253663
253663
117 trafikkdrepte i 2015 – lavest siden 1947
statistikk
2016-05-31T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
vtu, Veitrafikkulykker med personskade, trafikkulykker, drepte, skadde, dødsulykker, ulykkestyper (for eksempel møteulykker, utforkjøringer, påkjørsler bakfra), vogntogulykker, trafikantgrupper (for eksempel bilførere, syklister, fotgjengere), kjøretøytyper (for eksempel personbiler, busser, motorsykler), dekktyperLandtransport, Transport og reiseliv
true

Veitrafikkulykker med personskade

Oppdatert

Neste oppdatering

Personer drept eller hardt skadd i veitrafikkulykker
2015Snitt siste 5 år
DreptHardt skaddDreptHardt skadd
I alt117693153690
Menn87460111452
Kvinner3023342238
Trafikantgruppe
Bilførere5722475255
Bilpassasjerer199525123
Førere og passasjerer på motorsykkel og moped2115521124
Myke trafikanter1720327173
Andre trafikanter316514
Alder
0-15 år349540
16-24 år3211029146
25-44 år2819939205
45-64 år3021444193
65 år eller eldre2412136103
Uoppgitt alder0002

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og alder.

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og alder.
2015
DrepteSkadde i altHardt skadd
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Alder
I alt11787305 6873 3242 363693460233
0-5 år000603822862
6-15 år321298166132412219
16-17 år101411243168382810
18-19 år15105427240187302010
20-24 år16124634358276422616
25-34 år131219135463671087434
35-44 år15132801505296916328
45-54 år181268825303521067234
55-64 år12845693302391087830
65-74 år14104399209190744529
75-84 år752221119102392217
85 år eller eldre330592732844
Uoppgitt alder00013130000

Tabell 2 
Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og alder.

Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og alder.
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkende o.l.Andre trafikanter
MotorsykkelMopedSykkel
Personer drept
20141476325202121807
2015117571920151203
 
2015
0-5 år000000000
6-15 år301000200
16-17 år101000000
18-19 år1586100000
20-24 år1683400100
25-34 år1381101101
35-44 år15100500000
45-54 år1872710100
55-64 år1271102100
65-74 år1463101102
75-84 år731000300
85 år eller eldre300001200
Uoppgitt alder000000000
 
Personer skadd
20146 2913 0071 25853127755554513105
20155 6872 7431 10348528646749111101
 
2015
0-5 år600410001621
6-15 år2980110117768158
16-17 år411778781921618121
18-19 år427261103191551914
20-24 år63434516925152445110
25-34 år91352514867156875015
35-44 år801485976712834719
45-54 år882473112122169553011
55-64 år5692709173116548011
65-74 år39922491173223705
75-84 år2211125150113903
85 år eller eldre5930120011303
Uoppgitt alder13110101000

Tabell 3 
Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe. Fylke

Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe. Fylke
Dødsulykker i altPersoner drept
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkendeAndre
Lett motorsykkelAnnen motorsykkelMopedSykkel
2015
Hele landet1021175719020151203
Østfold88510000200
Akershus68300400100
Oslo55000001400
Hedmark35130000100
Oppland912730200000
Buskerud68710000000
Vestfold56300201000
Telemark44000300100
Aust-Agder56310200000
Vest-Agder66400101000
Rogaland88410101100
Hordaland77300110101
Sogn og Fjordane45320000000
Møre og Romsdal22010100000
Sør-Trøndelag67230000101
Nord-Trøndelag44300000001
Nordland99410301000
Troms - Romsa35320000000
Finnmark - Finnmárku22200000000
Ulykker i altPersoner skadd
Hele landet4 5635 6872 7431 10311537028646749111101
Østfold381491235107172341303404
Akershus3905012679593914343814
Oslo60271728010511312011714535
Hedmark198281148724158121705
Oppland19127114281610781304
Buskerud183226107535216111706
Vestfold2172751495441710211811
Telemark27435219061725221915013
Aust-Agder13415569275161913402
Vest-Agder15718784356923151014
Rogaland37944918466635396443012
Hordaland40948822285133128435529
Sogn og Fjordane799455201614403
Møre og Romsdal24931616360112412132616
Sør-Trøndelag2903361624923219382707
Nord-Trøndelag10814073331978405
Nordland1752301205921788925
Troms - Romsa9511360281616704
Finnmark - Finnmárku526533134413502

Tabell 4 
Personer drept eller skadd, etter alder. Fylke

Personer drept eller skadd, etter alder. Fylke
2015
I alt0-5 år6-15 år16-17 år18-19 år20-24 år25-34 år35-44 år45-54 år55-64 år65-74 år75-84 år85 år eller eldreUoppgitt alder
Personer drept
Hele landet11703115161315181214730
Østfold80100203110000
Akershus80101301101000
Oslo50000000000230
Hedmark50013000001000
Oppland120001400412000
Buskerud80002122100000
Vestfold60000111101100
Telemark40000111100000
Aust-Agder60000012012000
Vest-Agder60000201012000
Rogaland80002120030000
Hordaland70100001201200
Sogn og Fjordane50003000200000
Møre og Romsdal20001000100000
Sør-Trøndelag70002000012200
Nord-Trøndelag40000030100000
Nordland90000113310000
Troms - Romsa50000020030000
Finnmark - Finnmárku20000000002000
 
Personer skadd
Hele landet5 687602984114276349138018825693992215913
Østfold49152461365366846747241851
Akershus50142925334680839342411870
Oslo71783521307516113214163311460
Hedmark28151515183934413240261330
Oppland27122014252740284330281211
Buskerud226679122340444021111030
Vestfold27521313152953333532311612
Telemark35252032353556415734181360
Aust-Agder155052513192117181514710
Vest-Agder1871152516202825211218330
Rogaland44921651385278667437161261
Hordaland48853238465576577059311540
Sogn og Fjordane94044911155141181021
Møre og Romsdal31611323244446375422242251
Sør-Trøndelag33621622284446395537261623
Nord-Trøndelag140211129151716191616511
Nordland23041310222234293430201011
Troms - Romsa1134661413151810119421
Finnmark - Finnmárku65245412765107300

Tabell 5 
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe
2015
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkendeAndre
Lett motorsykkelAnnen motorsykkelMopedSykkel
Personer drept
I alt1175719020151203
 A. Påkjøring bakfra3100110000
 B. Andre ulykker med samme kjøreretning4200100001
 C. Møting ved forbikjøring1000100000
 D. Andre møteulykker312170300000
 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging3100200000
 F. Kryssende kjøreretning7220300000
 G. Fotgjenger krysset kjørebanen5000000500
 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen8000001700
 I. Akende o.l.0000000000
 J. Enslig kjøretøy utfor veien432390702002
 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv.3100101000
 L. Andre ulykker9610101000
 
Personer skadd
I alt5 6872 7431 10311537028646749111101
 A. Påkjøring bakfra1 01962726015474220008
 B. Andre ulykker med samme kjøreretning18774346241136002
 C. Møting ved forbikjøring3920100810000
 D. Andre møteulykker8785432149192462007
 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging3331386210253361004
 F. Kryssende kjøreretning663278912449611500010
 G. Fotgjenger krysset kjørebanen33041010432000
 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen17620000217101
 I. Akende o.l.110000000110
 J. Enslig kjøretøy utfor veien1 4888813512512155140041
 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv.2296228134638270015
 L. Andre ulykker33411452133021910013

Om statistikken

Statistikken omfatter dødsulykker og andre ulykker med personskade som er meldt til politiet. Trafikkulykkene som inngår i statistikken har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Personer: Personer innblandet i ulykker med personskade.

Annen enhet: Kjøretøy innblandet i ulykker med personskade.

Skadegrad: Omfatter gruppene drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke.

Meget alvorlig skadd: Alle skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig mén.

  • Hode:

Åpne hodeskader med blottet hjernemasse.

Blødninger, knusninger eller sønderrivninger i eller ved hjernen.

Brudd på hodeskallen med betennelse.

Skade på hjernenerver.

  • Rygg:

Brudd med permanent eller langvarig lammelse.

  • Bryst:

Alvorlig lungeskade som trenger operasjon eller behandling med respirator (maskin for kunstig åndedrett).

Skader av hjertet eller store blodårer.

Brystveggskader som trenger behandling med respirator eller operasjon.

  • Mage:

Åpne sår inn til bukhulen.

Innvendig blødning som fører til operasjon.

Store nyre- eller urinveisskader som fører til varig mén.

  • Armer og bein:

Større knusningsskader med tap av vesentlige deler av arm/bein.

Skader med meget stor blødning.

  • Andre skader:

Andre skader som i seg selv eller på grunn av komplikasjoner gjør respiratorbehandling nødvendig.

Alvorlig skadd:

  • Hode:

Kraftig hjernerystelse som fører til permanente eller langvarige følgesymptomer.

Kraniebrudd (med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn).

  • Ansiktsbrudd:

Større bløtdelsskader i ansiktet med følger av kosmetisk art.

  • Ryggrad:

Brudd uten lammelser, men så betydelige at de krever lengre tids behandling i sykehus.

  • Bryst:

Lungeskader med luft- eller blodlekkasje til brysthulen og som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep.

  • Mage:

Mindre blødninger.

Mindre skader av nyrer.

Mindre skader av tarm eller blære.

  • Armer eller bein:

Større brudd som må settes på plass og gipses eller må behandles med strekk eller operasjon.

Skader av større ledd (ikke fingre eller tær).

Lettere skadd:

  • Hode:

Lettere hjernerystelse.

Mindre sårskader som ikke antas å få vesentlige kosmetiske følger.

  • Ryggrad:

Små brudd som ikke trenger innleggelse i sykehus.

Rygg og bryst for øvrig:

Mindre muskelblødninger og overrivninger.

Mindre hudsår som behandles uten innleggelse i sykehus.

Enkle ribbeinsbrudd med stabil brystvegg.

  • Armer eller bein:

Brudd som kan behandles uten innleggelse i sykehus.

Mindre leddbånds- og leddkapselskade som ikke trenger operasjon.

Huds-, underhuds- og mindre muskelsår som ikke trenger innleggelse i sykehus.

Mindre sene- og muskelskader.

Skadegradering av forbrenninger:

  • Meget alvorlig skadd: Tredjegradsforbrenning av betydelig omfang som truer pasientens liv.
  • Alvorlig skadd: Andre- og tredjegradsforbrenning som ikke truer pasientens liv, men som kan kreve langvarig behandling.
  • Lettere skadd: Første- og andregradsforbrenning som ikke får kosmetiske følger av betydning.
  • Hardt skadd: En fellesbetegnelse på meget alvorlig- og alvorlig skadde.

Standard klassifikasjoner

Standard for regionale inndelinger og Rettledning til utfylling av anmeldelse av veitrafikkuhell.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Veitrafikkulykker med personskade
Emne: Transport og reiseliv

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Politidistrikt, fylke og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Månedlig.

Aktualitet: Ca. 2 uker etter utgangen av referansemåneden, foreløpige tall.

Internasjonal rapportering

Data blir rapportert til UNECE, Eurostat og International Transport Forum (tidligere ECMT). Grunndata leveres også til EUs ulykkesdatabase CARE. Fra og med 2010 leverer noen land, blant dem Norge, data til CADaS (Common Accident Data Set).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som filer i SAS- og ASCII-format, produksjonsdata og historisk data på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å gi informasjon om ulykkesutviklingen på norske veier.

Statistikken over veitrafikkulykker med personskade og andre ulykker med større materielle skader ble etablert i 1939. Meldeplikten til politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade ble stort sett opphevet i 1957. Fra 1964 ble bare ulykker med personskade tatt med i statistikken.

Det ble gjort store endringer i politirapporteringsskjemaet i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå og veimyndighetene.

En fyldig oversikt over utviklingen i arbeidet med veitrafikkulykkesstatistikken i årene 1930 - 1977 er gitt i publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977. Frem til mai 2001 var statistikken basert på manuelle rapporter Statistisk sentralbyrå hver måned mottok fra Politiet med hovedtall over ulykkene. Siden da har statistikken blitt produsert med utgangspunkt i et månedlig maskinelt uttak fra Politiets database over ulykker.

De faglige endringene som er foretatt i statistikken opp gjennom årene er nærmere omtalt i punkt 6.1 Sammenlikninger over tid og sted.

Brukere og bruksområder

Statistikken anvendes i trafikksikkerhetsarbeidet og benyttes blant annet av forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, media, forsikringsselskaper, høgskoler og universitet, kommuner og andre offentlige etater.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.  8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

For blant annet å kunne si noe om risiko kan statistikken ses i forhold til bestanden av motorkjøretøyer, kjørte kilometer og folkemengde. Det er også mulig å kople ulykkesstatistikken sammen med andre registre, for eksempel Vegdirektoratets registre over motorkjøretøyer og førerkort, og data om rusmiddelbruk fra Folkehelseinstituttet.

Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-2 og 3-2.

EØS-referanse

Rådsvedtak (EF) nr. 93//704/EC, Council Decision of 30 November 1993 on the creation of a Community database on road accidents.

Produksjon

Omfang

Statistikken gir informasjon om omkomne og skadde personer, dødsulykker og ulykker med meget alvorlig eller lettere personskade, innblandede trafikkenheter i politirapporterte ulykker med dødelig utgang og meget alvorlig eller lettere personskade.

Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Mindre alvorlige ulykker og lettere skader er underrepresentert i skadetallene fordi de ofte ikke blir rapportert. Statistikken er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

I en ulykke må minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Som kjøretøy er regnet sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke-motordrevne kjøretøyer.

I statistikken over veitrafikkulykker blir bare dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato tatt med. Selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende blir tatt ut av statistikken.

Datakilder og utvalg

Politiets database over ulykker med personskade. Tallene for drepte for Danmark, Finland og Sverige er hentet fra de statistiske sentralbyråene i de respektive landene.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Politiet registrerer data om veitrafikkulykker med personskade i eget registreringssystem for intern bruk i Politiet. Dataene tas ut første virkedag etter månedens utløp og sendes elektronisk til SSB.

Det er etablert et sett maskinelle kontroller for å avdekke unøyaktigheter og feil i dataene SSB mottar fra Politiet. Deretter gjennomføres manuell editering av utvalgte administrative kjennetegn.

Det foretas ingen beregninger i datamaterialet.

Indekser blir ofte brukt for å presentere utviklingen over år for flere typer observasjoner/tallserier som ellers ikke hadde fått «plass i» samme figur. Jf. at det er flere 1 000 lettere skadde hvert år mens det heldigvis er langt færre drepte. Skulle man hatt én figur for å presentere/synliggjøre utviklingen i tallet på drepte og lettere skadde, hadde den blitt uleselig. 
En relaterer således hvert år etter oppstartsåret med oppstartsåret/ f.eks. 2003. Dvs. tallet for 2004 (osv.) divideres med tallet for 2003. Produktet multipliseres med hundre for å få indekstallet for det enkelte år. 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over veitrafikkulykker gir sammenlignbare tidsserier fra 1977 til 2001. Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen kan følges tilbake til 1939. I 2002 ble personer med uoppgitt skadegrad skilt ut som egen gruppe i tabellene, mens de tidligere var fordelt på skadegrad, i hovedsak lettere skadd. Dette gjør at tallene for skadegrad fra 2002 og fremover ikke er helt sammenliknbare med tallene for 2001 og eldre årganger.

Alle tall for drepte og skadde er foreløpige inntil endelige tall blir publisert, normalt i slutten av mai i året etter statistikkåret. Det er normalt få endringer mellom foreløpige og endelige tall for de drepte. Tallet på de lettere skadde endrer seg mest, som følge av etterslep i registreringene. Størst endringer er det i tallene for en til to måneder bakover i tid i forhold til en ny månedspublisering. Ved sammenlikning av tallene for drepte og skadde mellom årganger bør det derfor tas hensyn til at de foreløpige tallene kan bli justert fram mot publisering av endelige tall. Tallene i Statistikkbanken oppdateres fortløpende bakover ved hver ny publisering. De foreløpige tallene som publiseres som tabeller hver måned, er tilgjengelige i statistikkens arkiv og under lenken Tidligere publisert.

I november 2012 tok Politiet i bruk en ny registreringsrutine. Det har ført til en økning i andelen med uoppgitt skadegrad, fra vanligvis drøyt 30 prosent til om lag 70 prosent. Sammenlikning av tallet på skadde etter november 2012 mot tidligere perioder må derfor gjøres med varsomhet. Det er ventet at rapporteringsgradenfor skadegrad gradvis vil bedre seg, etter hvert som den nye registreringsrutinen blir godt innarbeidet.

Ved sammenlikning og vurdering av tall for veitrafikkulykker fra forskjellige land, må det tas hensyn til blant annet befolkningsstørrelse, kjøretøybestand, veilengde, veitype og lovverk. Forskjeller i definisjoner og i registreringsmetoder påvirker også sammenliknbarheten. De nordiske landene, som de fleste andre europeiske land, følger imidlertid de samme definisjonene av drepte (30-dagers regelen).

Som i Norge er underrapportering et problem i de fleste landene, dvs. at særlig de mindre alvorlige ulykkene med lettere personskade ikke blir meldt til Politiet. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne antall lettere skadde. Kvaliteten på opplysningene om omkomne og hardt skadde vil vanligvis være meget god. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En del skjemaer er ufullstendig utfylte og mangler opplysninger for enkelte kjennemerker. Dette blir i stor grad rettet opp under manuell editering ved direkte henvendelse til oppgavegiver. I de fleste tabellene har det likevel vært nødvendig å ta inn kolonner og linjer med "uoppgitt´´.

Særskilte undersøkelser har vist at de offisielle skadetallene ikke på langt nær omfatter alle personskadeulykkene. Dekningsgraden varierer blant annet med trafikkanttype og skadegrad. Det er særlig de mindre alvorlige ulykkene som er underrepresentert i statistikken. Singelulykker med sykkel resulterer ofte i lettere skade, og slike ulykker blir som regel ikke rapportert til politiet. Underrapportering av skadde bilister kan skyldes at trafikanten av ulike årsaker ikke ønsker å melde fra til politiet. Dette vil igjen bare gjelde for ulykker med relativt lindrig skadeomfang.

En del personer blir registrert med ukjent skadegrad i politirapportene. Disse er medregnet i det totale tallet på skadde personer. Noen av disse personene kan i ettertid vise seg å være uskadde.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/aar?id=3328

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB