Høyere prisvekst for SFO enn for barnehage

Publisert:

De siste åtte årene har prisene foreldre betaler for skolefritidsordning (SFO) hatt langt høyere vekst enn prisene i både private og kommunale barnehager.

Sammenlignet med den generelle prisutviklingen målt ved konsumprisindeksen (KPI), har SFO blitt dyrere de siste åtte årene, mens barnehagene har blitt billigere. Én av årsakene kan være at kostnadene med å drive SFO har økt betydelig i perioden.

Maksimalprisen for en barnehageplass har økt, men et mer progressivt system bidrar til å dempe en potensiell oppgang slik at den gjennomsnittlige foreldrebetalingen for barnehageplass reelt sett er blitt billigere når man tar høyde for den årlige konsumprisveksten.

I 2009 og 2013 publiserte SSB artikler om utviklingen av gjennomsnittsprisen for foreldrebetalingen i SFO og barnehage siden innføringen av maksimalpris i 2004, hvor begge artiklene konkluderer med lavere barnehagesatser og høyere SFO-satser i de etterfølgende årene. Denne trenden ser vi også de siste årene. 

Figur 1. Utvikling i foreldrebetaling for private og kommunale barnehager, SFO-takster, maksimalpris for en barnehageplass og KPI
Figur 1. Utvikling i foreldrebetaling for private og kommunale barnehager, SFO-takster, maksimalpris for en barnehageplass og KPI
Maksimalpris KPI SFO Kommunal Privat
2009 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0
2010 100.0 102.5 103.4 100.8 100.4
2011 100.0 103.8 106.4 101.9 100.8
2012 100.0 104.5 110.2 103.2 101.7
2013 100.0 106.7 116.0 103.3 102.5
2014 103.2 108.9 120.6 106.7 105.2
2015 110.7 111.2 126.4 109.6 108.6
2016 113.9 115.2 130.1 109.0 106.5
Januar 2017 117.2 116.0 133.0 110.4 107.9

Høy prisvekst for SFO

Kommunen skal ifølge opplæringsloven ha tilbud om SFO før og etter skoletid for 1.–4. årstrinn, og for barn med særskilte behov til og med 7. årstrinn. SFO drives i tråd med selvkostprinsippet.

Det vil si at kommunene kan kreve at utgiftene til SFO blir dekket gjennom egenbetalingen fra foreldrene og i motsetning til barnehagene har SFO ingen maksimumspris satt av Stortinget. Nivå og eventuelle moderasjonsordninger for foreldrebetalingen blir derfor fastsatt av den enkelte kommune.

I KPI inngår gjennomsnittstakst for en fulltidsplass på SFO (I Oslo: aktivitetsskolen), og for denne ser man en jevn og sammenhengende økning over tid. Fra 2009 til 2013 økte gjennomsnittlig månedstakst for en fulltidsplass i SFO med 16 prosent. Fra 2013 til januar 2017 var økningen på 14,6 prosent.

Økningen i KPI samlet på henholdsvis 6,7 og 8,8 prosent i de to periodene viser at SFO er reelt sett blitt dyrere i begge perioder.

Det kan være flere grunner til at prisen på en fulltidsplass på SFO har økt så markant i måleperioden. En årsak kan være at innføringen av maksimalprisen, som resulterte i en lavere gjennomsnittlig foreldrebetaling for en barnehageplass, veltes over i økt foreldrebetaling på SFO.

En annen årsak kan være at kostnadene ved å drive SFO har økt jevnt gjennom perioden og siden kommunene har mandat til å justere foreldrebetalingen i henhold til faktiske kostnader, vil dette kunne bidra til økte betalingssatser.

Arbeidskraftkostnader utgjør en betydelig andel av kostnadene forbundet med drift av SFO, og ett mål på utviklingen i disse kostnadene er SSBs arbeidskraftkostnadsindeks for helse- og sosialtjenester.

Denne viser at de totale arbeidskraftkostnadene for helse- og sosialtjenester økte med 34,9 prosent fra 1. kvartal 2009 til 1. kvartal 2017. Selv om dette ikke er noe nøyaktig mål på kommunenes kostnader ved drift av SFO, så gir det en indikasjon på at kostnadene nok har økt betydelig i perioden.

Økt maksimalpris for barnehageplass

Private og kommunale barnehagetakster inngår også i KPI og beskriver utviklingen i gjennomsnittlig foreldrebetaling, inkludert kostpenger og andre tilleggsutgifter. Utviklingen i maksimalprisen gjenspeiles i utviklingen i barnehagetakstene som inngår i KPI.

I 2007 ble en maksimalpris på kroner 2 330 innført, og i årene frem til 2013 ble det i de årlige statsbudsjettene bevilget midler til nominell videreføring av denne satsen. I samme periode, fra 2009 til 2013, økte de kommunale og private barnehagetakstene som inngår i KPI henholdsvis 3,3 og 2,5 prosent, mens KPI samlet økte i samme periode med 6,7 prosent.

De reelle barnehagetakstene målt ved KPI gikk derfor ned i disse årene.

Fra januar 2014 økte maksimalprisen for første gang siden den ble satt til 2 330 kroner i 2007, og har økt jevnt siden til dagens sats på 2 730 kroner. Fra beløpet lå på 2 330 kroner i 2013 til dagens beløp har dermed maksimalprisen på foreldrebetaling i barnehage økt med 17,2 prosent. Omregnet til 2017-priser tilsvarer dette en reell økning på 7,7 prosent.

Figur 2. Utvikling i årlig maksimalpris 2009-2017. Kroner
Figur 2. Utvikling i årlig maksimalpris 2009-2017. Kroner
Nominelle satser 2017-priser
2009 25630 29735
2010 25630 29025
2011 25630 28652
2012 25630 28469
2013 25630 27875
2014 26455 28184
2015 28380 29600
2016 29205 29402
2017 30030 30030

Mellom 2013 og 2017 økte de kommunale og private barnehagetakstene som inngår i KPI med henholdsvis 6,9 og 5,2 prosent. KPI på sin side økte samlet sett med 8,9 prosent i samme periode.

Årsaken til at man ikke ser en like stor økning i barnehagetakstene som man ser i maksimalprisen er at ulike lovpålagte moderasjonsordninger har trådt i kraft i løpet av perioden, noe som bidrar til reduserte barnehagetakster for enkelte.

Mer progressiv foreldrebetaling

I løpet av 2015 ble det innført to betydelige endringer i nasjonal politikk for foreldrebetaling for barnehageplass. Fra 1. mai ble det innført at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av samlet inntekt for én barnehageplass, og fra 1. august kom gratis kjernetid for 4- og 5-åringer for husholdninger med lav inntekt.

Denne ordningen ble 1. august 2016 utvidet til også å gjelde 3-åringer. Gratis kjernetid innebærer at husholdninger med en inntekt under en gitt inntektsgrense har krav på 20 timer gratis barnehage i uken. Inntektsgrensen for ordningen settes av Stortinget på samme måte som maksimalsatsen, og var fra 1. august 2016 satt til 417 000 kroner.

Disse endringene i nasjonal politikk medførte mer progressive takster, og kan ha bidratt til nedgangen i barnehagetakstene fra januar 2015 til januar 2016.

Foreldrebetaling SFO og barnehage i KPI

Utvalgsundersøkelsen for foreldrebetaling for SFO blir utarbeidet en gang i halvåret. Priser på SFO innhentes fra et representativt utvalg på 107 kommuner. Prisene som hentes inn er standardsatsen for en fulltidsplass, uten kostpenger, og inkluderer ikke eventuelle moderasjonsordninger som de enkelte kommunene måtte ha. En del kommuner opererer med søskenmoderasjon og inntektsgradert betaling, og dette innebærer at satsene SSB opererer med sannsynligvis er noe høyere enn den faktiske gjennomsnittlige foreldrebetalingen for SFO. Så lenge det ikke er betydelige endringer i hvor mange kommuner som tilbyr disse ordningene over tid, så vil trenden likevel være representativ.

Undersøkelsen om foreldrebetaling i barnehage blir utarbeidet årlig, og baserer seg på et rikt datagrunnlag, med fulltelling av både barnehager og kommuner. Denne statistikken inkluderer de nasjonale moderasjonsordningene, og fanger i stor grad også opp lokale ordninger. Les mer om denne statistikken her.

Kontakt