434646_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/ppi/maaned
434646
statistikk
2021-06-10T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Energi og industri;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
ppi, Produsentprisindeksen, prisutvikling, inflasjon, hjemmemarked, eksportmarked, konjunkturindikator, innsatsvarer, energivarer, konsumvarer, investeringsvarer, metallindustri, næringsmiddelindustri, oljeraffinering, maskinindustri, gruvedrift, metallpriser (for eksempel gull, aluminium, kobber)Energi, Industri og bergverksdrift, Konjunkturer, Olje og gass, Produsent- og engrosprisindekser, Energi og industri, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Priser og prisindekser
true

Produsentprisindeksen

Oppdatert

Neste oppdatering

Produsentprisindeksen. 2015=100
Indeksendring i prosentIndeksVekter1
April 2021 - Mai 2021Mai 2020 - Mai 2021
1Vektene oppdateres årlig og gjelder for hele året.
2Fra og med januar 2019 ble distribusjon av strøm (nettleie) en del av kraftforsyning. Indeksendring fra 2018 til 2019 gir derfor et feilaktig bilde av prisutviklingen.
PPI total2,829,4121,81 000,0
 
Utvalgte indeksserier
PPI uten energivarer0,82,2114,0633,4
Energivarer5,693,4135,6366,6
Utvinning og utvinningstjenester6,674,9114,4322,9
Kraftforsyning27,059,8237,044,0
Industri totalt0,29,6122,0616,8
 
Utvalgte industrinæringer
Næringsmiddelindustri0,0-0,6119,2172,0
Petroleums- og kullvareindustri-4,384,9135,559,7
Metallindustri4,316,0147,157,5
Maskinindustri0,13,2117,332,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Produsentprisindeksen. Måneds- og tolvmånedsendring i prosent. 2015=100

Produsentprisindeksen. Måneds- og tolvmånedsendring i prosent. 2015=100
IndeksMånedsendringTolvmånedsendring
Mai 2021121,82,829,4
April 2021118,50,122,5
Mars 2021118,4-0,218,4
Februar 2021118,65,49,7
Januar 2021112,55,30,6
Desember 2020106,81,6-5,7
November 2020105,14,5-3,4
Oktober 2020100,64,1-6,0
September 202096,62,8-9,6
August 202094,01,2-12,1
Juli 202092,90,0-13,3
Juni 202092,9-1,3-14,4
Mai 202094,1-2,7-17,5
April 202096,7-3,3-16,1
Mars 2020100,0-7,5-12,6
Februar 2020108,1-3,3-7,4
Januar 2020111,8-1,3-3,9
Desember 2019113,34,1-2,2
November 2019108,81,7-9,5
Oktober 2019107,00,1-13,8
September 2019106,90,0-10,7
August 2019106,9-0,3-9,4
Juli 2019107,2-1,2-8,6
Juni 2019108,5-4,9-6,5
Mai 2019114,1-1,00,4

Tabell 2 
Produsentprisindekser for hjemmemarked og eksportmarked. Måneds- og tolvmånedsendringer i prosent fordelt på næring. 2015=100

Produsentprisindekser for hjemmemarked og eksportmarked. Måneds- og tolvmånedsendringer i prosent fordelt på næring. 2015=100
NæringApril 2021 - Mai 2021Mai 2020 - Mai 2021
HjemmemarkedEksportmarkedHjemmemarkedEksportmarked
 
PPI total0,74,99,655,7
 
Utvinning og utvinningstjenester
SNN06 Utvinning av råolje og naturgass3,88,271,0110,0
SNN09 Tjenester til bergverksdrift og utvinning0,4..-12,5..
 
Industri-0,20,66,914,1
SNN10 Næringsmiddelindustri-0,20,51,1-6,0
SNN11 Drikkevareindustri-0,3..7,5..
SNN16 Trelast- og trevareindustri1,6..15,5..
SNN17 Papir- og papirvareindustri0,7..-0,9..
SNN19 Petroleums- og kullvareindustri-4,4-4,258,6110,5
SNN20 Kjemisk industri-0,30,52,212,2
SNN22 Gummivare- og plastindustri4,5..18,9..
SNN23 Mineralproduktindustri0,2..12,2..
SNN24 Metallindustri (i alt)2,84,517,515,9
SNN25 Metallvareindustri0,2-0,72,6-3,9
SNN26 Data- og elektronisk industri0,0-1,26,4-3,9
SNN27 Elektroteknisk industri3,1..-2,2..
SNN28 Maskinindustri0,10,21,84,0
SNN33 Maskinreparasjon og -installasjon0,0..1,0..
 
Kraftforsyning6,317,252,1383,0
 
Vannforsyning0,0..8,0..

Tabell 3 
Produsentprisindeksen. Vekter fordelt på næring.

Produsentprisindeksen. Vekter fordelt på næring.
NæringMai 20211
Hjemme- og eksportmarked i altHjemmemarkedEksportmarked
1Vektene oppdateres årlig og gjelder for hele året.
 
PPI total1 000,01 000,01 000,0
 
Bergverksdrift og utvinning
SNN06 Utvinning av råolje og naturgass256,735,4508,6
SNN08 Bryting og bergverksdrift ellers8,811,35,8
SNN09 Tjenester til bergverksdrift og utvinning66,2124,40,0
 
Industri616,8738,0479,0
SNN10 Næringsmiddelindustri172,0252,880,1
SNN11 Drikkevareindustri8,815,51,2
SNN16 Trelast- og trevareindustri24,642,04,7
SNN17 Papir- og papirvareindustri10,810,111,6
SNN19 Petroleums- og kullvareindustri59,755,264,8
SNN20 Kjemisk industri43,030,357,5
SNN22 Gummivare- og plastindustri9,111,95,9
SNN23 Mineralproduktindustri28,350,92,5
SNN24 Metallindustri (i alt)57,511,0110,4
SNN25 Metallvareindustri31,047,811,8
SNN26 Data- og elektronisk industri23,919,828,5
SNN27 Elektroteknisk industri16,114,218,3
SNN28 Maskinindustri32,724,242,4
SNN31 Møbelindustri6,810,03,1
SNN33 Maskinreparasjon og -installasjon57,8108,50,0
 
Kraftforsyning44,078,64,6
 
Vannforsyning6,011,30,0

Om statistikken

Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen på varer i produsentleddet ved salg til det norske markedet og eksport. Statistikken dekker olje og gassutvinning, industri, bergverk, kraftforsyning, vannforsyning og enkelte tjenester.

Fra og med indeksen for januar 2019, publisert 11. Februar 2019, er referanseåret til PPI endret til 2015 = 100.  

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Kjedet Young formel benyttes i produksjonen av prisindeksen. Dette er en variant av Laspeyres formel. En Laspeyres formel er særpreget av at vektgrunnlaget holdes konstant over tid. En kjedet Laspeyres prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I produsentprisindeksen endres vektene en gang i året.

Norsk marked er en samlebetegnelse for alle salg av varer produsert i Norge til kjøpere lokalisert i Norge. Prisobservasjoner skal være ab fabrikk (ex works)), dvs. salgspris ved fabrikkporten inkl. eventuell fakturert verdi av emballasje og transport med bedriftens eget personell og materiell, eksklusiv alle avgifter.

Eksportmarked betegner salg av varer produsert i Norge til utenlandske kjøpere. Prisobservasjoner skal være FOB (free on board) ved norsk grense, eksklusiv alle avgifter.

Imputert verdi er en estimert pris der faktiske prisobservasjoner mangler.

Elementærnivå (eller mikronivå) er det laveste nivået hvor det beregnes indekser, og er nivået under laveste vektnivå. I PPI er HS elementærnivå.

Vektandelen er den andel av totalindeksen som et elementærnivå (en HS-vare) utgjør.

Standard klassifikasjoner

HS - (Harmonized System) - en internasjonal toll- og statistikknomenklatur. Norsk tolltariff bygger på HS (6 sifret) med nasjonale koder i 7 - og 8 siffer.

CPA - (Statistical classification of products by activity) - EUs standard for gruppering av produkter etter næring - benyttes for nasjonalregnskapsformål (se punkt 6.2)

SN2007 - (Standard for næringsgruppering) - norsk tilpasning av NACE Rev. 2

Varegrupper &– EUROSTAT sin varegruppering (engelsk: Main Industrial Groupings (MIGS)) brukes i aggregeringen av indeksen.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Publiseres den 10. hver måned. Fra og med indeksen for januar 2019, publisert 11. Februar 2019, er referanseåret til PPI endret til 2015 = 100.  Fra januar 2001 til desember 2018 ble PPI publisert med referanseåret 2000=100.

Internasjonal rapportering

Produsentprisindeksen rapporterer statistikk for hjemmemarked og eksportmarked til Eurostat og til International Monetary Fund (IMF).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data om virksomheter, produkter og priser er lagret i Oracle-databaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Produsentprisindeksen (PPI) måler den faktiske prisutviklingen i produsentleddet ved salg til norsk marked og eksport. PPI er en viktig del i et system for korttidsstatistikk utarbeidet for overvåking av norsk økonomi. Sammen med prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) måler PPI prisutviklingen i produsent- og importleddet av økonomien. Disse statistikkene dekker sammen prisutviklingen på tre markeder: norsk marked, eksportmarked og importmarked. Prisene som brukes til å beregne disse to statistikkene samles inn i samme undersøkelse.

Produsentprisindeksen ble første gang publisert i 1977. For mer om endringer i metodologi og publisering, se  Omlegging 2001 og Ny nomenklatur. Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av offentlige virksomheter (departementene, Norges Bank mfl.) og finans- og analysemiljøene. Indeksen blir også benyttet som grunnlag ved regulering av ulike typer kontrakter. I SSB er Nasjonalregnskapet en sentral bruker.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammen med prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) måler PPI prisutviklingen i produsent- og importleddet av økonomien. Disse statistikkene dekker sammen prisutviklingen på tre markeder: norsk marked, eksportmarked og importmarked.

Kvartalsvis engrosprisstatistikk og byggekostnadsindeksene benytter prisdata samlet inn i forbindelse med produsentprisundersøkelsene.

Annen korttidsstatistikk for industrien, for eksempel produksjonsindeksen , ordrestatistikk og lagerstatistikk beskriver utviklingen i andre variabler i norsk industri, og publiseres for samme næringsgrupper som PPI.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt) Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer) Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre)

EØS-referanse

Rådsforordningen (EU) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om korttidsstatistikk. Kommisjonsforordningen 586/2001 Kommisjons- og rådsforordning 1158/2005 Kommisjons- og rådsforordning 1983/2005 Kommisjonsforordning 1503/2006 Kommisjonsforordning 656/2007 Kommisjonsforordning 472/2008

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle varer og utvalgte tjenester som produseres innen olje- og gassutvinning (NACE 06 (se punkt 4.2 for forklaring)), bergverksdrift (05, 07 og 08), tjenester til bergverksdrift og utvinning (09), industri (10-33) og kraftforsyning (35). Fra og med 2012 omfatter kraftforsyning både produksjon og distribusjon av elektrisitet. Tjenester til bergverksdrift og utvinning (NACE 09) ble inkludert i beregningen av PPI fra og med januar 2012. Maskinreparasjon og -installasjon (NACE33) ble inkludert i beregningene av PPI fra og med januar 2013. Fra januar 2017 inngår også en serie for hovednæringen "vannforsyning" (NACE36). Næringen omfatter uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann.

Varer innen følgende næringer er unntatt: bryting av uran- og thoriummalm (07.21), produksjon av kjernebrensel (24.46), produksjon av våpen og ammunisjon (25.4), bygging av skip og båter (30.1), produksjon av fly og romskip (30.3) og produksjon av militære stridskjøretøyer (30.4). Klassifiseringen av næringene er gjort i henholdt til SN2007 .

Informasjon om varer og priser hentes i all hovedsak fra virksomheter som tilhører disse næringene. Virksomhetene er trukket fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) på grunnlag av informasjon fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD). Undersøkelsen omfatter ikke virksomheter med 10 eller færre sysselsatte.

Datakilder og utvalg

Statistikkene PPI og PIF dekkes alle av samme undersøkelse: Månedig prisundersøkelse ved salg til norsk marked, eksport og import, RA-2900. Den viktigste datakilden er elektroniske data fra virksomheter. I tillegg benyttes data fra salgsorganisasjoner, utenrikshandelsstatistikken, Nord Pool Spot (Nordens kraftmarked), og spotpriser fra internasjonale børser.

Utvalget omfatter om lag 630 varegrupper (CPA-produkter, se punkt 4.3), som igjen består av ulike representantvaregrupper (HS-varer, se 4.2). HS-varene er valgt ut fra data fra utenrikshandelen og PRODCOM-undersøkelsen, der de valgte HS-varene skal dekke de valgte CPA-produktene. Antallet HS-varer er vanligvis cirka 3500 totalt på hjemme-, eksport- og importmarkedet, og en HS-vare er med i utvalget fordi den har vekt på minst ett av de tre markedene. Det lages dermed ikke indekser for alle HS-varer på de tre markedene. Utvalget av CPA-produkter og HS-varer justeres ifølge endringer i nasjonalregnskapet og utenrikshandelen. Det gjøres ved at vareutvalget og virksomhetsutvalget oppdateres kontinuerlig. For å hente inn månedlige priser på varene brukes det et utvalg av virksomheter. I samarbeid med disse virksomhetene velges et sett med varer, representantvarer, som skal dekke de valgte HS-varene (og CPA-produktene). Utvalget av virksomheter omfatter om lag 1300 bedrifter som rapporterer priser på omtrent 5000 produkter. Utvalget suppleres fortløpende, ved konkurser e.l. trekkes nye bvirksomheter.

Tabellen under viser en opptelling av antall prisobservasjoner som inngår i hver næring, inklusive både hjemme- og eksportmarkedene. Antallet reelle observasjoner varier noe fra måned til måned som følge av frafall.

Næring 1

Antall prisobservasjoner

per januar 2012

Næring 1

Antall prisobservasjoner

per januar 2012

01 33 19 49
02 3 20 247
03 24 21 26
05 2 22 149
06 3 23 154
07 11 24 134
08 72 25 255
09 63 26 189
10 409 27 133
11 53 28 320
12 3 29 74
13 52 30 12
14 66 31 79
15 27 32 111
16 187 35 2
17 110 Sum 3052

1 Standard for næringsgruppering (SN2007).

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikkene PPI og PIF dekkes av samme undersøkelse: Månedig prisundersøkelse ved salg til norsk marked, eksport og import, RA-2900. For å beregne PPI brukes prisobservasjoner for hjemme og eksportmarkedet. Data mottas gjennom elektronisk spørreskjema i Altinn på internett. Oppgavegivere som har registrert en e-postadresse i Altinn mottar informasjon per e-post når spørreskjema frigis for en ny periode, som er rundt den 10. hver måned. Frist for innsending er omkring den 17. Data fra utenrikshandelsstatistikken benyttes der disse vurderes som gode indikatorer på prisutviklingen, og elektrisitetspriser hentes fra Nord Pool (Nordens kraftmarked) . Priser og informasjon hentes også fra internasjonale kilder som Bureau of Labour Statistics , London Spot Markets og London Metal Exchange .

Flere kontroller gjennomføres automatisk i det elektroniske skjemaet, som for eksempel flagging av store prisendringer sammenliknet med forrige rapporterte pris. Skjemaene gjennomgår en manuell kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter, ekstremverdier og observasjoner med store prisendringer fra forrige måling. Det utføres kontroller på representantvaregrupper (HS-varer) og på varegrupper (CPA- produkter), og til slutt på publiseringsnivåer. Kontrollene foregår sortert på marked. Oppgavegiver kontaktes når det er store endringer som ikke kan forklares ved hjelp av informasjon fra rapporteringsskjema.

Frafall: Ved frafall av prisobservasjoner kontaktes oppgavegiver, og manglende data imputeres dersom oppgave uteblir. Kritiske enheter, dvs. bedrifter som rapporterer varer med stor innflytelse på aggregerte nivåer, prioriteres i oppfølgingsarbeidet. Frafall imputeres maskinelt med utviklingen i et høyere aggregat. En del CPA-produkter dekkes ikke av de utvalgte representantvarene. Disse imputeres ved å bruke endringsraten fra et høyere aggregat, f.eks. NACE 4. Hvilket aggregat som benyttes avhenger av hvor mange faktiske observasjoner som finnes innenfor gitte aggregat. På denne måten henter algoritmen utviklingen fra NACE 4-nivå, NACE 3-nivå osv. - den samme teknikken benyttes ved imputering av manglende prisobservasjoner.

På mikronivå (nivået under laveste vektnivå) benyttes Jevons formel som er geometrisk gjennomsnitt av prisendringer for varer innen samme representantvare (HS-vare se 4.2). En kjedet Young formel brukes i aggregeringen til høyere indeksnivåer. For PPI totalt veies indekser for hjemme- og eksportmarkdene sammen på HS-nivå. Videre aggregeres indekser som et veid snitt av mikroindekser på HS-nivå til sekssifret CPA-nivå, deretter til firesifret CPA-nivå og deretter i henhold til SN2007. Vektene oppdateres årlig og bygger på nasjonalregnskapets produksjons- og eksportverdier fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag i forhold til hver indeksperiode (kalenderåret) vil produksjonsverdiene på mer aggregert nivå framskrives ved bruk av resultater fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode. Referanseåret er 2015 (2015=100).

Sesongjustering

Ingen sesongjustering av data.

Konfidensialitet

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skjer i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Produsentprisindeksen ble startet i 1977, og det finnes publiserte serier på 2-sifret ISIC-nivå fra 1977 og frem til og med desember 2000. Omleggingen i 2001 medfører et brudd i serien. Fra 2001 til 2008 ble indeksen beregnet og publisert etter SN2002. Fra og med januar 2009 publiseres indeksen etter SN2007 . Det finnes tabeller over sammenhengen mellom de to nomenklaturene . Serier etter SN2007 finnes fra og med januar 2000 på 2-sifret NACE-nivå og for enkelte 3-sifrede nivåer, for hjemmemarkedet og totaler (hjemme- og eksportmarked samlet). Det publiserer også indekser etter varetype for å følge forordninger fra Eurostat. Indeksverdier fra serier beregnet etter ulike nomenklaturer er ikke sammenlignbare. Det er altså viktig å bruke indeksverdier fra samme serie når man ser på indeksutviklingen over tid. SN2007

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Riktig utfylling av spørreskjemaet forutsetter at oppgavegiver har forstått definisjoner av kjennemerker og at det gis korrekte opplysninger. For å redusere effekter av mulige målefeil i innsamlingsfasen er spørreskjemaet utformet slik at hvert produkt rapporterer pris på over tid er spesifisert i tekst og med anbefalt mengdeenhet. Oppgavegiver er oppfordret til å føre opp virksomhetens egen produktkode eller beskrivelse for det aktuelle produktet og pris som ble rapportert i forrige måned blir preprintet på skjemaet. I tillegg er det utarbeidet et informasjonshefte der viktige kjennetegn er definert. Dette opplegget bidrar til oversiktlighet for oppgavegiver, men det kan likevel ikke utelukkes at feil kan forekomme.

Det forekommer at oppgavegivere over lengre tid rapporterer uendret pris. I mange tilfelle er det også riktig at priser er fast over tid noe som kan skyldes kostnader ved å endre priser (menykostnader). I enkelte tilfeller kan dette reflektere feil som trolig kan knyttes til manglende motivasjon hos oppgavegiver. Ved ekstreme tilfelle av uendret pris blir oppgavegiver kontaktet.

Dersom oppgavegiver rapporterer pris på et annet produkt enn det som er spesifisert på skjema - grunnet utgått vare eller at en vare temporært ikke er på lager for en periode - skal dette markeres på skjema. Unnlater oppgavegiver å gjøre dette kan produktendringer bli registrert som en prisendring. Normalt vil slike feil identifiseres.

Frafall: Ved fristens utløp ligger svarprosenten på 85 - 90 prosent, mens den er om lag 97 prosent ved publisering. Ved totalfrafall, dvs. skjema mangler i sin helhet, kontaktes oppgavegiver og manglende data imputeres dersom oppgave uteblir. Her vil kritiske enheter prioriteres, dvs. virksomheter som rapporterer priser på varer med stor innflytelse på aggregerte indekser. Det er ikke beregnet noe mål på feil eller skjevheter på grunn av frafall.

I utvalget er det lagt stor vekt på å dekke de større virksomhetene der disse er dominerende, for å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad.

Varians: Beregnes ikke

Skjevhet: Produktutvalget som følges i hver enkelte virksomhet fastsettes i samarbeid mellom oppgavegiver og SSB. Oppgavegiver skal oppdatere dette fortløpende ved å erstatte produkter som utgår eller som av andre grunner blir mindre viktig for virksomhetens omsetning eller ikke er representativ for prisutviklingen for denne varegruppen. For praktiske formål sier vi at prisutviklingen skal være representativ for virksomhetens produkter. Dersom oppgavegiver unnlater eller glemmer å oppdatere produktutvalget kan dette representere en kilde til skjevhet. Det er ikke gjort beregninger på skjevheten men erfaringsmessig kan slike forhold trekke i begge retninger. Effekter av slike kilder til skjevhet søkes redusert ved kontakt med virksomhetene. Videre er det kontroller på varegruppenivå ved de årlige vektskiftene. Her vil alle varegrupper (med vekt) kontrolleres mot utvalget. Dersom det er varegrupper som er dårlig dekket av vareutvalget, vil tiltak iverksettes for å øke dekningsgraden.

Utvalget av virksomheter rulleres fortløpende, ved å erstatte virksomheter som utgår. En kilde til skjevhet kan være at store enheter (virksomheter) er overrepresentert i utvalget. I næringer med mange små enheter der prisutviklingen er enn annen for de små enhetene enn for de største vil det kunne ligge en kilde til skjevhet.

Erfaringsvis er en avgrenset andel av varene i populasjonen feilplassert hva gjelder næringskode og varekode (HS). Dette har å gjøre med endringer i klassifisering over tid, eller mangelfull eller misvisende informasjon om varen på et bestemt tidspunkt. Det arbeides kontinuerlig med å bedre informasjonen om produktene i utvalget og populasjonen. Det er ikke gjort beregninger for å tallfeste omfang og betydning av slike feiltyper. Feilen anses imidlertid å være av mindre betydning.

Over tid vil kvaliteten på produkter i undersøkelsen endres. Dette kan føre til en overestimering eller underestimering av prisutviklingen. For produkter vi vet har en kvalitetsendring, justeres dette ved å benytte vanlige metoder for kvalitetsjustering. Som nevnt forekommer det at enkelte priser ligger fast over lengre perioder. I enkelte tilfeller kan det skyldes at bedriften oppgir listepriser i motsetning til reelle salgspriser. I situasjoner der for eksempel etterspørselen eller konkurranseforhold endres, og rabattnivåene påvirkes, kan dette medfører at indeksen over- eller undervurderer prisutviklingen.

En type ikke-utvalgsfeil er effekter fra endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike produkter endres over tid, noe som kan skyldes f.eks. endrete etterspørselsforhold fra kjøperne. Dette kan i sin tur påvirke produsentenes priser og prisutvikling. For at slike substitusjonsforhold skal fanges opp av indeksen bør vektgrunnlaget og vareutvalget oppdateres jevnlig. Størrelsen på denne skjevheten er ikke estimert, men da både vareutvalg og vekter oppdateres anses denne feilkilden å være liten.

Revisjon

PPI blir ikke revidert.