Valgaktuelt 2005

«Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere...»

Publisert:

I overkant av 3,4 millioner norske statsborgere har stemmerett ved høstens stortingsvalg 12. september. Til sammen utgjør disse personene 74 prosent av den norske befolkningen. Men, det har ikke alltid vært slik at tre firedeler av befolkningen har hatt mulighet til å delta i valget på landets nasjonalforsamling.

Forfatter: Ragnhild Rein Bore

Antall stemmeberettigede personer i Norge har steget for nesten hvert eneste stortingsvalg siden 1815, fra 59 282 personer det året til 3 421 500 personer i 2005, med unntak av en liten tilbakegang mellom valgene i 1826 og 18291

Hvem er de stemmeberettigede?

Av de vel 3,4 millioner personene med stemmerett ved høstens stortingsvalg, utgjør gruppen som potensielt kan stemme for første gang fordi de har oppnådd stemmerettsalder, 18 - 21 år, drøye 6 prosent. Størst andel av slike potensielle førstegangsvelgere har Rogaland (7,2 prosent), mens vi finner den laveste andelen i Oslo (4,7 prosent).

I den andre enden av alderskalaen er personer over 67 år. Denne gruppen utgjør 18 prosent av de stemmeberettigede. Den relativt sett største andelen av disse modne stemmeberettigede finner vi i Hedmark (21,5 prosent) mens vi finner den laveste andelen i Oslo og Rogaland (15,6 prosent).

Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, det vil si personer med to utenlandsfødte foreldre, utgjør 3,6 prosent av de stemmeberettigede på landsbasis. I Oslo utgjør denne gruppen nærmere 12 prosent av personer med stemmerett, men bare 0,8 prosent av de stemmeberettigede i Nord-Trøndelag og Nordland. Norske statsborgere i utlandet utgjør drøye 1 prosent av de stemmeberettigede ved stortingsvalget.

6,5 prosent i 1815

Det er ikke spesielt overraskende at antallet stemmeberettigede har økt ettersom befolkningen som helhet også har økt hele perioden. Mer interessant er det da kanskje å se på hvor stor andel de stemmeberettige har utgjort av hele befolkningen. Hvor mange prosent av befolkningen har de siste 190 år hatt mulighet til å delta i de demokratiske prosessene knyttet til valg av representanter til landets nasjonalforsamling?

Da nordmenn for første gang skulle delta i et stortingsvalg, i 1815, var det 6-7 prosent av befolkningen som i det hele tatt fikk lov å stemme. De var alle menn, og de var stort sett selveiende bønder, embetsmenn eller handelsborgere. At denne kategorien innbyggere ikke vokste like mye som befolkningen i helhet gjorde, vitner figur 1 om. Fram til og med valget i 1891var andelen personer med stemmerett i befolkningen på samme nivå eller lavere enn i 1815, med et lavmål på 1870-tallet da kun 4,6 prosent av befolkningen hadde mulighet til å delta i stortingsvalgene. I 1884 fikk alle menn som betalte en viss minsteskatt stemmerett, og ved valgene på 1890-tallet krøp andelen med stemmerett opp til rundt 9 prosent av befolkningen.

Mens andelen stemmeberettigede lå under 10 prosent på hele 1800-tallet, økte den dramatisk i perioden 1900-1949. Den første virkelig store økningen i andelen personer med stemmerett skjedde til valget i 1900, da 19 prosent av befolkningen var stemmeberettigede. Dette hang selvfølgelig sammen med at det i 1898 ble innført allmenn stemmerett for alle menn som på valgdagen hadde fylt 25 år, og at Stortinget i 1899 vedtok at det ikke var nødvendig å sverge ed til grunnloven og skrive seg inn i valgmantallet for å bli stemmeberettiget. Fremdeles var det riktignok en del personer som fikk sin stemmerett suspendert etter Grunnlovens §52, som blant annet stipulerte at folk mistet stemmeretten hvis de var på fattigunderstøttelse. Først tjue år senere, i 1919, opphevet Stortinget denne lovbestemmelsen og folk kunne da bare få suspendert stemmeretten ved «umyndiggjørelse» og ved «offentlig tiltale for strafbare handlinger, overensstemmende med hvad derom i lov bestemmes». I 1954 ble paragrafen opphevet.

Figur: Stemmeberettigede ved Stortingsvalg, som andel av befolkningen. 1815-2005

 

Personer med suspendert stemmrett, etter Grunnlovens § 521
 
                                       Antall
 
1900 23 581
1903 24 272
1906 22 936
1909 19 570
1912 17 692
1915 47 692
1918 14 710
1921 1 493
1924 1 441
1927 1 478
1930 1 823
1933 2 210
1936 2 335
1945 38 031
1949 13 389
1953 3 116
 
1  Opphevet 1954.
Kilde: NOS Valgthingene og Valgmands-
thingene 1900, 1903; NOS Stortings-
valget 1906-1953.

Stemmeretten - ikke helt allmenn likevel?

Tabell 1 viser at det var en del personer som fikk sin stemmerett suspendert selv etter at det var innført allmenn stemmerett for menn i 1899. I 1900 var det over 23 000 som ikke fikk lov til å stemme ved valget. Folketellingen samme året viser at det var i overkant av 485 000 menn over 25 år som var hjemmehørende i landet, det vil si at i rundt 5 prosent av mennene i stemmerettsalder ikke fikk lov å delta i valget.

Den store veksten i antall suspenderte i 1915 skyldtes at kvinner hadde fått allmenn stemmerett. Av de over 47 000 suspenderte dette året, var over 30 000 kvinner.

Kvinnene kom

Det neste store hoppet i andelen stemmeberettigede kom i 1909. Prosentandelen av befolkningen som hadde mulighet til å delta i dette stortingsvalget, økte fra vel 19 prosent til 32 prosent. Den sterke økningen skyldtes at Stortinget i 1907 ga stemmerett til kvinner «der er norske borgere, har fyldt 25 aar, og som har været bosat i landet i 5 aar og opholder sig der, og som har betalt skat til stat eller kommune for det sidst forløpne skatteaar ifølge ligning av antatt indtægt paa mindst 400 kroner i kjøpstæder og 300 kroner på landet eller lever i helt eller delvis formuesfællesskap med egtefælle, der har betalt saadan skat.» Dette ligner på de bestemmelsene som begrenset stemmeretten for menn før den ble allmenn i 1898. Men følgene av vedtaket var at nærmere 280 000 kvinner hadde stemmerett ved stortingsvalget i 1909.

I 1913 fikk kvinner på 25 år eller eldre allmenn stemmerett, og som følge av dette, var det 43,5 prosent av befolkningen som hadde mulighet til å stemme ved stortingsvalget i 1915. Deretter steg andelen av befolkningen med stemmerett jevnt og trutt fram til 1953. Det hadde stadig kommet nye lover og regler som førte til at flere fikk stemmerett. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23 år, og den ble ytterligere satt ned til 21 år i 1946.

I 1949 hadde nærmere 67 prosent av befolkningen stemmerett, og andelen fortsatte å ligge på rundt dette nivået fram til valget i 1981, da 73 prosent av befolkningen hadde rett til å delta i stortingsvalget. Økningen fra 1977 til 1981 hang sammen med at stemmerettsalderen i 1978 ble senket til å inkludere alle statsborgere som hadde fylt 18 år innen utgangen av valgåret (den var satt ned fra 21 til 20 i 1967).

Endret aldersstruktur

Det var ikke bare begrensningene i stemmerettsreglene og stemmerettsalderen som forklarer hvorfor en relativt liten andel av befolkningen, sett i forhold til dagens situasjon, kunne delta i stortingsvalgene på 1800-tallet. Også endringene i aldersstrukturen spiller en viktig rolle. Hvis vi ser på aldersgruppen 0-19 år, som til en viss grad tilsvarer den delen av befolkningen som ikke har stemmerett i dag, så utgjorde denne gruppen mellom 42-45 prosent av befolkningen på 1800-tallet. Men i løpet av 1900-tallet sank denne andelen til rundt 25-27 prosent, hvor den har ligget de siste 20 årene. Den gruppen som per i dag aldri har hatt stemmerett, nemlig de under 18 år, utgjorde altså en mye større andel av befolkningen tidligere. Dette er også med på å forklare hvorfor de stemmeberettigede utgjorde en mye mindre del av befolkningen på 1800-tallet.

De siste 25 årene har andelen personer i Norge som har rett til å stemme ved stortingsvalgene ligget på 74-75 prosent, med en topp i 1993 med 75,6 prosent. Dette er omtrent den samme andelen som vi finner i våre naboland Sverige og Danmark. Men utviklingen i nabolandene Norge og Sverige har ikke vært helt jevn. Går vi tilbake til perioden 1872-1940, ser vi at fra valgene i 1884-1885 dro Norge fra Sverige når det gjelder andelen stemmeberettigede i befolkningen, men at denne andelen ble større hos svenskene etter at kvinner der fikk allmenn stemmerett i 1921.

Figur: Stemmeberettigede som andel av befolkningen i Norge og Sverige. 1872-1921

 

§ 50.

Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar.

I hvilken Udstrækning dog norske Borgere, som paa Valgdagen ere bosatte udenfor Riget men opfylde foranstaaende Betingelser, ere stemmeberettigede, fastsættes ved Lov.

Regler om Stemmeret for ellers stemmeberettigede Personer som paa Valgdagen aabenbart lide af alvorlig sjælelig Svekkelse eller nedsat Bevidsthet, kunne fastsættes ved Lov.

Grlbest. 31 mars 1821 (lov 2 juni 1821), 4 juli 1884, 30 april 1898, 1 juli 1907, 7 juli 1913, 6 nov 1920, 29 mai 1928, 13 juni 1946, 24 nov 1967, 30 mai 1972, 23 nov 1978, 17 jan 1980 og 27 juni 2003 nr. 765.

§ 53.

Stemmeret tabes:

a. ved Domfældelse for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes;

b. ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke;

Punkt c. opphevet ved grlbest. 23 april 1959, punkt e. opphevet ved grlbest. 17 jan 1980, punkt d. opphevet ved grlbest. 27 juni 2003 nr. 766.

Statistisk Centralbureau mente årsaken til nedgangen måtte være at reglene for manntallsførselen i den nye valgloven fra 1828 «havde tilfølge, at Mandtallene ble ført med større Omhyggelighed, og at der ved den almindelige Revision af Mandtallene, som foregikk før valget i 1829, formentlig blev strøget endel, som tidligere med Urette havde staaet i Mandtallene.» (SSB 1895) Det var altså ikke færre med stemmerett, det var heller slik at noen «urettsmessig» var blitt ført opp i stemmemanntallet de foregående valgene.

 

Kilder:

  • Lovdata.no
  • Nordisk statistisk årbok 2003, 2004.
  • SCB: SOS Valstatistik
  • SCB: SOS Riksdagsmannavalen
  • SCB: SOS Allmänna val
  • SSB (1895): Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885, Kristiania.
  • SSB: Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1888, 1891, 1894, 1897. Kristiania.
  • SSB: Valgthingene og Valgmandsthingene 1900, 1903, Kristiania.
  • SSB: Stortingsvalget 1906, 1909, 1912, 1915, 1918, 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936, 1945, 1949, 1953, 1957, 1961, 1965, 1969, 1973, 1977, 1981, 1985, 1989, 1993, 1997. Kristiania/Oslo.
  • SSB: Fattigvæsenet 1915, 1918.
  • SSB (1978): Historisk statistikk 1978, Oslo.
  • SSB (1995): Historisk statistikk 1994, tabell 3.3. Oslo - Kongsvinger
  • SSB (2004): Statistisk årbok 2004, Oslo - Kongsvinger

Kontakt