14886_om_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/skipinne/hvert-4-aar
14886_om
statistikk
2008-01-29T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
true

Driftsundersøkelse for nærsjø- og innenriksfart (opphørt)2006

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Driftsundersøkelse for nærsjø- og innenriksfart (opphørt)
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Tankskip: Alle tankskip inklusive gass, olje og kjemi

Bulkskip: Med og uten lastehåndteringsutstyr

Stykkgods/andre tørrlastskip: Inkluderer ro-ro, kontainer, brønnfartøy og kjøle/frys

Offshore forsynings- og ankerhåndteringsskip: AHTS og PSV

Frakt/Passasjerinntekt: Inntekt som foretaket har opparbeidet gjennom frakt av gods eller passasjerer direkte. Inklusive her er også offentlig kontraktskjøp.

Utleie av skip med mannskap: Inntekt opparbeidet gjennom utleie av båt med mannskap til befrakter der skipseier ikke selv er ansvarlig for fraktarbeidet.

Utleie av skip uten mannskap: Inntekt opparbeidet gjennom utleie av båt uten mannskap til befrakter der skipseier ikke selv er ansvarlig for fraktarbeidet.

Annen inntekt: Her faller inntekt for øvrig som blant annet restaurasjon og utleie av annen eiendom.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant i fremstilling av data, men i beregningen og estimering er gjeldende standard for næringsgruppering (SN2002) brukt. Denne bygger på EUs standard NACE Rev. 1.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Undersøkelsen er en engangsundersøkelse.

Aktualitet: Undersøkelsen gjelder statistikkåret 2006.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise aktiviteten til rederier i norsk nærsjø- og innenriksfart, målt i driftsdata, fraktinntekter og driftskostnader. Leie- og egentransportundersøkelsen til og med 1999 har til nå vært eneste kilde ved analyser som krever data om driftskostnader, driftsinntekter og andre driftsdata i innenriksdelen av sjøfartsnæringen. Resultatene fra denne undersøkelsen har vært mye brukt av Kystverket så vel som av organisasjoner og private aktører innen næringen. Denne nye undersøkelsen er delvis tenkt som en oppdatering av informasjonen fra leie- og egentransportundersøkelsen.

Brukere og bruksområder

Statistikken vil bli anvendt i analyser innen sjøtransport ved statistisk sentralbyrå. Kystverket vil bruke dataene i sine beregninger i arbeidet med NTP så vel som utredningsarbeid omkring havner og farleier. Statistikken vil videre være tilgjengelig for departementer og andre offentlige etater tilknyttet de maritime næringer, næringsorganisasjoner, rederier og individer.

Sammenheng med annen statistikk

Driftsundersøkelsen baserer seg på samme utvalgsplan som strukturundersøkelsen. Les mer om denne statistikken her: Strukturstatistikk - sjøfart .

Her finner du dokumentasjon om strukturstatistikken: Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 - Dokumentasjon .

Metoden er annerledes. Se kapitlet om beregninger.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Driftsundersøkelsen for skip i nærsjø- og innenriksfart skal omfatte alle aktive foretak i næringsundergruppene innenriks sjøtransport, innenlandske kystruter, slepebåter og forsyningsskip, kysttrafikk i Norge ellers og, transport på elver og innsjøer (jf. Standard for næringsgruppering SN92). Populasjonen er den samme som populasjonen i Strukturstatistikken ( Strukturstatistikk - sjøfart ), og er avgrenset til å gjelde alle foretak med registrert omsetning og sysselsetting større enn null i referanseperioden. Den statistiske enheten er foretaket. Foretakene rapporterer for all drift av skip fra Norge uavhengig av hvilket flagg skipet seiler under og hvem som eier skipet.

Populasjonen for innenriks sjøfart i strukturstatistikken i 2006 utgjorde 796 foretak totalt med 199 foretak i innenriks sjøtransport, 99 foretak innen innenlandske kystruter, 180 foretak innen slepebåter og forsyningsskip, 299 foretak fra kysttrafikk i Norge ellers og 19 foretak fra transport på elver og innsjøer.

Foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkode 110, 510 eller 550, er ikke med i statistikken. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i driftsundersøkelsen selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over. Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 610, 630, 635, 660 og 680, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.

Datakilder og utvalg

Undersøkelsen baserer seg på de samme datakilder som Strukturstatistikken. Statistikkvariablene i driftsundersøkelsen baserer seg på skjemaopplysninger rapportert av et utvalg av foretak i Strukturstatistikken. Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Havnestatistikken hos Statistisk Sentralbyrå er brukt i den manuelle kontroll av transportert godsmengde og transportlengde. Yearbook of Scandinavian Shipowners er brukt i den manuelle kontroll av antall skip og tilhørende skipsgruppe hos foretakene. Fra Fraktefartøyenes Rederiforening, Rederienes Landsforbund og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) har vi hentet inn tall som er brukt i fastsetting av skipspopulasjonen.

Utvalget for Driftsundersøkelsen for skip i nærsjø- og innenriksfart baserer seg på samme utvalg som strukturstatistikken. Populasjonen i strukturstatistikken er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Alle rederibeskattede foretak er med i utvalget. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn opplysninger. Trekketidspunktet for utvalget er desember måned året før referanseperioden.

Utvalget for statistikkåret 2006:

Utvalget i strukturstatistikken bestod av totalt 413 foretak med 109 foretak innen innenriks sjøtransport, 61 innen innenlandske kystruter, 116 innen slepebåter og forsyningsskip, 106 innen kysttrafikk i Norge ellers og 14 innen transport på elver og innsjøer. Utvalgsprosenten målt ved antall foretak var 55 for innenriks sjøtransport, 62 for innenlandske kystruter, 64 for slepebåter og forsyningsskip, 35 for kysttrafikk i Norge ellers og 74 for transport på elver og innsjøer. Dekningsgraden målt etter foretakenes omsetning var på henholdsvis 80 %, 97 %, 86 %, 66 % og 97 %, mens dekningsgraden etter foretakenes sysselsetting var på henholdsvis 87 %, 98 %, 87 %, 58 % og 94 %.

Datainnsamling, editering og beregninger

For statistikkåret 2006 ble skjemaene sendt ut i løpet av andre kvartal, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretakene kan rapportere elektronisk via Idun eller på papirskjema.

Det foretas kontroller og opprettinger av opplysninger rapportert av foretakene i utvalget, og dette er integrert sammen med strukturstatistikken. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. Revisjonen av datamaterialet foretas bl.a. etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. Innrapporterte driftsopplysninger, bruttofrakter og driftskostnader blir sammenstilt og kontrollert mot foretakenes rapportering i næringsoppgaver og årsregnskaper. Dersom betydelige avvik avdekkes blir det sjekket opp mot hvert enkelt foretak.

Beregninger av populasjonstall baserer seg på utvalgets innrapporterte størrelser, og oppblåsning av foretak som ikke er med i utvalget. Innenfor næringene innenriks sjøtransport, innenlandske kystruter, kysttrafikk i Norge ellers og transport på elver og innsjøer er all aktivitet antatt å være innen nærsjø- og innenriksfart. Innenfor næringene slepebåter og forsyningsskip er aktiviteten innen nærsjø- og innenriksfart beregnet på bakgrunn av opplysninger gitt i spørreskjema.

Oppblåsningsnøkler for bruk i beregning av finansielle størrelser er utarbeidet på bakgrunn av utvalgets oppgitte bruttofrakter og driftskostnader i forhold til foretakenes totale omsetning og driftskostnader. Total omsetning og driftskostnader er hentet fra næringsoppgaven. Oppblåsningen er gjort ved hjelp av en ratemodell, som gir en robust estimering av totaler og usikkerhet. Stratifisering er gjort på fem siffer nace nivå. Ratemodellen er komplimentert med noen manuelle beregninger innen næringene slepebåter og forsyningsskip.

Oppblåsning av operasjonelle størrelser er foretatt med bakgrunn i antall skip i de ulike skipsgrupper i utvalget sammen med et populasjonstall på antall skip i de samme skipsgruppene. Populasjonstallene er utledet gjennom manuell gjennomgang av skip og skipsgrupper oppgitt i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), flåtesammensetning hos medlemmer i Fraktefartøyenes Rederiforening (FR), Rederienes Landsforening (RL), Yearbook of Scandinavian Shipowners 2006 og innsamlede tall på antall skip og skipsgrupper fra Statistisk Sentralbyrås statistikk for driftsundersøkelsen for skip i utenriksfart. Denne siste kilden er kun brukt innen skipsgruppen slepebåter og forsyningsskip.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

I siste ´´Leie- og egentransportundersøkelse´´ som ble gjort i 1999 har man data på antall skip, transportert godsmengde og gjennomsnittlig beskjeftigelse etter skipsgruppe. Aktiviteten er videre brutt ned på innenriks- og utenriksfart. Transportert godsmengde i innenriksfart er videre fordelt mellom leie- og egentransport samt rutefart. Undersøkelsen som ble avsluttet i 1999 gir oss mulighet til å se på hvordan antall skip, gjennomsnittlig antall dager i beskjeftigelse av skipene og transportert godsmengde endrer seg over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen. Det avdekkes enkelte målefeil i innrapporterte data, som blir korrigert i revisjonsprosessen. Utover dette er det ingen grunn til å tro at målefeil eller bearbeidingsfeil er utbredt, og tilfører dataene noe usikkerhet.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten - siden målefeilen i så fall øker.

Når man baserer datagrunnlaget på et utvalg og ikke en fulltelling, kan det være et avvik mellom egenskapene til utvalget og populasjonen som helhet. Denne utvalgsfeilen reduseres normalt når størrelsen på utvalget og dekningsgraden på spesielle kjennemerker øker.

Det er ingen faste normer for hva som er en akseptabel utvalgsstørrelse. Generelt kan man si at i homogene populasjoner, det vil si populasjoner med enheter som ligner hverandre, vil forholdsvis små utvalg i forhold til populasjonen kunne gi tilfredsstillende resultater. I heterogene populasjoner bør derimot utvalgsprosenten og dekningsgraden være større.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner er det utviklet programmer for å vurdere hvordan disse skal brukes videre i statistikkproduksjonen.

For næringer der statistikken er basert på utvalgsundersøkelser, kan det oppstå utvalgsskjevhet. I strukturstatistikken brukes stratifisering for å redusere skjevheter i utvalget. Driftsundersøkelsen for skip i utenriksfart baserer seg på samme utvalgsplan som strukturstatistikken. Gjennom stratifisering deles populasjonen inn i flere ikke-overlappende grupper etter kriterier som skal sikre mest mulig homogene grupper. Deretter trekkes utvalget slik at det inneholder enheter fra alle disse strataene. Før materialet vektes og blåses opp, etterstratifiseres utvalget for å justere for skjevheter som kan oppstå på grunn av frafall.

Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Det er gjort beregninger på utvalgsfeil på enkelte variable i strukturstatistikken. Det er ikke gjort tilsvarende beregninger i driftsundersøkelsen.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.