262767
/valg/statistikker/vundkomm/hvert-4-aar
262767
Fortsatt rødgrønt flertall blant kvinnene
statistikk
2016-06-09T10:00:00.000Z
Valg
no
vundkomm, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen, valgdeltakelseKommunestyre- og fylkestingsvalg , Valg
true
Partivalg i kommunestyrevalget 2015, kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn. Årsaker til ikke å stemme. Informasjonskanaler, politisk interesse, personstemmer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen2015

Hovedresultater fra velgerundersøkelsen 2015 presenteres her. Mer detaljerte analyser kommer i rapporter og artikler senere i 2016.

Innhold

Publisert:

Fortsatt rødgrønt flertall blant kvinnene

Ap, SV SP og Rødt fikk til sammen 51 prosent av kvinnenes stemmer ved kommunestyrevalget 2015. Høyre og Frp gjør det bedre blant mennene: 37 prosent av de mannlige velgerne stemte disse to partiene. Avisene og TV var velgernes viktigste informasjonskilde foran siste lokalvalg.

Deltakelse i diskusjoner om valget under valgkampen, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og stemt/ikke stemt (prosent)
2015
Pratet om valget i familien eller med venner og bekjente ukentlig eller oftereForsøkte å påvirke noen til å stemme på et partiEn venn, familiemedlem, nabo osv forsøkte å overbevise om å stemme på et parti
I alt461824
 
Stemte i valget592326
Stemte ikke i valget261122
 
Kjønn
Menn461922
Kvinner461826
 
Alder
18-19 år392249
20-24 år362135
25-44 år411728
45-66 år501922
67-79 år541715
80 år eller eldre39147
 
Utdanning
Grunnskole392028
Videregående skole421723
Universitets- og høgskoleutdanning561923

Tidligere velgerundersøkelser har vist at Fremskrittspartiet (Frp) har relativt flere velgere blant menn enn kvinner, mens Arbeiderpartiet (Ap) og Sosialistisk Venstreparti (SV) står sterkest blant kvinnene. I kommunestyrevalget 2015 ser vi den samme tendensen. 6 av 10 Frp-velgere er menn, mens nær 7 av 10 som stemmer SV, er kvinner. Det er en lignende kjønnsfordeling blant Aps velgere: 6 av 10 Ap-velgere er kvinner. Blant Kristelig folkepartis (Krf) velgere og Miljøpartiet de Grønne (MDG) er det også et flertall av kvinner. Senterpartiet (SP) og Venstre har flest mannlige velgere. For Høyres del er det i dette valget en svak tendens til at de gjør det bedre blant mennene.

MDG gjør det godt blant de yngste

Etter stortingsvalget i 2013 viste valgundersøkelsen at Miljøpartiet de Grønne gjorde det relativt bra blant de yngste velgerne. Den samme tendensen ser vi i 2015-valget. MDG fikk 4,3 prosent av stemmene på landsbasis: 10 prosent av velgerne under 30 år oppgir at de stemte på dette partiet. Krf er det partiet med høyest gjennomsnittsalder i velgerskaren, etterfulgt av Frp. Høyre gjør det dårligst blant de yngste: 18 prosent av førstegangsvelgerne opplyser å ha stemt Høyre. Ap ligger over 30 prosent og er dermed det største partiet i alle aldersgruppene. Partiet gjør det like fullt best blant de aller eldste velgerne.

Fortsatt Arbeiderparti-dominans blant innvandrere

Tidligere undersøkelser blant velgere med innvandrerbakgrunn har vist at Ap er det klart største partiet. Blant innvandrere som er norske statsborgere og norskfødte borgere med innvandrerforeldre, stemmer nær 6 av 10 Arbeiderpartiet, mens partiet har 30 prosent oppslutning blant utenlandske statsborgere. I denne gruppen står altså Ap svakere enn blant velgere uten innvandrerbakgrunn. Høyre står derimot relativt sterkere her enn blant øvrige velgere: 29 prosent av utenlandske statsborgere oppgir å ha stemt Høyre. MDG står også relativt sterkt blant utenlandske statsborgere: 7 prosent svarer at de stemte dette partiet.

Omtrent halvparten av oss snakket ukentlig om valget

46 prosent opplyser at de pratet om valget med familiemedlemmer, venner, bekjente eller kollegaer daglig eller noen ganger i uken. Blant dem som stemte ved valget, var det 59 prosent som oppga dette, mot 26 prosent blant dem som ikke stemte. 18 prosent forteller at de forsøkte å påvirke noen til å stemme på et bestemt parti. 24 prosent sier at et familiemedlem, en nabo, kollega eller annen bekjent forsøkte å overbevise dem til å stemme på et bestemt parti.

Mest opptatt av rikspolitikk også foran lokalvalg

65 prosent av oss oppgir at vi er svært eller ganske interessert i rikspolitikk, mens 57 prosent er svært eller ganske interessert i lokalpolitikk. Videre mener bare 30 prosent at de er interesserte i fylkespolitikk. Halvparten av dem som ikke stemte i 2015, svarer likevel at de er ganske eller svært interessert i rikspolitikk. Til sammenlikning sier 35 prosent av dem som ikke stemte i lokalvalget, at de er tilsvarende interessert i kommunepolitikk. I 2007 var det omtrent samme interesse for kommunepolitikk som for rikspolitikk, i 2011 ble det - som i 2015 - rapportert størst interesse for rikspolitikk. Interessen for kommunepolitikk er størst i kommuner med under 5 000 innbyggere.

Aviser og TV viktigste informasjonskilder i valgkampen

Riksaviser og lokalaviser er den viktigste kilden for informasjon om valget. 65 respektive 63 prosent mener de to avistypene er viktigst. TV kommer som nummer tre: 61 prosent oppgir etermediet som viktigste informasjonskilde. En like stor andel har nytte av diskusjon med familie, venner og arbeidskollegaer. Sosiale medier kommer nederst på listen: Facebook nevnes av 22 prosent.

Standpunkt og medieopptreden viktigere enn kjønn og opprinnelse

Omtrent halvparten av velgerne endrer stemmeseddelen ved å gi en personstemme eller føre opp kandidater fra andre lister. 70 prosent av dem som endret stemmeseddelen slik, sier kandidatens standpunkt i viktige spørsmål spiller en rolle. Kandidatens opptreden i mediene eller kandidatens kommunepolitiske erfaring nevnes også som viktig av over 60 prosent av de velgerne som endret stemmeseddelen. 17 prosent mener kandidatens kjønn har hatt noe å si: 23 prosent av kvinnene, mens 10 prosent av mennene er opptatt av kjønnsspørsmålet. For 26 prosent har kandidatens etniske opprinnelse eller landbakgrunn betydning. Blant innvandrere er det 37 prosent som oppgir at dette spilte en rolle. Men også i denne gruppen har kandidatens standpunkt og kommunepolitiske erfaring en større betydning.

Stemmeretten ukjent for hver tiende utenlandske statsborger

Blant alle dem med stemmerett som ikke stemte, svarer 24 prosent at årsaken var at de var borte på valgdagen. Til sammenlikning oppgir 22 prosent at de ikke var interesserte, eller at de ikke følte deres stemme ville gjøre en forskjell. 21 prosent sier at de kjenner for lite til personene som stiller til valg. 13 prosent forklarer "hjemmesittingen" med at de mangler tillit til lokalpolitikerne. 7 prosent sier at det «ikke er noe parti som mener det samme som meg» Blant utenlandske statsborgere oppgir 12 prosent at de ikke trodde de hadde stemmerett som årsak til at de ikke stemte. Blant velgere uten innvandrerbakgrunn og innvandrere med norsk statsborgerskap er det nesten ingen som oppgir dette som årsak.

Nytt innsamlingsdesignÅpne og lesLukk

Fra 2015 er designet for lokalvalgenes velgerundersøkelse endret. Undersøkelsen går ut til et representativt utvalg av personer med stemmerett. Det er dessuten trukket tilleggsutvalg av førstegangsvelgere, innvandrere, barn av innvandrere og utenlandske statsborgere med stemmerett, slik at statistikken for disse gruppene gir mindre usikkerhet enn ved enkel, proporsjonal, tilfeldig trekking. SSB stod for første valgundersøkelse ved kommunevalget i 1971. Fra 1995 til 2007 gjennomførte SSB valgundersøkelsene i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning. Fra 1987 til 2011 (med unntak av 2003) gjennomførte også SSB egne lokalvalgundersøkelser blant utenlandske statsborgere og innvandrere.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB