Laber valg-entusiasme etter 1814

Publisert:

Stemmerett var forbeholdt de få i tiårene etter 1814. Det var også relativt få som brukte den.

stortinget

Stortinget ble tatt i bruk i 1866.

Norge gikk inn i personalunion med Sverige i 1814, men fikk beholde sin egen grunnlov og avholde egne valg.

Det første stortingsvalget ble holdt i 1815, og i tillegg til en aldersgrense på 25 år var det også en rekke krav til eiendom og stilling som måtte oppfylles for at man kunne få stemme. Om lag 59 000 menn oppfylte disse kravene, hvilket utgjorde 11 prosent av befolkningen over 18 år.

Det finnes ikke tall for valgdeltagelsen i de aller første valgene, men fra 1829 er det mulig å beregne den. Folk gikk ikke mann av huse for å stemme.

– Helt frem til slutten av århundret tyder tallene på at interessen for å stemme ikke var særlig stor. Valgdeltagelsen var på 50 prosent eller under frem til 1880, forteller statistikkrådgiver Øyvin Kleven i SSB.

I rene tall økte antall stemmeberettigede jevnt og trutt utover 1800-tallet, men i og med at folketallet i Norge steg enda mer i samme periode, ble andelen av befolkningen med stemmerett faktisk mindre.

Omveltninger skaper engasjement

Slutten av 1800-tallet var en tid preget av stridstemaer som embetsmannsstaten, parlamentarisme, arbeidernes rettigheter – dertil stemmerett. Tallene tyder på at samfunnsendringene fikk folk til å stemme.

– Valgdeltagelsen steg markant fra valget i 1882 og nådde hele 90 prosent i 1894, påpeker Kleven.

I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Men ved det første valget etter denne utvidelsen – i 1900 – gikk valgdeltagelsen ned. I alt brukte 56 prosent av mennene retten til å stemme.

I 1913 fikk alle kvinner over 25 år endelig stemmerett. Men også denne gangen førte utvidelsen til et fall i den samlede valgdeltagelsen. 53,9 prosent av kvinnene gikk til valgurnene ved stortingsvalget i 1915 – det første valget med allmenn stemmerett. 70,3 prosent av mennene gjorde det samme.

Minst tre av fire har stemt

Utover i 1920- og 30-årene, da frontene i norsk samfunnsliv var steile, steg deltagelsen igjen. Siden 1930 har andelen som stemmer aldri vært under 75 prosent i stortingsvalg.

Toppen ble nådd ved valget i 1965 da Arbeiderpartiet mistet makten etter i praksis å ha sittet sammenhengende i regjeringsposisjon siden slutten av andre verdenskrig.

– Hele 85,4 prosent stemte. Helt frem til 1993 falt aldri valgdeltagelsen under 80 prosent. Ved valget det året sank den imidlertid til 76 prosent, og siden har vi ikke sett 80-tallet i stortingsvalg, forteller Kleven.

Omfattende infografikk om valg, stemmeberettigede og valgdeltagelse 1815–2017 (pdf)

Kontakt