Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Økonomiske ressurser

Publisert:

For Onkel Skrue er den ypperste lykke å boltre seg i pengebingen. Penger alene gjør deg kanskje ikke lykkelig, men de som har høy inntekt er i snitt mer tilfreds med livet enn de som har lav inntekt.

Vi har god informasjon om folks inntekter, enten det er fra lønnsarbeid, pensjon eller barnetrygd. Samtidig forteller ikke den registrerte inntekten hele historien. Selv om Onkel Skrue skulle ha lavere månedlig inntekt enn Donald Duck, ville man neppe kalle ham økonomisk utsatt. Slik er det også blant folk i Norge: noen har penger på bok (eller i binge), noen mottar økonomisk støtte fra foreldre eller andre, mens atter andre sitter i arvede eller nedbetalte boliger.

Hvordan de økonomiske rammene oppleves, kan være forskjellig, selv for personer med lik inntekt. Å ha mulighet til å dekke både de løpende og uforutsette utgiftene gir trygghet. Utover å dekke grunnleggende behov, gir god økonomi mulighet til å unne seg ulike goder og valgfrihet, for eksempel til å reise på ferie.

I land med lav økonomisk ulikhet er lykkenivået i befolkningen høyere (Hellevik 2008). I Norge er det relativt små økonomiske forskjeller blant folk. Selv om ulikheten har økt litt de siste årene (SSB 2014 og SSB 2017), er den blant de aller laveste i Europa (Eurostat 2017).

Det er også en klar sammenheng mellom inntekt og tilfredshet med livet: når vi beveger oss oppover inntektsskalaen stiger lykkenivået og tilfredsheten med livet (Hellevik 2008 og denne artikkelen om livskvalitet). 

Sommeren 2017 presenterer vi «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Økonomiske ressurser. Klikk for større versjon.

Når vi skal sammenligne husholdningers inntekter blir det nødvendig å ta hensyn til at husholdninger er ulike i sammensetning og størrelse. Vi justerer derfor inntektene og får inntekt etter skatt per forbruksenhet. I tillegg finner vi medianinntekten i befolkningen. Dette tallet forteller oss ikke så mye i seg selv, men det danner grunnlaget for å sammenligne ulike grupper og se hvor mye mer eller mindre de har å rutte med, slik som i figur 2. 

Når vi spør folk om hvordan de opplever sin økonomiske situasjon er det 13 prosent som oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes, og en noe høyere andel at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner. Hvis vi ser på hvor stor andel vi kan regne som fattige, eller som personer med lavinntekt, så er andelen noe mindre: 9 prosent. Når det gjelder et gode som å reise på ferie, er dette noe de fleste har råd til, men likevel er det 8 prosent som sier at de ikke har råd til å reise bort fra hjemmet én uke i året.

Uansett hvordan man måler økonomisk sårbarhet er det i stor grad overlapp mellom gruppene som kommer dårlig ut. Unge aleneboende og enslige forsørgere er grupper som gjennomgående kommer dårlig ut. Lav utdanning, og det å stå utenfor arbeidslivet øker også sannsynligheten for å oppleve at økonomien ikke strekker til. Dette er også grupper som oppgir lavere tilfredshet med livet, særlig arbeidsledige og uføre. Blant lavt utdannede er det både flere som oppgir høy og lav tilfredshet med livet, og færre legger seg midt på skalaen (se denne artikkelen om livskvalitet).    

Hvordan er indikatorene for økonomi definert?

Årlig median inntekt etter skatt, justert for husholdningsstørrelse og stordriftsfordeler (median=100)
Når vi ser på inntekt tar vi utgangspunkt i den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, som er summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Opplysningene er hentet fra Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Her er medianinntekten etter skatt per forbruksenhet satt til verdien 100. De gruppene som har høyere inntekt enn dette får en verdi over 100, mens de som har en lavere inntekt får en verdi under 100. Hvis en gruppe har en verdi på 125 betyr det at gruppen har en inntekt som er 25 prosent høyere enn medianinntekten.

Studenter er utelatt.

Oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes.
Andel som svarer at det er forholdsvis vanskelig, vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes med den samlede inntekten til alle i husholdningen.

Bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kr
Andel som sier at husholdningen ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kr i løpet av en måned, uten å måtte ta opp ekstra lån eller motta hjelp fra andre. Hvis man må selge eiendeler regnes det som at man ikke har mulighet, mens hvis man har oppsparte midler som kan brukes til å dekke utgiften regnes det som at man har mulighet.

Bor i en husholdning med lavinntekt (EU60)
Har en inntekt etter skatt per forbruksenhet som er lavere enn 60 prosent av medianen (se definisjon av median inntekt etter skatt per forbruksenhet over). Studenter er utelatt.

Ikke har råd til en ukes ferie i året
Andel som oppgir at husholdningen ikke har råd til å betale for en ukes ferie utenfor hjemmet i året. Dette omfatter også opphold på hytte eller hus som brukes som feriebolig eller opphold hos venner og familie.

Figur2

Figur 2. Årlig median inntekt etter skatt. Klikk for større versjon.

Før vi kan sammenligne inntektene til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning, justerer vi inntektene (se boks). Hvis vi så sier at denne justerte medianinntekten i Norge er lik 100, kan vi se hvilke grupper som har en inntekt som er høyere eller lavere enn dette.

Aleneboende og enslige forsørger er de to gruppene som peker seg ut med betydelig lavere inntekter enn befolkningen som helhet. Enslige forsørgere har en verdi på 75, noe som betyr at de har 25 prosent lavere inntekt enn det personer midt i inntektsfordelingen har. Personer i parhusholdninger der eldste person er over 44 år og i parhusholdninger som ikke har hjemmeboende barn er de gruppene som har høyest inntekt.

Inntekt har en omvendt u-form hvis vi ser på alder: De yngste og de eldste er de aldersgruppene som har lavest inntekter, mens inntektene er på topp blant dem i alderen 45-66 år. Dess høyere utdannelse man har, dess høyere er inntekten. De med de 25 prosent høyeste inntektene har 53 prosent høyere inntekt enn personer midt i inntektsfordelingen.

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes. Klikk for større versjon.

Økonomisk sårbarhet handler om mer enn inntekten. Å oppleve at pengene strekker til, og å kunne klare de daglige utgiftene uten for mye strev gir trygghet. Det er dels de samme gruppene som oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes som de med lave inntekter, men ikke helt.

Unge voksne under 45 år opplever oftere enn eldre aldersgrupper at det er vanskelig å få endene til å møtes. Og selv om personer over 67 år har noe lavere inntekt enn befolkningen generelt, så opplever de sjeldnest å ha problemer med å få pengene til å strekke til. Denne gruppen er generelt godt stilt økonomisk: de har i snitt mer penger på bok og i aksjer, eier boliger med høy markedsverdi, samtidig som de har mindre gjeld enn det yngre aldersgrupper har (SSB 2016 og SSB 2017). Arbeidsledige, uføre og studenter opplever også relativt ofte økonomien som trang.

Husholdninger med to voksne opplever økonomien som mindre trang enn de som har én voksen i husholdningen. Mer enn hver tredje enslige forsørger med barn under 20 år opplever det som vanskelig å få pengene til å strekke til.

 

Figur 4

Figur 4. Andel som ikke  har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kr. Klikk for større versjon.

Det kan være greit å ha et minimum av penger i bakhånd hvis det skulle dukke opp en uforutsett utgift: til tannlege eller om vaskemaskinen går i stykker. Av de som bor i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene sier 37 prosent at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner. Aleneboende under 45 år og enslige forsørgere oppgir dette omtrent like ofte som de med lave inntekter. Også de som er arbeidsledige, studenter eller uføre oppgir oftere problemer med å klare en uforutsett utgift, mens de som er over 66 år sjeldnere opplever problemer med dette.

Figur 5

Figur 5. Andel som bor i en husholdning med lavinntekt. Klikk for større versjon.

Lavinntekt er et relativt fattigdomsmål. I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det innebærer at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet, men også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet (Fløtten 2008).

Hvem opplever slik fattigdom i Norge? Personer i husholdninger med én voksen, enten man bor helt alene eller bor sammen med barn, har oftere lavinntekt enn personer som bor i parhusholdninger med eller uten barn. Yrkesaktivitet er det som beskytter best mot å havne i lavinntektsgruppen og økt antall yrkesaktive i husholdningen er en vei ut av lavinntektsgruppen. Dette ser vi også for barn av enslige forsørgere: det å få en ekstra forsørger til inn i husholdningen er det som oftest får barn ut av fattigdom (Epland 2016).

Også blant de som står utenfor arbeidslivet, enten de er arbeidsledige eller uføre, er det vanligere å havne i gruppen med lav inntekt.

Figur 6

Figur 6. Andel som ikke har råd til en ukes ferie i året. Klikk for større versjon.

Å reise på ferie gir muligheter for å oppleve noe nytt eller å tilbringe tid sammen med noen du bryr deg om. Vi har spurt folk om de har råd til å reise på ferie en uke i året. Foruten det vi ofte tenker på som feriereiser - reiser rundt i Norge eller til det store utland - omfatter dette også opphold på hytter, hos familie og venner osv. 

Det store flertall i alle gruppene vi ser på her har mulighet til å reise bort på ferie. Arbeidsledige og enslige forsørgere er de gruppene som oftest oppgir at de ikke har råd til et slikt gode, mens kun et lite fåtall av alderspensjonister/eldre over 67 år sier at de ikke har råd til å reise bort en uke i året.

Les mer om økonomiske ressurser

Blant barnefamilier er det et økende antall som ikke holder tritt med den generelle inntektsveksten i samfunnet, og særlig gjelder dette innvandrerbarnefamilier. Ett av ti barn i hele befolkningen tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt og det er vist at flere forsørgere i husholdningen ofte er en vei ut av lavinntekt.

Fattigdom kan defineres på ulike måter og kan ha betydning for hvilke utslag fattigdom kan få i form av materielle og sosiale mangler. Lavinntektsfamilier har oftere materielle og sosiale mangler enn andre barnefamilier, og hver femte familie med lav inntekt ikke har råd til ferie og sliter med å dekke løpende utgifter. Det er økende sosiale forskjeller mellom grupper med høy og lav utdanning. Samtidig er det få fattige og sosialt ekskluderte i Norge sammenlignet med i andre land.

I inntekts- og formuesstatistikken kan du lese mer om inntektssammensetning og inntektsfordeling mellom ulike grupper. I SSB-rapporten Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016 kan du lese om hvilke grupper som er økonomisk og levekårsmessig utsatt, samt mer om inntektsbegrepet og hvordan lavinntekt er definert.

Hvor er dataene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 11 760 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 393 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 56.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om boforhold og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2015
Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:
• Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre )
• Ligningsregisteret (skatter)
• Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
• NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
• KOSTRA (sosialhjelp)
• Lånekassen (lån og stipend)
• Husbanken (bostøtte)
• Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning)
• Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk

Statistikken omfatter alle bosatte personer i landet som inngår i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet utelatt fra privathusholdningene.

Tabell 1. Økonomi blant personer 16 år og eldre, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2015. Prosent

Til tabellen

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kilder:

Epland. J. (2016): Inntektsmobilitet blant barnefamilier med lav inntekt: 2007 – 2014. Rapporter 2016/35, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/inntektsmobilitet-blant-barnefamilier-med-lav-inntekt-2007-2014

Epland, J og Kirkeberg, M.I. (2016): Barnefamiliers inntekter, formue og gjeld 2004-2014. Rapporter 2016/11, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/_attachment/261718?_ts=153d178a4d0

Epland, J og Kirkeberg, M.I. (2017): Barn i lavinntektshusholdninger:

Flere innvandrerbarnefamilier med lavinntekt. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-innvandrerbarnefamilier-med-lavinntekt

Epland, J og Kirkeberg, M.I. (2017): Ett av ti barn tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt

Eurostat 2017: Gini coefficient of equivalised disposable income - EU-SILC survey. Hentet fra: http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=ilc_di12

Normann, T.M. (2009): Fattigdomsrisiko. En levekårstilnærming. Rapporter 2009/11, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/fattigdomsrisiko

Normann, T.M. (2011): Materielle og sosiale mangler. Utslag av fattigdom. Rapporter 28/2011, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/materielle-og-sosiale-mangler

Omholt, E.L. (2016): Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016. Rapporter 2016/30, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekar-for-ulike-lavinntektsgrupper-2016

Revold, M.K. (2016): Økende sosiale forskjeller mellom utdanningsgrupper. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/okende-sosiale-forskjeller-mellom-utdanningsgrupper

Sandvik, L. (2015): Risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon – eu-silc:

Fortsatt få fattige og sosialt ekskluderte i Norge. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/fortsatt-fa-fattige-og-sosialt-ekskluderte-i-norge

Sandvik, L. (2016): Materielle og sosiale mangler i barnefamilier. Hver femte familie med lavinntekt har ikke råd til ferie. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hver-femte-familie-med-lav-inntekt-har-ikke-rad-til-ferie

SSB (2014): Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Noe større inntekts- og formuesforskjeller. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar/2014-12-17

SSB (2016): https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus

SSB (2017): Husholdningene. Økonomisk utsyn over året 2016, Økonomiske analyser 1/2017, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/1-2017

Kontakt