329160
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar
329160
statistikk
2018-01-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

418,7

milliarder kroner - fastlandseksporten i 2017

Utenrikshandel med varer
Millioner kronerAndel i prosentEndring i prosent
201720172016 - 2017
Import683 354100,012,1
Skip og oljeplattformer21 7443,212,2
 
Eksport843 286100,012,2
Råolje208 98324,811,4
Naturgass199 63923,724,2
Naturlige gasskondensater4 9870,630,7
Skip og oljeplattformer10 9631,3-10,1
Fastlandseksport418 71449,78,2
 
Handelsbalansen159 932.12,7
Handelsbalansen fastland-242 896.-19,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)

Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)
2017
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Tallene viser proviant og forbruksartikler til norsk del av kontinentalsokkelen og til utenlandske skip og fly. På grunn av stort varespekter med små verdier, er det opprettet egne samlevarenumre for publisering.
I alt683 354100,0843 286100,0
 
Investeringsvarer143 95621,148 6505,8
Transportmidler ekskl. personbiler39 3725,814 1751,7
Andre investeringsvarer, utenom skip og plattformer104 58415,334 4754,1
Vareinnsats210 07530,7174 76720,7
Matvarer11 9211,72 4820,3
Deler til maskiner og transportmidler61 5709,037 1624,4
Annen vareinnsats136 58320,0135 12216,0
Byggevarer99 22514,526 1223,1
Energivarer30 1064,4481 92957,1
Bensin, diesel og lette fyringsoljer10 0521,530 5213,6
Råolje og øvrige brenselsstoffer18 3342,7445 59852,8
Elektrisk strøm1 7210,35 8100,7
Konsumvarer149 08921,8111 33913,2
Varige konsumvarer29 3334,33 9470,5
Herav transportmidler ekskl. personbiler5 4940,84750,1
Mindre varige konsumvarer40 6285,92 8900,3
Ikke-varige konsumvarer79 12711,6104 50212,4
Herav matvarer39 2485,796 55011,4
Personbiler50 4857,44730,1
Uklassifiserte varer14170,150,0

Tabell 2 
Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)

Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)
2017
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Disse tallene omfatter i all hovedsak handel med eldre skip , fly og oljeplattformer.
I alt683 354100,0843 286100,0
 
Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske17 5602,658 5106,9
01 Produkter fra jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell15 6302,35670,1
02 Produkter fra skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk4780,11 7290,2
03 Fisk og andre fiskeprodukter, akvakulturprodukter, tjenester tilknyttet fiske og fangst1 4520,256 2146,7
 
Bergverksdrift og utvinning15 0252,2413 61549,0
05 Steinkull og brunkull1 0750,210,0
06 Råolje og naturgass5 4320,8408 62248,5
07 Metallholdig malm5 6840,81 3740,2
08 Bryting og bergverksdrift ellers2 8330,43 6180,4
 
Bearbeidede varer640 44093,7353 09741,9
10 Næringsmidler41 0406,044 8715,3
11 Drikkevarer6 3680,99070,1
12 Tobakksvarer3 4270,5100,0
13 Tekstiler7 8001,11 5100,2
14 Klær19 8812,91 0950,1
15 Lær og lærvarer7 6441,13760,0
16 Trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler14 2732,13 2410,4
17 Papir og papirvarer8 7461,37 4740,9
18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak300,040,0
19 Koks og raffinerte petroleumsprodukter23 7983,567 5438,0
20 Kjemikalier og kjemiske produkter42 1436,238 7864,6
21 Farmasøytiske råvarer og preparater19 3302,813 9111,6
22 Gummi- og plastprodukter21 1843,14 3200,5
23 Andre ikke-metallholdige mineralprodukter10 2941,52 6950,3
24 Metaller40 5755,965 2797,7
25 Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr57 5248,410 4411,2
26 Datamaskiner og elektroniske og optiske produkter59 8868,819 7412,3
27 Elektrisk utstyr35 2185,213 4201,6
28 Maskiner og utstyr ikke nevnt annet sted66 1959,730 4843,6
29 Motorvogner og tilhengere75 77711,17 2300,9
30 Andre transportmidler48 4117,114 9691,8
31 Møbler14 6852,12 3260,3
32 Annen industriproduksjon16 2102,42 4660,3
 
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 7210,35 8100,7
35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 7210,35 8100,7
 
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet3 4790,55 0980,6
37 Oppsamling og behandling av avløpsvann, slam fra renseanlegg00,0-0,0
38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall3 4790,55 0980,6
 
Informasjon og kommunikasjon4 5050,77220,1
58 Forlagsvirksomhet4 2760,67020,1
59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak2290,0210,0
 
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting80,000,0
71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse60,000,0
74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet20,000,0
 
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter6170,12960,0
90 Kunstnerisk virksomhet og underholdning4930,12550,0
91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet1240,0410,0
 
Annen tjenesteyting-0,000,0
96 Annen personlig tjenesteyting-0,000,0
 
Ufordelt produktgruppe1-0,06 1380,7
00 Uoppgitt-0,06 1380,7

Tabell 3 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
ImportEksportHandelsbalansen
201620172016201720162017
I alt609 516683 354751 399843 286141 882159 932
 
Handelsområder
Norden123 908133 96192 728114 008-31 180-19 953
EFTA9 22210 9227 9167 749-1 306-3 173
EU379 201401 908587 705678 021208 504276 113
OECD465 105528 822653 857752 644188 752223 822
Utviklingsland118 339125 44368 04962 234-50 290-63 209
MUL - minst utviklede land3 7884 0025 4683 3271 680-675
 
Verdensdeler og land
Europa407 056434 846604 992698 656197 937263 810
Belgia11 03510 51832 69640 27421 66129 756
Danmark34 02636 86829 94439 618-4 0822 750
Estland4 7655 4151 2011 559-3 564-3 855
Finland14 67014 9119 97613 183-4 694-1 727
Frankrike20 12020 87250 25254 14330 13233 271
Hellas5696801 0711 102502423
Irland4 4475 82311 6959 8017 2473 979
Island1 8412 9233 6774 5241 8351 601
Italia18 27920 8869 84711 325-8 431-9 561
Litauen6 7207 4235 1066 223-1 614-1 200
Nederland24 30726 31579 84283 81455 53457 498
Polen21 38223 03217 39918 839-3 983-4 193
Portugal2 6202 4684 7574 9822 1372 514
Romania2 9232 434761950-2 162-1 484
Russland9 73212 6362 2682 186-7 464-10 450
Slovakia3 1833 345324313-2 859-3 031
Spania13 82113 07913 70319 190-1186 111
Storbritannia30 75632 484155 502177 985124 747145 501
Sveits7 3137 9374 2363 212-3 077-4 725
Sverige72 62978 45748 26455 724-24 365-22 733
Tsjekkia6 8627 2921 8571 997-5 005-5 296
Tyrkia6 5916 8834 1786 890-2 4137
Tyskland72 93775 801107 095130 84634 15955 045
Ungarn2 7112 736804885-1 907-1 851
Østerrike4 4565 0591 8072 147-2 648-2 912
Andre land i Europa8 3618 5696 7306 944-1 631-1 625
 
Asia126 526161 43472 22971 279-54 297-90 155
Hong Kong8069741 6801 594873620
India3 5103 9382 1602 363-1 350-1 575
Japan14 26914 07410 2519 882-4 019-4 192
Kina67 06967 19519 75517 002-47 314-50 193
Malaysia2 3463 2941 5052 135-842-1 159
Singapore2 8413 0678 4829 7345 6406 667
Sør-Korea17 09446 23910 7368 303-6 358-37 937
Taiwan4 0644 1751 6931 696-2 371-2 479
Thailand3 4275 8362 3602 587-1 067-3 249
Vietnam3 2814 3642 6343 032-646-1 331
Andre land i Asia7 8198 27810 97312 9513 1544 673
 
Nord- og Mellom-Amerika52 98363 27347 84453 134-5 139-10 139
Canada10 76113 3258 18110 111-2 580-3 214
USA39 02246 34731 29238 698-7 730-7 649
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 2003 6018 3714 3255 171724
 
Sør-Amerika14 07514 3506 4915 790-7 584-8 561
Brasil9 0989 7514 1274 185-4 972-5 566
Chile1 1289581 1326364-322
Peru1 9031 526104109-1 799-1 417
Andre land i Sør-Amerika1 9462 1151 128860-817-1 256
 
Afrika7 6838 07917 14212 5279 4594 448
Angola4312543 8941 3673 4631 112
Botswana1 1401721--1 140-172
Sør-Afrika1 8572 3271 479696-377-1 631
Andre land i Afrika4 2555 32611 76810 4647 5135 139
 
Oseania1 1941 3712 7001 9001 506528
Australia6799741 5821 607904634
New Zealand400393343246-57-146
Andre land i Oseania11547754766043

Tabell 4 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportHandelsbalansen
201620172016201720162017
I alt590 128661 610386 998418 714-203 130-242 896
 
Handelsområder
Norden123 605133 06571 09679 951-52 509-53 113
EFTA9 17210 0517 0637 688-2 110-2 363
EU376 751398 576246 517272 802-130 234-125 773
OECD450 655508 821304 018334 964-146 636-173 857
Utviklingsland112 689123 15062 16859 622-50 521-63 528
MUL - minst utviklede land3 7884 0025 2813 2001 493-802
 
Verdensdeler og land
Europa403 153429 375263 707292 250-139 446-137 125
Belgia11 03510 51811 96414 8079294 289
Danmark33 95336 86322 21324 310-11 740-12 552
Estland4 7655 4151 2011 559-3 564-3 855
Finland14 66414 8977 4117 553-7 254-7 344
Frankrike20 08220 87216 11814 471-3 964-6 401
Hellas5696809811 053413373
Irland4 4445 7923 9524 005-492-1 786
Island1 7912 0523 4394 4641 6482 412
Italia18 27518 5718 5078 790-9 767-9 781
Litauen6 7207 4213 5404 101-3 180-3 319
Nederland23 91226 23034 29341 13610 38114 906
Polen20 99122 96317 15417 660-3 837-5 302
Portugal2 6202 4684 3504 8931 7302 424
Romania2 8632 434761950-2 102-1 484
Russland9 63912 6362 1002 184-7 539-10 452
Slovakia3 1833 345324313-2 859-3 031
Spania12 62913 0619 67010 485-2 959-2 576
Storbritannia30 60632 36529 74134 909-8652 544
Sveits7 3137 9373 6203 212-3 693-4 725
Sverige72 59878 45137 33742 900-35 261-35 551
Tsjekkia6 8627 2921 8571 997-5 005-5 296
Tyrkia5 3555 6154 1025 913-1 254298
Tyskland72 89175 13329 98531 373-42 905-43 761
Ungarn2 7112 736804885-1 907-1 851
Østerrike4 4565 0591 8072 147-2 648-2 912
Andre land i Europa8 2268 5696 4766 180-1 750-2 389
 
Asia111 446145 43468 76268 906-42 684-76 528
Hong Kong8069741 5471 594740620
India3 5103 9381 8592 114-1 652-1 824
Japan14 26913 57410 2519 882-4 019-3 693
Kina62 83966 86818 76116 927-44 079-49 941
Malaysia2 3463 2941 5052 135-842-1 159
Singapore2 8262 3737 8608 7435 0356 369
Sør-Korea6 25932 20710 3457 7904 085-24 418
Taiwan4 0644 1751 6581 696-2 406-2 479
Thailand3 4275 8362 3602 461-1 067-3 375
Vietnam3 2813 9392 6343 032-646-906
Andre land i Asia7 8198 2569 98212 5322 1634 276
 
Nord- og Mellom-Amerika52 68863 02331 82937 738-20 860-25 284
Canada10 76113 3253 5364 371-7 225-8 954
USA39 02246 34725 92830 790-13 094-15 557
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 9053 3512 3652 577-540-774
 
Sør-Amerika14 07514 3505 6395 790-8 436-8 561
Brasil9 0989 7513 9834 185-5 116-5 566
Chile1 128958785636-343-322
Peru1 9031 526104109-1 799-1 417
Andre land i Nord- og Sør-Amerika1 9462 115767860-1 178-1 256
 
Afrika7 6838 05915 25012 1537 5674 095
Angola4312543 8941 3673 4631 112
Botswana1 1401721--1 140-172
Sør-Afrika1 8572 327653696-1 204-1 631
Andre land i Afrika4 2555 30610 7023 0976 4484 786
 
Oseania1 0841 3691 8121 877729508
Australia6799741 5821 607904634
New Zealand400393204246-197-146
Andre land i Oseania5226242122

Tabell 5 
Import av varer, største handelspartnere

Import av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2015201620172017
I alt615 485609 516683 354100,0
 
Sverige70 61772 62978 45711,5
Tyskland69 44672 93775 80111,1
Kina64 84567 06967 1959,8
USA39 62639 02246 3476,8
Sør-Korea25 56817 09446 2396,8
Danmark35 16234 02636 8685,4
Storbritannia39 43930 75632 4844,8
Nederland22 39624 30726 3153,9
Polen18 67121 38223 0323,4
Italia18 42518 27920 8863,1
Frankrike20 20220 12020 8723,1
Finland13 79814 67014 9112,2
Japan13 34114 26914 0742,1
Canada12 54110 76113 3251,9
Spania11 08913 82113 0791,9

Tabell 6 
Eksport av varer, største handelspartnere

Eksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2015201620172017
I alt835 267751 399843 286100,0
 
Storbritannia167 986155 502177 98521,1
Tyskland148 501107 095130 84615,5
Nederland91 80279 84283 8149,9
Sverige49 31348 26455 7246,6
Frankrike52 42250 25254 1436,4
Belgia40 66732 69640 2744,8
Danmark32 81129 94439 6184,7
USA32 81129 94439 6184,7
Spania12 76013 70319 1902,3
Polen16 15217 39918 8392,2
Kina23 84319 75517 0022,0
Finland9 1559 97613 1831,6
Italia7 4169 84711 3251,3
Canada5 5448 18110 1111,2
Japan9 92310 2519 8821,2

Tabell 7 
Fastlandseksport av varer, største handelspartnere

Fastlandseksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2015201620172017
I alt403 973386 998418 714100,0
 
Sverige35 10037 33742 90010,2
Nederland38 62534 29341 1369,8
Storbritannia32 45229 74134 9098,3
Tyskland31 74129 98531 3737,5
USA32 21425 92830 7907,4
Danmark22 39222 21324 3105,8
Polen14 75617 15417 6604,2
Kina23 65118 76116 9274,0
Belgia12 11911 96414 8073,5
Frankrike14 83116 11814 4713,5
Spania8 3509 67010 4852,5
Japan9 92310 2519 8822,4
Italia6 9118 5078 7902,1
Singapore11 0197 8608 7432,1
Sør-Korea16 23610 3457 7901,9

Tabell 8 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2015201620172016 - 2017
I alt615 485609 516683 35412,1
 
0 Matvarer og levende dyr42 23843 18643 3950,5
00 Levende dyr, utenom gruppe 0317217523232,8
01 Kjøtt og kjøttvarer1 7471 7251 491-13,6
02 Meierivarer og egg1 1221 2311 2511,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 2164 5044 408-2,1
04 Korn og kornvarer5 2785 2315 209-0,4
05 Grønnsaker og frukt11 33411 94812 0731,0
06 Sukker, sukkervarer og honning1 6241 7131 698-0,9
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 9983 9904 1052,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 2546 7486 9703,3
09 Forskjellige matvarer6 4945 9205 9570,6
 
1 Drikkevarer og tobakk8 0118 9429 6227,6
11 Drikkevarer5 6195 9246 1954,6
12 Tobakk og tobakksvarer2 3923 0183 42713,5
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer34 70331 69137 55318,5
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå282516-34,7
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 8891 9082 0024,9
23 Rågummi1481241315,5
24 Tømmer, trelast og kork4 2314 5134 7264,7
25 Papirmasse og papiravfall555555524-5,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1121111197,5
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 3093 0872 980-3,5
28 Malmer og avfall av metall21 72218 54024 05229,7
29 Animalske og vegetabilske råvarer2 7102 8283 0046,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm28 17623 15632 14438,8
32 Kull, koks og briketter1 8721 6682 10626,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter23 80819 01127 35443,9
34 Gass, naturlig og tilvirket9981 011964-4,6
35 Elektrisk strøm1 4981 4661 72117,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks6 3097 1237 1220,0
41 Dyrefett og -oljer3 2503 3302 769-16,8
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2 8523 5914 12214,8
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet20720323113,9
 
5 Kjemiske produkter60 03062 75869 19110,3
51 Organiske kjemiske produkter7 4848 3128 8456,4
52 Uorganiske kjemiske produkter5 7114 6785 32213,8
53 Farge- og garvestoffer3 3333 3373 5285,7
54 Medisiner, farmasøytiske produkter14 75816 03018 88017,8
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter7 0657 2777 6254,8
56 Kunstgjødsel2 9772 7702 528-8,7
57 Plastråstoffer4 3994 5874 8515,8
58 Plast, halvfabrikata5 2555 6135 7853,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt9 04810 15411 82616,5
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale86 98885 878117 85637,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn6005665690,4
62 Varer av gummi, i.e.n.5 0775 1525 2381,7
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)6 8187 3167 6304,3
64 Papir, papp og varer7 5567 6117 6190,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer6 9687 1497 6416,9
66 Varer av ikke-metalliske mineraler9 0349 2299 4882,8
67 Jern og stål14 53613 77014 6926,7
68 Metaller, unntatt jern og stål7 2528 1229 62418,5
69 Varer av metaller, i.e.n.29 14726 96255 355105,3
 
7 Maskiner og transportmidler250 081245 289265 3888,2
71 Kraftmaskiner og -utstyr11 3099 31411 73426,0
72 Maskiner for spesielle industrier25 89824 83924 328-2,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 4581 4541 4640,7
74 Andre industrimaskiner og -utstyr33 58931 97030 482-4,7
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr17 01016 78217 1662,3
76 Telekommunikasjonsapparater23 06024 39426 3127,9
77 Elektriske maskiner og apparater31 44631 48333 2785,7
78 Kjøretøyer for veg62 68469 25278 43613,3
79 Andre transportmidler43 62635 80142 18717,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer97 927100 38399 924-0,5
81 Prefabrikerte bygninger8 6649 4069 5972,0
82 Møbler og deler14 89614 83615 4974,5
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 6201 6431 7597,1
84 Klær og tilbehør til klær19 38420 02120 5892,8
85 Fottøy5 0415 4545 5061,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument16 97616 37615 930-2,7
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2 8822 9203 0925,9
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.28 46429 72627 953-6,0
 
9 Andre varer og transaksjoner1 0221 1101 1584,3
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag---.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art482483417-13,6
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler51610-39,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)53561173119,6

Tabell 9 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2015201620172016 - 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt835 267751 399843 28612,2
 
0 Matvarer og levende dyr77 49495 27498 4583,3
00 Levende dyr, utenom gruppe 03596537-43,0
01 Kjøtt og kjøttvarer20022428928,7
02 Meierivarer og egg764777759-2,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr71 97389 18792 3123,5
04 Korn og kornvarer28331738020,1
05 Grønnsaker og frukt185245171-30,2
06 Sukker, sukkervarer og honning887543-42,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3113463799,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 2582 4492 4550,2
09 Forskjellige matvarer1 3721 5891 6322,7
 
1 Drikkevarer og tobakk787996916-8,0
11 Drikkevarer784981906-7,6
12 Tobakk og tobakksvarer21610-36,8
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer15 88414 83616 50511,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå830698621-11,1
22 Oljefrø og oljeholdige frukter34782,0
23 Rågummi27435014,8
24 Tømmer, trelast og kork3 1903 1193 2785,1
25 Papirmasse og papiravfall2 4782 5862 90112,2
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2512552612,4
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 9003 7753 734-1,1
28 Malmer og avfall av metall4 8864 0015 23630,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer32035441817,9
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm482 396398 557482 24221,0
32 Kull, koks og briketter5595163-99,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter243 201219 164257 38617,4
34 Gass, naturlig og tilvirket234 538173 428219 04326,3
35 Elektrisk strøm4 0975 4485 8106,6
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2 1212 2012 130-3,3
41 Dyrefett og -oljer1 1041 0631 057-0,5
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert446528499-5,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet571611573-6,1
 
5 Kjemiske produkter51 69849 52254 64910,4
51 Organiske kjemiske produkter14 11813 74915 83715,2
52 Uorganiske kjemiske produkter7 9307 4318 22110,6
53 Farge- og garvestoffer1 3851 5741 81915,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter5 8025 8786 3648,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 3791 3581 4224,7
56 Kunstgjødsel1::::
57 Plastråstoffer4 8865 0865 5469,1
58 Plast, halvfabrikata1 4041 2931 58522,5
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt14 79413 15213 8555,3
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale77 25672 45081 50412,5
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn778115995,5
62 Varer av gummi, i.e.n.73266475613,9
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 3851 4171 56410,4
64 Papir, papp og varer4 7205 2325 114-2,3
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 4121 5661 526-2,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 5051 5061 6429,0
67 Jern og stål12 70312 07415 04824,6
68 Metaller, unntatt jern og stål43 40640 28247 29817,4
69 Varer av metaller, i.e.n.11 3169 6298 398-12,8
 
7 Maskiner og transportmidler98 70491 05181 935-10,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr10 8057 0208 09215,3
72 Maskiner for spesielle industrier17 96412 84710 403-19,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner66060180033,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr24 93120 42014 828-27,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 5012 3142 60812,7
76 Telekommunikasjonsapparater5 8595 2406 18718,1
77 Elektriske maskiner og apparater14 87114 59313 311-8,8
78 Kjøretøyer for veg6 5786 9677 4256,6
79 Andre transportmidler14 53321 04918 280-13,2
 
8 Forskjellige ferdigvarer27 90325 72424 110-6,3
81 Prefabrikerte bygninger1 3501 4331 5034,9
82 Møbler og deler2 7912 8752 790-3,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende7895950,0
84 Klær og tilbehør til klær72775592222,1
85 Fottøy1381321362,9
87 Vitenskapelige og tekniske instrument15 92613 19710 286-22,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur247278255-8,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.6 6466 9598 12316,7
 
9 Andre varer og transaksjoner1 0257868366,3
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag---.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art0051 847,6
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler19162-85,2
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)1 0067718297,5

Tabell 10 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2017
Total importMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt683 35443 3959 62237 55332 1447 12269 191117 856265 38899 9241 158
 
EU (inkl. Norden)401 90827 4338 72715 43425 1773 24150 79365 034151 52753 4311 109
Norden133 96110 5382 4897 69215 2631 97814 17825 41136 12619 2441 042
Utviklingsland125 44310 58529010 8591 4121 4684 03415 35845 22636 17238
Russland12 636876165553 4811 5621 0004 865941860
India3 938808138023861 0933681 2440
Kina67 195952126320111 6947 39433 57423 27611
Japan14 07478411505502 6809 7261 0190
Singapore3 067202185111 0101051 4103350
Sør-Korea46 2392942771540525 40819 9693760
USA46 3471 1022252621 8614277 0991 65428 3725 3415
Canada13 325343149 647009073441 5193772
Brasil9 7512 84706 34900109195202389
Sør-Afrika2 3274074896100552845431414

Tabell 11 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2017
Eksport i altMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt843 28698 45891616 505482 2422 13054 64981 50481 93524 110836
 
EU (inkl. Norden)678 02163 57960113 327440 4901 29832 79765 36546 88913 508166
Norden114 00816 7003494 09746 5345268 72715 17116 1965 67138
Utviklingsland62 23414 651251 8929 94029213 5155 49213 4352 9920
Russland2 1861221224403886346411685 186
India2 363220255403162365730795-
Japan9 8824 4673248891121 0891 1871 7442420
Kina17 0023 369111 108555366 3741 2393 4089020
Singapore9 734783144 73741 0642082 3955370
Sør-Korea8 3032 419196654206331 0182 578885-
USA38 6986 18913426012 9133763 2235 1537 6152 8350
Canada10 11182513796 747202325581 3432950
Brasil4 1851 063237171 1886051 021260-
Sør-Afrika6962930516715517193-

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
Millioner kronerEndring i prosent
2015201620172016 - 2017
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet403 973386 998418 7148,2
 
Produksjonsfylke
Østfold14 70716 33016 7502,6
Akershus6 4886 6355 323-19,8
Oslo9 1328 5808 5940,2
Hedmark4 1013 8143 9493,5
Oppland6 2166 2286 94211,5
Buskerud14 44012 83214 0279,3
Vestfold21 32014 94420 70438,5
Telemark20 83718 55420 91712,7
Aust-Agder4 4783 4703 079-11,3
Vest-Agder33 10527 77229 1444,9
Rogaland34 60532 48237 11314,3
Hordaland59 93156 43366 62218,1
Sogn og Fjordane11 15213 37614 2886,8
Møre og Romsdal38 11939 15740 1212,5
Sør-Trøndelag16 80616 94519 44114,7
Nord-Trøndelag5 7916 9815 959-14,6
Nordland23 41525 52827 4127,4
Troms - Romsa6 4377 7948 78012,7
Finnmark - Finnmárku5 7515 6936 32011,0
Svalbard5585150-100,0
Jan Mayen---.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker11 67614 47415 91510,0
Reeksport av varer produsert i utlandet147 20941 94040 729-2,9
Uoppgitt fylke27 6986 5226 5861,0

Tabell 13 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2017
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe av SITC 03)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet418 71499 37492 31218 63568 63354 64981 50471 80824 110
 
Produksjonsfylke
Østfold16 7501 017602 411165 0763 8833 991354
Akershus5 3235323219752 5732941 141581
Oslo8 5943793037984 5373471 8471 097
Hedmark3 94912991 6902241799642445
Oppland6 94232316271031 4473 1902 000
Buskerud14 02735256021 1381 5527 8502 889
Vestfold20 704557280810 2651 4043 6001 9842 086
Telemark20 9172195743533415 6512 0561 798424
Aust-Agder3 079323-2110::948138
Vest-Agder29 14416814742228 65917 3182 222353
Rogaland37 1134 4373 4881 86216 0371 0208 9123 5401 305
Hordaland66 62215 04214 7001 51834 0092688 0236 7091 052
Sogn og Fjordane14 2885 4705 437440-::26073
Møre og Romsdal40 12119 89919 2551 470143 8588 5853 8872 407
Sør-Trøndelag19 44113 65113 39637102 3617451 2001 114
Nord-Trøndelag5 9592 8542 8146440::38068
Nordland27 41213 74613 6308840:8 686:40
Troms - Romsa8 7807 9217 690840::909
Finnmark - Finnmárku6 3205 0204 99339778439:41:
Svalbard00------0
Jan Mayen---------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker15 9156 2045 4202 7045 812194322527152
Reeksport av varer produsert i utlandet140 7297192066121 3282 8004 01324 9266 331
Uoppgitt fylke126 5861 01894037474646272 9251 172

Tabell 14 
Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC

Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2015201620172016 - 20172015201620172016 - 2017
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert på WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt56 05558 14158 7141,04 766 1204 752 0274 841 5221,9
 
00 Levende dyr, utenom gruppe 0317217523232,87006997598,6
01 Kjøtt og kjøttvarer1 7471 7251 491-13,631 72029 89424 019-19,7
02 Meierivarer og egg1 1221 2311 2511,626 08128 29727 026-4,5
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 2164 5044 408-2,1220 691227 064214 754-5,4
04 Korn og kornvarer5 2785 2315 209-0,4735 121661 009635 850-3,8
05 Grønnsaker og frukt11 33411 94812 0731,0804 348860 124878 6432,2
06 Sukker, sukkervarer og honning1 6241 7131 698-0,9228 366211 396210 778-0,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 9983 9904 1052,987 15386 89187 4430,6
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 2546 7486 9703,3832 437819 481901 42310,0
09 Forskjellige matvarer6 4945 9205 9570,6501 571447 900407 828-8,9
11 Drikkevarer5 6195 9246 1954,6234 357249 778277 84911,2
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 8891 9082 0024,9452 510449 420459 3632,2
41 Dyrefett og -oljer3 2503 3302 769-16,8188 998194 636192 626-1,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2 8523 5914 12214,8404 470473 456509 7057,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet20720323113,912 83111 98213 45612,3

Tabell 15 
Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder

Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder1
Millioner kronerEndring i prosent
2015201620172016 - 2017
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt56 05558 14158 7141,0
EU33 69135 81236 1681,0
Utviklingsland14 51614 04613 489-4,0
Andre land7 8498 2839 0579,4
 
Matvarer og levende dyr
I alt42 23843 18643 3950,5
EU25 93427 02727 4331,5
Utviklingsland11 22611 19610 585-5,5
Andre land5 0784 9635 3778,3
 
Drikkevarer
I alt5 6195 9246 1954,6
EU4 8885 0775 3535,4
Utviklingsland260310275-11,0
Andre land4725385675,4
 
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks
I alt6 3097 1237 1220,0
EU2 7313 5513 241-8,7
Utviklingsland1 7401 4981 468-2,0
Andre land1 8382 0752 413193,6
 
Oljefrø og oljeholdige frukter
I alt1 8891 9082 0024,9
EU138158140-11,1
Utviklingsland1 2901 0431 16111,3
Andre land46170780113,3

Tabell 16 
Eksport av fisk, etter art

Eksport av fisk, etter art1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2015201620172016 - 20172015201620172016 - 2017
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
I alt71 97389 18781 539-8,62 396 8812 232 9041 660 871-25,6
 
Laks247 59761 32364 4745,11 033 239978 980989 5141,1
Torsk7 9098 7629 0973,8205 555215 847213 703-1,0
Sild2 3393 1321 705-45,6214 774236 974123 006-48,1
Makrell3 8274 065181-95,5352 307309 0176 179-98,0
Sei2 0211 803127-93,072 96272 5903 960-94,5
Hyse1 2511 445239-83,555 45471 1934 433-93,8
Ørret2 3133 9002 628-32,653 02968 44736 753-46,3
Reker3::::::::
Kveite77178116-98,015 20013 879365-97,4
Lange300311170-45,37 5748 2923 646-56,0
Brosme1831556-96,14 2043 825235-93,9
Uer2812223-98,615 86414 899157-98,9
Annen fisk1 6461 4331 68917,9326 254194 458265 62636,6
Andre skalldyr/bløtdyr1 5341 8551 203-35,140 46644 50313 292-70,1

Tabell 17 
Eksport av fisk, etter verdensdel

Eksport av fisk, etter verdensdel
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2015201620172016 - 20172015201620172016 - 2017
1Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
I alt71 97389 18781 539-8,62 396 8812 232 9041 660 871-25,6
Europa51 37563 02959 512-5,61 696 3841 518 6661 295 755-14,7
Asia12 68917 66514 554-17,6449 492489 671255 337-47,9
Nord- og Mellom-Amerika4 4345 7295 714-0,382 41592 09966 156-28,2
Sør-Amerika1 009843563-33,244 15243 8028 956-79,6
Afrika2 1501 577841-46,7120 73785 26631 800-62,7
Oseania3173453563,23 7023 4002 866-15,7
 
Utvalgte fiskeslag
Laks i alt147 59761 32364 4745,11 033 239978 980989 5141,1
Europa36 46046 32747 1591,8825 839774 622758 509-2,1
Asia7 72010 67911 82910,8155 537153 112168 77410,2
Nord- og Mellom-Amerika2 8033 6114 72330,841 17241 93552 75925,8
Sør-Amerika2017170,0326260236-9,2
Afrika3534194446,07 4776 5006 8375,2
Oseania24227030312,22 8872 5512 400-5,9
 
Torsk i alt7 9098 7629 0973,8205 555215 847213 703-1,0
Europa6 5207 1507 1580,1168 616170 166163 749-3,8
Asia6129131 04814,823 77434 11136 9378,3
Nord- og Mellom-Amerika2202822996,03 8684 4153 692-16,4
Sør-Amerika47035853950,67 9746 2658 54236,3
Afrika825047-6,01 234766711-7,2
Oseania696-33,38912472-41,9
 
Sild i alt2 3393 1321 705-45,6214 774236 974123 006-48,1
Europa2 0602 8311 635-42,2183 331210 695118 284-43,9
Asia15317049-71,215 93012 5283 158-74,8
Nord- og Mellom-Amerika918195,67521 2071 43518,9
Sør-Amerika23--100,0186209--100,0
Afrika1151112-98,214 57612 335129-99,0
Oseania0-0.0-0.
 
Makrell i alt3 8274 065181-95,5352 307309 0176 179-98,0
Europa1 3011 013115-88,6122 87478 3714 029-94,9
Asia1 9122 58864-97,5168 348186 8802 132-98,9
Nord- og Mellom-Amerika64810-100,04 5374 89113-99,7
Sør-Amerika00-.019--100,0
Afrika551383--100,056 54238 848--100,0
Oseania000.485-37,5

Tabell 18 
Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel

Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2015201620172016 - 20172015201620172016 - 2017
1Metaller og varer av metaller er definert som summen av varegruppe 67-69 i FNs standard for varegruppering, SITC.
I alt67 42561 98570 74414,13 325 7873 439 4443 518 6052,3
Europa50 77448 88658 20119,13 162 2043 162 2043 256 9943,0
Asia9 3095 7315 115-10,8110 33687 61366 585-24,0
Nord- og Mellom-Amerika4 3763 7855 48845,0135 111144 415146 6841,6
Sør-Amerika33944266550,315 12321 32925 48619,5
Afrika1 9143 0531 192-60,911 12722 59721 590-4,5
Oseania7139984-15,29 9731 2861 265-1,6
 
Jern og stål12 70312 07415 04824,61 417 6921 495 2471 486 072-0,6
Europa9 6069 41011 90126,51 270 5351 313 7961 308 111-0,4
Asia1 0949169341,924 78329 00218 499-36,2
Nord- og Mellom-Amerika1 1311 1101 60344,499 598116 496118 9712,1
Sør-Amerika15419831358,313 77418 71521 23813,5
Afrika336411262-36,35 82216 57018 61612,3
Oseania384293521,73 179669637-4,8
 
Metaller, unntatt jern og stål43 40640 28247 29817,41 761 0661 815 6751 910 5015,2
Europa35 76434 88241 54219,11 664 4961 745 1151 846 4775,8
Asia5 1653 4483 034-12,068 28948 72140 594-16,7
Nord- og Mellom-Amerika2 3881 8092 46636,426 73119 62720 1572,7
Sør-Amerika5312723887,86511 7652 83860,8
Afrika2091240,04843123171,6
Oseania1685-28,2414135117-13,3
 
Varer av metaller11 3169 6298 398-12,8147 029128 522122 032-5,0
Europa5 4044 5944 7573,6109 084103 293102 406-0,9
Asia3 0511 3671 147-16,117 2649 8907 492-24,2
Nord- og Mellom-Amerika8578661 41863,88 7828 2927 556-8,9
Sør-Amerika132118114-3,36988491 41066,1
Afrika1 5592 622918-65,04 8215 7152 657-53,5
Oseania3146243-30,86 3804825116,0

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om totalimport og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes avsender- og opprinnelsesland, og for eksport -  bestemmelsesland.

Avsenderland er det land fraktdokumentet (ved fortolling) viser som det første landet varen er sendt fra under samme handelstransaksjon mellom kjøper og selger.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Er det fylket der varen er produsert. Hvis produksjonen foregår i flere fylker er produksjonsfylke bestemt til det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon Grupperingen er brukt til og med 2011 og besto (i handelsstatistikken) kun av europeiske Comecon-land: Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandel

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned) eller første påfølgende virkedag. I mars og juni er publiseringsdag én dag senere. Tallene er foreløpige og det gjøres en kontinuerlig retting og oppdatering av tallgrunnlaget. Ved hver publisering oppdateres tall for inneværende år.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er basert på oppgaver fra operatør.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 er disse opplysningene mottatt via TVINN.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at tallene undertrykkes ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder foretas en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling og det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid fram til april/mai året etter, da det publiseres endelige tall. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt liten for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje- og gasspriser. Som nevnt under punktet Administrative opplysninger, Hyppighet og aktualitet, foretas også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB