Opphopning av dårlige levekår

I rapporten belyser SSB-forsker Anders Barstad hvordan belastninger som lav inntekt, dårlig helse og lite sosial kontakt kan føre til en form for opphopning av dårlige levekår hos enkelte i den voksne befolkningen. Han har undersøkt om slike utfordringer kan skape problemer for enkelte. Barstad ser også på sammenhenger mellom ulike utfordringer, hvilke grupper i samfunnet som er mest utsatt og hvordan slike belastninger henger sammen med folks egen oppfattelse av livskvalitet.

Datagrunnlaget for analysen er SSBs levekårsundersøkelse (EU-SILC 2013). På grunnlag av denne undersøkelsen har Barstad definert og avgrenset problemer etter sju levekårskomponenter: Arbeidsmarked, helse, økonomi, sosiale relasjoner, psykiske vansker, nærmiljø og bolig. I denne analysen er problemer på de forskjellige levekårskomponentene talt opp og satt i sammenheng med hverandre.

Uføre og arbeidsledige mest utsatt

Barstad finner at uføre og arbeidsledige er overrepresentert blant dem som har mange problemer. Analysen viser også at enslige med barn og utenlandsfødte, særlig når de er født i Afrika, Asia og Latin-Amerika etc., er blant dem som kommer dårligst ut. I tillegg har sosialhjelpsmottakere en høy konsentrasjon av problemer.

Utdanningsnivå har betydning

Fordelt etter utdanningsnivå, er personer som bare har grunnskoleutdanning mest utsatt, mens de med utdanning på videregående nivå er i en mellomstilling. For den mest utbredte problemkombinasjonen, det vil si både vansker med helsa og med deltakingen i arbeidslivet, er lav utdanning særlig utslagsgivende.

Klar sammenheng mellom psykiske vansker og dårlig økonomi

Analysen viser at er man først utsatt for et problem, øker sannsynligheten for at en også er utsatt for andre problemer. En vanskelig økonomisk situasjon går særlig ofte sammen med andre problemer, mens vansker i bolig og bomiljø ser ut til å være mer «tilfeldig» fordelt. Den sterkeste enkeltkorrelasjonen er mellom psykiske vansker og dårlig økonomi. Dernest er det også en klar sammenheng mellom dårlig helse og problemer på arbeidsmarkedet, særlig blant middelaldrende (45-66 år).

Det er også en sammenheng mellom å ha mange problemer og tilfredsheten med livet. Jo flere problemer, desto lavere tilfredshet. Av de sju belastningene, er det framfor alt psykiske vansker som forklarer variasjonene i livstilfredshet.

En analyse av SSBs levekårsundersøkelse

Levekårsundersøkelsene som Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år, er et viktig redskap til å si noe om helheten i velferdsutviklingen – på tvers av temaområder og politiske interessefelt. Denne analysen ser på sammenhenger og helheter mellom de ulike levekårskomponentene. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet.