290229
/priser-og-prisindekser/statistikker/tpinaering/kvartal
290229
statistikk
2017-11-14T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Virksomheter, foretak og regnskap
no
tpinaering, Produsentprisindekser for tjenester, Produsentprisindeks for tjenester, prisindeks, tjenester, tjenesteprisindeks, priser for tjenester, tjenestepriser, næringslivstjenester, transporttjenester, godstransport, lagertjenester, telekommunikasjon, IT-tjenester, arkitekttjenester, bedriftsrådgivning, annonsetjenester, reklametjenester, arbeidskrafttjenester, ingeniørtjenester, konsulenttjenester, posttjenester, distribusjonstjenester, rengjøringstjenester, bilutleie, regnskapstjenester, revisjonstjenester, juridisk tjenesteProdusent- og engrosprisindekser, Virksomheter og foretak, Virksomheter, foretak og regnskap, Priser og prisindekser
true

Produsentprisindekser for tjenester

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

2 %

prisnedgang på byggeteknisk konsulentvirksomhet i 3. kvartal 2017

Produsentprisindekser for tjenester. 2010=100
PrisindeksEndring i prosent
3. kvartal 20172. kvartal 2017 - 3. kvartal 20173. kvartal 2016 - 3. kvartal 2017
Godstransport på vei115,60,41,1
Lufttransport med passasjerer118,82,81,3
Lagring107,0-0,33,2
Lasting og lossing115,61,03,8
Post og distribusjonsvirksomhet113,4-1,06,7
IT-tjenester113,50,11,6
Juridisk tjenesteyting127,20,04,8
Regnskap og revisjon126,71,45,9
Bedriftsrådgivning113,5-0,4-0,2
Arkitektvirksomhet119,40,32,3
Byggeteknisk konsulentvirksomhet112,6-2,0-0,1
Teknisk prøving og analyse109,9-1,1-1,4
Annonse- og reklamevirksomhet115,1-1,30,2
Arbeidskrafttjenester126,5-0,91,6
Rengjøringsvirksomhet118,2-1,00,4

Om statistikken

Prisindeksene for tjenester viser prisutvikling på tjenester i ulike næringer over tid. Statistikken dekker tjenester solgt av norskregistrerte produsenter.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Produsentprisindekser for tjenester:
Prisindeksene for tjenester gir et relativt mål på prisendringer over tid på tjenester som norskregistrerte produsenter selger.

Pris refererer til faktiske observerte priser produsentene mottar som betaling for sine tjeneste. Skatter og avgifter er ekskludert fra prisene.

Basispris referer til en pris i en tidligere periode som nåværende pris sammenliknes mot.

Basisperiode kalles også for indeksreferanseperioden der indeksen settes til 100. Indeksene gir uttrykk for prisendringene i forhold til dette året.

Elementærgruppe referer til den laveste grupperingen i indeksberegningshierarkiet. En elementærindeks er en relativ prisendring i forhold til en tidligere referansepris (basispris).

Vekt viser verdien for en gruppe tjenester eller næring som inngår i en indeks. Vekt brukes som et mål på markedsandelen og bestemmer hvor mye en næring har å si i en indeks. 

Business to Business (B2B), Business to Consumers (B2C) og Business to All (B2A) beskriver hvem tjenestene leveres til.     

 

                                                                                                                                           

Standard klassifikasjoner

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 2.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Produsentprisindekser for tjenester
Emne: Priser og prisindekser

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Regionalt nivå

Bare på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Frekvens: Kvartalsvis

Aktualitet: Statistikken publiseres innen 45 dager etter kvartalets utløp. Tallene for 2. kvartal publiseres innen 60 dager etter kvartalets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken blir rapportert til Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata blir langtidslagret som tekstfiler på Linux.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise prisutvikling på tjenester levert av virksomheter i næringer innen: 

  1. Juridisk tjenesteyting (2005-)
  2. Rengjøringsvirksomhet (2004-)
  3. Regnskap og revisjonstjenester (2007-)  (tilbakeregnet til 2006)
  4. Bedriftsrådgivning (2007-) (tilbakeregnet til 2006)
  5. Arkitektvirksomhet (1998-)
  6. Arbeidskrafttjenester (2008) (tilbakeregnet til 2006)
  7. Byggeteknisk konsulentvirksomhet (2008-) (tilbakeregnet til 2006)
  8. Annonse- og reklamevirksomhet (2008-) (tilbakeregnet til 2006)
  9. Teknisk prøving og analyse (2009-)
  10. Sjøtransport (2006-)
  11. Lufttransport med passasjerer (2006-)
  12. Godstransport på vei (4. kvartal 2004-)
  13. Lagring (2006-)
  14. Post- og distribusjonsvirksomhet (2006-)
  15. Lasting og lossing (2006-)
  16. IT-tjenester (publisert første gang nov 2007, med tall tilbake til 1.kvartal 2006)
  17. Telekommunikasjon (publisert første gang juni 2008, med tall tilbake til 4. kvartal 2005). Publisering av prisindeksen for telekommunikasjonstjenester var foreløpig stanset fra og med 3. kvartal 2013. Prisindeks for tjenester til private husholdninger publiseres månedlig som en del av konsumprisindeksen (KPI).

Statistikkene følger EUs forordning om korttidsstatistikk.

Indeksene utviklet etter 2006 er blitt tilbakeregnet til og meg 2006 ved hjelp av estimater. I næringer hvor historisk prisinformasjon ikke har vært tilgjengelig har lønnsindeksen vært benyttet.  

 

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes til analyse og overvåking av pris- og kostnadsutviklingen i næringen, samt i Nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå. Eurostat benytter statistikken for å sammenligne prisutviklingen mellom europeiske land. Den benyttes også av andre aktører med interesse for næringsområdene, som for eksempel forsknings- og utredningsinstitusjoner og media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet er et av de viktigste prinsippene i SSB som sikrer likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistisk sentralbyrå produserer også produsentprisindeksen (PPI) som dekker prisutvikling på norskproduserte varer og tjenester tilknyttet industri.

Produsentprisindekser for tjenester kan også sees i sammenheng med kvartalsvis omsetningsstatistikk og årlig strukturstatistikk for tilsvarende næringer.

Prisindeksene blir benyttet i Nasjonalregnskapet.

Lufttransport med passasjerer : Konsumprisindeksen publiserer en delindeks på passasjertransport med fly. Ved sammenligning av konsumentprisindeksen og tjenesteprisindeksen er det viktig å ta følgende i betraktning:

  • Ulikt formål &– Mens KPI søker å beskrive utviklingen i pris som konsument står overfor så tar tjenesteprisindeksen sikte på beskrive utvikling i den pris hos produsent som sammen med volum gir produsentens omsetning. Årsaken til avvik mellom disse er gebyrer og avgifter som produsenten samler inn på vegne av en tredjepart (Mva til skattemyndighet og sikkerhetsgebyrer til lufthavner, etc.).
  • Datafangstmetode - tjenesteprisindeksen består av listepriser (per 15. i hver måned) og faktisk volum mens prisene i konsumentprisindeksen innhentes ved å etterligne en antatt konsumentadferd &– dvs. man simulerer bestillinger på internett for en gitt reise som holdes konstant mellom to perioder.

Godstransport på vei : Det publiseres en månedlig kostnadsindeks for næringen.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk

Produksjon

Omfang

 Populasjonen omfatter følgende næringer. Alle er klassifisert i henhold til Standard for næringsgruppering; SN2007 (NACE Rev. 2). 

Hovedgruppe H, Transport og lagring:

  • Godstransport på vei: Alle bedrifter i Norge innenfor næringsgruppen 49.41.
  • Sjøtransport: Alle foretak innenfor næring 50.
  • Lufttransport med passasjerer: Alle norske foretak innenfor næringshovedgruppen 51.1.
  • Lagring: Alle foretak innenfor næringshovedgruppen 52.1.
  • Lasting og lossing: Alle virksomheter innenfor næringsundergruppen 52.24.
  • Post og distribusjonsvirksomhet: Alle foretak innenfor næring 53.

Hovedgruppe J, Informasjon og kommunikasjon

  • Prisindeks for telekommunikasjon: Populasjonen er aktive foretak i Norge innen næring 61, «Telekommunikasjon»
  • Prisindeks for IT-ttjenester: Populasjonen er aktive foretak i Norge innen næring 62, «Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi»

Hovedgruppe M, Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

  • Juridisk tjenesteyting: Alle virksomheter i Norge innenfor næring 69.1.
  • Regnskapsmessig tjenesteyting: Alle virksomheter i Norge innenfor næringene 69.201 og  69.202
  • Bedriftsrådgivning: Alle virksomheter i Norge innenfor næringene 70.220
  • Arkitektvirksomhet: Alle virksomheter i Norge innenfor næringene 71.111, 71.112 og 71.113
  • Byggeteknisk konsulentvirksomhet: Alle virksomheter i Norge innenfor næring 71.121
  • Teknisk prøving og analyse: Alle virksomheter i Norge innenfor næring 71.2
  • Annonse- og reklamevirksomhet: Alle virksomheter i Norge innenfor næring 73.11, «Reklamebyråer»

Hovedgruppe N - Forretningsmessig tjenesteyting

  • Bilutleie: Alle virksomheter i Norge innenfor næring 77.110, «Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner» 
  • Arbeidskrafttjenester: Alle virksomheter i Norge innenfor næring 78.20, «Utleie av arbeidskraft»
  • Rengjøringsvirksomhet Alle virksomheter i Norge innenfor næring 81.21, «Rengjøring av bygninger»

Datakilder og utvalg

Hovedgruppe H, Transport og lagring

Kvartalsvise skjemadata, registerdata og omsetningsdata fra strukturundersøkelsen utgjør beregningsgrunnlaget.

Virksomhets- og foretaksregisteret (VOF) er hovedkilden for trekking av utvalgene for næringene. Data fra Motorvognregisteret i Statens vegvesen brukes sammen med VOF for næringsundergruppen 49.41 i utvalgstrekkingen.

Utvalgene er i stor grad av typen sannsynlighetsutvalg, som ofte kombineres med ikke-sannsynlighetsutvalg som "purposive sampling" for å danne et representativt utvalg. Dette innebærer fulltelling for de største og sannsynlighetstrekking ellers. I noen sammenhenger, f.eks. godstransport på vei, stratifiseres populasjonen først for å forbedre representasjonen i utvalget.

En nedre grense for å komme med i utvalget brukes i noen tilfeller for å avgrense populasjonen. Omsetningsstørrelse eller størrelse på antall ansatt brukes som avgrensningsgrunnlag. Enhetene i utvalget rulleres også i tråd med rettferdig fordeling av oppgavebyrden der populasjonsstørrelsen er betydelig.

Hovedgruppe H, Informasjon og kommunikasjon 

Prisindeks for IT: Utvalget blir trukket fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VOF). Foretakene i utvalget rapporterer opplysninger om priser og tallet på ansatte datakonsulenter fordelte på stillingskategorier og kompetansenivå.  Fra populasjonen er det trukket et utvalg på om lag 60 foretak. Vi benytter et PPS-utvalg (Probability Proportional to Size), det vil si at utvalget har en overvekt av de største foretakene i næringen. 

Hovedgruppe M, Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Utvalget er basert på uttrekk fra SSBs Virksomhets- og foretaksregister. Prisene hentes inn fra virksomhetene via egne spørreundersøkelser. Omsetningen til virksomhetene er basert på opplysninger fra spørreskjemaet og/eller opplysninger fra SSBs egen strukturundersøkelse.

For de fleste prisindeksene blir utvalget trukket etter PPS-metoden (Probability Proportional to Size), noe som vil si at jo større virksomheten er (målt etter omsetning), jo større sjanse er det for å bli trukket ut i utvalget. 1/3 av utvalget rulleres annethvert år.

Bedriftsrådgivning:
Fra en populasjon på om lag 6 825 virksomheter blir det trukket et utvalg på omtrent 160. Disse står for cirka 33,5 prosent av omsetningen i næringen.

Regnskap og bokføring:
Fra en populasjon på om lag 4 250 virksomheter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 10 prosent av omsetningen i næringen.

Revisjonstjenester:
Fra en populasjon på om lag 1 100 virksomheter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 50 prosent av omsetningen i næringen.

Juridisk tjenesteyting:
Fra en populasjon på om lag 2290 virksomheter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 25 prosent av omsetningen i næringen.

Arkitektvirksomhet
Et fast utvalg bestående av alle virksomheter med 10 eller flere ansatte. Dvs et utvalg på om lag 95 virksomheter, fra en populasjon på om lag 2500. Disse står for omtrent 50 prosent av omsetningen i næringen.

Byggeteknisk konsulentvirksomhet:
Fra en populasjon på om lag 3000 foretak blir det trukket et utvalg på om lag 200. Disse står for cirka 50 prosent av omsetningen i næringen.

Annonse- og reklamevirksomhet:
Fra en populasjon på nesten 2 500 virksomheter blir det trukket et utvalg på om lag 120. Disse står for over 40 prosent av omsetningen i næringen.

Teknisk prøving og analyse:
Fra en populasjon på om lag 600 foretak har vi med alle med 10 eller flere ansatte. Disse ca 80 foretakene står for rundt 90 prosent av omsetningen i næringen.

Hovedgruppe N - Forretningsmessig tjenesteyting

Arbeidskrafttjenester:
Utvalget består av medlemsvirksomhetene til NHO Service. Utvalgsstørrelsen er på omtrent 70 foretak, og står for en stor del av næringens omsetning.

Bilutleie
Utvalget består av fire kjeder (oppgavegivere), som til sammen står for 350 virksomheter/utleiesteder. Disse kjedene står for over 90 prosent av omsetningen i næringen.

Rengjøringsvirksomhet:
Fra en populasjon på om lag 2500 virksomheter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 40 prosent av omsetningen i næringen.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektroniske skjema/fil blir benyttet i innsamling av data. For arbeidskrafttjenester blir data samlet inn og levert til SSB av NHO Service.  

Data blir maskinelt og manuelt kontrollert og editert.

Oppgavegiver blir kontaktet om opplysninger som virker urimelige.

Kjedet Young formel benyttes i produksjonen av prisindeksene. Dette er en variant av Laspeyres formel (såkalt L-type indeksformel). En Laspeyres type indeks er særpreget av at vektene holdes konstant over tid.  Det er ulikt hvor hyppig de forskjellige tjenesteprisindeksene oppdaterer vektene. Som regel er det sjeldnere enn en gang per år.

På det laveste nivå i indeksberegningen benyttes et geometrisk gjennomsnitt av prisrelativene pris/basispris (Jevons indeksformel).

Indeksreferanseperiode er 2010=100. 

Prisopplysningene i de forskjellige næringene måles på følgende måte:

  • Godstransport på vei: Prisen som måles er utfakturert pris på langvarige fraktkontrakter etter type gods som, for eksempel, fryste og kjølte gods, oljeprodukter, stykk- eller containergods og tørrgods.Godstransport på vei
  • Lufttransport med passasjerer: Gjennomsnittlige billettpriser per priskategori blir beregnet på bakgrunn av opplysninger om omsetning, antall solgte billetter og priskategori. I utgangspunkt i de forskjellige priskategoriene betegnes indekser for forretningsreiser (B2B), fritidsreiser (B2C) og totalindeksen (B2A). Skillet mellom B2B og B2C for denne næringen er trukket på bakgrunn av billettenes fleksibilitet. Fleksible billetter betraktet som B2B mens ikke-fleksible billetter betraktes som B2C. 
  • Lagring: Prisen som måles er utfakturert pris på representative lagringsoppdrag etter type varer som blir lagret som, for eksempel, bulk, fryse-/kjølevarer, tørrlager, containere og farlig gods.
  • Lasting og lossing: Prisen som måles er utfakturert pris på kontrakter knyttet til forskjellig type lasting/lossing: våtbulk, tørrbulk, container Lolo, container Roro, selvgående Lolo og Roro og stykkgods.
  • Post og distribusjon: Prisen som måles er utfakturert pris på representative post- og distribusjonstjenester.
  • IT-tjenester: Prisen som måles er gjennomsnittlig fakturert timepris pris på ulike IT-konsulenter. IT-konsulenter er delt inn i fem kategorier: It-arkitektur, systemutvikling, IT-prosjektledelse, IT-rådgivning og IT-infrastruktur. I tillegg er disse delt inn i fire kompetansenivåer avhengig av utdanning og arbeidserfaring.
  • Telekommunikasjon: Enhetspriser blir beregnet på bakgrunn av opplysninger om omsetning og mengdeenhet innen tjenestene fasttelefoni, mobiltelefoni, mobilt og fast brebånd. Indeksen for telekommunikasjon er midlertidig stoppet.
  • Bedriftsrådgivning: Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Utfakturerte (faktiske) timepriser dersom disse er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.
  • Regnskap og revisjonstjenester: Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Utfakturerte (faktiske) timepriser dersom dette er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.
  • Arkitekttjenester: Gjennomsnittlig timepris, ekskl. merverdiavgift.
  • Juridisk tjenesteyting: Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Utfakturerte (faktiske) timepriser dersom dette er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.
  • Byggeteknisk konsulentvirksomhet: Det samles inn opplysninger om utfakturert omsetning og antall utfakturerte timer, fordelt på virksomhetsråder slik at vi kan beregne en utfakturert timepris.               
  • Annonse- og reklamevirksomhet: Det benyttes to ulike metoder for å samle inn prisopplysninger. For virksomheter som driver med utarbeiding av reklame ber vi om gjennomsnittlige utfakturerte timepriser ekskl. merverdiavgift. For virksomheter som driver med formidling av reklame og annonser samler vi inn gjennomsnittlige utfakturerte priser på repeterbare reklametjenester/-produkter.               
  • Teknisk prøving og analyse: Det samles inn opplysninger om gjennomsnittlige utfakturerte priser på repeterbare tjenester innenfor 6 ulike virksomhetsområder: systemsertifisering, sertifisering av produkt/personell, testing og analyse, inspeksjon og kontroll, måling og validering og klassifisering. 
  • Bilutleie: Prisen som måles er inkludert eventuelle tillegg for ekstra tid/kjørelengde, forsikringer, eventuell flyplassavgift eller andre tillegg. Merverdiavgift, drivstoffutgifter og eventuelle enveisgebyr er ikke inkludert. Prisindeksen for bilutleie er midlertidig stoppet.
  • Arbeidskrafttjenester: Utfakturerte (faktiske) timepriser blir beregnet på bakgrunn av opplysninger om utfakturert omsetning og antall utfakturerte timer fordelt på ulike næringsområder.
  • Rengjøringsvirksomhet: Prisen som måles er utfakturert pris, ekskl. merverdiavgift, på langvarige kontrakter på faste oppdrag innenfor tradisjonelle rengjøringstjenester.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere virksomhetssensitiv informasjon ut fra statistikken. Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med statistikklovens bestemmelser. SSB har fått samtykke fra Posten Norge om å publisere indeksen for landsdekkende posttjenester.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra 1. kvartal 2012 ble alle indeksene publisert på ssb.no med basisår 2010=100. Før dette ble indeksene publisert med 2006=100. Dette er kun en nivåjustering og alle endringsrater er like før og etter endringen i basisår.

I 1. kvartal 2015 ble indeks for Lufttransport med passasjerer beregnet på nytt helt tilbake til 1. kvartal 2006. Den nye serien ble beregnet med vekter som bedre beskriver hvordan omsetningen i næringen er fordelt mellom oppgavegiverne. Det største avviket mellom gammel og ny indeks var i endringsratene for 2013 og 2014.

Ellers er det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere mistolker og innrapporterer feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er i hovedsak feil som er påført dataene etter at de er mottatt i Statistisk sentralbyrå. Bruk av elektronisk innrapportering i statistikken reduserer denne type feil. Produksjonsrutinene sikrer at det blir utført kontroller både på detaljert og aggregert nivå.

Oppgavegiver kontaktes ved mistanke om feilrapportering på skjema som oppdages gjennom manuelle eller maskinelle kontroller.

Som i alle utvalgsbaserte undersøkelser er det frafall, enten fordi oppgavegiver ikke returnerer skjema (totalfrafall), eller at skjemaet er mangelfullt utfylt (partielt frafall). Svarprosenten ligger mellom 95 og 100 prosent. Ved frafall imputeres ikke manglende observasjoner.

Skjevhet i utvalget kan forekomme dersom noen tjenester eller virksomheter er dårligere representert enn realiteten i markedet.

For å redusere skjevhet utføres fulltelling på de store aktørene i markedet. I tillegg stratifiseres utvalget for å øke representativiteten. Periodevis utskifting av del av utvalget er en annen teknikk vi bruker for å korrigere skjevheter der størrelsen på populasjonen gjør det mulig.

Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians er ikke beregnet.

Revisjon

Ingen av indeksene blir reviderte etter at de er publisert.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB