251694
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/velferd/aar
251694
Få eldre kommer i arbeid om de er avhengig av sosialhjelp
statistikk
2016-01-20T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere
no
velferd, Velferdsytelser - arbeid og stønadsmottak, økonomisk sosialhjelp, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspengerSosiale forhold og kriminalitet, Trygd og stønad, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet
true
Arbeidsmarkedstilknytningen til utvalgte velferdsytelser, økonomisk sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, sykepenger.

Velferdsytelser - arbeid og stønadsmottak

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

34,6 %

mottakere av økonomisk sosialhjelp har jobbet i perioden 2009-2013

Arbeidstilknytning for mottakere av utvalgte velferdsytelser (prosent)
2006-20102009-2013Endring
1Langtidssykemeldte er de som har vært sammenhengende sykemeldt i 180 dager eller mer i løpet av en periode. Sykemeldingsperioden er femårsperioden forut for perioden i tabellen.
2I arbeid er definert ved at antall beregnede arbeidstimer i løpet av et år er over null. Dekker kun ansatte lønnstakere.
3For mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) er første perioden 2010-2014.
Langtidssykemeldte i sykemeldingsperioden som ikke hadde arbeid i de neste fem årene1223,620,8-2,8
Uføretrygdede i første år i perioden med arbeid året etter217,217,30,1
Mottakere av økonomisk sosialhjelp med mer enn 0 timer arbeid i perioden236,034,6-1,5
Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) som hadde arbeid ett år etter avsluttet AAP2347,8

Om statistikken

Statistikken gir oversikt over personer som er mottakere av velferdsytelsene sykepenger, økonomisk sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd over lengre perioder. Det er sentralt i statistikken å se ytelsene i relasjon til mottakernes grad av tilknytning til arbeidsmarkedet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Beregnet antall arbeidstimer i år n: Beregningen av arbeidstimer er basert på bearbeidingen av Arbeidsgiver-/arbeidstakerregistret som brukes i FD-trygd. I denne bearbeidingen inngår bare personer som har fått utbetalt lønn. Personer som har fått utbetalt lønn, men ikke står i A/A-registret inngår imidlertid ikke. Det betyr at bare lønnstakere inngår. FD-trygd versjonen av A/A-registret inneholder arbeidstilfelle der arbeidsgivere har meldt inn ansatte med startdato og sluttdato for arbeidstilfellet. Antallet dager i arbeid i arbeidstilfellet beregnes som antallet dager fra start- til sluttdato. Antallet dager i arbeid vil altså f.eks. omfatte helger, helligdager, feriedager og sykedager. Det måler antallet dager personen har vært ansatt.

Registret inneholder også opplysninger om gjennomsnittlig arbeidstid per uke i arbeidstilfellet. Gjennomsnittlig betyr her at hvis en person har skiftet arbeidstid innen arbeidstilfellet beregnes det et vektet gjennomsnitt av arbeidstidene i arbeidstilfellet. Den arbeidstiden som er oppgitt er den avtalte arbeidstiden. Det betyr at f.eks. overtid ikke regnes med.

Beregnet antall arbeidstimer i året for arbeidstilfellet beregnes da som et produkt av antallet uker i arbeid i året i dette arbeidstilfellet og gjennomsnittlig antall arbeidstimer for arbeidstilfellet i uka.

Beregnet antall arbeidstimer i året for alle arbeidstilfelle beregnes da som en sum av beregnet antall arbeidstimer i året for alle arbeidstilfeller personen har hatt i dette året.

I arbeid (i år n): I arbeid i år n betyr at beregnet antall arbeidstimer i dette året er større enn null, altså at personen har vært ansatt i dette året. Merk at «i arbeid» er avledet av beregnet antall arbeidstimer som beskrevet over, og har de samme svakheter som beskrevet der.

Antall år i arbeid: Dette måler hvor mange av kalenderårene i en gitt periode personen er registrert som i arbeid. Det er altså ikke et mål på hvor mange måneder en person har arbeidet. F.eks. kan en person som har vært i arbeid i to år i prinsippet bare ha vært i arbeid i desember ett år og i januar neste år, eller i mars i år n og august i år n+2.

Merk: Følgende begrensninger gjelder for variable som bruker arbeidstimer/i arbeid/antall år i arbeid:

  • FD-Trygd-data for arbeid inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende, ikke-ansatte arbeidstakere, etc. Dvs. at personer som for eksempel kun er selvstendig næringsdrivende ikke regnes som «i arbeid» i denne statistikken. For personer som både er lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende telles kun lønnsmotakerforholdet.
  • Personer som er sykemeldte regnes som «i arbeid» dersom de er sykemeldt fra et arbeidsforhold som er inkludert i FD-Trygd.

Helt ledige arbeidssøkere: Dette omfatter alle som søker inntektsgivende arbeid ved NAV, samt har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene og er tilgjengelig for det arbeid som søkes.

I tillegg til helt ledige arbeidssøkere omfatter NAVs statistikk for arbeidssøkere også følgende grupper som ikke er trukket inn i statistikken her: Delvis ledige arbeidssøkere, permitterte arbeidssøkere, arbeidssøkere på tiltak, andre arbeidssøkere.

I tabellene omfatter helt ledige arbeidssøkere (i et gitt år eller periode på flere år) personer som er registrert som helt ledige en eller flere ganger i året/perioden, selv om de eventuelt også er registrert i en av de andre arbeidssøkerkategoriene, har hatt arbeid eller mottatt andre ytelser på andre tidspunkt i løpet av året. Helt ledige arbeidssøkere omfatter både personer som har mottatt dagpenger og de som ikke har mottatt dagpenger i perioden som helt ledig arbeidssøker.

Uføretrygd (i år n): Omfatter personer som mottok uføretrygd i år n. Tidsbegrenset uførepensjon som ble innført i 2004 og avviklet i 2010 er ikke regnet som uføretrygd. Foreløpig uførepensjon (avviklet mars 2010) regnes ikke som uføretrygd.

Langtidssykemeldt: Med langtidssykemeldt/langvarig sykemelding mener vi her sammenhengende sykefravær på 180 dager eller mer fra start til sluttdato i løpet av sykemeldingsperioden, der start og slutt er definert fra et sammenhengende tilfelle i FD-trygd. Langvarig sykefravær beregnes for to separate perioder; fra år t-5 til år t-1 (sykemeldingsperioden) og fra år t til år t+4 (utfallsperioden). For perioden fra år t-5 til år t-1 regnes varigheten av sykefraværet som begynte før periodens start eller etter periodens slutt også med, så lenge start- eller sluttdato ligger innenfor perioden og varigheten er 180 dager eller mer. For perioden fra år t til år t+4 regnes varighet som ligger før periodens start med, men ikke varighet etter periodens slutt (høyresensur). Som en konsekvens vil noen langtidssykemeldinger kunne telle både i perioden fra år t-5 til år t-1 og i perioden fra år t til år t+4.

Det vil for eksempel si at for første publiseringsperiode, 2006-2010, så vil alle sykemeldingstilfeller som begynner før 31.desember 2005 eller slutter etter 1. januar 2001 med varighet 180 dager eller mer telles som langtidssykemelding i perioden 2001-2005. Og alle sykemeldingstilfeller som begynner før 31. desember 2010 eller slutter etter 1. januar 2006 og som innen 31. desember 2010 har vart i 180 dager eller mer telles som langtidssykemelding i perioden 2006-2010. Sykemeldingstilfeller på 180 dager eller mer som strekker seg over nyttår 2005/2006 vil telle både i sykemeldingsperioden og i utfallperioden (se om populasjonen for underområdet langtidssykemeldte over).

Kvalifiseringsstønad: Mottakere av kvalifiseringsstønad er deltakere på full tid i et kvalifiseringsprogram. Mottakerne er vanligvis personer som i lang tid har vært avhengig av sosialhjelp og som har gjennomgått en vurdering av arbeidsevnen. Stønaden gis for ett år, med mulig forlengelse med ett ekstra år.

Antall år med sosialhjelp: Antall kalenderår i perioden en person mottok økonomisk sosialhjelp, uavhengig av omfang av mottaket.

Gradert uførepensjon: Personer som ikke regnes som 100 prosent uføre kan motta gradert uførepensjon dersom de er minst 20 prosent uføre. Personer registrert som 100 prosent uføre omtales i statistikken som ikke-graderte.

Arbeidsavklaringspenger (AAP): Ny tidsbegrenset ytelse innført per 1. mars 2010, som erstatter de tidligere ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. AAP kan i utgangspunktet mottas i inntil 4 år, med noen muligheter for begrenset forlengelse.

Rehabiliteringsytelser: Brukes som samlebegrep for de tre per 1. mars 2010 utgåtte ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Begrepet brukes her oftest i sammenheng med arbeidsavklaringspenger, for eksempel som «Arbeidsavklaringspenger og/eller rehabiliteringsytelser» når statistikken dekker perioden både før og etter 1. mars 2010.

Økonomisk sosialhjelp:

Langt mottak (lang episode, langtidsmottaker): 6 måneder eller mer sammenhengende mottak av sosialhjelp uavhengig av kalenderåret.

Kort mottak: mindre enn 6 måneder sammenhengende mottak uavhengig av kalenderåret.

Arbeidsmarkedstilknytning (uføretrygd):Arbeidsmarkedstilknytning er her definert som en kombinasjon av status som «helt ledig arbeidssøkende» og «i arbeid» (se over for definisjon av begge) i år n før tilgang til uføretrygd, der n er t-5, t-4, t-3, t-2 og t-1. For første publiseringsperiode vil det si kombinasjonene i årene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009 for tilganger i 2010. Tilknytningen er målt ved hjelp 4 ulike kategorier som beskriver posisjon på arbeidsmarkedet:

1. sterk posisjon              - i arbeid/ikke arbeidssøkende

2. mindre sterk posisjon  - i arbeid/arbeidssøkende

3. medium posisjon        - ikke i arbeid/arbeidssøkende    

4. svak posisjon              - ikke i arbeid/ikke arbeidssøkende   

Arbeid og trygdemottak (økonomisk sosialhjelp): Formålet med denne variabelen er å vise tilknytningen til arbeidsmarkedet. Variabelen har følgende kategorier i prioritert rekkefølge:

  1. Uføretrygd- personer som mottok uføretrygd i år t+4 (dvs. siste år i publiseringsperioden; 2010 for publiseringsperioden 2006-2010 og 2013 for publiseringsperioden 2009-2013) uansett om de var i arbeid eller mottok andre stønader.
  2. Langtids sosialhjelpsmottaker- personer som i år t+4 ikke mottok uføretrygd, men hadde er lang episode (6 måneder eller mer) med sosialhjelp i.
  3. I arbeid personer som i år t+4 ikke mottok uføretrygd og ikke var langtidsmottakere av sosialhjelp, men hadde arbeid (i.h.t. «i arbeid»-definisjonen over). Den er delt i tre prioriterte underkategorier:
  • I arbeid 950 timer eller mer, ikke arbeidsavklaringspenger og/eller rehabiliteringsytelser
  • I arbeid mindre enn 950 timer, ikke arbeidsavklaringspenger og/eller rehabiliteringsytelser
  • I arbeid og arbeidsavklaringspenger og/eller rehabiliteringsytelser
  • Personer som ikke mottok uføretrygd, ikke var langvarig mottaker av sosialhjelp og ikke var i arbeid i år t+4 er gruppert i følgende kategorier:
  1. I gang med utdanning - personer som ifølge utdanningsregistret var i utdanning i siste år i perioden, dvs. i oktober år t+4.
  2. Arbeidssøkende (helt ledige) - personer registrert som helt ledige arbeidssøkende og som ikke var i gang med utdanning.
  3. Arbeidsavklaringspenger og/eller rehabiliteringsytelser, ikke arbeidssøkende (helt ledig) – personer som mottok arbeidsavklaringspenger, og ikke var helt ledige arbeidsøkende eller i gang med utdanning
  4. Andre kombinasjoner - alle personer som ikke er dekket av kategoriene over        

Langtidssykemeldte i sykemeldingsperioden etter arbeidstilknytning i utfallsperioden (år t til år t+4):Bygger på definisjoner av arbeidstimer/i arbeid/antall år (se over)

  1. Hadde ikke arbeid noen av årene  personen er ikke registrert som i arbeid noen av årene i utfallsperioden (år t til år t+4).
  2. Arbeid i 1 år  personen er registret som i arbeid i ett av årene i utfallsperioden (år t til år t+4), uavhengig av beregnet arbeidstid. Personen hadde ikke arbeid i de fire andre årene.
  3. Arbeid i 2-4 år  personen er registret som i arbeid i to, tre eller fire av årene i utfallsperioden (år t til år t+4), uavhengig av beregnet arbeidstid, og har i løpet av samme periode registrert ett år uten arbeid.
  4. Hadde noe arbeid alle årene, minst 950 timer i 1-4 år- personen er registrer som i arbeid i alle årene av utfallsperioden (år t til år t+4). I minst ett av årene hadde personen beregnet arbeidstid mindre enn 950 timer, uavhengig av beregnet arbeidstid de andre fire årene så lenge den er over 0 timer.
  5. Hadde noe arbeid alle årene, minst 950 timer i 5 år - personen er registrer som i arbeid i alle årene av utfallsperioden (år t til år t+4), med beregnet arbeidstid på 950 timer eller mer i alle årene. Personen kan ikke hatt beregnet arbeidstid på 1950 timer i mer enn fire av årene (altså ikke alle årene i utfallsperioden), se neste kategori.
  6. Helårsarbeid i alle årene- personen er registrer som i arbeid i alle årene av utfallsperioden (år t til år t+4), med beregnet arbeidstid på 1950 timer eller mer i alle årene. Tilsvarer det som kalles «varig full jobb» i tekst som presenterer statistikken.

Definisjon av et årsverk: Hvor mange timer som tilsvarer et årsverk kan variere mellom de ulike statistikkene. I lønnsstatistikken tilsvarer et årsverk 1 950 timer (inkludert ferie), Dette er også definisjonen vi tar utgangspunkt i denne statistikken.

Langtidssykemeldte i sykemeldingsperioden etter mottak av ytelser/i arbeid fire år etter sykemeldingsperioden:

  1. I arbeid -personen er registrert som i arbeid i det siste året av utfallsperioden (se definisjon av i arbeid over). 
  2. Arbeidsavklaringsytelser og/eller rehabiliteringsytelser- personen mottok AAP eller rehabiliteringsytelser i løpet av det siste året av utfallsperioden.
  3. Uføretrygd i år t+4: Personen mottok uføretrygd i løpet av det siste året av utfallsperioden.                                        

Avgang fra arbeidsavklaringspenger: Variabelen har kategoriene

  • Ute etter første år i perioden   - mottok ikke AAP i noen av årene fra t+1 til t+4
  • Ute etter andre år i perioden   - mottok ikke AAP i noen av årene fra t+2 til t+4
  • Ute etter tredje år i perioden   - mottok ikke AAP i noen av årene fra t+3 til t+4
  • Ute etter fjerde år i perioden   - mottok ikke AAP i år t+4
  • Går ut siste år i perioden - mottok AAP i år t+4, men ikke per desember år t+4
  • Mottar arbeidsavklaringspenger i desember siste år i perioden- mottar fortsatt AAP per desember år t+4
  • Går ut og inn av arbeidsavklaringsmottak – mottar AAP i to ikke-påfølgende år, med minst ett kalenderår opphold i mellom

Merk at for kategoriene «ute etter år n» kan en person også ha hatt opphold i mottak av AAP, men da har oppholdet ikke vart over ett helt kalenderår (men det kan ha vart 12 sammenhengende måneder fordelt over et årsskifte).

For eksempel, for perioden 2010-2014, kan personer som var «ute av AAP etter 2012» ha hatt et opphold på noen måneder i 2010, 2011 eller 2012, men oppholdet kan ikke omfatte et helt kalenderår, og vedkommende mottok ikke AAP i 2013 eller 2014.

Nye tilganger og overført fra rehabiliteringsytelser (AAP): De som er overført fra gamle ordninger er personer som før 1. mars 2010 mottok rehabiliterings- eller attføringspenger eller tidsbegrenset uførepensjon og ble direkte overført (konvertert) til den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger fra og med 1. mars 2010. Nye tilganger er personer som mottok arbeidsavklaringspenger etter 1. mars 2010, men ikke kom direkte fra en av de utgåtte ytelsene. Skillet mellom konverterte fra gamle ordninger og nye mottakere er gitt av NAVs definisjon, på individnivå, av personer som ble konvertert fra gamle ordninger til AAP.

Varighet av mottak (AAP): Angir antallet måneder med mottak av AAP i en gitt periode. Mottak av de tidligere rehabiliteringsytelsene (se definisjon over) er ikke regnet med. For avgangene i 2010 er største antall måneder med AAP 10 måneder.

Aktivitet i år n (AAP): Variabelen beskriver andelene som i et gitt kalenderår har vært i arbeid 950 timer eller mer, i arbeid mindre enn 950 timer, er helt ledig arbeidssøker, mottar uførepensjon, mottar sosialhjelp eller har langtids sykepengefravær et bestemt år. Hver status er uavhengig av de andre statusene, slik at en person kan telles i flere statuser samtidig (for eksempel kan en person i løpet av samme kalenderår både ha vært i arbeid mindre enn 950 timer og ha mottatt uførepensjon).

Arbeidsmarkedsdeltakelse/prioritert aktivitet i år n (AAP): En prioritert kombinasjon av arbeid og pensjoner/ytelser. Aktivitetene er satt opp etter følgende prioritering for personers aktivitet i løpet av et gitt kalenderår (dvs. personen telles i den aktiviteten som først gjelder for vedkommende):

  1. I arbeid 950 timer eller mer - personer som hadde 950 timer arbeid eller mer.
  2. I arbeid mindre enn 950 timer - personer som hadde mindre enn 950 timer arbeid.
  3. Arbeidssøkende (helt ledig) - personer som var arbeidssøkende (helt ledig).
  4. Mottok uføretrygd - personer som mottok uføretrygd.
  5. Alderspensjon eller AFP - personer som mottok alderspensjon eller avtalefestet pensjon (AFP).
  6. Mottok økonomisk sosialhjelp - personer som mottok økonomisk sosialhjelp (uavhengig av lengde og omfang)
  7. Alle andre - restgruppe; personer som ikke faller i noen av gruppene over.

Standard klassifikasjoner

 Relevant dokumentasjon

FD-Trygd (http://www.ssb.no/omssb/tjenester-og-verktoy/data-til-forskning/fd-trygd):

Demografi (bosatte og innvandrings- og landbakgrunn):
http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/fd-trygd-dokumentasjonsrapport-demografi-revidert-1992-2010

Pensjoner:
http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/fd-trygd-dokumentasjonsrapport-pensjoner-2005-2010

Tidsbegrenset uførestønad:
http://www.ssb.no/emner/03/04/notat_201022/notat_201022.pdf

Medisinsk rehabilitering og attføringspenger: http://www.ssb.no/emner/03/04/notat_200724/notat_200724.pdf

Sysselsetting/jobber:
http://www.ssb.no/emner/03/04/notat_201026/notat_201026.pdf

Arbeidssøkere:
http://www.ssb.no/emner/03/04/notat_201036/notat_201036.pdf

Økonomisk sosialhjelp:
http://www.ssb.no/emner/03/04/notat_201148/notat_201148.pdf

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Velferdsytelser - arbeid og stønadsmottak
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Tall på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Statistisk sentralbyrå har årgangsfiler og filforklaringer

Bakgrunn

Formål og historie

Hovedhensikten med statistikken Velferdsytelser: arbeid og stønadsmottak er å beskrive utviklingstrekk mellom fire ulike velferdsytelser og arbeidsmarkedet. De fire velferdsytelsene er økonomisk sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og sykepenger. Data om ytelsene er hentet fra NAV og KOSTRA, og vi har koblet på ulike kjennetegn ved mottakerne. For ytelsen uføretrygd ser vi primært på hvordan relasjonen til arbeidsmarkedet var før mottak av uføretrygd, mens vi for de tre andre ytelsene følger mottakerne i tiden etter selve mottaket.

Formålet med statistikken for mottakere av økonomisk sosialhjelp er å beskrive hvordan disse klarer seg på arbeidsmarkedet over den påfølgende femårsperioden, og beskrive hvilke andre ytelser fra NAV de har mottatt i perioden. Altså å vise i et litt lengre perspektiv hva som skjer med mottakere av sosialhjelp når det gjelder arbeidsmarkedet og de arbeidsmarkedsrelaterte delene av trygdesystemet.

Også formålet med statistikken for mottakere av arbeidsavklaringspenger er å beskrive hvordan de som går ut av ordningen klarer seg på arbeidsmarkedet: omfang av arbeidsdeltaking, mottak av uførepensjon, langvarig mottak av sosialhjelp, langvarige sykepengetilfelle og perioder som helt ledig arbeidssøker.   

Formålet med statistikken for uførepensjonister (uføretrygd) er å beskrive deres forhold til arbeidsmarkedet og mottak av ulike NAV-ytelser i en femårsperiode før uførepensjoneringen.

Hensikten med statistikken for langvarig sykepenger er å studere ulike personers forhold til arbeidslivet og trygdesystemet etter at de har hatt langvarig sykefravær, og hvordan dette kan slå ulikt ut på bakgrunn av ulike kjennetegn ved personene. Det er altså ikke en analyse av effekten av sykefravær på senere yrkesaktivitet. Det ville kreve at vi også hadde en kontrollgruppe som ikke var langtidssyke i sykemeldingsperioden, og er en problemstilling mer egnet for grundige analyser enn statistikk.

Brukere og bruksområder

Brukerne er Arbeids- og sosialdepartementet, NAV, Helsedirektoratet, forsknings- og utredningsmiljø og medier. Statistikken kan også bli brukt i fylker og kommuner, offentlig planlegging, utdanning og offentlig debatt.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

 Det er FD-Trygd som danner grunnlaget for data til produksjon av denne statistikken. Datagrunnlaget som brukes til FD-Trygd er i utgangspunktet oftest det samme som for eksisterende statistikker i SSB og NAV, og dermed er det grunnlaget for statistikkene her også det samme som eksisterende statistikker, men forskjellige formål og avgrensinger kan føre til små forskjeller, nærmere beskrevet for hvert område under. I tillegg er populasjonsavgrensingen (aldersintervall, bosatt per dato) noe forskjellig fra publisert statistikk, som også fører til at denne statistikken ikke blir identisk med den publiserte statistikken for hvert område.

Indikatorutvikling FD-Trygd:

http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/indikatorutvikling-fd-trygd

Sysselsetting, registerbasert (http://www.ssb.no/regsys)
Kildene som brukes til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også grunnlaget for sysselsettingsforløpet i FD-Trygd, men i FD-Trygd er det bare personer som er registrert i både Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret og Lønns- og trekkoppgaveregisteret som er tatt med i forløpet. I tillegg er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken basert på en referanseuke i november, mens FD-Trygd tar med hele året.

Sykefravær (http://www.ssb.no/sykefratot/)
Sykefraværsstatistikken er basert på sykefraværsregisteret og en utvalgsundersøkelse, mens sykefraværsforløpet i FD-Trygd bygger kun på sykefraværsregisteret.

Økonomisk sosialhjelp/ Kvalifiseringsstønad (http://www.ssb.no/soshjelpk/)
Statistikk for økonomisk sosialhjelp er basert på KOSTRA-innrapportering fra alle landets kommuner. Samme data er grunnlaget for sosialhjelpsforløpet i FD-Trygd.

Økonomisk sosialhjelp er og en del av Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk (http://www.ssb.no/emner/05/01/)

Inntektsstatistikk http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk

Utdanning (http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall/utdanning)

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (http://www.ssb.no/innvbef/)

Arbeidsavklaringspenger (AAP; https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Arbeidsavklaringspenger)
NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger hver måned, basert på alle som har fått utbetalt arbeidsavklaringspenger i løpet av måneden. De samme data er også grunnlaget for AAP-forløpet i FD-Trygd. NAVs publiserte statistikk viser antallet personer som mottok AAP per måned, mens denne statistikken teller aller som mottok AAP minst en måned i løpet av året, som gir noe høyere tall enn de månedlige tverrsnittene.

Uføretrygd (https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Uforetrygd)
NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar uføretrygd. Denne statistikken viser hvor mange som mottok utbetaling av uføretrygd i gitte måneder. I statistikken her er antallet som mottar uføretrygd alle som mottar uføretrygd minst en måned i løpet av et kalenderår, som gir noe høyre tall enn de kvartalsvise tverrsnittene.

Lovhjemmel

Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Omfang

Hver publisering av statistikken tar utgangspunkt i en femårsperiode. Hvert av de fire underområdene i statistikken bruker denne femårsperioden på litt forskjellige måter, nærmere beskrevet for hvert underområde. I de følgende definisjonene er år t første år i publiseringsperioden, og publiseringsperioden blir således fra år t til år t+4. De to første publiseringsperiodene er 2006-2010 (t=2006) og 2009-2013 (t=2009).

Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført 1. mars 2010. Tabeller for AAP publiseres her derfor bare for den siste av de to publiseringsperiodene, men siden 2010 er første år det var mulig å motta AAP vil publiseringsperioden for AAP i stedet dekke årene 2010-2014. Ved neste publisering vil AAP-perioden sammenfalle med de andre områdene.

Arbeidsavklaringspenger

Generelt er populasjonen alle som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) i løpet av år t og som var registrert bosatt per 1. januar år t og bosatt 31. desember hvert av årene fra år t til år t+4.

For første publisering blir det brukt årene 2010-2014, fordi AAP ble innført fra og med mars 2010. Da blir populasjonen alle som mottok AAP i løpet av 2010 og var bosatt 1. januar 2010 og bosatt 31. desember hvert år 2010-2014 (i alt 197868 personer).

I de første tabellene er populasjonen som definert over. De følgende tabellene tar utgangspunkt i denne populasjonen og ser nærmere på de som hadde avgang fra AAP i 2010, 2011 og 2012. Som avgang i år n regnes de som mottok AAP i år n, men som ikke mottok AAP i årene fra n+1 til t+4 (der n = t, t+1 og t+2). For første publisering betyr det at de som hadde avgang i 2010 ikke mottok arbeidsavklaringspenger i årene 2011-2014, og at de som hadde avgang i 2011/2012 ikke mottok arbeidsavklaringspenger h.h.v. i årene 2012-2014/2013-2014.

Langtidssykemeldte

Populasjonen i denne delen av statistikken er personer som har vært langvarig sykemeldte (se definisjon under «Definisjoner») i årene fra t-5 til t-1 og som er registrert bosatte 31. desember hvert av årene fra t til t+4.

For de to første publiseringsperiodene vil det si:

  • de som var langvarig sykemeldte i perioden 2001-2005 og registrert bosatt 31. desember 2006-2010 (omfatter totalt 387 707 personer)
  • De som var langvarig sykemeldte i perioden 2004-2008 og registrert bosatt 31. desember 2009-2013 (omfatter totalt 390 076 personer).

Vi kaller perioden fra år t-5 til år t-1 for sykemeldingsperioden og perioden fra år t til år t+4 for utfallsperioden. På dette underområdet følger vi dermed de samme individene over en tiårsperiode. Selv om disse to populasjonene følges over ti (i stor grad overlappende) år, kaller vi dem ulike årganger. 

Aldersavgrensningen er 18-62 år per 1.januar år t-1 (utgangen av sykemeldingsperioden). Den satt slik for å fange opp den viktigste målgruppen for sykepenger, samt for å begrense den naturlige avgangen til alderspensjon ved at disse ikke blir 67 år før utgangen av utfallsperioden.

Uføretrygd

I statistikken for uføretrygd ser vi på to forskjellige populasjoner, en populasjon for å se på hva de som begynner på uføretrygd gjorde i forkant (tilgangene), og en populasjon for å se på hvilke aktivitet de som slutter med uføretrygd går over til.

Populasjonen for tilgang til uføretrygd er alle som hadde tilgang til uføretrygd i år t+4 og var registrert bosatt per 31. desember år t+4. Tilgang vil her si at man mottok uføretrygd i et gitt år, men ikke i året før. For første publiseringsperiode vil det si alle som begynte å motta uføretrygd i løpet av 2010, men ikke mottok i 2009, og som var registrert bosatt 31. desember 2010.

Populasjonen for avganger fra uføretrygd er definert som følger: Alle som sluttet å motta uføretrygd i år n+1, og var bosatt per 1. januar år n (der n = t, t+1, t+2 og t+3). For første publiseringsperiode vil det si de som:

  • mottok uføretrygd i 2006, hadde avgang i 2007 og var bosatt per 1. januar 2006, eller
  • mottok uføretrygd i 2007, hadde avgang i 2008 og var bosatt per 1. januar 2007, eller
  • mottok uføretrygd i 2008, hadde avgang i 2009 og var bosatt per 1. januar 2008, eller
  • mottok uføretrygd i 2009, hadde avgang i 2010 og var bosatt per 1. januar 2009.

Økonomisk sosialhjelp

Populasjonen er alle som mottok sosialhjelp i løpet av år t, som var registrert bosatt og i aldersintervallet 18-62 per 1. januar år t og som var bosatt per 31. desember hvert av årene fra t til t+4. 

Datakilder og utvalg

Statistikken bygger primært på data fra FD-trygd (http://www.ssb.no/fd-trygd). FD-trygd er en forløpsdatabase der hendelser (for de forskjellige områdene som ligger i FD-Trygd) er datert, som et minimum med start- og stoppdato, og ofte en endringsdato. For eksempel vil en person som begynner å motta uføretrygd få en startdato den måneden vedkommende først mottar uføretrygd og en stoppdato den siste måneden vedkommende mottar uføretrygd. Dersom for eksempel grad endrer seg mens mottaket varer, vil det også være en endringsdato for gradsendringen. Det vil være en endringsdato for hver gang det skjer en endring i en datert variabel i forløpet. Les mer om FD-Trygd i et av dokumentasjonsnotatene (http://www.ssb.no/a/fd-trygd/dok.html).

I tillegg er det hentet opplysning om høyeste fullførte utdanning fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB; http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb.html)

Datainnsamling, editering og beregninger

Ikke relevant

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ikke relevant

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Viser til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for økonomisk sosialhjelp (http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/soshjelpk/aar/2014-06-24?fane=om#content).

Videre til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk (http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2014-06-13?fane=om#content)

Noen av feilkildene nevnt her gjelder imidlertid ikke for de opplysningene fra Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregistret (A/A-registret) som inngår i FD-trygd bl.a. fordi dette ikke omfatter selvstendige næringsdrivende og heller ikke personer som er registrert med lønn i Lønns- og trekkoppgaveregistret, men ikke i A/A-registret.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB