Pensjonene spiser stadig mer av kaka

Publisert:

De siste seks–syv årene har utgiftene til alderspensjoner lagt beslag på stadig større del av statsbudsjettet. Veksten ventes å fortsette de neste ti årene og gjør det vanskeligere å øke pengebruken til andre formål.

Figur 1. Utgifter til alderspensjoner sammenliknet med fastlands-BNP
Figur 1. Utgifter til alderspensjoner sammenliknet med fastlands-BNP
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Alderspensjoner i % av fastlands_BNP 6.39 6.38 6.24 6.32 6.42 6.32 6.27 6.37 6.52 6.38 6.29 6.07 5.93 6.06 6.41 6.51 6.97 7.24 7.49 7.77 8.00 8.16

Utbetalinger til alderspensjoner, det vil si utbetalingene gjennom Folketrygden og Statens pensjonskasse, har gått fra å utgjøre et beløp som tilsvarer under seks prosent av fastlands-BNP i 2007 til et nivå på mer enn åtte prosent i 2016.

Økningen står i kontrast til perioden før 2007: Fra 2003 til 2007 sank andelen fra over seks og en halv prosent til under seks prosent. I årene 1995 – 2002 var andelen mellom 6,2 prosent og 6,4 prosent.

Vil fortsette å øke mye de neste 10 årene

De økte utbetalingene til alderspensjoner de siste årene har sammenheng med at de store fødselskullene fra og med 1946 har begynt å tre inn i alderspensjonistenes rekker. Noe av økningen skyldes også at det er flere som kombinerer jobb og alderspensjon, og noe skyldes at det i 2011 ble adgang til å ta ut alderspensjon fra og med 62 år. Sistnevnte ordning påvirket i stor grad veksten i 2011 og 2012 og i stadig mindre grad etterfølgende år.

Andelen av befolkningen som er 67 år eller mer har økt mye siste fem år – fra 12,9 prosent i 2011 til 14,3 prosent i fjor. SSB regner med at denne aldersgruppen fortsetter å vokse med om lag samme takt helt frem til rundt 2040, og da vil dem på 67 år eller mer utgjøre rundt 20 prosent av befolkningen.

For å møte de fremtidige finansielle utfordringene med økende antall alderspensjonister har pensjonssystemet blitt reformert. Det vil i større grad enn tidligere lønne seg for den enkelte å arbeide fullt ut til oppnådd pensjonsalder. Samtidig vil gjennomsnittlig utbetaling per alderspensjonist bli noe lavere med det reformerte systemet. De som er født 1963 eller senere, vil helt og holdent være underlagt det reformerte systemet. De som er født tidligere, får en kombinasjon av «nye» og «gamle» betingelser.

Den fulle virkningen av reformen kommer når 1963-kullet har pensjonert seg, det vil si om 15–16 år. Reformen forventes å være en effektiv demper for veksten i utbetalingene til alderspensjoner fra og med rundt 2030. De nærmeste åtte-ti årene regner man imidlertid med at reformen i liten grad vil dempe veksten i utgiftene til alderspensjoner.

Mindre vekst i øvrige utgifter?

Samtidig med at utgiftene innen alderspensjon har vært i sterk stigning har verdien til Statens pensjonsfond utland («oljefondet») relativt sett økt enda mer: Fra 2012 til 2016 er verdien mer enn doblet, og fra 2009 til 2016 er verdien mer enn tredoblet. Bruk av «oljepenger» fra «oljefondet» har økt tilsvarende og lagt grunnlag for å både øke utgiftene innen de fleste andre formål og å innføre skattelettelser.

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 er det lagt til grunn moderat fremtidig vekst i verdien til «oljefondet» med tilsvarende moderat vekst i 3 prosentnivået av denne fondskapitalen (ref handlingsregelen). Veksten i 3 prosentnivået ventes å utgjøre lavere beløp enn veksten man regner med i utbetalingene til alderspensjoner. Veksten i «oljepenger» kan dermed ikke lenger bidra til å betale for vekst i andre utgifter eller til skattelettelser.

Kontakt