285152
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/ifaksje/aar
285152
Økning i skattegrunnlaget
statistikk
2017-03-03T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
ifaksje, Selskapers inntekter og fradrag, næringsinntekter, skattepliktige inntekter, skatteposisjon, fradrag, selvangivelsesregnskap, saldoavskrivningerSkatt for næringsvirksomhet, Virksomheter, foretak og regnskap
true
Selskapers skattegrunnlag, den positive alminnelige inntekten, var på 254 milliarder kroner i 2015, en økning fra 2014.

Selskapers inntekter og fradrag

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

254

milliarder kroner i selskapers skattegrunnlag i 2015

Selvangivelse for selskaper. Hovedtall.
2015
Sum alle sektorerIkke-finansielle foretakFinansielle foretak
Skattepliktige inntekter (mill. kr)660 395523 935134 097
Alminnelig inntekt (mill. kr)87 34069 37317 316
Positiv (skattbar) inntekt (mill. kr)254 200193 48059 022
Antall foretak277 268257 83217 734

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Selvangivelse for selskaper, etter sektor. Millioner kroner.

Selvangivelse for selskaper, etter sektor. Millioner kroner.
2015
Sum alle sektorerIkke-finansielle foretakFinansielle foretakUfordelt sektor/andre
Skattepliktige inntekter (mill. kr)660 395523 935134 0972 363
Næringsinntekt (mill. kr)437 850338 70597 0522 093
Mottatt konsernbidrag (mill. kr)211 248174 14336 855251
Fradrag i inntekt (mill. kr)573 056454 562116 7811 712
Underskudd i næring/drift fast eiendom (mill. kr)272 702222 44049 1001 161
Benyttet underskudd fra tidligere år (mill. kr)85 69952 33433 101264
Ytet konsernbidrag (mill. kr)212 604179 15333 167283
Alminnelig inntekt (mill. kr)87 34069 37317 316652
Positiv (skattbar) inntekt (mill. kr)254 200193 48059 0221 698
Negativ inntekt (mill. kr)166 860124 10741 7061 046
Antall foretak277 268257 83217 7341 702

Tabell 2 
Saldostatistikk for selskaper. Skattemessige verdier, etter saldogrupper. Millioner kroner.

Saldostatistikk for selskaper. Skattemessige verdier, etter saldogrupper. Millioner kroner.
2015
I altKontormaskinerErvervet forretningsverdiVogntog, lastebiler, varebiler og lignendePersonbiler, traktorer, maskiner og lignendeSkip og lignendeFly og helikopterAnlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetakBygg og anleggForretningsbyggFast teknisk installasjon i bygninger
Inngående saldo per 01.01 (mill. kr)1 183 70024 13119 76951 310252 16097 2856 04368 338234 582275 175154 908
Kostpris på nyanskaffelser (mill. kr)239 73711 8913 64727 18295 79925 9931 0366 29324 93526 25416 708
Påkostninger (mill. kr)11 534323551222 8811 052961 0711 6712 4861 776
Av- og nedskrivninger (mill. kr)5 38420341891 82118801441 1471 327514
Restvederlag ved realisasjon (mill. kr)67 3301 0121 46811 08825 43714 1385379444 7936 0851 828
Grunnlag for årets avskrivning (mill. kr)1 362 25635 31421 96967 337323 582110 0046 63874 614255 248296 502171 049
Overføres til gevinst og tapskonto (mill. kr)9 48401 276004 19077-2081 5162 645-13
Årets saldoavskrivning (mill. kr)144 44510 4514 14013 75563 23615 1537963 71110 6605 82516 719
Ekstra saldoavskrivning for personbiler, traktorer, maskiner o.l. (mill.kr)7 6150007 615000000
Utgående saldo pr. 31.12 (mill. kr)1 219 68124 86319 10553 582252 73299 0415 91870 695246 104293 322154 317
Antall oppgaver381 69140 68512 18548 559118 2706 7105163 04159 01232 02760 686

Om statistikken

Statistikken viser hvordan skattesystemet virker inn på foretaksbeskatningen. Den gir opplysninger om selskapenes skattepliktige inntekter og fradrag, samt skattemessige verdier og av- og nedskrivinger for driftsmidler etter saldogruppe.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Skattepliktige inntekter består av næringsinntekter, kapitalinntekter og mottatte aksjonær- og konsernbidrag.

Næringsinntekt/underskudd er et resultat av foretakets virksomhet og beregnes ut fra resultatregnskap. Næringsinntekten/underskuddet overføres til selvangivelsen og inngår i beregningen av alminnelig inntekt.

Fradrag i inntekt omfatter næringsunderskudd, kapitalkostnader, korreksjonsinntekt fra tidligere år, benyttet underskudd fra tidligere år, ytet konsernbidrag og eventuelle andre fradrag.

Benyttet underskudd fra tidligere år er fradrag for skattemessige underskudd tidligere år. Slike skattemessige underskudd kan fremføres i inntil 10 år, og kommer til fradrag i senere års skattepliktige inntekt.

Ytet konsernbidrag og aksjonærbidrag er overføringer til foretak i samme konsern som gir skattemessig fradrag. Fra og med 2005 er ikke aksjonærbidrag lenger fradragsberettiget.

Alminnelig inntekt består av skattepliktige inntekter fratrukket fradrag i inntekt. Alminnelig inntekt er grunnlaget for utligning av inntektsskatt.

Skatteposisjon. Et selskap er i skatteposisjon hvis det har fått utlignet skatt eller har fradrag i skatt.

Inngående og utgående saldo , skattemessige verdier. Etter skatteloven kan varige driftsmidler avskrives. Det vil si at det beregnes et skattemessig fradrag for slit og elde på driftsmidlene. Inngående saldo for avskrivbare driftsmidler tilsvarer utgående saldo fra året før. Det gjøres tillegg for nyanskaffelser og påkostninger og fradrag for avhendelse av driftsmidler. Videre gjøres fradrag for årets skattemessige saldoavskrivninger og man kommer frem til utgående saldo, som er driftsmidlenes skattemessige verdi ved utgangen av året.

Årets saldoavskrivninger er det skattemessige fradraget for slit og elde på driftsmidler som er avskrivbare etter skatteloven. Skattemessige saldoavskrivninger kan avvike fra avskrivninger basert på bedriftsøkonomiske prinsipper.

Saldogruppe . I saldostatistikken fordeles skattemessige verdier og av- og nedskrivninger etter saldogruppe. Saldogruppene er definert i Skattelovens §14-41. Kraftforetak har, i tillegg til saldoavskrivninger, betydelige driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven § 18-6. Rederier underlagt særskilte bestemmelser for skipsaksjeselskaper, §§ 8-10 til 8-20, har ikke saldoavskrivninger.

Fra og med statistikken for 1992 til og med statistikken for 2004 har det blitt gitt opplysninger om omfanget av delingsmodellen for aktive aksjonærer og beregning av personinntekt. På grunn av innføringen av aksjonærmodellen fra og med inntektsåret 2006, opphørte delingsmodellen for aksjonærer fra og med inntektsåret 2005 og personinntekt ble beregnet i aksjeselskaper for siste gang i inntektsåret 2004.

Delingsmodellen vil si bestemmelsene (modellen) for beregning av personinntekt fra næring. Delingsmodellen kommer blant annet til anvendelse for aktive aksjonærer i aksjeselskap. Modellen går i korthet ut på å dele foretakets inntekt i en kapitalinntektsdel og en personinntektsdel.

Delingspliktig foretak (aksjeselskap) er et selskap hvor eierne skal beregnes personinntekt fra virksomheten. Kriteriene for om delingsmodellen kommer til anvendelse eller ikke er gitt i skatteloven.

Aktive eiere/aksjonærer er personer som oppfyller eier- og aktivitetskravet i delingsmodellen og som dermed skal ha beregnet personinntekt fra foretaket.

Beregnet personinntekt som tildeles de aktive aksjonærene i et aksjeselskap beregnes ut fra næringsinntekten i selskapet korrigert for kapitalposter, fratrukket beregnet kapitalavkastning og eventuelt lønnsfradrag, samt benyttet fremførbar negativ personinntekt. Personinntekt inngår i grunnlaget for utregning av trygdeavgift og toppskatt sammen med øvrige personinntekter hos den aktive aksjonæren.

Kapitalavkastningsgrunnlag er en verdifastsettelse av eiendelene som inngår i virksomheten. Ut fra kapitalavkastningsgrunnlaget beregnes den delen av inntekten som tilskrives avkastning på investert kapital.

Lønnsfradrag . Beregnet personinntekt skal reduseres med et lønnsfradrag dersom det er ansatte lønnstakere i virksomheten.

Benyttet fremførbar personinntekt . Negativ personinntekt kan fremføres i inntil 10 år, og kommer til fradrag i positiv beregnet personinntekt senere år.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen som benyttes i statistikken fra og med inntektsåret 2008 , er i samsvar med Næringsstandard SN2007, som er basert på EUs næringsstandard Nace Rev. 2 og hjemlet i Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006. Fra 2002 til 2007 ble versjon SN2002 benyttet og før 2002, ble Standard for næringsgruppering (SN94) benyttet i statistikken. 

Selskap som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi.

I Selskapers inntekter og fradrag er det benyttet institusjonell sektorgruppering som er basert på internasjonale standarder: FNs "System of National Accounts" - SNA2008 og EUs "European System of National Accounts" - ESA2010. Standarden for institusjonell sektorgruppering gjelder fra 1. januar 2012 og deler den norske økonomien i sektorer på basis av gruppering av institusjonelle enheter med samme samfunnsøkonomiske funksjon.

Nærmere opplysninger er gitt på Statistisk sentralbyrås Internettsider under Metadata og database for standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Selskapers inntekter og fradrag
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Frekvens: Årlig.

Aktualitet: Data innhentes rundt ordinær ligningsbehandling, dvs. 10-11 måneder etter telleåret, og statistikken publiseres ca 4 måneder senere.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Den endelige statistikkfilen blir dokumentert og lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise skattesystemets virkemåte på foretaksbeskatningen. Statistikken gir blant annet detaljerte opplysninger om skattepliktige inntekter og fradrag, skattemessige saldoer på avskrivbare driftsmidler, avskrivninger, beregning av personinntekter for aktive eiere i delingsforetak med videre. Dette er opplysninger utover nettoansettelser og skatter vi finner i Skatt for selskaper. Delingsreglene opphørte ved innføringen av aksjonærmodellen fra inntektsåret 2006 og statistikken inkluderer fra og med 2005 ikke lenger disse dataene.

Selskapers inntekter og fradrag, tidligere Inntektsstatistikken for etterskuddspliktige skattytere (selskaper), ble tidligere utarbeidet hvert tredje år, med tall for inntektsårene 1979, 1982, 1985 og 1988. Statistikken har vært gjennomført årlig fra 1991. Fra og med inntektsåret 1993 er undersøkelsen begrenset til aksjeselskaper, mens den ble ytterligere avgrenset til ikke-finansielle aksjeselskaper fra og med inntektsåret 1997. Fra og med inntektsåret 2012 ble statistikken utvidet og omfatter alle upersonlige skattytere unntatt verdipapirfond og selskaper lignet etter petroleumsskatteloven.

Fra og med inntektsåret 2015 ble statistikken utvidet og omfatter alle upersonlige skattytere unntatt selskaper lignet etter petroleumsskatteloven.  

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Finansdepartementet og forskningsmiljøet både internt og eksternt. Statistikken benyttes til å belyse virkningen av endringer i skattereglene, provenyeffekter og generell skatteforskning. I tillegg benyttes statistikken for analyse av bestemmelsene om beregning av personinntekt fra næringsvirksomhet for aktive aksjonærer (delingsmodellen).

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Selskapers inntekter og fradrag dekker tilnærmet alle selskaper som inngår i regnskapsstatistikken for ikke-finansielle aksjeselskaper, bortsett fra selskaper lignet etter petroleumsskatteloven. Den registerbaserte regnskapsstatistikken omfatter resultatregnskap og balanse for aksjeselskaper i ikke-finansiell sektor, dette er data som ikke omfattes av Selskapers inntekter og fradrag.

Regnskapsstatistikk for ikke-finansielle aksjeselskaper  

Selskapers inntekter og fradrag dekker tilnærmet samme populasjon som Skatt for selskaper. Skatt for selskaper er basert på Skattedirektoratets ligningsregister for upersonlige skattytere (etterskuddsregisteret), og gir blant annet samlet alminnelig inntekt.

  Skatt for selskaper   

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

 

Populasjonen til Selskapers inntekter og fradrag (IFS) består fra og med inntektsåret 2015 av alle selskaper (dvs. upersonlige skattytere) unntatt selskaper som er lignet etter petroleumsskatteloven. I årene fra og med inntektsåret 2012 til og med 2014 besto populasjonen av alle selskaper (dvs. upersonlige skattytere) unntatt verdipapirfond og selskaper som er lignet etter petroleumsskatteloven. Populasjonen har tidligere vært bestemt utifra andre kriterier og disse kriteriene har endret seg over tid. Nedenfor følger en omtale av endringene.

Virksomheter skattlagt etter Petroleumsskatteloven er holdt utenfor populasjonen og en egen undersøkelse har vært gjennomført årlig siden 1985 for disse.

Fra inntektsåret 1996 ble det innført en frivillig ordning med særskilte bestemmelser ved skattlegging av skipsaksjeselskap, og fra samme år er det gjennomført en egen årlig undersøkelse for disse selskapene. Disse var utelukket fra IFS populasjonen fra og med 1996 til 2005, men skipsaksjeselskaper som valgte å stå utenfor ordningen med de særskilte reglene, og som derfor ble skattlagt som ordinære aksjeselskaper, inngikk fortsatt i populasjonen.

Inntektsåret 1997 ble det innført nye regler for kraftverkbeskatning (naturressursskatt), noe som medførte at disse ble ekskludert fra IFS populasjonen samme år. En egen undersøkelse for kraftforetakene har blitt gjennomført årlig fra 1997. I  inntektsåret 1997 ble IFS populasjonen begrenset til ikke-finansielle aksjeselskaper, og det betød at selskaper som forretningsbanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og lignende ble utelukket fra populasjonen.

Fra undersøkelsen 1999 ble populasjonen ytterligere avgrenset slik at alle selskaper med hovednæring produksjon og overføring av elektrisitet ble ekskludert. Fra inntektsåret 2001 ble også skipsaksjeselskaper skattlagt som ordinære aksjeselskaper utelukket fra populasjonen. I tillegg ble selskaper som ytet tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning utelukket fra populasjonen.

Fra inntektsåret 2006 omfattet populasjonen alle aksjeselskaper i ikke-finansiell sektor, bortsett fra aksjeselskaper med næringshovedgruppe Utvinning av råolje og naturgass og aksjeselskaper skattlagt etter Petroleumsskatteloven. Det vil si at populasjonen inkluderte alle aksjeselskaper innen næringen Skipsfart og Produksjon og distribusjon av elektrisitet, samt aksjeselskaper innen porteføljeinvestering.

Fra og med inntektsåret 2008 ble  norske aksjeselskaper hjemmehørende på Svalbard inkludert i statistikken.

Datakilder og utvalg

 

Fra og med inntektsåret 2015 ble det innført obligatorisk elektronisk innlevering av ligningsopplysninger for alle næringsdrivende. Samtidig med at Skatteetaten påla elektronisk innlevering ble det også innført en forenklet innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle skatteforhold.

Selskapers inntekter og fradrag bygger på opplysninger fra ordinær ligning og datamaterialet innhentes fra Skattedirektoratet for både selskaper som har levert ligningsdata via Næringsrapport skatt (selvangivelse for selskaper med enkle skattemessige forhold) og for selskapene som har rapportert ligningsdata elektronisk (System for ligning av næringsdrivende – SL). Data om hvert enkelt foretak tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Statistisk sentralbyrås virksomhet- og foretaksregister. Fra inntektsåret 2012 omfattet statistikken alle selskaper (upersonlige skattytere) som har levert ligningsopplysninger elektronisk, samt rundt 600 selskaper som har levert ligningsdata på papir, og statistikken betraktes nå som en fulltelling.

Tidligere har statistikken vært basert på utvalg og oppvekting. Utvalget omfattet opprinnelig årlig rundt 7 000 aksjeselskaper, og besto av en totaltellingsdel på om lag 3 000 foretak og en utvalgsdel på om lag 4 000 foretak. Totaltelling omfattet foretak over bestemte grenser for sysselsetting, aksjekapital, alminnelig inntekt og driftsresultat. Alle børsnoterte foretak i populasjonen ble også tatt med i utvalget. Blant små og mellomstore foretak ble det trukket et stratifisert utvalg på grunnlag av opplysninger fra ligningsregisteret for selskaper for året før undersøkelsesåret, samt et tillegg av nyetablerte aksjeselskaper (opplysninger fra Enhetsregisteret) i undersøkelsesåret. Utvalget ble etablert med sikte på god representasjon i de ulike næringene, med unntak av finansnæringene og oljesektoren. Fra og med undersøkelsen for 2001 ble utvalget  utvidet med foretak som rapporterte ligningsdata elektronisk. Disse foretakene gjennomgikk samme revisjon og inngikk i samme estimeringsopplegg som det opprinnelige utvalget. Det ble utført forarbeider for å sikre at en slik utvidelse ikke skapte uhåndterlige skjevheter i utvalget. Fra og med statistikken for 2003 ble det innhentet om lag 3 000 utvalgte store foretak og fra 2006 ble  om lag 1000 foretak innhentet på papir. Fra 2010 ble om lag 600 foretak innhentet og resten av utvalget baserte seg på elektronisk rapporterte data.

Datainnsamling, editering og beregninger

 

Datainnsamlingen finner sted ved at Statistisk sentralbyrå fra Skattedirektoratet innhenter ligningsdata på selskaper som rapporterer elektronisk. Tidligere har SSB identifisert hvilke store selskaper som ikke har rapportert elektronisk, og sendt lister over disse selskapene til landets skattekontorer. Skattekontoret kopierte og sendte kopi av aktuelle skjemaer for foretakene.

Det blir foretatt en rekke kontroller og rettinger for å sikre konsistens både innen det enkelte skjema, mellom hovedskjema, tilleggsskjema og mellom register- og skjemabasert informasjon.

Analyseenheten er foretak (upersonlig skattyter). Statistikken blir beregnet ved å summere alle foretakenes beløp, f.eks. alminnelig inntekt, eller beløpene til foretak med et særlig kjennetegn, f.eks. alminnelig inntekt for ikke-finansielle foretak. Hvert enkelt foretak representerer kun seg selv.

Tidligere, da statistikken var basert på utvalg, ble utvalget veid og hvis nødvendig kalibrert mot kjente registerstørrelser. Hvert foretak kunne derfor representere flere foretak enn kun seg selv. Estimeringsopplegget hadde som mål å gi et bilde av strukturen på den bestemte årgangen og var ikke utviklet for å gi sammenhengende tidsserier. Utvidelsen av utvalget fra og med 2001 med data fra de som har rapportert elektronisk, gjorde det mulig å ta hensyn til flere kjente egenskaper ved populasjonen i beregningen av vekter (oppblåsingsfaktorer) enn i tidligere årganger av undersøkelsen.

Fra og med inntektsåret 2012 dekker utvalget rundt 98 prosent av beløpene til populasjonen og utvalget blir ikke lenger kalibrert og veid.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Om færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller et selskap står for 90 prosent av verdien, eller to selskap står for 95 prosent av verdien, blir tallet som hovedregel ikke offentliggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ved sammenligning av tall for ulike år vil endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer og endringer i sektorgrupperinger, kunne påvirke tallene.

Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene, det samme gjelder ved endringer i regnskapsloven. I tillegg vil endringer i populasjonen påvirke tallenes sammenlignbarhet over tid. Utvidelsen av utvalget fra og med 2001 med elektronisk rapporterte ligningsdata vil kunne påvirke tallenes sammenlignbarhet med tidligere årganger. Fra og med 2004 ble sammenlignbarheten ytterligere påvirket av at gevinst og utbytte på aksjer ble fritatt for beskatning for selskapsaksjonærer (”fritaksmetoden”), og tilsvarende at tap ved realisasjon av aksjer ikke lenger er fradragsberettiget. Utvidelsen av utvalget fra og med 2006 kan også påvirke sammenlignbarheten med tidligere år. Videre er populasjonen utvidet fra og med 2012 og dette påvirker sammenlignbarheten med tidligere år.

Norske selskapers petroleumsutvinning i utlandet følger de ordinære skattereglene. Fra og med inntektsåret 2013 er inntekter fra denne petroleumsvirksomheten unntatt norsk beskatning og kostnader i tilknytning til slik inntekt er ikke fradragsberettiget. Denne regelendringen påvirker statistikken og sammenlignbarheten mellom 2012 og 2013.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Primærdataene er hentet fra selvangivelsen og vedlegg til denne (avskrivingsskjema, skjema for beregning av personinntekt, næringsoppgaven, gevinst- og tapskonto og skjema for spesifikasjon av midlertidige forskjeller). Skjemaene kan inneholde feil som begås av den enkelte skattyter som fyller ut skjemaene. En rekke av feilene blir oppdaget og rettet av skattekontorene. Vårt kontrollopplegg avslører feil når det er logisk brist i skjemaene.

Feil som ikke er av praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av skattekontorene. En rekke av disse feilene blir rettet i vårt kontrollopplegg for å sikre en mest mulig ensartet og konsistent behandling.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, editeringsfeil, feil i data-behandling etc. Det er utført et omfattende arbeid for å begrense disse feilene og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Statistikken bygger på administrative registre med tillegg av papiroppgaver, jf. punktet Datakilder og utvalg. Selskaper som ikke har levert elektronisk og som ikke er innhentet på papirform fra skattekontorene inngår ikke i statistikken. Dette omfatter rundt 10 prosent av de upersonlige skattyterne som har blitt lignet. Analyser som SSB har gjort viser at nyopprettede selskaper, selskaper i sine siste leveår og andre selskaper med relativt beskjedne skattemessige verdier er overrepresentert blant de som mangler i statistikkgrunnlaget. Selv om frafallet i antall selskaper ligger rundt 10 prosent, har disse liten beløpsmessig innvirkning på statistikken.

Da statistikken var basert på mindre utvalg kunne varians og skjevhet være kilde til feil.

Varians

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Grupper som er basert på relativt få observasjoner kan være påvirket av ekstreme observasjoner, det vil si observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. Ekstreme observasjoner er derfor gitt vekt lik 1, slik at de kun representerer seg selv i materialet.

Skjevhet

Ved trekking av utvalget er det lagt vekt på å få med store aksjeselskaper i de ulike næringene for å kunne utarbeide gode makrotall. Utvalget er derfor i utgangspunktet trukket skjevt, ved at store foretak er overrepresentert. Inkluderingen av alle foretak som har valgt å rapportere elektronisk kan også medføre skjevheter i datamaterialet.

Kvaliteten på registergrunnlaget for trekkingen av utvalget og de påkoblede data fra administrative registre har betydning for kvaliteten på det ferdige resultat.

Den publiserte statistikken tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret på et senere tidspunkt på grunn av klager eller at ligningsmyndighetene selv oppdager feil. Statistikken utarbeides blant annet på grunnlag av registeropplysninger på et gitt tidspunkt. Både de administrative og statistiske registrene oppdateres fortløpende, og vil dermed endres undervegs i produksjonsprosessen.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/ifaksje?id=768

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB