Voksnes læring

Norge på Europatoppen i voksnes læring

Publisert:

Norge, Sverige og Finland er i Europatoppen når det gjelder voksnes deltagelse i formell utdanning og ikke-formell opplæring. Det er likevel enkelte grupper som deltar mindre enn andre, deriblant lavt utdannede og voksne utenfor arbeidslivet.

Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skoles nivå (inkludert lærlingpraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdannings som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).


Ikke - formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt planlagte perioder med organisert veiledning i arbeidssituasjon, privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning.

Tall fra Adult Education Survey (AES) som EUs statistikkbyrå Eurostat har publisert i går, viser at det er store variasjoner i voksnes deltagelse i utdanning og opplæring mellom ulike land og regioner i Europa. Deltagelsen i formell utdanning varierer fra rundt 2 prosent i Hellas og Frankrike til over 15 prosent i Storbritannia, og mens syv av ti voksne i Sverige har deltatt i ikke-formell opplæring siste tolv måneder er det tilsvarende tallet for Ungarn beskjedne syv av hundre. De nordiske landene er i europatoppen både når det gjelder andel deltagere og totalt omfang av formell og ikke-formell utdanning og opplæring, og Sverige skiller seg ut med særlig høyt deltagelsesnivå.

Kjønnsforskjeller i opplæring og utdanning

Det kommer også fram at kvinner i de fleste land deltar noe mer enn menn i formell utdanning, men at kjønnsforskjeller som oftest er lite markante når vi ser på ikke-formell opplæring. Mens det i de nordiske landene er noe flere kvinner enn menn som deltar i ikke-formell opplæring, ser vi at dette forholdet er motsatt i en del andre land, eksempelvis Tyskland, Østerrike og Frankrike. Jobben er både en sentral arena og motivasjonsfaktor for deltagelse i læringsaktiviteter. I de fleste land er det flere kvinner enn menn som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette trekker i retning av lavere deltagelse i utdanning og opplæring blant kvinner enn blant menn. På den annen side jobber mange sysselsatte kvinnene i opplæringstunge næringer som undervisning og helse og sosial, noe som trekker i motsatt retning.

78 undervisningstimer i snitt

Tall for gjennomsnittlig antall undervisningstimer per deltager i ikke-formell opplæring viser et noe annet mønster enn forskjeller i deltagelsesnivå mellom land. Vi ser for eksempel at det i Ungarn er få som deltar i slik opplæring, men for disse få er gjennomsnittlig antall undervisningstimer omfattende sammenliknet med andre land. I Norge har deltagerne i ikke-formell opplæring i snitt hatt 78 undervisningstimer. Dette er noe mer enn de 73 timene i Sverige, men klart mindre enn Finland der deltagere i snitt har hatt 95 undervisningstimer. På tvers av land er det ikke et entydig mønster i sammenhengen mellom deltagernes utdanningsnivå og antall undervisningstimer. I Storbritannia, Tyskland og Norge ser vi for eksempel at deltagere med grunnskoleutdanning eller ingen fullført utdanning har det høyeste antall undervisningstimer. I Sverige og Frankrike derimot har deltagere med høyere utdanning i snitt klart flere undervisningstimer enn dem med lavere utdanning. Forskjeller i antall undervisningstimer mellom grupper kan komme både av at enkelte grupper i snitt deltar på kurs og lignende av lengre varighet, men også at det i enkelte grupper er mer vanlig å delta på mange kurs.

”Matteus-effekt” i alle land

Forskjeller i opplæringsaktivitet etter utdanningsnivå kommer langt klarere fram når vi ser på sammenhengen mellom høyeste fullførte utdanning og deltagelse i ikke-formell opplæring blant hele befolkningen. I alle land ser vi en tydelig ”Matteus-effekt”; opplæring blant voksne er mest vanlig blant dem som har en god del utdanning fra før. Den relative forskjellen mellom utdanningsgruppene er minst markert i Norge, Sverige, Finland og Storbritannia, men også i disse landene er det en klar positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og deltagelse. I Norge har for eksempel 36 prosent av dem med grunnskoleutdanning eller ingen fullført utdanning deltatt i ikke-formell opplæring, sammenliknet med 48 prosent av dem med videregående utdanning og 66 prosent av dem med høyere utdanning.

Deltagelse i ikke-formell opplæring siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter utdanningsnivå. 2007. Prosent

Andel i befolkningen 25-64 år som ønsket å delta mer i utdanning og opplæring, etter deltagelse siste 12 måneder. 2007. Prosent

Motivasjon er en nøkkelutfordring for å styrke voksnes læring

Matteus-effekten i voksnes læring kan skyldes flere faktorer. Betydningen av tidligere erfaringer med utdanning og opplæring blir ofte trukket fram som en forklaring. ”Det er ikke tilfeldig hvem som velger å ta høyere utdanning - de som har positive opplevelser med utdanning og opplæring, vil gjerne velge å ta en høyere utdanning. Av samme grunn vil de kunne være mer tilbøyelige til å delta i formell videreutdanning og kurs og annen opplæring” (Nyen 2004: 20). Erfaringer med tidligere deltagelse i utdanning og opplæring i voksen alder kan også bidra til at man føler seg mer fortrolig med og klarere ser nytten av det å delta i opplæring også på et senere tidspunkt.

Et bilde av at deltagelse avler ønske om mer deltagelse ser man tydelig igjen i resultatene fra AES. Ønske om å delta i mer utdanning og opplæring er i alle deltagerland klart mer utbredt blant dem som har deltatt enn blant dem som ikke har deltatt i læringsaktiviteter siste 12 måneder. I Norge ønsker 47 prosent av dem som har deltatt mer deltagelse, mens kun 23 prosent av dem som ikke har deltatt ønsker det samme. Tyskland skiller seg ut med et særlig lavt ønske om deltagelse blant dem som ikke har deltatt; kun 7 prosent. Storbritannia er derimot det eneste landet der ønsket om mer deltagelse er mest fremtredende blant dem som ikke har tatt del i utdanning og opplæring siste 12 måneder. Vi ser videre at forskjellen i ønske om deltagelse mellom dem som har deltatt og dem som ikke har deltatt er mer markert i Norge enn blant våre Nordiske naboland.

Resultatene fra AES understreker at det å motivere til deltagelse er en nøkkelutfordring for videre styrking av livslang læring i Norge, så vel som i andre europeiske land.


De eldste deltar minst i opplæring

Manglende motivasjon kan være en av årsakene til at eldre deltar langt mindre enn yngre i formell utdanning og ikke-formell opplæring. I Norge er deltagelsen i ikke-formell opplæring 40 prosent blant voksne i alderen 55-64 år, mens over halvparten av alle i aldersgruppene 25-34 år og 35-54 år har deltatt. I Sverige er det relativt sett mindre forskjell i deltagelse mellom aldergruppene. I Frankrike derimot har kun 16 prosent i aldersgruppen 55-64 år deltatt i ikke-formell opplæring siste tolv måneder, mens nær halvparten av alle i alderen 25-34 år tatt del i slik opplæring. Forskjeller i gjennomsnittlig pensjonsalder kan være en av faktorene som bidrar til ulik grad av ”aldersmarginalisering” i voksnes læring på tvers av land.

Om undersøkelsen

Voksnes læring handler om individers muligheter og behov for å bygge opp egen kompetanse, men er også del av et større bilde der høy kompetanse og kunnskapsbaserte produksjonsstrategier er viktig for et konkurransedyktig næringsliv og gode offentlige tjenester i et høykostland som Norge. På europeisk nivå er satsninger på livslang kompetanseutvikling en viktig brikke i EUs mål om å bli den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og dynamiske økonomien i verden innen 2010.

For å gi et bilde av voksnes læring i Norge er det berikende å kunne basere seg på oppdatert informasjon som også er sammenlignbar på tvers av land. AES inneholder i så måte et rikt tallgrunnlag om blant annet omfanget av deltagelse i ulike læringsformer, nivå, varighet, motivasjon og hindringer for deltagelse i opplæring.

Referanseperioden for undersøkelsen er de siste tolv måneder før intervjutidspunktet. Den norske delen av AES ble gjennomført av SSB i 2007. Totalt gjennomføres AES i 29 land i perioden 2005-2009. Flere resultater fra undersøkelsen er tilgjengelig på Eurostats hjemmeside. Der vil det også bli lagt ut ytterligere tabeller i løpet av 2009.

Jobben i sentrum for voksnes læring

Tidligere i år publiserte SSB enkelte resultater fra den norske delen av AES. Disse resultatene viste at 58 prosent av de som er i arbeid har deltatt i ikke-formell opplæring siste tolv måneder, sammenlignet med kun 20 prosent av de øvrige voksne. Denne sammenhengen mellom sysselsetting og deltagelse i opplæring er ikke et særnorsk fenomen. Tall fra Eurostat viser at det i alle land er sysselsatte som deltar klart mest i ikke-formell opplæring. Forskjellen i deltagelse mellom sysselsatte og øvrige voksne er særlig markert i østeuropeiske land som Bulgaria, Slovakia, Polen og Baltikum. I Sverige er andelen deltagere i ikke-formell opplæring 38 prosent blant dem som står utenfor arbeidsstyrken, det dobbelte av tilsvarende andel i Norge.

Sammenhengen mellom deltagelse i formell utdanning og selvdefinert arbeidsmarkedsstatus er for mange land motsatt av det vi så for ikke-formell opplæring. I Norge, Sverige og Finland står en stor andel av de voksne som deltar i formell utdanning og opplæring utenfor arbeidsmarkedet. Det er viktig å merke seg at det i de nordiske land er en god del studenter som fremdeles er i det ordinære formelle utdanningsløpet etter fylte 25 år. Disse studentene er med på trekke opp andelen utenfor arbeidsstyrken som deltar i formell utdanning. I Storbritannia ser vi at deltagelsen i formell utdanning følger et annet mønster enn i de nordiske landene, med høyest deltagelse blant sysselsatte.

Det blir enda tydeligere at jobben står i sentrum for voksnes læring når vi ser på deltagelse i jobbrelatert opplæring. I alle deltagerlandene oppgir mange av dem som har deltatt i ikke-formell opplæring hele eller deler av denne opplæring som hovedsakelig jobbrelatert. Andelen varierer fra 71 prosent i Italia til hele 96 prosent i Bulgaria. Norge har med 93 prosent den nest høyeste andelen jobbrelatert opplæring blant deltakerne i ikke-formell opplæring. I alle land er jobbrelatert opplæring noe mer vanlig blant mannlige enn blant kvinnelige deltakere.

Referanser:

Nyen, T. (2004): Livslang læring i norsk arbeidsliv . Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 , Fafo-rapport 435.

Mer informasjon :

Kontakt