286276
/transport-og-reiseliv/statistikker/transpinn/aar
286276
Både kollektivtrafikk og personbilbruk øker
statistikk
2017-01-09T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Transport og reiseliv
no
transpinn, Innenlandske transportytelser, godstransport, passasjertransport, kollektivtransport, landtransport, jernbanetransport, veitransport, lufttransport, sjøtransport, rørtransport, transportmengde, transportarbeidLuftfart, Landtransport, Sjøtransport, Transport og reiseliv
true
Innenlandske transportytelser gir informasjon om de enkelte transportformenes betydning og omfang når det gjelder transport av gods og personer. Ytterligere vekst i kollektivtrafikken.

Innenlandske transportytelser

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

2 %

økning i antall personkilometer fra 2014 til 2015

Innenlandsk person- og godstransportarbeid, etter transportmåte
20142015Endring i prosent
2014 - 20152011 - 2015
1Bare medregnet norske transportmidler med passasjerer som har både på- og avstigning i Norge
2Omfatter gods på norske transportmidler som er både lastet og losset i Norge
3Kabotasje omfatter gods på utenlandske transportmidler hvor godset er både lastet og losset i Norge
Persontransport uten kabotasje. Mill. personkm1
I alt78 48780 0452,07,6
Jernbanetransport mv.4 1484 3184,118,5
Lufttransport4 7384 494-5,1-6,3
Veitransport68 78670 3872,38,1
Sjøtransport8158473,9-2,3
Godstransport uten kabotasje. Mill. tonnkm2
I alt51 61953 8274,311,3
Fastlandstransport i alt27 09228 4435,016,2
Jernbanetransport2 3312 4213,90,2
Lufttransport16160,00,0
Veitransport19 86720 4703,020,7
Sjøtransport4 8785 53613,58,9
Bilferjeruter4674751,78,9
Leietransport og egentransport4 4115 06114,78,9
Transport norsk kontinentalsokkel - fastland i alt24 52725 3843,56,4
Godstransport medregnet kabotasje. Mill. tonnkm3
I alt69 09272 4244,89,8
Fastlandstransport i alt40 68443 3786,616,0
Jernbanetransport2 3732 4583,6-2,0
Lufttransport16160,00,0
Veitransport20 29720 8792,921,6
Sjøtransport17 99820 02511,313,1
Bilferjeruter4674751,78,9
Leietransport og egentransport17 53119 55011,513,2
Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)4 4115 06114,78,9
Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)1 5241 68610,6-22,0
Utenlandske skipsregistre11 59612 80310,422,5
Transport norsk kontinentalsokkel - fastland i alt28 40829 0462,21,7

Om statistikken

Statistikken viser utviklingen i innenlandsk transport av personer og gods med jernbane, på veiene, i lufta og på sjøen.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Innenlandske transporter: Omfatter kun turer mellom steder i Norge med norske transportmidler.

Transportmengde: Bruttovekten av det gods som er transportert, medregnet emballasje.

Transportarbeid (tonnkilometer): Transportmengde for én tur multiplisert med kjørt distanse.

Transportarbeid (personkilometer): Tallet på passasjerer på én tur multiplisert med kjørt distanse.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Innenlandske transportytelser
Emne: Transport og reiseliv

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Statistikken utarbeides og publiseres på landsnivå. I 1982 ble det imidlertid med basis i data fra strukturundersøkelsene om lastebiltransport (1978), godstransport på kysten (1980) og rutefart på kysten (1979), gjort beregninger for hvert enkelt fylke. Statistikken ble publisert i NOS Samferdselsstatistikk 1982. Tilsvarende samleoppstillinger på fylkesnivå er ikke utført senere.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig.

Aktualitet: Statistikken består av en persondel og en godsdel. Begge blir vanligvis publisert i samme artikkel i løpet av juni/primo juli året etter statistikkåret. Statistikken for statistikkåret 2015 ble betydelig forsinket (se Sammenlignbarhet over tid og sted under "Produksjon"). Også statistikken for statistikkåret 2016 vil bli noe forsinket (september 2017). 

Internasjonal rapportering

Det rapporteres data til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Statistisk sentralbyrå og Transportøkonomisk institutt har i samarbeid utarbeidet statistikk over de innenlandske gods- og persontransportytelser etter transportmåte for årene etter 1945. Innenlandske transportytelser kan betraktes som et statistikksystem som representerer en beskrivelse av transportsektorens tjenesteproduksjon ved å belyse nivå og utvikling for de respektive transportmåtene. Det er det komparative aspektet som vekker interesse da samleoppstillingene viser hvilke transportformer som taper/vinner markedsandeler over tid (på et aggregert nivå).

Brukere og bruksområder

Statistikken og dens begreper er sentrale størrelser i å beskrive utviklingen innen transportnæringen og som sådan viktige indikatorer for transportplanlegging. Transportstatistikken er gjennom disse beregningene satt i et helhetlig system som bl.a. gir mulighet for å vurdere de enkelte transportmåtene opp mot hverandre (konkurranseflater). Departement, fylkeskommuner, konsulentfirmaer, planleggere og forskningsinstitusjoner er viktige brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Innenlandske transportytelser bygger i mer eller mindre grad direkte på andre (og tidligere publiserte) statistikker. Statistikkproduktet/systemet som sådan har ingen ytterligere link mot andre større statistikksystemer i SSB som f.eks. nasjonalregnskapet. Men utviklingen i BNP sammenlignes ofte med utviklingen i transportarbeidet for både gods- og persontransport, for eksempel i årlig budsjettproposisjon (Prop.1S, Samferdselsdepartementet).

Tall for lufttransport publiseres også i statistikken Lufttransport. Begge statistikkene bygger på oppgaver fra Avinor, men det er noen forskjeller i definisjonen av innenriks flygninger. Dette gjør at tallene i Innenlandske transportytelser er noe lavere enn hva som fremgår av Lufttransport fordi:

I Innenlandske transportytelser telles antall reiser og ikke antall passasjerer. Antall reiser avviker fra antall passasjerer når reisen består av flere flygninger. En person som reiser fra Alta, via Bodø, til Bergen blir tellet som en reise i Innenlandske transportytelser, mens samme person i Lufttransport blir tellet i hver flygning (2 flygninger her). Dessuten er utenlandsk transfer ikke medregnet i Innenlandske transportytelser. Dvs. at reiser til/fra utlandet som begynner/avsluttes med en norsk innenlands strekning ikke er tatt med som innenlandsk transport. 

 

 

Lovhjemmel

"Ikke relevant" (basert på både skjema- og registerstatistikk som igjen er underlagt statistikklovens hjemler).

EØS-referanse

Ingen formell EU-regulering. Noen hovedstørrelser rapporteres på frivillig basis til Eurostat/UNECE.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter kun transporter mellom steder i Norge. Dvs. at godset må være både på- og avlesset i Norge henholdsvis passasjerer som har både på- og avstigning innenfor landets grenser. For enkelte grupper av transportmidler blir det samlet inn årlige oppgaver over transportytelser. For andre grupper hentes det inn oppgaver med visse års mellomrom, og for de mellomliggende årene blir transportytelsene beregnet. For enkelte transportmidler foreligger det ikke tilstrekkelig materiale til at det kan gis anslag i det hele tatt. Dette gjelder persontransport med lystbåter og andre båter som ikke går i rute, frakting av gods med personbiler og innenlandsk godsfrakt med fiskebåter. Persontrafikk med sykkel og gange er heller ikke tatt med i beregningene, ei heller persontrafikken med turbiler.  Statistikken dekker imidlertid både egen- og leietransporten. Førere er tatt med i beregningene.

En ytterligere begrensning er at statistikken kun omfatter norskregistrerte transportmidler, dvs. til og med statistikkåret 2014. Fra og med 2015 er godsbolken av statistikken utvidet til også å omfatte kabotasjetransport (innenrikstransporter (både på- og avlessing) innen et annet land enn der transportmidlet er registrert) samt at også det gamle nivået er opprettholdt. Bakgrunnen for dette er et ønske om også å vise de totale transportene innenriks på norsk område uansett transportmidlets registreringsland. Kabotasjetransport er særlig utbredt innen sjøfart, mens den er begrenset for både jernbane og godstransport på vei.      

Datakilder og utvalg

I hovedsak data fra andre etablerte statistikker med enkelte tilpasninger.

Datainnsamling, editering og beregninger

Utnytting av annen statistikk.

Selv om det ikke gjennomføres noen revisjon i vanlig forstand (på dette aggregeringsnivået), er det naturlig nok en vurdering av data som inngår i statistikken - data som benyttes direkte eller som inngår i beregningsgrunnlaget.

Graden av beregninger vil variere i takt med tilgjengeligheten av grunnlagsdata. Dette vil variere over tid. Men selv om kvaliteten på statistikken vil variere noe i takt med dette, vil den likevel gi tilstekkelig presisjon til å følge utviklingen over tid.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er forsøkt gjort sammenlignbar over år fra og med 1946 og etter transportmiddel. Ved helt eller delvis bortfall i grunnlagsmateriale/statistikk blir tall estimert. Innarbeides større endringer i statistikken grunnet korrigert/endret nivå i grunnlagsdataene, blir tallserien revidert også for de tilbakegående årene for å oppnå best mulig sammenlignbarhet over tid.

I statistikken for 2012 er kildegrunnlaget for statistikken for rutebiler endret i innenlandske transportytelser. Samtidig er rutebiltallene for 2010 og 2011 revidert for både passasjerer og passasjerkilometer med grunnlag i samme kilde (kollektivtransportstatistikken).

Til og med 1999 kunne tall for rutebil hentes direkte fra rutebilstatistikken (skjemasett A1-A6). Den erstattet det tidligere datagrunnlaget (N-012 skjemasettet), for statistikkåret 1986, men ble lagt ned drøyt 10 år senere og ble da ikke erstattet av tilsvarende statistikk. De tidligere skjemasettene omfattet i tillegg til rutebiltransport med tilskudd også rutebiltransport uten tilskudd i form av fylkesoverskridende ekspressbussruter samt turbiltransport (utenfor rute) utført av ”kombinerte selskaper”. Det vil si selskaper som også bedrev turbilvirksomhet i tillegg til ordinær transport i rute.

Etter at rutebilstatistikken opphørte i 2000, ble rutebilstatistikken i innenlandske transportytelser hentet fra KOSTRA Samferdsel. Denne statistikken omfatter kun den tilskuddsberettigede rutetransporten. Med utgangspunkt i skjemasett A1-A6 ble det beregnet et tillegg for å kompensere for det manglende omfanget i KOSTRA (den delen av den ikke tilskuddsberettigede transporten som ble fanget opp av de tidligere skjemasettene, og som hittil hadde vært tatt med i innenlandske transportytelser). Dette ble gjort til og med statistikkåret 2011. Beregningene ble etter hvert usikre.

Mot slutten av 2000-tallet ble det etablert ny statistikk (kilde) for blant annet rutebil i form av kollektivtransportstatistikken. Etter en nærmere vurdering, blant annet i Rådgivende utvalg for landtransport statistikk, har vi valgt å erstatte det tidligere kildegrunnlaget med kollektivtransportstatistikken fra og med statistikkåret 2010. Det medfører en nedjustering av produksjonen for rutebil da produksjonen utenfor rute for de tidligere omtalte ”kombinerte selskapene” ikke lenger kommer med. Vi velger likevel å lage et brudd (2009/2010) da tidligere beregninger er usikre samtidig som kollektivtransportstatistikken har forbedret aktualitet. Statistikken for rutebil i innenlandske transportytelser bør ideelt sett omfatte all produksjon med rutebil inklusiv all turbiltransport, dvs. også den virksomheten som bedrives av rene turbiloperatører. Statistisk sentralbyrå har skissert et opplegg for datafangst fra virksomheter med turbilløyve med ventet oppstart i 2017 for statistikkåret 2016.

Fra og med statistikkåret 2015 er beregningsgrunnlaget for sjøtransportstatistikken endret, både for fraktefartøyer langs kysten (skip i leie- og egentransport) og for bilferjeruter. Statistikken for fraktefartøyer var basert på framskrivning. Grunnlaget for framskrivningen ble etter hvert usikkert. Tallene for 2014 (tonn og tonnkm) ble i samband med publiseringen for statistikkåret 2014 ikke oppdatert, men satt lik 2013 og markert som foreløpige i påvente av en gjennomgang og oppdatering. Dette arbeidet tok lenger tid enn forventet, noe som forsinket publiseringen av statistikken for 2015 til januar 2017. Nå er nytt datagrunnlag på plass, og ny tidsserie for fraktefartøyer er beregnet tilbake til 2010. Den gamle tidsserien er samtidig avsluttet. Også bilferjerutene er revidert tilbake til 2010 basert på nytt datagrunnlag fra Statens vegvesen.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kvaliteten på statistikken er i stor grad et produkt av de kontroller som nyttes og korreksjoner som gjøres i den enkelte statistikk som inngår som grunnlag i beregningene av de innenlandske transportytelsene.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/transport-og-reiseliv/statistikker/transpinn/aar?id=1540

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB