasjonen. Enheten i statistikken er foretak. Foretaket tilsvarer den juridiske enheten, og vil i statistikken være det enkelte aksjeselskapet.

Datakilder og utvalg

Statistikken bygger på Næringsoppgave 2 og skjema for avstemming av egenkapital m.v. Næringsoppgaven dokumenterer inntekter og kostnader overfor skattemyndighetene, og er et vedlegg til selvangivelsen i forbindelse med ligning av aksjeselskapene. Aksjeselskaper og andre foretak som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven (regnskapspliktige) skal benytte Næringsoppgave 2. Næringsoppgaven inneholder selskapsregnskapet og ikke konsernregnskapet. Skjema for avstemming av egenkapital mv. er et pliktig vedlegg til næringsoppgave 2.

Fra og med regnskapsåret 2005 er statistikken supplert med data fra foretakenes offisielle årsoppgjør innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund for foretak hvor næringsoppgaven ikke var tilgjengelig.

Dataene om hvert enkelt aksjeselskap tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Det Sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret.

For regnskapsårene 1999 og 2000 ble det trukket et representativt utvalg aksjeselskaper i ulike næringer. Aksjeselskaper som oppfylte ett eller flere av bestemte kriterier ble tatt med i utvalget. Kriteriene knyttet seg blant annet til om aksjeselskapet var børsnotert, om det var et allmennaksjeselskap og om det oppfylte kriterier for størrelse etter sysselsetting, driftsinntekter og/eller sum eiendeler (balansesum). Blant de øvrige aksjeselskapene ble det trukket et utvalg.

Fra og med regnskapsåret 2001 ble utvalget supplert med næringsoppgaver for aksjeselskaper som valgte å rapportere elektronisk (System for ligning av næringsdrivende) fra Skattedirektoratet. Dette medførte en gradvis økning i antall enheter som er med i utvalget som statistikken bygger på.

Fra og med regnskapsåret 2005 er statistikken en totaltelling. Langt på vei de fleste oppgavene innhentes på elektronisk form fra Skattedirektoratet. For foretak hvor næringsoppgaven ikke er tilgjengelig er det brukt data fra årsregnskapet.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken har ingen selvstendig datainnhenting, men bygger på næringsoppgaver som innhentes til andre statistikker i Statistisk sentralbyrå. I tillegg hentes næringsoppgaver for aksjeselskaper som velger å rapportere elektronisk (System for ligning av næringsdrivende) fra Skattedirektoratet. Fra og med regnskapsåret 2005 er det også benyttet årsregnskaper innhentet fra Brønnøysundregistrene.

Det gjennomføres både maskinelle og manuelle kontroller av materialet. Det er utarbeidet kontroller som gjelder konsistens innenfor den enkelte oppgave. Det er også gjort kontroller i forhold til årsregnskapet innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund og andre tilgjengelige opplysninger.

Fra regnskapsåret 1999 til 2004 ble det beregnet vekter ved at utvalget ble etterstratifisert etter næring og størrelse. Vektene ble deretter kalibrert mot Regnskapsstatistikk årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper. Statistikken bygger fra og med regnskapsåret 2005 på en totaltelling, det er derfor ikke behov for beregning av vekter.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens § 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det være minst 3 enheter innen det området det leveres statistikk for. Det samme gjelder hvis en bedrift alene står for over 90 prosent av summen, eller to bedrifter til sammen står for over 95 prosent.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken ble utarbeidet første gang for regnskapsåret 1999. Regnskapsstatistikken omfattet fra og med regnskapsåret 2000 ikke omsetningen på den nordiske kraftbørsen. Omsetningen på børsen er fra 2000 nettoført, da ordningen er vesentlig utvidet og også omfatter omsetning i de øvrige nordiske land.

Fra og med regnskapsåret 2005 kunne norske selskaper velge å benytte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i sine regnskaper. Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder påvirker sammenlignbarheten i regnskapstallene, blant annet gjennom ulike prinsipper for verdsetting av eiendeler. Foretak som følger IFRS fører avsatt utbytte som en del av egenkapitalen. Etter de norske regnskapsprinsippene blir avsatt utbytte ført som kortsiktig gjeld. Overgang fra norske til internasjonale regnskapsprinsipper kan dermed påvirke forholdet mellom gjeld og egenkapital.

Den foreløpige regnskapsstatistikken bygger i hovedsak på foretakenes offentlige årsregnskaper hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Alle regnskap er ikke tilgjengelige når statistikken produseres. Datagrunnlaget er derfor ikke fullstendig. Endelig regnskapsstatistikk blir publisert våren t+2. Den endelige statistikken omfatter et større antall foretak og er primært basert på foretakenes næringsoppgaver, som er et vedlegg til selvangivelsen. Det er noen prinsipielle forskjeller mellom regnskapsoppstillingene i næringsoppgavene og årsregnskapene.

I tabellene er likevel den foreløpige statistikken stilt sammen med den endelige statistikken for foregående år. Sammenlikninger mellom foreløpige tall og endelig tall må imidlertid gjøres med de forbehold som er nevnt ovenfor.

Ny institusjonell sektorgruppering er innført fra og med 2012 og medfører at næringsgruppe Porteføljeinvesteringer er flyttet ut av ikke-finansielle foretak.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Under inntasting og bearbeiding av materialet kan det oppstå feil både hos ligningsmyndighetene, Statistisk sentralbyrå og den enkelte skatteyter.

I de tilfellene det benyttes næringsoppgaver som innhentes fra ligningsmyndighetene er en del av feilene fra skatteyterne oppdaget og rettet av ligningskontorene. Ligningsbehandlingen kan medføre endringer i næringsoppgaven som ikke lar seg spore tilbake til postene hvor endringen reelt sett finner sted, og dermed forårsake inkonsistens. Fra og med regnskapsåret 2001 har ligningsmyndighetene benyttet en automatisk summering av hovedposter i næringsoppgaven med bakgrunn i underliggende poster. Dette bidrar til å heve kvaliteten på materialet.

Våre rutiner for kontroll av næringsoppgaver avslører feil når det er logisk brist i skjemaene, og avvik mot informasjon i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. På noen områder er det imidlertid forskjeller mellom regnskapsloven og skatteloven, samt mellom regnskapspraksis og ligningspraksis. Dette kan medføre at opplysninger i regnskapet avlagt etter Regnskapslovens spesifikasjonskrav og næringsoppgaven kan være forskjellige. Kontrollene er derfor i første rekke benyttet som et hjelpemiddel for å avdekke enheter i statistikken som inneholder feil og innkonsistenser.

For foretak hvor næringsoppgaven ikke er tilgjengelig er det brukt data fra årsregnskapet. Dette er i seg selv en feilkilde da årsregnskapet som oftest er mindre spesifisert enn næringsoppgaven. For eksempel vil samlede lønnskostnader bli lagt under posten for lønn, feriepenger m.v. , og ikke fordelt på mer detaljerte lønns og personalkostnader.

Frafall i undersøkelsene skyldtes at aksjeselskapet ikke lenger var i virksomhet på grunn av opphør, fusjon eller at selskapet ikke har utarbeidet eller levert næringsoppgave og årsregnskap av andre grunner.

Statistikken bygger fra og med regnskapsåret 2005 på en totaltelling og unngår dermed usikkerhet forbundet med utvalgsfeil for utvalgsundersøkelser.

Organisasjonsnummeret, som er nøkkelen for å koble på opplysninger om næring fra det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret, kan være feil eller mangelfullt. I tillegg kan det være feil eller manglende oppdateringer av organisasjonsnummer og /eller næring i det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret.

De næringsfordelte oppgavene er beheftet med en viss usikkerhet, spesielt på detaljert nivå. Dette skyldes blant annet at en del aksjeselskaper har uoppgitt næring. De fleste foretakene med uoppgitt næring er imidlertid små med liten eller ingen omsetning.

Vær oppmerksom på at statistikken for noen næringsgrupper kan påvirkes sterkt av regnskapene for enkelte store foretak. For eksempel er det slik at  regnskapstallene for Kultur, underholdning og fritid påvirkes sterkt av at Norsk Tipping AS inngår i dette næringsområdet. Norsk Tipping står for en stor del av virksomheten i næringsområdet og har en regnskapsstruktur og lønnsomhet som skiller seg fra resten av næringsområdet.

Tilsvarende gjelder der statistikken brytes ned på regionale inndelinger som fylker mv.

 

For årene 1999-2004 gjelder:

Varians

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, det vil si observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. Ekstreme observasjoner er derfor gitt vekt lik 1, slik at de kun representerer seg selv i materialet.

Skjevhet

Ved trekking av utvalget ble det lagt vekt på å få med store aksjeselskaper i de ulike næringene for å kunne utarbeide gode makrotall. Utvalget var dermed i utgangspunktet trukket skjevt, ved at store aksjeselskaper var overrepresentert. I tillegg måtte aksjeselskapet inngå i industristatistikken, strukturstatistikkene, inntektsstatistikken for aksjeselskaper eller være innrapportert elektronisk til skattemyndighetene for å kunne inngå i utvalget til regnskapsstatistikken. Det ble tatt hensyn til dette ved vekting og beregningen av totaltall.

For årgangene til og med regnskapsåret 2004 vil kvaliteten på registergrunnlaget for trekkingen av utvalget, og de påkoplede data fra administrative registre ha betydning for kvaliteten på det ferdige resultatet. Trekkingen av utvalget var basert på enkelte registeropplysninger som var gjeldende året før undersøkelsesåret. Både de administrative og statistiske registrene oppdateres fortløpende, og var gjenstand for endring underveis i produksjonsprosessen.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB