357446_not-searchable
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/stinfokom/aar-forelopige
357446
statistikk
2018-11-06T08:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon
no
stinfokom, Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk, forlagsvirksomhet, film- og TV-produksjon, radio og fjernsyn, telekommunikasjon, IKT-tjenester, informasjonstjenester, foretak, sysselsatte, omsetning, verdiskapingInformasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, Teknologi og innovasjon
true

Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk

Fra og med 5. november 2019 vil ‘Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk’ bli publisert i statistikken ‘Næringenes økonomiske utvikling’.

Oppdatert

Nøkkeltall

10,1 %

økning i omsetning for tjenester tilknyttet informasjonsteknologi

Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk. Foretak. Foreløpige tall
2017Endring i prosent
2016 - 20172013 - 2017
1Gjennomsnittlig antall personer over året
2Ikke medregnet merverdiavgift.
Antall foretak16 336-2,06,4
Antall sysselsatte197 1332,27,1
Omsetning mill kr2246 1094,313,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Strukturstatistikk for Informasjon og kommunikasjon. Næring 58-63. Foreløpige tall

Strukturstatistikk for Informasjon og kommunikasjon. Næring 58-63. Foreløpige tall12
Antall foretakSysselsatteOmsetning (mill. kr)3
201620172016201720162017
1Tallene gjelder endelige tall i fjor og foreløpige tall i år.
2Detaljerte data etter 3-siffer-nace finnes i tabellnr. 07438 i Statistikkbanken.
3Merverdiavgift er ikke inkludert.
I alt16 666,016 336,095 022,097 133,0235 851,3246 109,1
58 Forlagsvirksomhet2 1472 00620 84820 04541 758,441 302,9
59 Film og TV prod., musikkutgivelse3 6463 5236 1596 1739 867,39 996,4
60 Radio og fjernsynskringkasting1301156 3886 30612 636,113 360,6
61 Telekommunikasjon59055212 63012 89170 648,571 894,2
62 IKT-tjenester9 0689 10543 54646 31389 143,198 151,0
63 Informasjonstjenester1 0851 0355 4515 40511 797,911 404,0

Om statistikken

Statistikken omfatter næringshovedområdet informasjon og kommunikasjon, som blant annet inkluderer forlag, film, musikk, radio, fjernsyn, telekommunikasjon og IT. Den beskriver strukturen, aktiviteten, verdiskapingen og resultater i næringen på et detaljert nivå. Statistikken omfatter både foretak og bedrifter.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Eiere

Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap med næringsinntekt større enn 100 000, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig firma når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret (A/A-registeret). En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Det stilles krav om at arbeidsforholdet skal ha en forventet varighet på minst seks dager og gjennomsnittlig 4 timer eller mer pr. uke, for at det skal være meldepliktig til A/A-registeret. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene over lønnstakere er alle arbeidsforhold i en bedrift i løpet av året, lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere.

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Omsetning - strukturstatistikk

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige skatter og avgifter vedrørende salget er ikke inkludert, mens merverdiavgift ikke er inkludert

For foretakene som leverer næringsoppgave (type 2) består omsetningen av følgende poster:
p3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig
+ p3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri
+ p3200 Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet
+ p3500 Uopptjent inntekt
+ p3600 Leieinntekt fast eiendom
+ p3650 Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv
+ p3695 Annen leieinntekt
+ p3700 Provisjonsinntekt
+ p3900 Annen driftsrelatert inntekt

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Beliggenhet

Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar 2002. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomheter i flere kommuner og fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere

Lønnstakere omfatter alle personer som arbeider for arbeidsgiveren, som har en ansettelseskontrakt og som mottar kompensasjon for utført arbeid i form av lønn, gasje, honorarer, gratiale, naturalytelser o.l. Midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, arbeidskonflikt o.l. er med, mens fravær på grunn av militærtjeneste er holdt utenfor.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Driftsinntekter

Samlede inntekter fra virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter. Driftsinntektene omfatter bl.a. inntekt fra salg av varer og tjenester, offentlige tiilskudd, inntekt av utleie og gevinst ved salg av anleggsmidler.

Driftskostnader

Samlede kostnader for virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle kostnader.

Driftsmargin

Differansen mellom driftsinntekt og driftskostnader som andel av driftsinntekt. Uttrykkes i prosent.

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som selges videre uten noen bearbeiding i bedriften.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller godtgjørelse til familiemedlemmer uten fast lønn.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Bearbeidingsverdi (til faktorpriser)

Som bearbeidingsverdi regnes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investering er ikke inkludert i disse tallene.

Bruttoinvestering

Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Anskaffelser omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv investeringsavgift. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Påkostninger på egne aktiva

Dette omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt/utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.

Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.

Utgifter til avlønning av vikarer

Utgifter til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Standard klassifikasjoner

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs NACE-standard.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.). En del av næringene som etter ny næringsstandard (SN2007) ligger under Informasjon og kommunikasjon kan en finne igjen i gammel standard i statistikkbanken. Se pkt 6.1

Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, enkelte hovedtall etter fylke til endelige tall.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken gjelder statistikkåret 2017. Endelige tall publiseres normalt 17 måneder etter siste måned i statistikkåret. Foreløpige tall, som kun omhandler sysselsetting og omsetning, publiseres 10 måneder etter siste måned i statistikkåret.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikk for informasjon og kommunikasjon er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk og endelige tall ble første gang publisert for deler av sektoren i 1998. Endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå ble første gang publisert for 1999. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes strukturstatistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for informasjon og kommunikasjon følger EUs forordning for strukturstatistikk, i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for andre næringer som for eksempel forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området.

Ved sammenligning av sysselsetting mot andre statistikker, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på Arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2).

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Se regnskapsstatistikk for informasjon om ikke-finansielle aksjeselskap i informsjonssektoren.

Se også statistikkområdet for Teknologi og innovasjon for flere statistikker knyttet til IKT-området

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2 og §2-3

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996.

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for informasjon og kommunikasjon er inndelt etter NACE-standard (se pkt 4.2) og omfatter næringene:

58 Forlagsvirksomhet

59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak

60 Radio- og fjernsynskringkasting

61 Telekommunikasjon

62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi

63 Informasjonstjenester

De aller fleste foretak innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

 Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. det vil si foretak med sektorkodene 6100 eller 6500. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for varehandel selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkodene 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak, bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet

Informasjon som regnskapstall og omsetning, for alle enbedriftsforetak som er registrert med data i Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret) og/eller rapporterer næringsoppgave inn elektronisk via Skattedirektoratet innhentes direkte fra de respektive registrene. Resterende enbedriftsforetak får tilsendt forenklede skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhets- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra foretak.

Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

 

Brev om opplysningsplikt for Strukturundersøkelsen blir sendt utvalget for elektronisk rapportering over internett. Brevene blir sendt ut i månedsskiftet mail/juni etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra register, næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader.

Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Virksomhets- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig revidert som ved publisering av endelige tall.

For foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

Deretter har vi benyttet de foreliggende data fra elektronisk innleverte næringsoppgaver. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte. Dernest blir data fra årsregnskap ifølge Regnskapsregisteret benyttet og splittet i sine respektive underposter i henhold til de relative andeler som gir seg av dataene fra NO-utvalget. Til slutt har en tatt hensyn til data ifølge strukturundersøkelsen og fra Momsregisteret i beregningene.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For en god del aksjeselskaper utenom utvalget er næringsoppgaven innhentet elektronisk via Skattedirektoratet. For disse foretakene er ingen regnskapsopplysninger beregnet.

For andre aksjeselskaper utenom utvalget er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret. De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo).  Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn to lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Næringshovedområde J er preget av at mange foretak og bedrifter driver med virksomhet innenfor flere næringer. Enheten plasseres i den næringen der den har sin hovedvirksomhet. Dersom en enhet endrer hovedvirksomhet kan dette tilsi at den skal skifte næring. Innenfor næringshovedområde J er dette mer vanlig enn i andre bransjer. Dette medfører at tall fra år til år ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare. Utslagene av dette er større for foretakstallene enn bedriftstallene. Samtidig er det slik at næringer kan være dominert av få enheter. Endringer i disse vil kunne påvirke hele næringen.

Tallene for 2007 innen utgivelse av bøker, tidsskrifter og annen forlagsvirksomhet (58.1), produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak (59.2) og aggregerte tall der disse inngår er ikke direkte sammenlignbare med senere årganger, særlig gjelder dette når en teller antall enheter.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger

En del av næringene som etter ny næringsstandard (SN2007) ligger under Informasjon og kommunikasjon kan en finne igjen i gammel standard (SN2002) i statistikkbanken for Informasjon og kommunikasjon for kulturell tjenesteyting , databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjon som avsluttet serie.

Til disse tallene er det også knyttet eldre DS'er: Kulturell tjenesteyting , databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjon .

Til disse tallene er det også knyttet eldre metadata (Om statistikken): Kulturell tjenesteyting , databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjon .

Se pkt 4.2 for overgang til ny standard

Tabell 08242 som viser omsetningsfordeling etter tjeneste, inneholder alle foretak i nace 58.2, 62 og 63.1 etter sn2007. De andre tabellene med samme tema (avsluttede serier) er basert på sn2002 og består av alle foretak i nace 72.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feil tolking av svarene på papirskjema ved optisk lesing , f.eks. at 1 tolkes som 7, eller feil vurderinger som gjør at korrekte tall vurderes som feilaktige, og rettes til et feil tall.

Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Verdiene til variablene sysselsetting, omsetning og antall foretak kommer fra ulike administrative registre og fulltelles for hele populasjonen. Frallsfeil er derfor ikke aktuelt for foreløpige tall.

Variablene som inngår i foreløpige tall, antall foretak, sysselsetting og omsetning, er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A/A-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra. Dette er kun aktuelt til publiseringen av endelige tall.

Revisjon

Strukturstatistikk for Informasjon og kommunikasjon er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Ved publisering av endelige tall, blir de foreløpige tallene revidert. Disse publiseres normalt seksten til sytten måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og virksomheter/bedrifter er inkludert.

Kontakt