311880
/natur-og-miljo/statistikker/miljokostind/aar
311880
statistikk
2017-11-08T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Energi og industri
no
miljokostind, Miljøvernutgifter i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, miljøverninvesteringer, miljøvernutgifter, avfall, avløp, luftforurensing, klima, biologisk mangfold, jordforurensning, grunnvannIndustri og bergverksdrift, Miljøregnskap, Natur og miljø, Energi og industri
true

Miljøvernutgifter i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

6,7

milliarder kroner, totale miljøvernutgifter

Miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning. 1000 kr
20152016Prosentvis endring
Totale miljøvernutgifter8 071 6156 687 025-17,2
Investeringer
Olje- og gassutvinning1 660 800588 390-64,6
Industri, bergverk, energi- og vannforsyning554 431453 837-18,1
Driftsutgifter
Olje- og gassutvinning1 599 7001 508 268-5,7
Industri, bergverk, energi- og vannforsyning4 256 6844 136 530-2,8

Om statistikken

Miljøvernutgifter er utgifter knyttet til tiltak og aktiviteter som har som hovedformål å forebygge, redusere eller behandle forurensning eller andre skader på det fysiske miljøet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Miljøvernområder
Miljøvernutgiftene er fordelt på 7 miljøvernområder (formålskategorier):

  • utslipp av klimagasser
  • andre utslipp til luft
  • produksjonsvann og avløp
  • avfall
  • jord og grunnvann samt hav og havbunn
  • biologisk mangfold og landskap
  • andre miljøformål


Inndelingen er basert på den internasjonale standarden Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) som er utviklet av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES).

Miljøvernutgifter
Miljøvernutgifter er utgifter knyttet til tiltak og aktiviteter som har som hovedformål å forebygge, redusere eller behandle forurensning eller andre skader på det fysiske miljøet. Statistikken omfatter tre typer miljøvernutgifter:

  • Driftsutgifter
  • Investeringer i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe). Kalles også prosess-eksterne investeringer
  • Investeringer i renere produksjonsteknologi (integrert teknologi). Kalles også for prosess-interne investeringer

Alle utgifter er oppgitt eksklusive moms/investeringsavgift.

Hvis utgiften ikke først og fremst er rettet mot miljøvern, skal den ikke klassifiseres som en miljøvernutgift. Arbeidsmiljøtiltak eller miljøvennlige produkter er dermed ikke regnet som miljøvernutgifter.

Utgifter til forberedelse, installasjon og tester mv. av utstyr og anlegg er ført som investerings- eller driftsutgifter i samsvar med regnskapsføringen. Utgifter til reparasjon og vedlikehold av utstyr anses som driftsutgifter.

Driftsutgifter til miljøvern
Disse utgiftene inkluderer lønnskostnader, kjøp av eksterne tjenester, utgifter til utslippstillatelser og andre kostnader knyttet til drift og vedlikehold av miljøvernutstyr.

Investeringer i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe)
Dette er investeringer i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon og kalles derfor ofte også "end-of-pipe" investeringer. Omfatter investeringer i utstyr som er uavhengig av produksjonsprosessen og som behandler, forhindrer, kontrollerer eller måler forurensning. Betegnes derfor også som prosess-eksterne investeringer. Utgifter til fjerning av installasjoner på norsk kontinentalsokkel inngår i denne kategorien.

Investeringer i renere produksjonsteknologi (integrert teknologi)
Dette er definert som alle investeringer som er en integrert del av selve produksjonsprosessen (prosess-internt) og som samtidig kan defineres som renere teknologi, dvs. at de fører til utslippsreduksjon eller lignende. Utskiftinger av utstyr regnes bare med hvis det nye utstyret har renere teknologi enn det som er standard på investeringstidspunktet. Dermed er det merutgiften ved renere teknologi enn standardteknologien som skal rapporteres.

Standard klassifikasjoner

Næringsinndeling
Foretak er i Standard for næringsgruppering definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Foretak er også den minste organisatoriske enhet som plikter å utarbeide regnskap.

Fra og med 2008 benyttes Standard for næringsgruppering 2007.( http://www.ssb.no/emner/10/01/nos_sn/ ). Dette har medført endringer i grunnlaget for statistikken ved at noen foretak ikke lenger er inkludert samt at andre er kommet til. Dermed har det oppstått en viss grad av diskontinuitet i statistikken for miljøvernutgifter, at tidsserien 2002 - 2007 ikke kan sammenliknes med 2008 statistikken for enkeltnæringer.

For en nærmere beskrivelse av begreper og definisjoner om bedrifter, foretak samt definisjoner av regnskapsmessige begreper som er benyttet i statistikken: Se Strukturstatistikk for industrien .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Miljøvernutgifter i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Alle tall publiseres på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Statistikken innhentes årlig og publiseres ca. 12 måneder etter utgangen av det året statistikken omhandler .

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til Eurostat i regi av Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer, endret ved forordning 251/2009.  Annenhvert år rappoteres til OECD/Eurostats "Joint Questionnaire for Environmental Protection Expenditure and Revenues"

Fra 2017 skal det også rapporteres i henhold til rådsforordning 691/2011 om Environment Protection Expenditure Accounts

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data lagres midlertidig i Oracle databaser og i programspråket SAS. Editerte mikrodata og rådata lagtidslagres som tekstfiler

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal formidle informasjon om investeringer og driftsutgifter til miljøverntiltak i norsk industri, bergverk (inkl. olje- og gassutvinning) samt energi- og vannforsyning. Den er brutt ned på ulike miljøformål og næringer.

Statistikk over miljøvernutgifter i industrien ble første gang tilgjengelig for publikasjon for år 2000. Statistikken for 2000 og 2001 dekket imidlertid bare investeringer i anlegg og utstyr til rensing og oppsamling av utslipp (´´end of pipe´´). Fra 2002 omfatter statistikken både investeringer til rensing og oppsamling, investeringer til mer miljøvennlig produksjonsprosess ("renere produksjon") samt bedriftenes driftsutgifter til miljøvern.

Fra 2008 inkluderer statistikken også olje- og gassfelt i drift eller nedstengt (produksjonen er avsluttet), tilhørende landanlegg for mottak og prosessering av gass samt tjenesteytende virksomhet. I 2008 ble statistikken for olje- og gassutvinning publisert som egen artikkel i SSB magasinet.

Brukere og bruksområder

Offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og private brukere (f.eks. bransjeorganisasjoner).

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer om likebehandlingsprinsippet på ssb.no

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken ingår i det europeiske rammeverket for miljøøokonomisk statistikk,  Environmental Protection Expenditure Accounts

Lovhjemmel

Statistikkloven av 19.07.1989 §§2-2 og 2-3

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer, endret ved forordning 251/2009

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen om miljøvernutgifter omfatter alle foretak klassifisert i næringene bergverksdrift, industri, energiforsyning og vannforsyning, slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering (SN 2007).

Statistikken omfatter IKKE letevirksomhet, feltutbygging eller rørtransport på kontinentalsokkelen eller tjenesteyting til olje- og gassindustrien.

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på innsendte spørreskjemaer.

Innenfor olje- og gassutvinning til havs besvares spørreskjemaet av operatøren for hvert olje- eller gassfelt som enten er i drift eller er nedstengt (dvs. at produksjonen er opphørt). Et eget skjema besvares av operatørene for ilandførings- og prosesseringsanlegg på land.

Fram til 2012 ble spørreskjemaet for for landbasert bergverk, industri, energiforsyning og vannforsyning, besvart av et utvalg av virksomheter, trukket dels tilfeldig og dels på bakgrunn av sysselsetting, omsetning .m.m. Fra og med 2013 besvares spørreskjemaet av foretak med karakteristikker som gir grunn til anta at de kan ha utgifter til miljøverntiltak og som finnes i Miljødirektoratets registre.

Ingen opplysninger fra tidligere miljøundersøkelser blir brukt i trekkingen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Skjemaet sendes normalt ut i mai/juni, dvs på et tidspunkt der de fleste har ferdigstilt regnskapene.

Innsamlede dataene gjennomgår en editering på mikronivå. Konsistenskontroller blir utført mellom poster på skjemaet, mot foregående år, mot bedrift- og foretaksregisteret og mot næringsoppgaven.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Standardregler er brukt for frigivning av statistikk. For at en næring skal presenteres, må det være minst tre bedrifter som leverte opplysninger.

Tall kan ikke offentliggjøres hvis ett foretak alene står for over 90 prosent av verdien(volumet), eller to foretak står for mer enn 95 prosent av verdien eller volumet. Dette innebærer at enkelte næringer er slått sammen i presentasjonen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Miljøverninvesteringer er rapportert siden 2000. Årene 2000 og 2001 inkluderer kun investeringer til rensing og oppsamliing. Fra 2002 og fremover er i tillegg investeringer til mer miljøvennlig produksjon ("renere produksjon") og bedriftenes driftsutgifter til miljøvern inkludert i statistikken. Siden 2002 er statistikken sammenliknbar mht begreper, miljøområder og næringsdekning.

Fra og med 2008 er det gjort to vesentlige endringer:
Den nye næringsinndelingen SN2007 (se avsnittet om næringsinndeling) erstatter den tidligere næringsinndelingen. Dette innebærer at tallene for enkeltnæringer ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Den nye inndelingen har liten påvirkning på totalene for hele industrien og bergverk. Avviket mellom totalene beregninget etter den gamle og nye næringsinndelingen er i størrelseorden 5 prosent. Videre er også miljøvernutgifter for olje- og gassfelt samt landanlegg inkludert.

Fra og med 2008 er også miljøvernutgifter for å begrense utslipp til luft, oppdelt i "utslipp av klimagasser" og "andre utslipp til luft".

Fra 2013 besvares spørreskjemaet for ikke lenger av et tilfeldig utvalg foretak, unntatt for olje- og gassutvinning hvor innsamlingsmetoden er uendret). Dette kan gi endringer fra tidligere årganger både i forhold til det enkelte miljøvernområde og næringenes samlede miljøvernutgifter, som ikke skyldes endringer i foretakenes faktiske utgifter til miljøverntiltak. Spesielt gjelder dette områdene avfallsbehandling og avløp og renovasjon: Alle norske foretak betaler som et minimum offentlige avgifter på disse områdene. Dette fanges ikke opp for foretak som ikke mottar spørreskjemaet. Metodeendringen gjelder ikke olje- og gassnæringen. Her vil data være direkte sammenlignbare med perioden før 2013.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil kan oppstå ved at virksomhetene til en viss grad må utøve skjønn, for eksempel ved investeringene til renere produksjon hvor man skal angi merkostnaden knyttet til miljøvern.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB