Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Sosiale relasjoner

Publisert:

Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.

At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet.Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene som trekkes mellom mennesker, men også om trådene som binder oss alle sammen, også vi som ikke kjenner hverandre. Styrken i båndene regulerer hvordan vi møter hverandre og tilliten vi viser hverandre. Det er også en sammenheng mellom livskvalitet og tillit – tilliten til andre tenderer til å være lavere i europeiske land der det også rapporteres en gjennomsnittlig lav tilfredshet med livet (Eurostat 2015a).

Sommeren 2017 presenterer Statistisk sentralbyrå «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Sosiale relasjoner. Klikk på større versjon.

De aller fleste har noen i livet sitt som de kan regne med hvis de får store personlige problemer, eller hvis de trenger praktisk hjelp. Samtidig kjenner en god del av oss på ensomheten. Hvis vi ber folk tenke tilbake på de siste 14 dagene, svarer 16 prosent at de har vært plaget av ensomhet.

I et samfunn der tilliten er høy er det enklere å få til samarbeidsrelasjoner (Barstad 2014). I Norge har 54 prosent svært høy tillit til medmennesker, mens 1 av 3 har jobbet minst 10 timer gratis for en organisasjon i løpet av det siste året.

Både de nære og mer fjerne båndene vi har til medmennesker varierer med alder og økonomi. Mens både muligheten for praktisk hjelp og det å kunne regne med at noen stiller opp svekkes med årene, øker tilliten til medmennesker. De som bor i husholdninger med lave inntekter har oftere svakere sosiale bånd enn de som bor i husholdninger med høyere inntekt. Dette gjenspeiles også i at en økonomisk utsatt gruppe som uføre oftere opplever svake sosiale bånd. Når det er sagt, kommer flertallet i alle grupper godt ut av det sosialt.

Hvordan er indikatorene for sosiale relasjoner definert?

Har 2 eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer
Basert på et spørsmål om hvor mange som står en så nær at man kan regne med dem hvis man får store personlige problemer. Nærmeste familie regnes også med.

Har noen å spørre om praktiske råd eller hjelp
Har noen å spørre om råd eller hjelp i minst 3 av 4 situasjoner: når en har helseproblemer, når en trenger et mindre lån, når en trenger vedlikehold eller reparasjon av boligen og når en har behov for å finne frem i offentlig byråkrati.

Er plaget av ensomhet
Personer som har svart at de de siste 14 dagene har vært litt, ganske mye eller veldig mye plaget av en følelse av ensomhet.

Har svært høy tillit til medmennesker
Den mellommenneskelige tilliten kartlegges ved et spørsmål om i hvor stor grad man mener folk er til å stole på. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 uttrykker at man ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre, mens 10 betyr at folk flest er til å stole på. Her vises andelen som har svart 8 eller høyere.

Har jobbet minst 10 timer gratis siste år
Har i løpet av de siste 12 måneder utført minst 10 timer gratisarbeid for en organisasjon, klubb eller forening. Også medregnet organisasjoner man ikke er medlem av.

Figur 2

Figur 2. Andel som har 2 eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer. Klikk for større versjon.

Uføre og personer som bor i husholdninger med relativt lave inntekter mangler oftere sosial og emosjonell støtte. Blant de under pensjonsalder er det rundt 7 prosent som mangler en slik støtte, mens blant de som er over 67 år er prosentandelen det dobbelte. Aleneboende mangler oftere noen de kan regne med ved store personlige problemer enn det de som bor i parhusholdninger gjør. Om man har noen man kan regne med hvis man får store personlige problemer varierer lite med hvor man bor i landet vårt.

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som har noen å spørre om praktiske råd eller hjelp. Klikk for større versjon.

Vi har spurt folk om de har noen som kan stille med praktisk hjelp eller råd hvis de for eksempel har helseproblemer eller trenger et mindre lån. De aller fleste (85 prosent) har noen å spørre om råd og hjelp i ulike situasjoner, men andelen faller med økende alder, og særlig de som bor alene og er 45 år eller eldre mangler noen å spørre om råd og hjelp. Uføre mangler i større grad et nettverk de kan få praktisk hjelp av enn personer som er yrkesaktive.

Samtidig har det store flertallet i alle gruppene vi ser på her, noen å spørre om råd og hjelp. 

Figur 4

Figur 4. Andel som er plaget av ensomhet. Klikk for større versjon.

Ensomheten treffer oftere de unge, enn dem som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 år oftere er ensomme enn de aleneboende som er under 45 år. Ensomhet er også vanligere blant dem som er lavt utdannet, arbeidsledige, uføre eller som har lav inntekt. Dette er grupper som dels overlapper hverandre. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene. Enslige forsørgere er også sjeldnere ensomme enn de som bor alene, men oftere enn personer i parhusholdninger.

Figur 5

Figur 5. Andel som har svært høy tillit til medmennesker. Klikk for større versjon.

Vi har bedt folk vurdere om andre mennesker stort sett er til å stole på. Slik generell tillit til medmennesker er høy i Norge og Norden sammenlignet med i andre land i Europa (Eurostat 2015b). Litt over halvparten av oss har høy tillit til våre medmennesker. Tilliten øker med alderen, og den er lavere blant personer som står utenfor arbeidslivet fordi de er uføre eller arbeidsledige. Dess høyere inntekt husholdningen du bor i har, dess høyere mellommenneskelig tillit har du. 43 prosent i husholdningene med de 25 prosent laveste inntektene har høy tillit til medmennesker, mens 62 prosent av dem som bor i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene, har det samme.

Figur 6

Figur 6. Andel som har jobbet minst 10 timer gratis for organisasjoner siste år. Klikk for større versjon.

Prososiale handlinger – altså handlinger som er til støtte, hjelp og nytte for andre mennesker, kan på samfunnsnivå bygge opp tillit i et samfunn, og mennesker som jobber frivillig er gladere og mer tilfreds enn mennesker som ikke gjør det samme (OECD 2011). Når vi ser på hvilke grupper som deltar i frivillig arbeid, finner vi at personer i husholdninger med barn er de som oftest utfører gratisarbeid. Vaffelsteking og innsamling av midler til idrettslag, korps og andre organisasjoner inngår i dette. De som bor i spredtbygde strøk bidrar i noe større grad med en frivillig innsats enn det de som bor i Oslo eller andre større tettsteder gjør.

Les mer om sosiale relasjoner:

Les mer om hvor høy tillit norske kvinner og menn har til politiet, rettsvesen, Storting og politikere, etter partitilhørighet.

Det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske ressurser og ulikhet i sosiale relasjoner, viser rapporten Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. Høyere utdanning, inntekt og yrkesaktivitet øker sjansen for større sosiale nettverk, mens personer med lavere husholdningsinntekt oftere opplever barrierer for sosial deltakelse.

De som har høy tillit til medmennesker synes også å være mer aktive i organisasjoner og i politikken, samt å ha gode nettverk av rådgivere og medhjelpere.

I denne statistikken kan du lese mer om sosial kontakt og hvor ofte og hvem vi har sosial kontakt med.

Lurer du på hvem de ensomme er? Det får du svar på i denne artikkelen.

Hvor er dataene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2014 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 13 763 personer i alderen 16 år og over. I alt 7 373 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 55.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Levekårsundersøkelsen om helse er en intervjuundersøkelse med et representativt utvalg på fylkesnivå og på landsnivå for personer 16 år og eldre som bor i private husholdninger. Undersøkelsen ble i 2015 slått sammen med European Health Interview Survey (EHIS). Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble 8 164 personer intervjuet per telefon. Svarprosenten var på 59 prosent.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om helse og sosial kontakt og mer om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Tabell 1.Sosiale relasjoner blant personer 16 år og eldre, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2014 og 2015*. Prosent

Til tabellen

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kilder:

Barstad, A. (2014). Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Cappelen Damm Akademisk.

Barstad, A. og Sandvik. L. (2015): Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. Rapporter 2015/51, Statistisk sentralbyrå.

Thorsen, K. og Clausen S-E. (2009): Sosial kontakt og ensomhet. Hvem er de ensomme? Samfunnsspeilet 2009/1, Statistisk sentralbyrå.

Eurostat (2015a, 12.06.2017): Quality of life in Europe - facts and views. Hentet fra: http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Quality_of_life_in_Europe_-_facts_and_views

Eurostat (2015b): Quality of life: facts and views. 2015 edition. Eurostat Statistical books. Luxembourg: Publication Office of the European Union.

Kleven, Ø. (2016): Nordmenn på tillitstoppen I Europa. Samfunnsspeilet 2/2016, Statistisk sentralbyrå.

OECD (2011), How's Life?: Measuring well-being, OECD Publishing.

http://dx.doi.org/10.1787/9789264121164-en

Vrålstad, S. (2012). Deltaking i organisasjoner og politisk virksomhet. Mer aktive med tillit til andre. Samfunnsspeilet 2012/2, Statistisk sentralbyrå.

Kontakt