Transport med varebiler

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2 542,7

millioner kjørte kilometer med last ble utført av varebiler i 2018

Transport med varebiler
20152018Endring i prosent
2015 - 2018
Kjørte kilometer, i alt (mill.km)7 363,57 342,2-0,3
Kjørte kilometer med last, i alt (mill.km)2 738,22 542,7-7,1
Transportert gods (mill. tonn)12,610,6-15,9
Tonnkilometer (mill.)630,6491,5-22,1
Turer med last (mill.)82,086,75,7
 
Gjennomsnittlig kjørte kilometer14 80314 470-2,2
Gjennomsnittlig turlengde med last (km)33,429,3-12,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Transport med små godsbiler, etter fylke og utvalgte byområder

Transport med små godsbiler, etter fylke og utvalgte byområder
2018
Kjøretøykilometer, i alt (mill. km)Kjøretøykilometer med last (mill. km)Transportmengde (mill. tonn)Godstransportarbeid (mill. tonnkm)Turer med last (mill. turer)Antall leveranser (mill. leveranser)
Hele landet7 342,22 542,710,6491,586,7451,4
Østfold465,3134,10,628,14,17,7
Fredrikstad og Sarpsborg110,328,30,28,31,01,5
Akershus834,7298,20,952,29,293,2
Oslo635,4285,61,253,610,048,4
Oslo sentrum150,776,70,313,22,810,5
Hedmark410,6126,70,427,33,416,4
Oppland411,0144,10,425,63,315,0
Buskerud491,5184,00,633,64,718,4
Drammen57,718,30,13,90,51,7
Vestfold335,7103,60,621,73,717,6
Telemark288,078,70,213,62,816,7
Skien73,916,10,02,01,05,2
Aust-Agder188,865,50,312,82,312,9
Vest-Agder272,985,90,314,63,020,0
Kristiansand66,727,00,13,71,23,1
Rogaland619,4220,01,746,79,434,6
Stavanger152,655,30,27,32,34,8
Hordaland585,7210,71,036,88,630,8
Bergen140,757,60,311,42,610,8
Sogn og Fjordane165,551,50,27,42,019,4
Møre og Romsdal370,4113,30,622,55,016,3
Trøndelag610,8225,20,951,66,940,7
Trondheim (-2017)77,243,30,16,11,25,6
Nordland306,196,40,422,74,126,5
Troms - Romsa216,063,30,28,52,714,6
Tromsø57,617,40,11,10,95,4
Finnmark - Finnmárku134,455,80,212,11,52,3

Om statistikken

Statistikken beskriver kjøremønsteret og godstransporten til lastebiler og varebiler i Norge med tillatt nyttelast under 3,5 tonn.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Nyttelast på kjøretøyet

Nyttelast er lik den vekt som framkommer som differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av fører (75 kg).

Totalvekt på kjøretøyet

Maks tillatt vekt av kjøretøyet med personer og gods.

Kombinert bil

Bil som kan brukes til frakt av både personer og gods.

Små lastebiler

Lastebiler med tillatt nyttelast under 3,5 tonn.

Små kombinerte biler

Kombinerte biler med tillatt nyttelast under 1 tonn.

Store kombinerte biler

Kombinerte biler med tillatt nyttelast over eller lik 1 tonn og under 3,5 tonn.

Små varebiler

Varebiler med tillatt nyttelast under 1 tonn.

Store varebiler

Varebiler med tillatt nyttelast over eller lik 1 tonn og under 3,5 tonn.

Distribusjon

Transport av gods eller varer med flere stopp for lasting eller lossing underveis.

Linjetransport

Transport av gods eller varer der hele lasten blir fraktet direkte fra ett sted til ett annet.

Egentransport

Transport av eget gods for egen regning

Leietransport

Ervervsmessig transport for annen oppdragsgiver mot betaling.

Vareslag

Type vare definert i henhold til EUs transportstatistiske varenomenklatur (NST 2007).

Kjøretøykilometer

Kjørte kilometer med og uten last.

Kjøretøykilometer med last

Kjørte kilometer med last

Transportmengde

Bruttovekten av det gods som transporteres medregnet vekten av emballasje.

Godstransportarbeid

Det transportarbeidet som blir utført når et transportmiddel frakter en bestemt godsmengde over en viss avstand.

Turer med last

Turer med last (fra tom bil til tom bil)

Gjennomsnittlig turlengde med last

Gjennomsnittlig lengde på tur med last

Standard klassifikasjoner

EUs transportstatistiske varenomenklatur (NST 2007).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Fylke.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Undersøkelsen er planlagt gjennomført hvert femte år. Aktualitet: Statistikken publiseres i løpet av seks måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Dataene blir langtidslagret som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å beskrive transporten som foregår med små godsbiler i Norge. Små godsbiler er et transportsegment som får stadig større betydning for gods- og varetransporten på norske veier, spesielt i byene.

Statistikken over transport med små godsbiler ble etablert i 2009, basert på en utvalgsundersøkelse gjennomført i alle kvartalene i 2008. Utviklingen av statistikken er delvis finansiert av Samferdselsdepartementet (SD). Statistikken følger opp en lignende undersøkelse gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2003.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir brukt i sentrale verktøy for nasjonal planlegging på samferdselssiden som Nasjonal transportplan (Samferdselsdepartementet, Statens Vegvesen) og Innenlandske transportytelser (TØI, Statistisk sentralbyrå). Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen godstransport på vei er også aktuelle brukere. Internt i SSB er statistikken også etterspurt som grunnlag for beregninger og analyser av utslipp til luft fra transportsektoren i Norge.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over transport med små godsbiler kompletterer Lastebilundersøkelsen til SSB, som gir tall for transport med store lastebiler (med tillatt nyttelast på 3,5 tonn eller mer).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt). 2-3 om tvangsmulkt gjelder kun for foretak, ikke privatpersoner som blir trukket ut i undersøkelsen.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er små godsbiler som er registrert i Kjøretøyregisteret i hele eller deler av statistikkåret. Rapporteringsenheten er eieren av godsbilen som er trukket ut til å delta i undersøkelsen, mens godsbilen er observasjonsenheten og den statistiske enheten. Små godsbiler er definert som lastebiler, varebiler og kombinerte biler med en tillatt nyttelast under 3,5 tonn. Kjøretøyer med spesialskilter og kjøretøyer registrert før 1. januar 1990 er ikke med i statistikken.

Datakilder og utvalg

Statistikken er laget med utgangspunkt i en skjemabasert undersøkelse. Bakgrunnsinformasjon om populasjonen for undersøkelsen er hentet fra Kjøretøyregisteret til Statens Vegvesen Vegdirektoratet, som inneholder data om eierforhold, registreringstilstand og tekniske egenskaper ved kjøretøyet.

Skjemaet ble sendt til i overkant av 10 000 eiere av små godsbiler i 3. kvartal 2014, 4. kvartal 2014, 1. kvartal 2015 og 2. kvartal 2015. Dette utgjør rundt 2 prosent av de 500 000 små godsbilene som var registrert i Kjøretøyregisteret i hele eller deler av 2014. Bilene i utvalget ble trukket som enkelt tilfeldig utvalg med forhåndsbestemt antall i 114 strata. Antall biler trukket fra hver kjøretøygruppe ble bestemt proporsjonalt med potensialet for transportarbeid i hver kjøretøygruppe.

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen ble gjennomført både ved hjelp av internettskjema. Det er opplysningsplikt til undersøkelsen for eiere av små godsbiler med registreringsformen foretak i henhold til Statistikkloven (1989).

Undersøkelsen ble gjennomført i to uker i hvert av de fire kvartalene i 2014 og 2015. En firedel av utvalget ble trukket ut til å delta i undersøkelsen i hvert kvartal, og deretter fordelt tilfeldig på de to rapporteringsukene i kvartalet. Data ble hentet inn i ukene 38, 39, 46 og 47 i 2014 og ukene 7, 8. 20 og 21 i 2015.

Det er lagt inn logiske kontroller i dataregistreringsrutinen for å identifisere registreringsfeil eller andre opplagte feil i dataene. Skjemaer som slår ut på en eller flere av de maskinelle kontrollene blir kontrollert og verifisert manuelt.

Partielt frafall blir håndtert ved at enheter som mangler opplysninger om sentrale analysevariabler enten blir fjernet fra utvalget for undersøkelsen eller får estimert en verdi for den manglende variabelen på grunnlag av andre opplysninger som er gitt for bilen.

De innkomne dataene blir også analysert på makronivå for å identifisere enheter som har oppgitt verdier for en eller flere av variablene som skiller seg vesentlig fra andre biler av samme type i undersøkelsen. Biler med slike ekstreme verdier blir plukket ut for manuell kontroll og verifisering.

Dataene for rapporteringsuken for hver bil blir regnet om til årstall ved å gange med 46 aktive uker i året (52 uker fratrukket 6 uker med ferie og helligdager). Dette er samme omregningsfaktor som ble brukt i TØI-undersøkelsen i 2003.

Opplysningene fra utvalget blir deretter blåst opp til tall for hele populasjonen ved hjelp av en ratestimator. Oppblåsningsfaktoren er forholdet mellom samlet kjørelengde for alle bilene i et stratum i populasjonen og samlet kjørelengde for alle bilene i utvalget i samme stratum.

Hver bil i utvalget representerer altså en andel av den samlede kjørelengden i samme stratum i populasjonen. Den samlede kjørelengden i populasjonen blir hentet fra registerstatistikken over kjørelengder som SSB utarbeider hvert år fra 2009.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Transport med små godsbiler følger opp en lignende undersøkelse som ble gjennomført av TØI i 2003. Det er planlagt å gjennomføre lignende undersøkelser hvert femte år.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala når spørsmålene blir besvart. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB.

De logiske og statistiske kontrollene er laget spesielt for å fange opp denne typen feil i datamaterialet. I den manuelle kontrollen av skjemaer som har slått ut på en eller flere av de maskinelle kontrollene er det oppdaget et visst innslag av tusenfeil fra oppgavegivernes side i utfyllingen av kilometer og kilogram.

Utover dette er omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil i undersøkelsen ukjent, men vi antar at det resterende innslaget av slike feil ikke fører til systematiske feil i resultatene.

Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall ved at eieren av godsbilen har unnlatt å svare, eller partielt frafall ved at eieren av godsbilen har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.

I undersøkelsen om små godsbiler er enhetsfrafallet i hovedsak knyttet til tre forhold: Biler der SSB ikke får kontakt med eieren på grunn av adresseendringer eller lignende, biler som er solgt, avskiltet eller ut av drift i rapporteringsuken og biler med eiere som ikke vil svare. Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet og en usikkerhet som kommer i tillegg til den usikkerheten som skyldes utvalgsfeil.

Partielt frafall er når deler av svarskjemaet er mangelfullt utfylt, men manglene ikke er større enn at besvarelsen kan brukes. Dette kan for eksempel forekomme når oppgavegiver ikke har opplyst om vekten på varene som fraktes eller antall turer med last i rapporteringsuken. I disse tilfellene blir lastens vekt eller antall turer lagt inn ved å benytte opplysninger om godsmengde eller antall turer for samme kjøretøytype og transporttype i materialet.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. I gjennomsnitt over alle utvalg vi kan trekke vil den være null.

I undersøkelsen av små godsbiler kommer utvalgsfeil inn på to trinn: Ved trekkingen av hvilke biler som skal være med og ved tildeling av undersøkelsesuke for hver enkelt bil. Stratifisering av populasjonen før trekking har til hensikt å redusere utvalgsfeilen mest mulig.

Variasjonskoeffisienten er en vanlig måte å presentere utvalgsfeilen på. Variasjonskoeffisienten uttrykker standardavviket for en analysevariabel i prosent av den estimerte verdien for variabelen.

I undersøkelsen av små godsbiler vil det være dekningsfeil i trekkegrunnlaget på grunn av forsinket oppdatering av Kjøretøyregisteret som ligger til grunn for utvalgsrammen. Biler som er solgt, avregistrert eller kondemnert like før eller i løpet av undersøkelseskvartalet vil ikke være registrert med oppdaterte opplysninger i Kjøretøyregisteret. Biler som feilaktig er trukket til utvalget som en følge av denne dekningsfeilen vil inngå i enhetsfrafallet.

I tillegg til dekningsfeil vil det være feil knyttet til underrapportering av kjøring i undersøkelsesuken. Rundt 20 prosent av oppgavegiverne oppgir at bilen ikke var i bruk i rapporteringsuken. Opplysninger om disse bilene fra registerstatistikken over kjørelengder som SSB utarbeider hver år, indikerer imidlertid at dette i svært liten grad er representativt for bilens aktivitetsnivå i statistikkåret sett under ett. For å unngå underestimering av transporten med små godsbiler som en følge av dette, blir disse bilene derfor også inkludert i enhetsfrafallet i undersøkelsen.

Revisjon

Ikke relevant