170447
/utdanning/statistikker/uh_statres/aar
170447
Størst studentøkning på høyere grad
statistikk
2014-08-25T10:00:00.000Z
Utdanning
no
uh_statres, Universiteter og høgskoler - StatRes (opphørt), studenter, studieplasser, studiepoeng, søkere, fullførte utdanninger, fullføringstid, grader, forskningsaktiviteter, vitenskapelig publisering, publikasjonspoeng, driftsutgifter, lønnskostnader, årsverkHøyere utdanning, Utdanning
true

Universiteter og høgskoler - StatRes (opphørt)2013

Innhold

Publisert:

Størst studentøkning på høyere grad

Antall registrerte studenter på høyere grad økte fra 42 000 i 2004 til 57 000 i 2013. Dette tilsvarer en vekst på 35 prosent. I samme periode steg antall registrerte studenter på lavere grad fra 137 500 til 152 500. Det utgjør en oppgang på 11 prosent.

Universiteter og høgskoler - Nøkkeltall
201120122013
Ressursinnsats
Egenproduksjon (mill. kr)29 79031 07832 687
Avtalte årsverk eksklusive lange fravær31 02630 90431 673
Aktiviteter og tjenester
Registrerte studenter, lang høyere utdanning145 341149 138152 397
Registrerte studenter, kort høyere utdanning52 29654 41656 777
Enhetskostnader og produktivitet
Egenproduksjon per 60-studiepoengenhet (kroner)142 980146 793151 271
Egenproduksjon per publikasjonspoeng (kroner)802 237784 988839 525
Relaterte indikatorer
Primærsøkere per studieplass2,22,32,3
Personer 16 år og eldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå (prosent)29,129,830,4
Resultater
Publikasjonspoeng13 72514 57714 280
2010 / 20112011 / 20122012 / 2013
Resultater
Fullførte laveregradsstudier, fullført innen normert studietid (prosent)63,766,765,5
Fullførte høyeregradsstudier, fullført innen normert studietid (prosent)58,063,058,5
Figur 1. Antall registrerte studenter, etter nivå og år

I 2013 var det i underkant av 211 000 studenter ved de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, om lag 5 700 flere enn i 2012.

Det ble fullført 31 600 grader ved de statlige universitetene og høgskolene i skoleåret 2012/2013. 21 300 av disse var fullførte studier på lavere grad . 10 300 var studier på høyere grad . 66 prosent av studentene som gjorde seg ferdige med en lavere grad, fullførte på normert tid. Det tilsvarende tallet for høyere grad var 59 prosent.

Drøye 30 prosent av befolkningen som er 16 år og eldre, har universitets- eller høgskoleutdanning. Den største andelen som har utdanning på universitets- og høgskolenivå, er i aldersgruppen 30-39 år. Blant folk i trettiårene har over 46 prosent høyere utdanning.

Større produksjon av enheter på 60 studiepoeng

I løpet av studieåret 2012/13 ble det produsert 144 500 enheter à 60 studiepoeng ved statlige universiteter og høgskoler. Dette er 4 400 flere enheter enn foregående studieår og innebærer en økning på 3,1 prosent. En ordinær heltidsstudent skal bestå eksamen tilsvarende 60 studiepoeng hvert studieår for å holde normert studieprogresjon.

Driftsutgiftene til undervisning per 60-studiepoengenhet for alle lærersteder totalt var om lag 151 000 kroner i 2013. Imidlertid varierer driftsutgiftene mye fra lærested til lærested. Samisk høgskole hadde de største utgiftene, med i underkant av 800 000 kroner per 60-studiepoengenhet. Høgskolen i Lillehammer hadde de minste utgiftene, om lag 90 000 kroner. Fagsammensetningen er ulik ved de mange lærestedene. Dette medfører at tallene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare.

Større utgifter til egenproduksjon

Utgiftene til lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester, i statistikken benevnt som egenproduksjon, utgjorde i underkant av 32,7 milliarder kroner i 2013. Dette gir en utgiftsvekst på 5,2 prosent fra året før.

Av de ulike lærestedene var det Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo som hadde sterkest økning i disse utgiftene siste år med 11,6 prosent, mens Høgskolen i Molde hadde en utgiftsreduksjon på 3,8 prosent.

De siste fem årene er det Politihøgskolen og Høgskolen i Gjøvik som har hatt kraftigst utgiftsøkning med respektive 64 og 40 prosent.

21 prosent flere årsverk siden 2004

Fra 2004 til 2013 har lærestedene samlet hatt en økning på 20,5 prosent i antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær, tilsvarende om lag 5 400 flere årsverk. Størst prosentvis vekst fra 2004 til 2013 hadde Politihøgskolen der det var en oppgang på hele 198 prosent. Det utgjør i underkant av 300 flere årsverk.

Det siste året var økningen for lærestedene samlet på 2,5 prosent, tilsvarende nærmere 800 flere årsverk.

Flest primærsøkere per studieplass ved Norges veterinærhøgskole

Høsten 2013 var det snaut 111 000 primærsøkere til knappe 49 000 studieplasser, det vil si 2,3 søkere per studieplass. Flest primærsøkere per studieplass var det ved Norges veterinærhøgskole der hele 9 potensielle dyrleger kjempet om hver plass. Veterinærhøgskolen ble etterfulgt av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo som hadde 8,4 primærsøkere per studieplass. Laveste tall for primærsøkere per studieplass hadde Samisk høgskole med. Der vardet dobbelt så mange studieplasser som søkere.