Forsker og utvikler for 29,5 milliarder

Publisert:

Næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for om lag 29,5 milliarder kroner i 2016. Dette er en vekst på 6 prosent sammenlignet med 2015. Målt i faste priser var veksten nesten 4 prosent.

Sett under ett var det en moderat realvekst i næringslivets FoU-innsats i 2016 sammenlignet med rekordveksten de foregående to årene, viser nye tall i Forskning og utvikling i næringslivet.  Dette gjelder både kostnader til egenutført FoU, utførte FoU-årsverk og kjøp av FoU-tjenester.

De endelige 2016-tallene for næringslivet samlet avviker svært lite fra foreløpige tall publisert 17. oktober 2017. Undersøkelsen dekker foretak med minst 10 sysselsatte.

Tjenestenæringene har fortsatt stor vekst

Foretak i tjenesteytende næringer har de siste årene hatt betydelig vekst, denne utviklingen fortsetter i 2016. Kostnadene til egenutført FoU økte med 1,5 milliarder kroner eller 10 prosent sammenlignet med 2015. Litt over halvparten av næringslivets FoU ble utført i tjenestenæringene. IKT-tjenester er den enkeltnæringen med mest FoU, og de har hatt en vekst på 19 prosent. Det er også andre tjenestenæringer med vekst, særlig Telekommunikasjon, Agentur- og engroshandel og Forskning og utviklingsarbeid.

Industrinæringene har til sammenligning hatt tilnærmet uendrede kostnader til egenutført FoU etter to år med betydelig vekst. Noe av dette skyldes enkeltforetak som har blitt omklassifisert ut av industrien i 2016. Mange av industrinæringene har hatt tilnærmet uendret eller noe nedgang i FoU-kostnadene, mens Næringsmiddel- og drikkevareindustri skiller seg ut med oppgang på 210 millioner kroner.

Figur 1. Kostnader til egenutført FoU i næringslivet etter næring. 2013-2016. Mill kr.

2013 2014 2015 2016
Industri 8319.4 9163.0 10107.6 10077.3
Tjenesteytende næringer 11452.8 12733.7 14638.3 16117.9
Andre næringer, inkl. utvinning av olje og gass 2784.7 2905.2 3036.5 3294.0

Høyt utdanningsnivå blant FoU-personale

Det ble utført 19 616 FoU-årsverk i 2016, 3 prosent flere enn året før. Gjennomgående har FoU-personalet høy utdanning. Andelen FoU-årsverk utført av personer med høyere grads utdanning (mastergrad eller høyere) ligger på rundt 70 prosent. Denne andelen har vært svært stabil i løpet av de siste ti årene. Andelen med høyere grads utdanning er klart økende med foretakenes størrelse i industrien og i andre næringer, mens denne trenden på langt nær er like sterk i de tjenesteytende næringene.

Hver femte person innen FoU er kvinne

Kjønnsbalansen blant næringslivets FoU-personale har også vært stabil over lang tid. Andelen kvinner har bare økt med 1 prosentpoeng fra rundt 20 prosent i 2007 til rundt 21 prosent i 2016. Andelen er også ganske stabil over størrelsesgrupper. Det er bare for de største foretakene med minst 500 sysselsatte at andelen ligger klart høyere enn gjennomsnittet.

Mer kjøp av FoU-tjenester fra eget konsern

Foretakene i næringslivet kjøpte FoU-tjenester fra andre aktører for 7 milliarder kroner i 2016, en oppgang på 3 prosent fra året før. Det har blant annet blitt kjøpt mer FoU fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i Norge, med en oppgang på 12 prosent. Foretakene har økt sine kjøp fra norske og utenlandske foretak i eget konsern med 11 prosent i 2016. Utenlandske foretak i eget konsern har over tid blitt en viktig leverandør av FoU-tjenester for det norske næringslivet. I 2007 sto de for 15 prosent av næringslivets innkjøpte FoU, denne andelen har økt til 29 prosent i 2016.

Figur 2. Kostnader til kjøp av FoU-tjenester. 2016

Norge Utlandet
Fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler 1507 199
Fra andre foretak 1579 1197
Fra foretak i eget konsern 507 2024

Hva forskes det på?

I FoU-undersøkelsen blir det innhentet informasjon om FoU innenfor spesifiserte temaområder i samsvar med Regjeringens langtidsplan for forskning. Det er fortsatt innen energi det forskes mest. I 2016 nådde satsingen 6,5 milliarder kroner i FoU-driftskostnader. Av dette var 64 prosent rettet mot FoU innen petroleumsvirksomhet. På området miljø, ble det utført FoU for 1,6 milliarder kroner, mens innenfor klimaforskning ble det rapportert FoU-driftskostnader på 558 millioner kroner. Næringslivet satser også på FoU innen Mat-området, her ble det brukt 2,3 milliarder kroner.

I undersøkelsen spørres også om fordeling av FoU-driftskostnadene på teknologiområder. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er desidert størst med 13,1 milliarder kroner i FoU-driftskostnader. FoU innen bioteknologi beløp seg til 1,6 milliarder kroner, mens innen nye materialer ble det satset 1,3 milliarder kroner. Nanoteknologi er fortsatt et område med lite FoU sammenlignet med de andre spesifiserte teknologiområdene. I 2016 ble det brukt 203 millioner kroner på nanoteknologi.

Figur 3

Driftsutgifter til FoU etter utvalgte temaområder. 2016

Norges samlede FoU-innsats

Mer informasjon om samlet FoU er tilgjengelig på www.nifu.no/statistikk/fou-statistikk.

Usikkerhet i resultatene

FoU-statistikken bygger på innhentede oppgaver fra foretakene. I undersøkelsen tas alle foretak med minst 50 sysselsatte med. I tillegg trekkes det et utvalg av foretak med 10-49 sysselsatte, og det beregnes totaltall basert på dette utvalget. Usikkerhet i resultatene for de minste foretakene er derfor vanligvis større enn for de store foretakene.