258986
/transport-og-reiseliv/statistikker/vsu/aar
258986
En tredel av godstransporten fra Oslo og Akershus
statistikk
2016-05-26T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
vsu, Varetransportundersøkelsen, Varestrømmer, vareflyt, varesendinger, varetransport, leverandørmønsterLandtransport, Transport og reiseliv
true
Statistikken viser vareflyten regnet i tonn mellom tilbydersiden (produsenter, importører og grossister), og anvendelsessiden (innsatsvarebruk i industri og andre vareproduserende næringer, agentur, engros- og detaljhandel samt eksport fra disse næringene).

Varetransportundersøkelsen

Statistisk sentralbyrå har gjennomgått resultatene på nytt, og vil publisere reviderte tall i oktober 2017. Tallene for godsmengde vil bli revidert.

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

62,8

millioner tonn i leveranser fra virksomheter innen industri og varehandel i 2014

Varetransportundersøkelsen. Hovedtall for innenlandstransport etter næring, varemengde og antall sendinger. Prosent
2014
Varemengde (1 000 tonn)ProsentAntall sendingerProsent
Industri, bergverksdrift, renovasjon og varehandel utenom detaljhandel62 766100,025 773 822100,0
Industri, bergverksdrift og renovasjon19 13530,55 624 35421,8
Handel med og reparasjon av motorvogner6941,1365 1711,4
Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner42 93668,419 784 00876,8

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Varemengde fra avsendervirksomheter innen varehandel, industri, bergverk og renovasjon, unntatt detaljhandel. Landsdel. Innenlandstransport. 1 000 tonn

Varemengde fra avsendervirksomheter innen varehandel, industri, bergverk og renovasjon, unntatt detaljhandel. Landsdel. Innenlandstransport. 1 000 tonn
2014
Hele landetOslo og AkershusHedmark og OpplandSør-ØstlandetAgder og RogalandVestlandetTrøndelagNord-NorgeUoppgitt landsdel
Industri, bergverksdrift, renovasjon og varehandel utenom detaljhandel62 76621 7882 67813 2295 84611 1014 0921 7592 273
Industri, bergverksdrift og renovasjon19 1352 4911 1983 4602 4196 6539548451 115
Av dette:
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri3 203260130588393652336356489
Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri47889186810216325121
Trelast- og trevareindustri595141458520179261231
Papir- og papirvareindustri431723149118404
Trykking, grafisk industri1 9698398648526819851421
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri4 498806014474 096102080
Gummivare- og plastindustri8411448282149201428755
Mineralproduktindustri1 232791044654654829736
Metall og metallvareindustri1 283245882511773342637125
Data- og elektrisk utstyrsindustri6831282726296401091110
Møbel- og maskinindustri, annen industri1 67021010739336743991568
Maskinreparasjon og -installasjon426968739610017332
Innsamling og gjenvinning av avfall mv.1 022168244192211375742160
Varehandel utenom detaljhandel43 63019 2971 4809 7683 4274 4473 1389141 158
Handel med og reparasjon av motorvogner694147223111933816120
Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner42 93619 1511 4589 4573 4084 4143 0578531 138
Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler7 8584 98434155857056547829567
Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk13 9765 7743813 9591 1601 833522120228
Engroshandel med andre maskiner og annet utstyr8 0614 2052521 83259364928518857
Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers7 5032 0841871 3778108731 302144726
Andre engrosnæringer5 5382 1032981 73227449447110661

Om statistikken

Statistikken viser transport innen og mellom regioner i Norge fra virksomheter innen næringene bergverk, industri, renovasjon og varehandel. Formålet er å få bedre kunnskap om hvor de viktigste varetransportene går i Norge og mellom Norge og utlandet. Vareflyten måles hovedsakelig i form av tonn transportert og vareverdi.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sendingsnummer
Sendingene er blitt  identifisert ved sendingsnummer/fraktbrevnummer eller et annet nummersystem som foretaket bruker. Store transportører identifiserer som regel hver sending med et sendingsnummer. I tillegg oppgis dato for sendingen. For å unngå overlapping av sendingsnummer, brukes kombinasjonen sendingsdato og sendingsnummer for å få en unik identifikasjon av hver sending.

Sendingsdato er den datoen da varen ble sendt fra bedriftens anlegg/lager.

Avsenderadresse er den adressen hvor varen/sendingen ble sendt fra. Ofte, men ikke alltid, er dette bedriftens beliggenhetsadresse.  Avsenderadressen oppgis som:

  • Gateadresse med gatenummer
  • Postnummer knyttet til avsendingssted

Avsenderadresse kodes om til kommunenummer

Leveringssted er adressen hvor varen/sendingen ble sendt, dvs utleveringssted til kunden. Leveringsstedet ble oppgitt som:

  • Gateadresse med gatenummer
  • Postnummer knyttet til leveringsstedet 

Leveringssted kodes om til kommunenummer

Varemengde. Sendingens samlede vekt eller volum i kg eller m³. Ved publisering er vekt omregnet til tonn

Verdi på varene i sendingen. Inneholder sendingen mange forskjellige varer, ble det rapportert en gjennomsnittsverdi for alle varene i en og samme sendingen.

Lastetype
Dette er informasjon om hvordan sendingen ble sendt/pakket. Listen bygger på en FN-standard

Kodeliste lastetype

0.   Flytende bulkgods, f.eks. petroleumsprodukter, melk
1.   Fast bulkgods, f.eks. grus, flis, korn
2.   Store containere, 20 fot eller mer, vekselflak
3.   Andre containere
4.   Pakkegods, stykkgods, palletert gods, rullebur
5.   Stroppet gods, storsekker
6.   Selvgående mobile enheter f.eks. personbiler,  motorredskap, levende dyr, traktorer o.l.
7.   Andre mobile enheter, ikke selvgående, f.eks. henger, campingvogn
9.   Andre godstyper, f.eks. kasser og uinnpakkede gjenstander

For bedrifter som hadde kjennskap til Viktigste transportmåte/middel, ble det spurt om dette:

Kodeliste transportmåte

10.   Båt/Fartøy
20.   Tog/jernbane
30.   Lastebil/Bil
40.   Fly/ Luftfartøy
90.   Eventuell annen transportmåte

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering, NACE  Rev. 2. Standard for inndeling i landsdeler, NUTS 2; standard for landsdeler for EU og Norge

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Varetransportundersøkelsen
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Fylke

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Undersøkelsen har tidligere blitt gjennomført i 2009 for rapporteringsåret 2008.
Aktualitet: Om lag 70 uker etter utgangen av rapporteringsåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Dataene blir langtidslagret på sendingsnivå.

Bakgrunn

Formål og historie

Hovedformålet med varetransportundersøkelsen er å få bedre kunnskap om hvor de viktigste varestrømmene går internt i Norge og mellom Norge og utlandet. Vareflyten måles først og fremst i form av tonn transportert og vareverdi. Kartleggingen legger grunnlaget for planlegging og prioriteringer som vil komme næringslivet til gode ved at man i større grad får oversikt over i hvilke deler av infrastrukturen det er flaskehalser, og hvor det er størst behov for investeringer og utbedringer.

I 2006 la Transportøkonomisk institutt (TØI) fram en utredning om dagens statistikkgrunnlag for godstransport med forslag til prioritering av utviklingstiltak. Det ble konkludert med at den største svakheten i statistikkgrunnlaget innen transport, var mangel på opplysninger om det geografiske leveransemønsteret mellom produksjonssted og konsumsted innenlands. Som en konsekvens av denne utredningen ble den første varestrømsundersøkelsen i Norge gjennomført i 2009 for statistikkåret 2008.

Brukere og bruksområder

Resultatene vil først og fremst bli brukt som underlag for transport-, trafikk- og infrastrukturplanlegging samt i modellsammenheng.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Varetransportundersøkelsen kartlegger i utgangspunktet de utgående varesendingene fra bedrifter innen bergverk, industri, renovasjon og varehandel fram til konsument, uavhengig av transportmåte. I tillegg produserer SSB transportmiddelfordelt statistikk på kvartalsbasis, men resultatene kan vanskelig sammenliknes.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen gjennomføres dels som en utvalgsundersøkelse mot bedrifter innen næringene bergverk, industri, renovasjon og varehandel, dels som en registerbasert undersøkelse med data fra de største samlasterne/speditørene i Norge. Dataene fra samlasterne omfatter varetransport fra flere næringer enn de som strengt tatt dekkes av utvalgsundersøkelsen. For publisering som offisiell statistikk benyttes kun data fra avsenderbedrifter som er en del av utvalgsundersøkelsen. Samlasterdataene som dekker andre næringer vil bli benyttet i modellsammenheng.

 

Datakilder og utvalg

Skjema ble sendt til i 4 224 bedrifter innenfor næringene:
B – Bergverk og utvinning unntatt olje (05-09 unntatt 06)
C – Industri (10-33)
G – Agentur- og engroshandel (45.1 + 46)
E – Renovasjonsvirksomhet (38+ 39)

Utvalget ble trukket etter størrelsen på omsetningen og dekker ca. 74 % av omsetningen for samtlige virksomheter innen disse næringene. Alle sendinger som sendes av de største samlasterne i Norge, er også innhentet. I tillegg er data for import og eksport hentet fra Utenrikshandelsstatistikken, og tømmertransporter er innhentet fra Skogdata. 

Det ble laget et spørreskjema i Altinn.  I tillegg ble det utarbeidet en egen mal i Excel. Malen kunne sendes som et vedlegg i Altinnportalen.  For å forenkle oppgavebyrden kunne de som har brukt samlaster/speditør, oppgi dette i skjemaet. De trengte dermed ikke å sende informasjon om disse varesendingene til SSB.

Av utvalget ble 91 prosent godkjent innkvittert.

Datainnsamling, editering og beregninger

Alle opplysningene ble registrert og behandlet i ISEE, SSBs system for kontroll og editering. I editeringssystemet ble det bygget inn logiske kontroller, for å identifisere registreringsfeil eller andre opplagte feil i dataene. De innkomne dataene ble også analysert på makronivå, og varesendinger med verdier over 200 tonn ble undersøkt manuelt. I alt ble det hentet inn 63 millioner sendinger. Det er registrert 48 875 414 sendinger innenlands. De resterende, er sendinger til og fra Norge rapportert av samlasterne.

Partielt frafall ble håndtert ved at enheter som manglet opplysninger om sentrale analysevariabler enten ble fjernet fra utvalget for undersøkelsen eller ble estimert på grunnlag av andre opplysninger som ble gitt.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Forrige varetransportundersøkelse ble gjennomført i 2009 for statistikkåret 2008. Omfanget av næringene er det samme for de to årgangene. Undersøkelsesopplegget og de statistiske metodene som er brukt for å beregne totaltall er imidlertid svært forskjellige.

Den største forskjellen er at alle varesendinger som de største samlasterne i Norge har fraktet, er hentet inn for 2014-undersøkelsen. Følgelig er antallet sendinger betydelig høyere i den nye undersøkelsen. I stedet for en estimeringsmetode med vekter som ble brukt i 2008, ble det for 2014-daatene valgt å imputere sendingsdata etter nærmeste-nabo metoden. Statistikken i 2008 omfattet heller ikke varetransporter ut av Norge (eksport) eller inn til Norge (import).

Det beregnede totaltallet for antall leveranser og tonn transportert er beheftet med usikkerhet. Det estimerte totalnivået av varesendingene fra de aktuelle næringene målt i tonn var høyere i 2008 enn i 2014. Det kan være flere grunner til dette. Det er grunn til å anta at modellen for beregning av totaltall i 2008 overestimerte tallet på sendinger og antall tonn transportert, mens imputeringsmodellen som er brukt for 2014-dataene kan ha ført til en mindre underestimering.

Sammen med data fra de transportmiddelfordelte undersøkelsene som Statistisk sentralbyrå allerede gjennomfører, bidrar varetransportundersøkelsen til å gi et mer helhetlig bilde av godsstrømmene i Norge. Det er imidlertid bare deler av de innenlandske varestrømmene som kartlegges i den nye undersøkelsen, siden den er begrenset til et utvalg av næringsområder. Den totale mengden gods transportert innenlands ble i 2014 beregnet til 400 millioner tonn, mens varestrømundersøkelsen for dette året altså dekker om lag 65 millioner tonn.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Imputering og estimering

Det er gjennomført et omfattende metodearbeid. For å rette opp partielt frafall for varesendingens vekt eller verdi, er det utført regresjonsanalyser innenfor næringen og imputert manglende verdier.

Innenfor de fire næringene som var omfattet av utvalgsundersøkelsen, var det 23 413 bedrifter som det ikke var sendingsdata fra, såkalt enhetsfrafall. I stedet for en estimeringsmetode med vekter, har en valgt å imputere sendingsdata etter nærmeste-nabo metoden. Ved å kreve at omsetningen skulle være minst én million kroner, sto en igjen med 6 895 bedrifter som fikk estimert opplysninger. I alt er det imputert om lag 800 000 sendinger for disse bedriftene, altså et beskjedent antall i forhold til totalt antall sendinger.

Frafall og utvalgsfeil

Enhetsfrafallet er ca. 9 prosent for utvalgsdelen. Noe av frafallet skyldes feil i næringskoden, eller at bedriften er opphørt, blitt solgt etc. Dataene fra samlasterne, utenrikshandelen og skogdata er totaltellinger. 

De fleste bedriftene som har fått imputert varesendinger er små. Utvalgsfeil kan oppstå ved imputering av antall varesendinger, og da spesielt distribusjonsmønsteret.

.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB