Internett-målinga (avslutta i Statistisk sentralbyrå)

Statistikken blir no publisert av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Ansvaret for statistikken er overført i samhøve med nasjonalt program for offisiell statistikk som gjeld frå 1. januar 2021.

Oppdatert

Nøkkeltal

82,5

Mbit/s er medianhastigheita på private faste breibandsabonnement

Faste breibandsabonnement
3. kvartal 20194. kvartal 20181. kvartal 20181. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
EndringEndring i prosent
Faste breiband i alt2 195 7402 194 8882 157 74737 9931,8
Private breiband
Talet på private breiband2 072 8052 066 7362 028 94943 8562,2
Private breiband per 100 hushald85,086,985,3-0,3-0,4
Gjennomsnittshastigheit (Mbit/s)150,3111,994,056,359,9
Medianverdi for nedlastingshastigheit (Mbit/s)82,551,745,836,780,1
Bedriftsbreiband
Talet på bedriftsbreiband122 935128 152128 798-5 863-4,6
Gjennomsnittshastigheit (Mbit/s)59,155,647,112,025,5
Medianverdi for nedlastingshastigheit (Mbit/s)23,020,918,34,725,7

Sjå utvalde tabellar frå denne statistikken

Tabell 1 
Private breiband fordelt etter overføringskapasitet og fylke

Private breiband fordelt etter overføringskapasitet og fylke
3. kvartal 20193. kvartal 2019
Faste breiband i altPrivate breiband per 100 hushald= > 128 kbit/s <= 4 mbit/s> 4 Mbit/s <= 8 Mbit/s> 8 Mbit/s <= 16 Mbit/s> 16 Mbit/s <= 32 Mbit/s> 32 Mbit/s <= 64 Mbit/s> 64 Mbit/s <= 128 Mbit/s> 128 Mbit/s <= 256 Mbit/s> 256 Mbit/s <= 512 Mbit/s> 512 Mbit/s <= 1024 Mbit/s> 1024 Mbit/s> 128 Mbit/s
Heile landet2 072 80585,025 44681 567296 717218 731286 887440 503210 020490 21222 69230722 954
Fylke
Østfold112 10283,31 4465 24318 26813 0709 41224 24313 89925 967545940 420
Akershus223 55384,71 7047 83230 92819 66117 95247 41431 41763 1453 4851598 062
Oslo323 60993,63 2045 20647 36734 61530 25087 59144 01362 5068 8570115 376
Hedmark72 28377,58474 69720 9186 03211 2525 8552 74219 654286022 682
Oppland72 58481,31 1795 28119 8486 31011 6316 8652 68517 781998621 470
Buskerud107 11184,32 5295 47014 91710 85622 02018 5138 18924 515102032 806
Vestfold96 46484,41 0785 18614 1757 0859 03221 4629 25629 09991038 446
Telemark70 73087,62 0503 6879 5816 4169 63915 2435 86018 116138024 114
Aust-Agder45 07385,61621 5795 7374 2564 49610 4436 05712 30439018 400
Vest-Agder67 30280,51932 3269 2199 0859 25815 8376 95914 41015021 384
Rogaland173 46085,42 1674 78918 09114 87739 78737 63911 06044 860190056 110
Hordaland208 92787,51 7866 25923 01121 51136 66949 41220 08149 898300070 279
Sogn og Fjordane38 90481,76662 2924 8155 44011 4673 5636 6314 0300010 661
Møre og Romsdal98 68983,72 0804 89811 7969 72516 41217 24610 61825 82589036 532
Trøndelag180 20381,71 2588 64222 60618 72626 06241 73717 72943 140303061 172
Nordland91 39181,51 6944 91712 86815 42110 94012 5206 67624 0082 347033 031
Troms - Romsa63 06479,69502 5088 4267 9015 75217 0125 35010 6494 516020 515
Finnmark - Finnmárku26 15775,54427524 1407 7254 8506 95267223638801 296
Svalbard1 158..0001409541246600190
Uoppgitt fylke41

Tabell 2 
Bedriftsbreiband fordelt etter overføringskapasitet og fylke

Bedriftsbreiband fordelt etter overføringskapasitet og fylke
3. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 2019
Faste breiband i alt= > 128 kbit/s <= 4 mbit/s> 4 Mbit/s <= 8 Mbit/s> 8 Mbit/s <= 16 Mbit/s> 16 Mbit/s <= 32 Mbit/s> 32 Mbit/s <= 64 Mbit/s> 64 Mbit/s <= 128 Mbit/s> 128 Mbit/s <= 256 Mbit/s> 256 Mbit/s <= 512 Mbit/s> 512 Mbit/s <= 1024 Mbit/s> 1024 Mbit/s> 128 Mbit/s
Heile landet122 9359 18711 37426 53433 04517 58016 7674 4411 9781 4525778 448
Fylke
Østfold6 1554367641 3711 5531 04467321763268314
Akershus12 4378691 2253 2112 7731 5381 90853821910749913
Oslo17 2561 1001 1233 1513 9882 8962 8721 2104862511792 126
Hedmark4 5923275311 2431 09659556613658346234
Oppland4 5683675561 2731 13954546613053309222
Buskerud6 3964817241 5271 8678166671581073910314
Vestfold5 3083725471 0081 70868969019374189294
Telemark3 9793793499911 16543446480414036197
Aust-Agder2 21112626561470125720029116248
Vest-Agder3 1742273116761 03750034845159675
Rogaland9 7917146822 3082 7371 5711 16923421710158610
Hordaland10 8457679812 3373 1121 4681 4694401489627711
Sogn og Fjordane3 8302873487331 10355356299337834244
Møre og Romsdal7 3604727541 5371 9471 2948931529913478463
Trøndelag10 8437831 1341 9412 5761 4191 969379190391611 021
Nordland6 1714245901 3471 96475286813559320226
Troms - Romsa3 8012203336751 15359855816874175264
Finnmark - Finnmárku3 3161511544921 3855864048028360144
Svalbard12101582410101710018
Uoppgitt fylke781

Om statistikken

Statistikken gir regional informasjon om kvaliteten på faste breiband i Noreg. Den viser talet på breiband, private breiband per 100 hushald, i tillegg til median- og gjennomsnittshastigheit på breibandsabonnementa.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Internett-abonnement: Ei teneste som gjev sluttbrukarar tilgang til Internett.

Fast tilgang til Internett: Alle teknologiar som krev ein fast kopling via kabel (som koppar, koaksial, fiber) eller fastmontert antenne (som for mottak av radiosignal frå bakkesendar eller satellitt).

Breiband: I denne statistikken vert breiband rekna som Internett-abonnement med teoretisk mogleg overføringskapasitet ved nedlasting frå nettet til den lokale brukaren høgare enn 128 kbit per sekund.

Bedriftskunde: Bedrift, føretak, organisasjon, institusjon eller offentleg verksemd.

Privatkunde: Hushald og privatpersonar. Omfattar og faste koplingar i fritidsbustader.

Overføringskapasitet (nedlasting): Den teoretisk moglege rekna i kilobit / Megabit per sekund.

Inndelinga i grupperingar for overføringskapasitetar (nedlasting) er f.o.m. 1. kvartal 2017: 
> 128 kbit/sekund =< 4 Mbit/sekund
> 4 Mbit/sekund =< 8 Mbit/sekund 
> 8 Mbit/sekund =< 16 Mbit/sekund 
> 16 Mbit/sekund =< 32 Mbit/sekund 
> 32 Mbit/sekund =< 64 Mbit/sekund 
> 64 Mbit/sekund =< 128 Mbit/sekund
> 128 Mbit/sekund =< 256 Mbit/sekund
> 256 Mbit/sekund =< 512 Mbit/sekund
> 512 Mbit/sekund =< 1024 Mbit/sekund
over 1024 Mbit/sekund

Standard klassifikasjonar

Fylke og kommune.

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Internett-målinga (avslutta i Statistisk sentralbyrå)
Emne: Teknologi og innovasjon

Ansvarleg seksjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Regionalt nivå

Kommune.

Kor ofte og aktualitet

Kvartalsvis. Tal for slutten av eit kvartal publiserast innan utgangen av neste kvartal.

Internasjonal rapportering

Ikkje relevant.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Filer med kontrollerte og reviderte rådata vert lagra og kan gjerast tilgjengeleg for forskarar. Ferdig koda produksjonsdata på kommunenivå vert lagra i Statistikkbanken og er tilgjengeleg for alle.

Bakgrunn

Føremål og historie

Føremålet med undersøkinga er produksjon av detaljert regional informasjon om kvaliteten på infrastrukturen som formidlar tilgang til Internett til bedrifter og privatpersonar. Statistikken vart fyrste gong publisert for 1. kvartal 2002. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støtta utviklinga av undersøkinga økonomisk.

Brukarar og bruksområde

Statistikken vert også brukt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Innovasjon Norge, næringsorganisasjonar, forskingsinstitusjonar og media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen.

Samanheng med annan statistikk

Gjennom utvalsundersøkingane "Bruk av IKT i husholdningene" og "Bruk av IKT i næringslivet" produserer Statistisk sentralbyrå statistikk om IKT-bruk blant privatpersonar og føretak. Sjølv om tala ikkje kan samanliknast direkte, er statistikk frå Internett-målinga eit supplement til dei to undersøkingane. I desse to undersøkingane er breiband definert annleis enn i Internett-målinga.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) bruker den same definisjonen av fast breiband. Deira eKom-statistikk skal gje om lag same totale tal for dei to marknadene delt på dei ulike teknologiane. eKom-statistikken har ikkje opplysningar om abonnementa fordelt etter geografisk område. Derimot inneheld eKom-statistikken tal for mobile breiband, som ikkje er dekt av denne statistikken.

Lovheimel

Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3.

EØS-referanse

Ikkje relevant.

Produksjon

Omfang

Populasjonen for undersøkinga er alle føretak som leverer fast tilgang på breiband til Internett til sluttbrukarar i Noreg og Svalbard. Bibliotek, Internett-kafear, verksemder som tilbyr ulike former for mellombels Internett-tilgang via heimesider og liknande er ikkje inkludert i populasjonen. Leverandørar av mobilt breiband er ikkje med i undersøkinga. Statistikken omfattar frå og med 4. kvartal 2006 abonnement tilbydd av alle slag internettleverandørar. Det gjeld og gratis tilgang til breiband via kommunen.

I Noreg har føretak som leverer tilgang til Internett til sluttbrukarar (bedrifter og privatpersonar) ikkje registreringsplikt. Det er såleis mogleg at enkelte mindre leverandørar av Internett-tilgang ikkje vert dekt av undersøkinga. Det kan særleg gjelde små, lokale kabel-TV selskap som også leverar Internett med breiband. Måten dei driftar anlegga sine på gjer det noko komplisert å få dei med i undersøkinga. Arbeidet med å gjera statistikken fullt ut dekkjande held fram.

Populasjonen vert i starten avdekt gjennom kontakt med NIX (Norwegian Internet Exchange), den internasjonale organisasjonen RIPE NCC (Réseaux IP Européens Network Coordination Centre) og studiar av bransjemedia. NIX, som er eigd og drive av Universitetet i Oslo, er to samtrafikkpunkt for utveksling av trafikk på Internett. Leverandørar av Internett-tilgang tilkopla NIX har høve til å inngå avtalar med såkalla "virtuelle" leverandørar av Internett-tilgang om vidaresal av Internett-tilgang. "Virtuelle" leverandørar av Internett-tilgang leiger infrastruktur av andre. Opplysningar frå Internett-leverandørar tilkopla NIX gjer det mogleg å lokalisera "virtuelle" leverandørar av tilgang til Internett. Informasjon om leverandørar av Internett-tilgang registrert hjå RIPE NCC supplerer data innhenta frå NIX. RIPE NCC er ein organisasjon som tildeler leverandørar av Internett-tilgang adresser på Internett.

Næringa som leverer Internett-tilgang har ein ustabil struktur. Det gjer systematisk innhenting av informasjon frå bransjemedia, bedrifts- og føretaksregisteret og frå Internett naudsynt for å tilpassa populasjonen til endringar som samanslåingar og nedleggingar eller nye aktørar. Det er etablert eit samarbeid med Post- og teletilsynet om oppdatering av populasjonen.

Datakjelder og utval

Data vert henta inn elektronisk via Altinn frå leverandørar av Internett-tilgang.

Totalteljing av alle norske leverandørar av Internett-tilgang til sluttbrukarar.

Utvalet blir oppdatert omtrent årlig basert på tilbakemeldingar frå oppgåvegjevarane, oppfølging av einingar som rapporterer til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, søk i SSBs Virksomhet- og foretaksregister og søk på Internett. Nokre mindre frittståande einingar som tilbyr kabel-TV kan mangle.

Datainnsamling, editering og beregninger

Kvartalsvis datainnsamling som tar til i starten av neste månad. Frist for innsending er tre veker. Data vert overført frå oppgåvegjevarane i Excel, flat fil i ASCII-format eller XML. Frå 2009 har innleveringa skjedd via Altinn. Små leverandørar rapporterar kun ein gong i året, i 3. kvartal, for å minske oppgåvebyrden deira. Tala dei sender inn i 3. kvartal blir brukt i dei neste tre kvartala. Vi har rekna ut at dette gir minimale utslag på tal om gjennomsnittshastigheit og utbreiing.

Innkomne data vert samanlikna med data frå føregåande kvartal for kvar oppgåvegjevar. Store avvik vert kontrollert, og om naudsynt vert oppgåvegjevar kontakta. Samstundes vert ugyldige postnummer kontrollert. Når alle data er registrert vert tal for kvar kommune samanlikna med tal for føregåande kvartal. Årsaka til store avvik vert undersøkt.

Talet på privatkundar per 100 hushald vert rekna ut for kvar kommune, fylke og for landet. Talet for hushald er frå og med 4. kvartal 2006 henta frå årleg registerbasert statistikk over hushald.

1. kvartal 2017 fekk undersøkinga nye hastigheitskategoriar, for å ta høgde for stadig raskare breiband. Dette gjer at gjennomsnittshastigheiter frå 2017 ikkje kan samanliknast med tidlegare periodar. Den gamle inndelinga fanga ikkje tilstrekkeleg opp dei svært raske breibanda, som har kome gradvis dei siste åra. Mellom 4. kvartal 2016 og 1. kvartal 2017 vart fire av dei lågaste hastigheitskategoriane slått saman til éin kategori (128 Kbit/s til 4 Mbit/s) og det vart lagt til tre nye kategoriar over den som tidlegare var raskast (128 Mbit/s og opp).

Den gamle inndelinga var frå 4. kvartal 2008. Den gjorde det mogeleg å rekne ut medianverdien og gjennomsnittet for abonnementa. Ved utrekningane vert det føresett at abonnementa i kvar hastigheitsgruppe delar seg jamt på alle verdiane i gruppa. Desse indikatorane på kvalitet er og rekna ut tilbake til 2004. For åra 2006 til ny inndeling kom i 2008 er desse utrekningane mindre sikre.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Det er ikkje publisert tall for kommunar med færre enn 10 abonnement.

Samanlikningar over tid og stad

Definisjonen for breiband blei frå og med 4. kvartal 2004 endra. Publiseringane før dette kan dermed ikkje samanliknas med nyare publiseringar. For nokre av dei viktigaste variablane finst det ubrotne tidsseriar frå 1. kvartal 2002. Statistikken vart fyrste gongen produsert i 2002.

Avgrensinga til berre kommersielle leverandørar vart oppheva frå og med 4. kvartal 2006. Dette gjev store utslag i tala for kommunane Modalen og Tranøy.

Mobilt breiband blei tatt ut av undersøkinga frå og med 4. kvartal 2008. Tal for mobile breiband blei tatt ut og alle tal tilbake til 3. kvartal 2006 er korrigerte.

Ny inndeling av hastigheit frå 4. kvartal 2008 gjer at direkte samanlikning for alle grupper av hastigheit ikkje er mogleg før og etter dette brotet.

1. kvartal 2017 kom det ei ny endring i inndelinga av hastigheit, som gjer at direkte samanlikning av gjennomsnittshastigheit mot tidlegare kvartal ikkje lenger er mogleg. Medianhastigheita vart ikkje påverka av endringa, og kan samanliknast direkte mot perioder frå 4. kvartal 2008 og utover.

Undersøkinga skil ikkje mellom abonnement i faste bustader og fritidsbustader. Kommunar med mange fritidsbustader kan difor få svært høge tal for privatabonnement per hushald.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Internett-leverandørane fordeler abonnementa geografisk på postnummer. Alle gyldige postnummer har ein kopling til minst ein kommune. Nokre av postnummera er forelda eller ugyldige. Dersom det ikkje er tvil om intensjonen til oppgåvegjevaren, vert postnummeret kopla til riktig kommune.

Nokre postnummer går på tvers av kommunegrenser og i slike fall vert ein av kommunane valde. Dette kan føre til mindre feil i delinga av abonnementa mellom kommunar. Nokre få feil i delinga av abonnementa mellom postnummer og dermed kommunar har blitt oppdaga. Når slike feil oppstår eller vert korrigerte kan det gjere store utslag på talet på abonnement i høve til hushalda i einskilde kommunar.

Leverandørane av Internett-tilgang skil mellom bedrifts- og privatkundar. Ei bedrift må betala ein høgare pris for Internett-tilgang enn privatkundar, men mottek også betre kvalitet på tenesta. Nokre småbedrifter vel av kostnadsomsyn å bruka privatabonnement. Det kan såleis skjula seg bedrifter bak tala for privatkundar.

Arbeidstakarar med heimekontor får ofte tilgang til Internett heime via oppkoplinga til føretaket. Det tyder at fleire har tilgang til Internett i heimen enn talet på privatabonnement indikerer. Internett-leverandørane nyttar faktureringsadresser til å finna den geografiske lokaliseringa til kundane. For bedriftskundar med fleire geografiske lokaliseringar tyder det at berre ein av dei vert innrapportert. Til dømes vil bedrifter med faktureringsadresse i Oslo og avdelingar andre stader oppførast med eit abonnement utelukkande i denne byen.

Somme internettleverandørar gjev kundar tilbod om online registrering av abonnement. Det skaper utryggleik for kvaliteten på data om den geografiske lokaliseringa. Dersom det ikkje finst andre utvegar, vert oppgåvegjevarane bedne om å gje overslag. Abonnement som det ikkje er mogleg å stadfesta, vert klassifisert som "Uspesifisert".

Endringar i marknaden med fusjonar og oppkjøp eller overføring av kundar mellom føretak kan gje opphav til feil som til dømes dobbeltregistrering av abonnentar. Slike feil er avdekka for store leverandørar nokre få gongar. Korrigerte tal er publiserte.

Målt i høve til den totale mengda respondentar ligg svarprosenten på om lag 95 prosent. Sidan fråfallet berre inkluderer mindre leverandørar av Internett-tilgang, utgjer innleverte data truleg nær 100 prosent av den totale marknaden. Manglande data vert imputert med tal frå føregåande kvartal.

Registerfeil: Sidan føretak som leverer Internett-tilgang til sluttbrukarar ikkje har registreringsplikt, må SSB gjennom ymse kjelder skapa eit register. Det er mogleg at dette registret ved enkelte høve ikkje er oppdatert. Dette kan medføra underdekking.

Revisjon

Ikkje relevant

Analysar, artiklar og publikasjonar

Stadig fleire føretak nyttar sosiale medium

Stadig fleire føretak nyttar sosiale medium

Publisert 12. september 2019

76 prosent av norske føretak med minst ti sysselsette nyttar sosiale medium. Det er dei største føretaka som er dei ivrigaste brukarane.

Les artikkelen
PC-familie

Private breibandsabonnement blir endå raskare

Publisert 21. februar 2018

Private breiband i Noreg har ei medianhastigheit som er 56 prosent raskare enn for eit år sidan. Talet på private breibandsabonnement har òg overstige 2 millionar det siste året.

 

Les artikkelen
Bredbåndshastigheten i Norge nidoblet på åtte år

Bredbåndshastigheten i Norge nidoblet på åtte år

Publisert 6. april 2017

Gjennomsnittshastigheten på private faste bredbånd har økt fra 5,0 Mbit/s i 4. kvartal 2008 til 47,0 Mbit/s i samme kvartal 2016. Antall bredbånd per 100 husholdninger har i samme periode økt fra 68 til 84.

Les artikkelen
Inntekt påvirker utbredelse og kvalitet på bredbånd

Inntekt påvirker utbredelse og kvalitet på bredbånd

Publisert 27. september 2016

Utover tallet på husholdninger har antall hytter, inntekt og lokale leverandører betydning for utbredelse av bredbånd. For kvaliteten spiller andel husholdninger i tettbygd strøk, barnefamilier og inntekt inn. Markedsforholdene har liten betydning for kvaliteten.

Les artikkelen
Økt konkurranse i det lokale bredbåndsmarkedet

Økt konkurranse i det lokale bredbåndsmarkedet

Publisert 26. februar 2016

I 2015 sto 6 nasjonale leverandører for 70 prosent av faste, private bredbånd. 82 lokale enheter og 46 regionale hadde på samme tid en markedsandel på henholdsvis 6 og 25 prosent. Siden 2013 har konkurransen i lokale markeder for bredbånd økt.

Les artikkelen