143785
143785
Ekstrakostnader ved domstolene gav høyere utgifter
statistikk
2013-12-03T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
domstol_statres, Domstolene og andre konfliktløsningsorganer - StatRes (opphørt), statlig ressursbruk, aktiviteter og resultater, totale utgifter, egenproduksjon, avtalte årsverk, sivilesaker, straffesaker, tingretter, lagmannsretter, høyesterett, jordskiftedomstolerKriminalitet og rettsvesen, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Domstolene og andre konfliktløsningsorganer - StatRes (opphørt)2012

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Publisert:

Ekstrakostnader ved domstolene gav høyere utgifter

Indikatorene for konfliktløsningsorganene viser at utgiftene var 9 prosent høyere i 2012 enn året før. En stor del av denne økningen skyldes ekstra utgifter til behandlingen av 22. juli-saken i Oslo tingrett.

StatRes. Domstolene og andre konfliktløsningsorganer. Egenproduksjon og avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Absolutte tall
2012
Egenproduksjon (mill. kr)3 854
Avtalte årsverk eksklusive lange fravær, i alt2 058

De totale utgiftene for domstolene og de andre konfliktløsningsorganene var 4 168 millioner kroner i 2012. Virksomhetenes utgifter til egen drift, i statistikken kalt egenproduksjon , utgjorde 92,5 prosent av dette. I tillegg var det 314 millioner kroner i overføringer, som i all hovedsak er til fri rettshjelp. Slike pengeoverføringer utgjorde i 2012 omtrent den samme andelen av konfliktorganenes totale utgifter som året før, det vil si 7,5 prosent.

Sammenlignet med året før økte utgiftene til egenproduksjon med 9,4 prosent, der de underliggende lønnskostnadene økte med 6,7 prosent og kjøp av varer og tjenester økte med 11,8 prosent.

Høyere utgifter til varer og tjenester

Andelen av driftsutgiftene ved domstolene og andre konfliktløsningsorgan som går til kjøp av varer og tjenester, er relativt høy i forhold til andre deler av justissektoren og statsforvaltningen for øvrig. Den høye andelen til kjøp av varer og tjenester har sammenheng med at konfliktløsningsorganene generelt, og domstolene spesielt, har relativt store kostnader knyttet til forsvars- og bistandsadvokater og andre særskilte straffesaksutgifter.

Domstolene og de andre konfliktløsningsorganene som inngår i denne statistikken, hadde i alt 2 091 millioner kroner i utgifter til kjøp av varer og tjenester i 2012. Dette er 221 millioner mer enn året før. Alle domstolene og konfliktrådsorganene hadde i denne perioden en økning i utgifter til varer og tjenester. I absolutte tall var økningen klart størst for tingrettene og lagmannsrettene, med 82 millioner kroner mer i 2012 enn i året før. I tillegg kom de utgiftene til kjøp av varer og tjenester som føres under særskilte straffesaksutgifter. I 2012 beløp disse seg til 1 019 millioner kroner, det vil si 115 millioner høyere enn i 2011.

Også økning i lønnskostnadene

Lønnskostnadene var 1 763 millioner kroner i 2012. Dette er 110 millioner mer enn i 2011. Alle instanser og konfliktløsningsorgan hadde da en noenlunde lik prosentvis økning i lønnskostnader. I absolutte tall var imidlertid økningen i tingrettene og lagmannsrettene klart størst, med 65 millioner mer i 2012 enn i 2011.

22. juli-saken bidro til en stor del av utgiftsøkningen

Noe av økningen i lønnskostnadene, spesielt for de særskilte straffesaksutgiftene og Oslo tingrett, kan tilskrives ekstrautgifter i 2012 til domstolsbehandlingene av 22. juli-saken. Ut fra bevilgninger og mer detaljerte regnskapstall for 2011 og 2012 ser denne saken imidlertid ut til å ha hatt en langt større betydning for økningen i utgiftene til kjøp av varer og tjenester. Det kan se ut til at det meste av den totale økningen til særskilte straffesaksutgifter, og en stor del av økning i utgiftene til varer og tjenester i tingrettene og lagmannsrettene, kom på grunn av tilleggsutgifter knyttet til denne saken i 2012.

Samlet sett for domstolene og andre konfliktløsningsorgan medførte dette at andelen av driftsutgiftene som gikk til kjøp av varer og tjenester, økte til over 54 prosent i 2012.

Tilnærmet like mange årsverk i domstolene og dommerstillinger

Det var i domstolene og de andre konfliktløsningsorganene samlet sett 2 058 avtalte årsverk eksklusive lange fravær i 2012. Av disse er 1 618 årsverk knyttet til de alminnelige domstolene . Begge disse årsverskstallene er tilnærmet de samme som året før.

Tingrettene hadde 1 264 årsverk i 2012. Dette er noe færre enn på samme måletidspunkt i 2011, men fremdeles betydelig flere enn i de fire foregående årene. Årsverkene tilknyttet tingrettene tilsvarer 61 prosent av alle årsverkene under dette StatRes-området i 2012, mens 14 prosent av årsverkene var i lagmannsrettene, 11 prosent i jordskifterettene og 3 prosent i Høyesterett.

Samlet sett var det 750 årsverk i dommerstillinger i 2012, hvor 666 årsverk var tilknyttet de alminnelige domstolene. Både samlet sett og for de alminnelige domstolene er dette tilnærmet samme antall dommerårsverk som året før. Også for andre stillinger enn dommerstillinger var årsverkstallene relativt stabile mellom 2011 og 2012, etter den betydelige økningen i antall årsverk i denne type stillinger fra 2010 til 2011 . Sammenliknet med samme måletidspunktet året før var det noe flere slike stillinger i jordskifterettene og noe færre i tingrettene i 2012.

De alminnelige domstolene behandlet like mange saker

Ifølge tall fra Domstolsadministrasjonen ble nærmere 15 600 sivile tvistesaker og drøyt 62 600 straffesaker ferdigbehandlet i førsteinstans i 2012. Andreinstans behandlet 1 378 straffesaker og 1 951 sivile anker over dom. Høyesterett i avdeling avgjorde 148 saker i 2012, hvorav 82 var sivile saker og 66 var straffesaker.

Samlet sett behandlet de alminnelige domstolene om lag det samme antallet straffesaker og sivile saker som året før. I tillegg behandlet jordskifterettene (inkludert jordskifteoverrettene) 1 220 sivile saker i 2012, som var 5 prosent flere enn året før.

Flere enedommersaker, og færre meddomsrettsaker, i førsteinstans

Innenfor hver instans kan retten settes sammen på ulike måter, med et varierende antall dommere. Dette gjøres ut fra hvilken type sak som skal avgjøres, og domstolenes ressursbruk kan dermed bli svært forskjellig for de ulike sakstypene.

I førsteinstans ble det samlet sett behandlet tilnærmet like mange straffesaker i 2012 som året før. I samme periode ble det imidlertid behandlet 1 088, altså drøyt 2 prosent flere, enedommersaker og 640, det vil si 4 prosent færre, meddomsrettsaker. Disse endringene forsterker trenden vi har sett for straffesaker i førsteinstans i tidligere år, med et stadig økende antall enedommersaker og en stabilitet eller nedgang i antallet meddomsrettsaker.

For de aller fleste typer saker og sammensetninger av dommere i de forskjellige instansene økte den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden noe fra 2011 til 2012. For straffesaker som føres som enedommersaker i førsteinstans, samt for sivile saker i jordskifteretten, gikk derimot den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden noe ned.