Studenter i universitets- og høgskoleutdanning

Oppdatert: 31. mars 2023

Neste oppdatering: 5. april 2024

Andel av 19-24 åringer i universitets- og høgskoleutdanning
Andel av 19-24 åringer i universitets- og høgskoleutdanning
2022
37,4
%
Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge og i utlandet
Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge og i utlandet
201220212022
Studenter
I alt261 164318 105310 934
Menn104 459126 784123 830
Kvinner156 705191 321187 104
Andel studenter blant 19-24 åringer
I alt32,438,437,4
Menn26,130,229,4
Kvinner39,147,245,9
Andel studenter blant 25-29 åringer
I alt15,117,016,6
Menn13,214,614,2
Kvinner17,219,519,0
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Studenter registrert bosatt i Norge etter innvandringskategori
    Studenter registrert bosatt i Norge etter innvandringskategori
    2022
    I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
    MennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
    I alt, 19-34 år97 509138 95910 19914 4286 1477 93781 163116 594
    19 år4 6548 2185268396089763 5206 403
    20 år8 40614 4857721 2158511 2106 78312 060
    21 år11 91618 5799051 4129001 20310 11115 964
    22 år12 81717 9939301 3948531 08411 03415 515
    23 år11 85615 8698881 24270687110 26213 756
    24 år10 20513 0848361 0355516168 81811 433
    25 år8 20010 2207739583894917 0388 771
    26 år6 3747 9457298743413675 3046 704
    27 år4 9146 1776277712622684 0255 138
    28 år3 9125 1055427172172343 1534 154
    29 år3 3154 4005657101401542 6103 536
    30-34 år10 94016 8842 1063 2613294638 50513 160
    Andel som studerer ved universitet eller høgskole
    I alt, 19-34 år16,524,79,914,726,636,817,426,3
    19 år14,226,214,625,727,646,613,124,7
    20 år26,146,821,436,341,961,625,547,0
    21 år35,959,122,541,846,868,937,160,7
    22 år36,655,020,737,745,259,938,557,0
    23 år33,548,318,732,140,854,435,550,2
    24 år29,039,616,523,735,343,930,941,9
    25 år22,629,914,720,226,835,123,831,3
    26 år17,122,412,916,023,326,717,523,4
    27 år13,017,310,013,017,820,113,418,1
    28 år10,314,18,110,915,819,310,614,7
    29 år8,612,07,59,811,413,38,812,5
    30-34 år5,58,84,67,16,810,35,79,3
    Standardtegn i tabeller
  • Lærested for studenter
    Lærested for studenter
    Studenter
    2022
    Begge kjønnMennKvinner
    Lærested i alt310 934123 830187 104
    Nord universitet11 0503 9717 079
    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet6 1572 4243 733
    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet42 96020 69422 266
    OsloMet - storbyuniversitetet21 6786 72614 952
    UiT - Norges arktiske universitet17 2527 11410 138
    Universitetet i Agder14 0255 8548 171
    Universitetet i Bergen19 2527 55111 701
    Universitetet i Oslo25 72710 18815 539
    Universitetet i Stavanger12 6025 3177 285
    Universitetet i Sørøst-Norge16 9266 32110 605
    Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo829326503
    Handelshøyskolen BI20 36010 4409 920
    Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk3 2871 3711 916
    Kunsthøgskolen i Oslo609190419
    MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn1 039420619
    Norges Handelshøyskole4 0652 3741 691
    Norges idrettshøgskole1 481754727
    Norges musikkhøgskole801422379
    VID vitenskapelige høgskole5 7409504 790
    Høgskolen i Innlandet14 6254 8199 806
    Høgskolen i Østfold6 8712 4164 455
    Høgskulen i Volda4 0671 2372 830
    Høgskulen på Vestlandet16 5115 92110 590
    Sámi allaskuvla - Samisk høgskole17642134
    Oslo Nye Høyskole2 4365411 895
    Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning1 3442131 131
    Høyskolen Kristiania15 3355 6429 693
    NLA Høgskolen2 7529671 785
    Politihøgskolen2 7991 4191 380
    Militære høgskoler541411130
    Andre høgskoler4 4781 7472 731
    Utlandet13 1595 0488 111
    Standardtegn i tabeller
  • Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet
    Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet
    AntallProsent
    I altMennKvinner
    201220212022201220212022201220212022
    Fagfelt
    Studenter i Norge245 572304 885297 77540,139,939,960,060,160,1
    Allmenne fag1 1 89473365677,974,873,322,125,226,7
    Humanistiske og estetiske fag27 30928 88727 45238,239,239,362,360,860,7
    Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk35 72550 86747 64424,227,427,275,772,672,8
    Samfunnsfag og juridiske fag32 20338 77438 33037,634,235,063,365,865,0
    Økonomiske og administrative fag46 94861 26558 68245,146,646,754,853,453,3
    Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag41 36753 54053 70868,865,065,031,835,035,0
    Helse-, sosial- og idrettsfag51 15658 89159 60720,921,721,077,578,379,0
    Primærnæringsfag1 2061 9211 87251,442,342,449,757,757,6
    Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag6 2158 1737 78768,762,560,732,637,539,3
    Uoppgitt fagfelt1 5491 8342 03737,638,239,462,261,860,6
    Norske studenter i utlandet2 15 59213 22013 15938,538,138,461,561,961,6
    Allmenne fag1 000......
    Humanistiske og estetiske fag2 1171 5161 46430,832,531,169,267,568,9
    Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk198919340,920,920,459,179,179,6
    Samfunnsfag og juridiske fag3 1282 6262 52828,124,823,671,975,276,4
    Økonomiske og administrative fag3 2892 5872 64147,454,555,952,645,544,1
    Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag1 5691 8601 82851,752,252,748,347,847,3
    Helse-, sosial- og idrettsfag4 9804 4514 37938,533,133,661,566,966,4
    Primærnæringsfag45424020,023,827,580,076,272,5
    Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag26312138,80,076,261,2100,023,8
    Uoppgitt fagfelt346165100,08,722,40,091,377,6
    1Inkluderer forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler. Inkluderer ikke forkurs til ingeniørutdanning f.o.m. 2014.
    2Studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
    Standardtegn i tabeller
  • Studieland for studenter i utlandet
    Studieland for studenter i utlandet1
    I altMennKvinner
    201220212022201220212022201220212022
    Studieland
    I alt15 59213 22013 1596 0105 0345 0489 5828 1868 111
    Danmark2 6931 9701 9958556656881 8381 3051 307
    Sverige733436435273164154460272281
    Frankrike227197211789390149104121
    Irland896358151515744843
    Italia851221462737405885106
    Nederland379706687182313300197393387
    Polen1 5051 5331 5566505425488559911 008
    Spania1314174705113416480283306
    Storbritannia4 5103 2022 7841 5851 1231 0042 9252 0791 780
    Sveits366980164051202929
    Tyskland20430830889145143115163165
    Ungarn805717676275189183530528493
    Tsjekkia312183162146766816610794
    Slovakia413503451187173163226330288
    Resten av Europa371672738161305322210367416
    Afrika53121421663268
    Asia152214282928410460130178
    Canada12812195755648536547
    USA1 5571 5091 552748799812809710740
    Resten av Nord- og Mellom-Amerika322010312
    Sør-Amerika1711105341286
    Australia1 11923243545066138669166297
    Resten av Oseania642112285336169
    Uoppgitt600100500
    1Studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
    Standardtegn i tabeller
  • Studenter i utvalgte utdanninger etter innvandringskategori
    Studenter i utvalgte utdanninger etter innvandringskategori
    2022
    AntallProsent
    I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
    Menn
    3-årige studier, bachelor54 86312,86,480,8
    Av dette
    Førskole-/barnehagelærerutdanning1 36216,45,777,9
    Fag- og yrkesfaglærerutdanning5778,12,889,1
    Ingeniørutdanning8 56015,86,877,5
    Sykepleieutdanning2 21127,53,668,9
    Økonomiske og administrative fag15 40310,26,683,1
    4-årige studier, bachelor3744,80,894,4
    Av dette
    Allmenn-/grunnskolelærerutdanning687,40,092,6
    5-årige studier, master32 87410,14,485,5
    Av dette
    Master i rettsvitenskap1 6123,75,490,9
    Master i farmasi17050,618,830,6
    Master i odontologi18129,318,252,5
    Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 5987,24,888,0
    Master i teknologi/sivilingeniør8 4089,95,484,7
    Master, grunnskolelærerutdanning3 4873,54,492,1
    Master, lektorutdanning2 0845,64,789,7
    6-årige profesjonsstudier1 9989,86,483,9
    Av dette
    Medisin (Cand.med.)1 28912,48,778,9
    Teologi (Cand.theol.)1013,04,093,1
    Psykologi (Cand.psychol.)5495,12,092,9
    Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)596,80,093,2
    Kvinner
    3-årige studier, bachelor75 26413,75,580,8
    Av dette
    Førskole-/barnehagelærerutdanning6 27516,24,879,0
    Fag- og yrkesfaglærerutdanning6029,02,788,4
    Ingeniørutdanning2 14518,67,773,7
    Sykepleieutdanning13 24414,53,582,1
    Økonomiske og administrative fag14 67612,95,881,3
    4-årige studier, bachelor3606,91,991,1
    Av dette
    Allmenn-/grunnskolelærerutdanning953,21,195,8
    5-årige studier, master47 21810,14,085,8
    Av dette
    Master i rettsvitenskap3 4225,15,489,5
    Master i farmasi44639,223,537,2
    Master i odontologi59220,315,564,2
    Master i økonomi og ledelse - siviløkonom99210,75,883,5
    Master i teknologi/sivilingeniør4 2849,05,285,8
    Master, grunnskolelærerutdanning8 2914,13,692,3
    Master, lektorutdanning3 1055,46,488,2
    6-årige profesjonsstudier5 2997,96,585,6
    Av dette
    Medisin (Cand.med.)3 1758,88,382,9
    Teologi (Cand.theol.)9412,83,284,0
    Psykologi (Cand.psychol.)1 6336,74,389,0
    Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)3974,81,094,2
    Standardtegn i tabeller
  • Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge
    Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge
    200720172022
    Bosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskole
    19-24 år
    Menn175 52723,7210 45328,4203 73329,4
    Mor eller far har lang høyere utdanning17 25052,425 45854,531 86851,6
    Mor eller far har kort høyere utdanning46 65135,267 57837,971 86935,9
    Mor eller far har videregående utdanning79 97516,383 08420,270 55519,8
    Mor eller far har grunnskoleutdanning21 4058,918 79313,416 59815,6
    Uoppgitt10 24612,015 5406,712 8438,0
    Kvinner168 07236,2196 37842,9192 29845,9
    Mor eller far har lang høyere utdanning16 15362,823 78964,429 95063,0
    Mor eller far har kort høyere utdanning44 32349,863 78953,569 02354,0
    Mor eller far har videregående utdanning75 89030,778 42536,966 68339,0
    Mor eller far har grunnskoleutdanning20 13817,417 56324,115 69930,0
    Uoppgitt11 56815,512 81212,310 94312,5
    25-29 år
    Menn147 44913,2189 39614,0187 52014,2
    Mor eller far har lang høyere utdanning12 48130,417 21830,620 54028,0
    Mor eller far har kort høyere utdanning32 53320,549 31820,955 53319,4
    Mor eller far har videregående utdanning68 9689,673 23910,570 28110,1
    Mor eller far har grunnskoleutdanning16 7595,917 9766,916 0848,2
    Uoppgitt16 7087,731 6456,125 0827,1
    Kvinner144 61116,8181 45517,9178 13019,0
    Mor eller far har lang høyere utdanning11 77931,516 16032,619 26429,7
    Mor eller far har kort høyere utdanning30 95824,846 33525,152 38024,7
    Mor eller far har videregående utdanning65 39914,368 78115,966 12316,7
    Mor eller far har grunnskoleutdanning16 1209,317 11511,614 83613,0
    Uoppgitt20 35510,233 0648,125 5278,6
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter alle studenter registrert ved universiteter og høgskoler per 1. oktober. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Studenter i utlandet omfatter studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Statistikk om nye studenter blir oppdatert i juni.

Igangværende utdanning

Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

Utdanningsaktivitet

Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Skoleslag

Ved gruppering av skoleslag benyttes en inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskoler, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Alder

Beregnes per 31. desember.

Skolefylke/-kommune

Det fylket/kommunen hvor lærestedet har adresse.

Bostedsfylke ved 16 år Det fylket studenten var registrert bosatt i ved 16 års alder.

Foreldrenes utdanningsnivå:

Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier:

  • Utdanning på grunnskolenivå
  • Videregående utdanning
  • Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år)
  • Lang høyere utdanning (mer enn 4 år).

Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Innvandrere

Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk omfatter

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Ulike bachelorutdanninger innenfor førskole-/barnehagelærerutdanning, fag-/yrkesfaglærerutdanning og innenfor pedagogikk. Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning og fag-/yrkesfaglærerutdanning. Masterutdanninger innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og innenfor lektor- og grunnskoleutdanning. Videreutdanninger for lærere.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Navn: Studenter i universitets- og høgskoleutdanning
Emne: Utdanning

5. april 2024

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå, etter bostedskommune ved 16-års alder, på skolekommune og på lærested. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i mars.

SSB rapporterer statistikken til OECD, UNESCO og Eurostat (U-O-E).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for igangværende studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser om studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

ngen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f.eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Utdanning, delområde Universitets- og høgskoleutdanning.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole. Høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler, med 1. oktober som tellingstidspunkt. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert.

Studenter som tar forkurs ved universiteter og høgskoler er inkludert i statistikken. Elever/studenter som tar forkurs for ingeniørutdanning ved fylkeskommunale institusjoner er fra og med 2014 ikke inkludert, da utdanningen klassifiseres som videregående utdanning.

Det er flere kriterier til hvordan utdanningsaktiviteten til en student registreres. En student er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende kan være registrert på flere utdanningsaktiviteter ved samme eller flere læresteder. Utdanning på høyeste nivå beholdes fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter. Dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter velges den med høyest klassetrinn.

Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Studenter som er på utveksling i utlandet er ikke inkludert.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning). Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH. Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter i høyere utdanning mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger

Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter registrert i univeiistets- og høgskoleutdanning per 1. oktober, og bruk av registre.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer. For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbar fordi enkelte utdanningsinstitusjoner har endret skoleslag. Les mer om endringer i høyere utdanningsinstitusjoner her.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Feil kan skyldes opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra aktive studenter da en del av de som betaler semesteravgift ikke planlegger å gjennomføre emner eller kurs. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører.

Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen. Studenter i utlandet som ikke er registrert i Lånekassen er ikke inkludert i statistikken. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor mange personer det dreier seg om

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Hvis dataleverandørene bruker en annen tellingsdato kan dette føre til at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil kan være at personer som blir rapportert som igangværende studenter skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Kontakt