316344
/transport-og-reiseliv/statistikker/kv_statres/aar
316344
statistikk
2017-10-18T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
kv_statres, Kystverkets virksomhetSjøtransport, Transport og reiseliv
true

Kystverkets virksomhet

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

7,2 %

færre lospliktige seilaser med los om bord fra 2015 til 2016

Kystverket - StatRes, hovedtall
2016
2015 - 2016
Aktiviteter og tjenester
Seilingsklareringer408 17610,7
Lospliktige seilaser116 3550,0
Lospliktige seilaser med los ombord38 911-7,2

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Seilingsklareringer etter sjøtrafikksentral og skipstype

Seilingsklareringer etter sjøtrafikksentral og skipstype
201420152016
Alle sjøtrafikksentraler
Alle skipstyper360 877368 593408 176
Tankskip14 20315 09713 548
Bulk- og stykkgodsskip55 14355 12156 655
Bulkskip......
Stykkgods-/andre tørrlastskip......
Passasjerfartøy243 740250 550289 777
Offshoreskip19 59019 75317 034
Slepefartøy og redningsfartøy8 0107 6519 009
Fiske- og fangstfartøy3 9183 7403 772
Spesialfartøy og hjelpefartøy000
Annet16 27316 68118 381
Fedje
Alle skipstyper93 25193 46693 258
Tankskip5 7435 9455 277
Bulk- og stykkgodsskip19 46118 94419 630
Bulkskip......
Stykkgods-/andre tørrlastskip......
Passasjerfartøy48 17448 22648 302
Offshoreskip9 0428 9898 652
Slepefartøy og redningsfartøy2 8913 1313 165
Fiske- og fangstfartøy---
Spesialfartøy og hjelpefartøy000
Annet7 9408 2318 232
Kvitsøy
Alle skipstyper155 438151 796151 631
Tankskip3 9554 5273 965
Bulk- og stykkgodsskip23 32122 84923 989
Bulkskip......
Stykkgods-/andre tørrlastskip......
Passasjerfartøy108 545105 057106 550
Offshoreskip10 45910 6868 340
Slepefartøy og redningsfartøy1 475844664
Fiske- og fangstfartøy3 2053 2773 044
Spesialfartøy og hjelpefartøy000
Annet4 4784 5565 079
Horten
Alle skipstyper103 580114 268154 716
Tankskip2 8062 8532 659
Bulk- og stykkgodsskip8 0358 7628 888
Bulkskip......
Stykkgods-/andre tørrlastskip......
Passasjerfartøy86 42296 569134 228
Offshoreskip676033
Slepefartøy og redningsfartøy1 7981 7493 205
Fiske- og fangstfartøy712462723
Spesialfartøy og hjelpefartøy000
Annet3 7403 8134 980
Brevik
Alle skipstyper8 6089 0638 571
Tankskip1 6991 7721 647
Bulk- og stykkgodsskip4 3264 5664 148
Bulkskip......
Stykkgods-/andre tørrlastskip......
Passasjerfartøy599698697
Offshoreskip22189
Slepefartøy og redningsfartøy1 8461 9271 975
Fiske- og fangstfartøy115
Spesialfartøy og hjelpefartøy000
Annet1158190

Tabell 2 
Indikatorer fra virkeområdet til sjøtrafikksentralene

Indikatorer fra virkeområdet til sjøtrafikksentralene
201420152016
Alle sjøtrafikksentraler
Inngrep for å avklare trafikksituasjoner7 2257 4036 973
Informasjon......
Ulykker med skip i VTS-området8314
Brudd på seilingsregler362017
Brudd på lospliktbestemmelsene-1-
Hendelsesrapporter197180241
Andre feilmeldinger406489
Fedje
Inngrep for å avklare trafikksituasjoner2 3363 2632 587
Informasjon......
Ulykker med skip i VTS-området2-2
Brudd på seilingsregler554
Brudd på lospliktbestemmelsene---
Hendelsesrapporter31225
Andre feilmeldinger---
Kvitsøy
Inngrep for å avklare trafikksituasjoner3 0722 8812 846
Informasjon......
Ulykker med skip i VTS-området414
Brudd på seilingsregler311513
Brudd på lospliktbestemmelsene-1-
Hendelsesrapporter168143190
Andre feilmeldinger---
Horten
Inngrep for å avklare trafikksituasjoner1 363636931
Informasjon......
Ulykker med skip i VTS-området227
Brudd på seilingsregler---
Brudd på lospliktbestemmelsene---
Hendelsesrapporter232226
Andre feilmeldinger406489
Brevik
Inngrep for å avklare trafikksituasjoner454623609
Informasjon......
Ulykker med skip i VTS-området--1
Brudd på seilingsregler---
Brudd på lospliktbestemmelsene---
Hendelsesrapporter33-
Andre feilmeldinger---

Tabell 3 
Statistiske mål på oppetid for det automatiske identifikasjonssystemet for skip (AIS), alle basestasjoner

Statistiske mål på oppetid for det automatiske identifikasjonssystemet for skip (AIS), alle basestasjoner1
Desember 2016
1Modalverdi vises ikke for siste 24 måneder.
Oppetid (gjeldende måned)
Median100,00
Gjennomsnitt99,86
Standardavvik0,47
Modalverdi100,00
Minimumverdi97,66
Maksimumverdi100,00
Oppetid siste 24 måneder
Median99,65
Gjennomsnitt98,84
Standardavvik3,76
Modalverdi..
Minimumverdi75,06
Maksimumverdi100,00

Tabell 4 
Overvåkning med fly og satelitt

Overvåkning med fly og satelitt
201420152016
Flyovervåkning (antall timer)758589624
Satelittovervåkning (antall bilder)582520503

Tabell 5 
Fartøy i oljevern og slepebåtberedskap

Fartøy i oljevern og slepebåtberedskap1
201420152016
1Antall fartøy er justert etter andel av året de er tilgjengelig.
Oljevern - Kystverkets fartøy6,06,06,0
Oljevern - Kystvaktens fartøy11,011,010,0
Oljevern - Andre fartøy1,01,01,0
Slepebåtberedskap4,04,04,0

Tabell 6 
Hendelser med akutt forurensing

Hendelser med akutt forurensing
201420152016
Alle forurensingsområder556553677
Hendelser ifm skip8572104
Landbaserte hendelser257313382
Hendelser ifm offshoreaktivitet1179090

Tabell 7 
Lospliktige seilaser, etter lospliktutøvelse

Lospliktige seilaser, etter lospliktutøvelse
201420152016
Alle sjøtrafikkavdelinger
Alle lospliktige seilaser114 733116 314116 355
Dispensasjon fra losplikt2 2771 4421 202
Los ombord44 42741 94638 911
Navigatør med farledsbevis ombord68 02972 92676 242

Tabell 8 
Skipsulykker på lospliktig seilas, etter lospliktutøvelse

Skipsulykker på lospliktig seilas, etter lospliktutøvelse
201420152016
Alle lospliktige seilaser171416
Dispensasjon fra losplikt000
Los ombord976
Navigatør med farledsbevis ombord8710

Om statistikken

Statistikken viser aktiviteter, tjenester og resultater innenfor Kystverkets arbeid med sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing i norske farvann.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

Regioner og Sjøtrafikkavdelinger

Kystverket har delt den operative driften av lostjenesten i syv sjøtrafikkavdelinger med geografisk definerte ansvarsområder. Sjøtrafikkavdelingen er ledet av en losolderman.  

  • Oslofjorden Sjøtrafikkavdeling (Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold)
  • Skagerrak Sjøtrafikkavdeling (Telemark og Agderfylkene)
  • Rogaland Sjøtrafikkavdeling
  • Vestlandet Sjøtrafikkavdeling (Hordaland og Sogn og Fjordane) 
  • Møre og Trøndelag Sjøtrafikkavdeling
  • Nordland Sjøtrafikkavdeling
  • Troms og Finnmark Sjøtrafikkavdeling

Kystverkets administrative inndeling består på øverste nivå av åtte driftsenheter. Fem av disse driftsenhetene er gitt regionale benevnelser. Regionskontorene har noe ulike oppgaver men de har alle minst en sjøtrafikkavdeling. Sjøtrafikkavdelingene sorterer under regionskontorene som følger:

  • Region 1, SørØst - Oslofjorden Sjøtrafikkavdeling og Skagerrak Sjøtrafikkavdeling
  • Region 2, Vest - Rogaland Sjøtrafikkavdeling og Vestlandet Sjøtrafikkavdeling
  • Region 3, Midt-Norge - Møre og Trøndelag Sjøtrafikkavdeling
  • Region 4, Nordland - Nordland Sjøtrafikkavdeling
  • Region 5, Troms og Finnmark - Troms og Finnmark Sjøtrafikkavdeling

Sjøtrafikksentral, virkeområde og VTS-område

VTS er en forkortelse for Vessel Traffic Services. VTS-område brukes synonymt med sjøtrafikksentralenes virkeområde som er et geografisk avgrenset område der skipstrafikken er vurdert å være forbundet med høy risiko. Områdene er definert i forskriften  FOR-2009-12-15-1684 .

Sjøtrafikksentralene håndhever seilingsregler og øvrige trafikkreguleringer i sine angitte virkeområder (VTS-områder). Kystverket har følgende sjøtrafikksentraler:

Fedje trafikksentral ligger i øykommunen Fedje i Nord-Hordaland og dekker området fra Sognesjøen i nord til Hjeltefjorden ved Sture i sør. Trafikksentralen ble etablert i 1992 og har hovedoppgaver knyttet til oljeutskipningen fra Sture og Mongstad-terminalene, i tillegg til trafikksentraloppgaver i et område med stor trafikktetthet.

Kvitsøy trafikksentral ble etablert i 2003 og er lokalisert i Kvitsøy kommune i Rogaland. Trafikksentralen dekker området fra Bømlafjorden i nord til Jærens rev i sør. Hovedoppgaven er trafikkovervåking i forbindelse med utskipning fra gassterminalen på Kårstø, i tillegg til generell overvåkning av kysttrafikken i et område med relativt stor trafikktetthet.  

Brevik trafikksentral ligger ved Brevikstrømmen i Porsgrunn kommune. Den dekker innseilingene til det omfattende industriområdet i Grenland, hvor store deler av skipstrafikken består av gasstankere og fartøyer med annen farlig last. Brevik trafikksentral er Kystverkets eldste og ble etablert i 1978 som en følge av petrokjemiutbyggingen på Rafnes. 

Horten trafikksentral er lokalisert i Horten havn. Den ble etablert i 1999 og har som ansvarsområde å overvåke og regulere skipstrafikken i farvannet fra Færder og inn til Spro/Steilene på Nesodden. Farvannet innenfor dette området er under ansvaret til Oslo havn trafikksentral. 

Vardø trafikksentral kom i operativ drift 1. januar 2007. Trafikksentralen, som har NOR VTS som oppkallingsnavn, dekker trafikkovervåkingen i nordområdene, fra Barentshavet, inkludert Svalbard, til Lofoten ved hjelp av radarovervåking, skipsrapportering og AIS. Vardø trafikksentral administrerer den statlige slepebåtberedskapen for Nord-Norge. Fra 1. juli 2008 fikk Vardø trafikksentral ansvaret for overvåking av all tankskip- og annen risikotrafikk langs hele kysten og havområdet rundt Svalbard, med unntak virkeområdene til Kystverkets fire andre trafikksentraler.

Statistikk for Vardø trafikksentral er ikke presentert sammen med øvrige trafikksentraler. Årsaken er at trafikksentralens arbeidsoppgaver er vesensforskjellig fra de andre.

Seilingsklarering

Godkjennelse av seilas i et VTS-område. Dersom et fartøy besøker kun 1 havn i VTS-området så vil et anløp være lik 2 seilingsklareringer - en klarering for ankomst og en for avgang. Alle skip over 24 meter trenger seilingsklarering i VTS-området med unntak for ansvarsområde under Vardø. Mer detaljerte spesifikasjoner er gitt i forskriften  FOR 2009-12-15-1684 .

SafeSeaNet (SSN)

SafeSeaNet Norway er et nasjonalt meldingssystem for skipsfarten. Systemet er basert på det europeiske Single Window konseptet. Meldingsplikten er regulert av forskrift: FOR 2009-12-17 nr 1633 . Følgende fartøy må melde:

  • Fartøy med bruttotonnasje på 300 bruttotonn eller mer og fartøy, uansett størrelse, som transporterer farlig eller forurensende last i bulk eller i emballert form. Farlig eller forurensende gods eller utstyr til bruk om bord i fartøyet betraktes ikke som farlig eller forurensende last. Fartøy med en bruttotonnasje på 1000 eller over, og som har bunkersolje eller smøreolje til bruk om bord, betraktes som et fartøy som fører farlig eller forurensende last etter denne forskriften.
  • Meldingsplikt gjelder ikke for a) krigsfartøy og fartøy under militær kommando, b) offentlige fartøy som brukes til ikke-kommersielle formål og c) fiskefartøy, fritidsfartøy og historiske fartøy under 45 meter. 

For fartøy med farlig last vil det være en melding knyttet til avgang og en melding knyttet til ankomst. For øvrige fartøy vil det være en melding knyttet til en seilas.

I tillegg til krav i forskriften over er det også krav om melding ved passering av den norske grunnlinjen.

I tillegg til Kystverket brukes informasjonen samlet via SSN av Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet, Forsvaret og Politidirektoratet.

Indikatorer fra sjøtrafikksentralenes virkeområde

Resultatindikatorer er satt sammen for å speile resultatet av det arbeid som er gitt til sjøtrafikksentralene. Disse er:

  • Inngrep for å avklare trafikksituasjoner (Her ligger for eksempel korrigering av kurs/hastighet).
  • Informasjon (for eksempel antall ganger det er tatt kontakt med fartøy for å gi informasjon/opplyse om spesielle eller praktiske forhold i VTS-området). Denne indikatoren er ikke i bruk etter 2012.
  • Ulykker med skip i VTS-området.
  • Brudd på seilingsregler.
  • Brudd på lospliktbestemmelsene.
  • Andre feilmeldinger (For eksempel antall ganger en trafikksentral har mistet kameraforbindelse, signal fra vindmåler, VHF/radiokontakt, AIS-signal eller har feil på radar).

Los

Person ansatt hos Kystverket og som er en rådgiver for skipets navigatør i det aktuelle farvann. Losen er fysisk på skipet. 

Lospliktig seilas

Med seilas forstås et fartøys trafikk mellom to angitte punkt. En lospliktig seilas er en seilas der det er krav om at navigatør har dokumentert kunnskap om farvann og fartøy. Losplikt er beskrevet i forskrift FOR 1994-12-23 . Losplikten oppfylles ved å enten hyre en los, vise til farledsbevis hos navigatør, eller søke om dispensasjons hos Kystverket.

Farledsbevis

Bevis som Kystverket utsteder til navigatører som gjennomgår opplæring med påfølgende test av kunnskaper om nærmere angitte farleder. Et fartøy med en navigatør med denne sertifiseringen kan gis fritak for kravet om los. Fra 2015 kan nye farledsbevis utstedes på bakgrunn av prøve med los om bord eller evaluering av en godkjent assessor i rederiet.

Dispensasjon

Kystverket kan i særlige tilfeller, etter søknad fra skipsføreren, gi dispensasjon fra plikten til å bruke los eller benytte farledsbevis. Dispensasjonen gjelder kun for en enkelt seiling.

AIS og Basestasjon

AIS er en forkortelse for automatic identification system. Dette er et VHF-basert system for overvåkning av trafikk med sender/mottaker på båt i kommunikasjon med basestasjoner på land. Basestasjonene er plassert med tanke på å oppnå best mulig dekning av kyst og farled.

Sjøulykke

En hendelse på, eller i tilknytning til, et eller flere skip, som resulterer i skade på skip eller person.

Nav-installasjon

Fellesbetegnelse for ulike navigasjonsinnretninger som staker, flytende merker, båker, varder, fyrlykter, fyr og AIS-basestasjon.

Oppetid

Prosentvis andel i tid som lykter og AIS basestasjoner er i full drift.

Fartøy i oljevern og slepebåtberedskap

Fartøy som inngår i oljevernberedskapen vil ha utstyr om bord som for eksempel lenser og annet opptaksutstyr for å ta opp olje. Fartøy i slepebåtberedskapen er spesielt utrustet og trent for denne type oppdrag. De vil også kunne hente annet utstyr fra forhåndslagrene av oljevernmateriell. Se avsnitt Datainnsamling, revisjon og beregninger for hvordan fartøy i beredskap telles. 

Hendelser med akutt forurensing

Kystverket er operativt ansvarlig for den statlige beredskapen mot akutt forurensing. Forurensningsloven § 38 definerer hva som skal forstås som akutt forurensning: " Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov."  Den samme loven, § 39 beskriver en varslingsplikt som er nærmere regulert i en egen forskrift. Varsel om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning vil komme til Kystverket fra bl. a. brannvesen, Kystradion, Petroleumstilsynet og Hovedredningssentralen (HRS). De utslippene som meldes omhandler både kjemikalier og oljeprodukter. Meldingene er tellet uavhengig av mengde utslipp. Et beredskapsvaktlag i døgnvakt vurderer og håndterer disse meldingen.

Overvåkning med fly og satelitt

Kystverket overvåker havområder ved bruk av fly og satelitt. Flyovervåkningen måles i antall flytimer, mens statistikk på satelittovervåkning baser seg på det antall bilder som bestilles og studeres. Bildene beskrevet i denne statistikken er begrenset til de som er kjøpt over Kystverkets budsjett. Kystverket mottar også tidvis bilder gjennom Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) og European Maritime Safety organization (EMSA). Bilder fra NOFO og EMSA er ikke med i statistikken.

Ressursinnsats målt i kroner (avslutta serie)

Egenproduksjon er summen av lønn og kjøp av varer og tjenester.

I likhet med statsregnskapets kapitler for Kystverket er data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, ikke inkludert i egenproduksjon. Kystverkets eventuelle kostnader ved kjøp av varer og tjenester som erstatter Kystverkets egen produksjon av tilsvarende tjenester inngår heller ikke i egenproduksjon. Slike kostnader inngår istedenfor i overføringer.     

Lønnskostnader omfatter alle utgifter statsforvaltningen har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Dette tilsvarer i utgangspunktet de utgifter som belastes på post 01 og 21, underpost 11-19 i statsregnskapet. Beløp tilsvarende inntektsførte lønnsrefusjoner (ref inntektspostene 15-18 i statsregnskapet) trekkes fra de regnskapsførte lønnsutgiftene, mens et påslag for premiebetaling til Statens Pensjonskasse (SPK) er lagt, ref. avsnitt Datainnsamling, revisjon og beregninger .

Kjøp av varer og tjenester omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Dette tilsvarer i hovedsak belastninger på post 01 og 21, underpost 21-29 i statsregnskapet. Kjøp av varer og tjenester som ikke anvendes i produksjon inngår ikke i kjøp av varer og tjenester, men i overføringer, ref foranstående forklaring til egenproduksjon.

Beregnet premie til Statens Pensjonskasse tilsvarer det beløp som SSB legger inn i grunnlaget for lønnskostnadene til de enheter der kostnader til pensjonspremier ikke er inkludert i regnskapene slik som for Kystverket, ref. avsnitt Datainnsamling, revisjon og beregninger .

Overføringer tilsvarer pengebløp som Kystverket overfører til private og kommunale instanser og som føres på postene 60-79 i statsregnskapet. I tillegg omfattes overføringer av kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i produksjonen, ref foranstående omtale av egenproduksjon og kjøp av varer og tjenester.

Investeringer omfatter anskaffelser av fast realkapital som for eksempel maskiner, utstyr og bygninger. Dette omfattes i hovedsak av postene 30-49 i statsregnskapet. Inntekter fra eventuelle salg av realkapital kommer til fratrekk.

Totale utgifter utgjør summen av egenproduksjon, overføringer og investeringer.

Ressursinnsats målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær (avslutta serie)

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se avsnitt Datainnsamling, revisjon og beregninger .

Standard klassifikasjoner

Populasjonen er basert på Enhetsregisteret / BoF og de enheter som der er klassifisert som Kystverket. Enhetsregisteret er igjen blant annet basert på institusjonell sektorgruppering som er en internasjonal standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN.

Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

For gruppering av skip er Standard for skipstype - SSB brukt.

Ressursinnsats målt i kroner (avslutta serie)

Utgiftene blir i hovedsak klassifisert ut fra nasjonalregnskapets oppsett. Disse samsvarer med definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 ( GFSM2001 ). Utgiftene inndeles i hovedgrupper basert på om transaksjonen er relatert til statens egen tjenesteproduksjon, overføringer med og uten motytelser eller investeringer. I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Kystverkets virksomhet
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Statistikken er hovedsaklig presentert på nasjonalt nivå. Kystverkets regioner er brukt der statistikk på dette nivået er relevant.

Hyppighet og aktualitet

Frigivning er årlig og senest 9 måneder etter gjeldende år.

Internasjonal rapportering

Ingen internasjonal rapportering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata langtidslagres i tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken viser aktiviteter, tjenester og resultater innenfor Kystverkets arbeid med sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing i norske farvann.

Statistikken ble opprinnelig opprettet som en del av statistikken om statens ressursbruk og resultater (StatRes). Formålet med StatRes var å vise hvor mye ressurser som blir brukt på de ulike statlige virksomhetsområdene, hva denne ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen.

Da StatRes ble nedlagt i 2015, ble også tidsseriene med tall for statens ressursbruk avsluttet. StatRes-prosjektet utarbeidet disse ressurstallene på en standardisert måte for alle berørte statlige virksomheter. Samtidig ble det besluttet at tabellene med tall for aktiviteter, tjenester og resultater innenfor Kystverkets arbeid med sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing i norske farvann skulle videreføres som en mer begrenset virksomhetsstatistikk.

Brukere og bruksområder

Målgruppen for statistikken er dem som har interesse for Kystverkets arbeid med sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing i norske farvann. Dette kan være ulike aktører innenfor norsk og internasjonal skipsfart, analytikere, interesseorganisasjoner, medier, politikere, forskere, studenter, skoleelever eller allmenheten generelt.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er plassert under emnet Sjøtransport . Relaterte statistikker og notater på metode er gitt her.

Statistikken var del av den bredere publiseringen i  Statres .

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter Kystverkets organisatoriske enheter slik disse fremstår i offisielle registre som Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Statistikken viser tall for Kystverkets aktiviteter og tjenester, resultater og relaterte indikatorer.

Kystverket er Fiskeri- og Kystdepartementets fagetat på området sjøtransport og havner, forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

Kystverket har tre hovedmål:

  • Bidra til effektiv sjøtransport.
  • Sikre trygg ferdsel i norske farvann.
  • Hindre eller begrense miljøskader som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.

Datakilder og utvalg

Data er hentet fra ulike kilder.

Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

Datakilden for alle indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer er  Kystverkets hovedkontor i Ålesund som koordinerer datainnsamlingen fra de ulike regionale avdelingene.

Ressursinnsats målt i kroner (avslutta serie)

Utgiftstallene for Kystverket var basert på regnskapsdata innrapportert til Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i forbindelse med utarbeidelse av statsregnskapet (St.meld.nr 3).

Ressursinnsats målt i avtalte årsverk (avslutta serie)

Ressursinnsats målt i avtalte årsverk var basert på SSBs  registerbaserte sysselsettingsstatistikk som igjen er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid per uke ble hentet fra NAV’s Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregister, fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister og fra lønnsregistre i SSB. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg ble Statens sentrale tjenestemannsregister, NAVs registre over personer foreldrepengemottakere og legemeldt sykefravær brukt. Grunnlagsdata for de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene i SSB er beskrevet i eget  dokumentasjonsnotat .

Utvalg

Alle indikatorene er basert på fulltellinger.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling - Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

Data blir levert fra Kystverket på aggregert nivå i tabeller.

Revisjon - Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

Tallene er kontrollert mot tidligere perioder på aggregert nivå. Ved store avvik kontaktes Kystverket.

Beregninger - Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

Statistisk sentralbyrå beregner statistiske mål på oppetid for det automatiske identifikasjonssystemet for skip (AIS) ut fra grunnlagsdata for basestasjonene.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ansvarsområdene i statsforvaltningen preges av at det kun er en enhet pr område. Dersom de aktuelle oppgavene skal belyses med statistikk må nødvendigvis den aktuelle etaten eksponeres.

SSB har derfor vurdert forholdet rundt konfidensialitet spesielt, og kommet frem til at de to vilkårene for unntak i statistikklovens § 2-6 er oppfylt. Vilkårene er:

  1. Hensynet til en hensiktsmessig oppbygging av statistikken tilsier at det må publiseres på detaljert nivå med risiko for identifisering av statistisk enhet uten undertrykking.
  2. Publisering med risiko for identifisering må ikke medføre skade (fysisk person) eller urimelig skade (juridisk person).

Vi tar derfor ikke hensyn til konfidensialitet for den enkelte statlige enhet ved publiseringen. Hensynet til konfidensialitet er imidlertid ivaretatt for klienter/brukere og ansatte.

Opplysningene i denne statistikken inneholder ikke gradert informasjon.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Definisjoner og rammer for statistikken blir i så stor grad som mulig holdt konsistente og sammenlignbare over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

MÅLE- OG BEARBEIDINGSFEIL

Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

Det meste av data er ankommet SSB som tabeller. Alle indikatorer er kjente mål brukt i rapportering på oppgavebeskrivelse, aktiviteter og resultater hos Kystverket. 

Datagrunnlaget for indikatorene blir i hovedsak innhentet og satt sammen av Kystverket. Kontroll og revisjon av disse opplysningene blir foretatt av Kystverket. Data for nye årganger blir kontrollert av fagansvarlig i SSB. Omfanget av måle- og bearbeidingsfeil i datagrunnlaget er ukjent, men ved å definere ramme og telleenhet søker vi å sikre at slike feilkilder er konstant over tid.

FRAFALLSFEIL

Statistikken bygger i all hovedsak på fulltelling av registerinformasjon fra Kystverket og andre offentlige registerkilder. Frafallsfeil kan likevel forekomme som en følge av at enheter som skulle vært med er utelatt i registre eller utvalg som ligger til grunn for enkelte indikatorer. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.

UTVALGSFEIL

Ikke relevant da statistikken bygger på fulltelling av registerinformasjon.

ANDRE FEIL

I statistikken vil det kunne være dekningsfeil på grunn av forsinkelser eller feil i oppdateringen av de ulike registrene som ligger til grunn for tallene. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB