Kommuner uten eiendomsskatt – hva er det med dem?

Publisert:

Kommuner uten eiendomsskatt ligger stort sett i det sentrale østlandsområdet og er folkerike kommuner.

Det var 63 kommuner uten eiendomsskatt i 2016, mens 365 kommuner hadde eiendomsskatt.

Om lag 20 prosent av befolkningen bor i kommuner uten eiendomsskatt. Noen av disse kan likevel måtte betale eiendomsskatt hvis de for eksempel har hytter som ligger i kommuner med eiendomsskatt.

Det er forholdsvis flere kommuner uten eiendomsskatt som har mange innbyggere. Blant de 63 kommunene uten eiendomsskatt, så har 19 av dem (30 prosent) en folkemengde på 20 000 innbyggere eller flere. Blant de 365 kommunene med eiendomsskatt, har bare 38 kommuner (10 prosent) et innbyggertall i denne størrelsesordenen.

Om lag halvparten av de 63 kommunene uten eiendomsskatt i 2016 ligger på Østlandet, i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold. Halvparten av disse igjen, har en folkemengde på 20 000 innbyggere eller flere.

Det er også noen forholdsvis store kommuner uten eiendomsskatt i Rogaland. Møre og Romsdal og Nordland har også en «klynge» med kommuner uten eiendomsskatt, men disse kommunene er forholdsvis små i befolkningssammenheng.

Trøndelags-fylkene, Troms og Finnmark har én til tre kommuner hver seg uten eiendomsskatt. Disse har også et forholdsvis lavt innbyggertall, med unntak av Stjørdal i Nord-Trøndelag, som har over 20 000 innbyggere.

Figur 1

Figur 1. Kommuner med og uten eiendomsskatt i 2016

Kommuner uten eiendomsskatt har høyere netto driftsresultat

Når vi sammenligner kommuner med og uten eiendomsskatt, finner vi at kommunene uten eiendomsskatt hadde høyere driftsresultat men også større underskudd målt i forhold til driftsinntektene enn kommuner med eiendomsskatt i 2016.

Figur 2. Finansielle nøkkeltall 2016, målt i prosent av brutto driftsinntekter

Netto driftsresultat Underskudd før lån og avsetninger Disposisjonsfond Langsiktig gjeld inklusive pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån
Kommuner med eiendomsskatt 3.9 -2.6 7.2 214.8 116.3 10.4
Kommuner uten eiendomsskatt 4.7 -3.1 12.3 207.6 107.2 19.7

Kommuner uten eiendomsskatt har mer på bok og lavere gjeld

Kommuner uten eiendomsskatt hadde mer oppsparte midler til disposisjon i fond og lavere langsiktig gjeld enn kommuner med eiendomsskatt i 2016. Langsiktig gjeld omfatter blant annet pensjonsforpliktelser og sertifikatlån, og det er pensjonsforpliktelsene som er noe lavere blant kommuner uten eiendomsskatt.

Langsiktig gjeld utenom pensjonsforpliktelser og sertifikatlån var noe høyere for kommuner uten eiendomsskatt enn i kommuner med eiendomsskatt.

Langsiktig gjeld og pensjonsforpliktelser utgjør en svært høy andel av brutto driftsinntekter, både for kommuner med og uten eiendomsskatt.

Kommuner uten eiendomsskatt får mer av inntekten fra skatt på inntekt og formue

Både kommuner med og uten eiendomsskatt får den største andelen av inntektene sine fra skatt på inntekt og formue, men kommuner uten eiendomsskatt henter inn en større andel av inntekten fra inntekts- og formuesskatt enn kommuner med eiendomsskatt.

Figur 3. Kommunens inntektskilder 2016, målt i prosent av brutto driftsinntekter i alt

Skatt på inntekt og formue Statlig rammeoverføring Andre statlige tilskudd til driftsformål Eiendomsskatt i alt Eiendomsskatt bolig og fritideiendom Eiendomsskatt annen eiendom Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter
Kommuner med eiendomsskatt 35.4 29.4 4.2 3.6 1.8 1.7 14.3 13.1
Kommuner uten eiendomsskatt 40.7 28.7 3.6 0.0 0.0 0.0 14.1 12.8

Eiendomsskatten utgjør en forholdsvis liten del av de samlede inntektene for kommunene med eiendomsskatt, og utgjorde 3,6 prosent av brutto driftsinntekter i 2016.

Folk i kommuner uten eiendomsskatt har forholdsvis høy inntekt og formue

Det at skatt på inntekt og formue utgjør en større del av brutto driftsinntekter i kommunene uten eiendomsskatt henger sammen med at kommunene uten eiendomsskatt jevnt over er mer folkerike enn kommunene med eiendomsskatt, som nevnt over.

Husholdningene i kommunene uten eiendomsskatt har i tillegg noe høyere inntekt og formue enn husholdningene i kommunene med eiendomsskatt. I 2015 hadde 43 prosent av husholdningene i kommunene uten eiendomsskatt en samlet inntekt på 750 000 kroner eller over, og 11 prosent av husholdningene hadde en formue på 4 million eller mer. I kommunene med eiendomsskatt hadde 39 prosent av husholdningene en samlet inntekt på 750 000 kroner eller over, og 8 prosent hadde en formue på 4 million eller mer.

Kommuner uten eiendomsskatt bruker mindre lån for å finansiere investeringer

Bruk av lån er den største finansieringskilden for kommunenes investeringsutgifter.

Figur 4. Finansieringskilder for investeringsutgiftene 2016, målt i prosent av totale investeringsutgifter

Overføringer fra driftsregnskapet Tilskudd, refusjoner mv Oppsparte midler Bruk av lån (netto)
Kommuner med eiendomsskatt 4.2 28.7 5.8 60.2
Kommuner uten eiendomsskatt 5.6 33.9 3.8 54.3

Kommuner uten eiendomsskatt bruker imidlertid litt mindre lån enn kommuner med eiendomsskatt. I stedet finansierer de mer av investeringene med tilskuddspotten kommunen får fra blant annet staten, samt med overføringer fra driftsregnskapet, enn det kommuner med eiendomsskatt gjør.

Kontakt