142910_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/turismesat/aar
142910
Turistkonsumet på vei opp igjen
statistikk
2014-10-29T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Transport og reiseliv
no
turismesat, Satellittregnskap for turisme, turistkonsum, reiselivsnæringer (for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, reisebyråer, bilutleie), utenlandske turister, norske turister, forretningsreiser, reiselivstjenester, sysselsatte, bruttoinvesteringer, bruttoproduktNasjonalregnskap, Reiseliv, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Transport og reiseliv
false
Satellittregnskapet for turisme viser tall for turistenes forbruk i Norge og for produksjon og sysselsetting i reiselivsnæringene.

Satellittregnskap for turisme2007-2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Turistkonsumet på vei opp igjen

Årene 2007-2011 var preget av ekstraordinære hendelser som påvirket folks reiselyst og -evne både i positiv og negativ retning. Samlet sett var likevel turistenes forbruk stabilt i perioden. De brukte nærmere 130 milliarder kroner i Norge i 2011. Dette er vel 2 prosent mer enn i 2007 målt i volum.

Satellittregnskap for turisme
201120092007
Samlet turistkonsum i Norge. Mill. kr128 526119 639115 544
Utlendingers turistkonsum som andel av samlet turistkonsum i Norge. Prosent26,825,526,5
Volumvekst i samlet turistkonsum. Prosentvis endring fra året før3,1-4,0
Norske husholdningers turistkonsum i Norge som andel av husholdningenes konsum i alt. Prosent6,76,96,9
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene som andel av BNP i Fastlands-Norge. Prosent4,34,34,3
Volumvekst i bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Prosentvis endring fra året før4,3-6,4
Sysselsatte i reiselivsnæringene som andel av samlet sysselsetting i Fastlands-Norge. Årsverk, heltidsekvivalenter, for lønnstakere og selvstendige. Prosent6,76,56,6

Fra 2007 til 2009 falt samlet turistkonsum 3,6 prosent målt i volum. Denne nedgangen må ses i sammenheng med finanskrisen i 2008. Det var redusert turistkonsum blant norske forretningsreisende og utenlandske turister som trakk resultatet mest ned.

Etter 2009 økte igjen turistkonsumet. Målt i volum var det en oppgang på 6 prosent fra 2009 til 2011, og samlet turistkonsum utgjorde 128,5 milliarder kroner i 2011. Det var 2,2 prosent høyere enn fem år tidligere når man korrigerer for prisvekst i perioden. Nivået var med andre ord ganske stabilt til tross for finanskrisen og urolige tider. Dette er illustrert i figur 1. 

Nordmenns reiselyst fremdeles sterk

De norske husholdningene var i større grad turister i eget land etter at den internasjonale finanskrisen slo inn i 2008. Deres konsum av varer og tjenester i løpet av norgesferien var forholdsvis godt selv om deres turistkonsum i Norge gikk ned nærmere 2 prosent i volum fra 2008 til 2009. De bodde både privat og på hotell. De unnet seg kulturelle opplevelser, fornøyelser og noen restaurantmåltider. Det ble kuttet mest i transport til og fra utlandet samt i pakketurer.

Finanskrisen fikk få negative konsekvenser for de norske husholdningene, og deres turistkonsum i Norge økte igjen etter nedgangen i 2009. Samtidig økte også deres turistkonsum i Norge på tjenester som tok dem til utlandet på ferie. For perioden 2007-2011 vokste husholdningenes turistkonsum i Norge med 5 prosent i volum.

De utenlandske turistene kom sterkt tilbake i 2010 og 2011 etter et par dårligere år etter finanskrisen. Utlendingenes konsum var 3,6 prosent høyere i volum i 2011 enn i 2007.

De forretningsreisende har derimot ikke kommet opp på samme nivå som før finanskrisen. Her er nedgangen på nærmere 7 prosent i volum fra 2007 til 2011. Utgiftene er kuttet og omstrukturert, og det brukes mindre på konferanser og transport.

Reiselysten og -muligheten varierte med andre ord gjennom perioden 2007-2011 og ble påvirket av flere aspekter i løpet av denne tiden – først økonomisk gode tider etterfulgt av magrere tider fra 2008, deretter styrket krone, askeskyen som lammet flytrafikken i 2010, terror og krig i 2011, samt mye positiv oppmerksomhet for Norge som besøkelsesverdig reisemål i nasjonale og internasjonale medier. De ulike turisttypene responderte ulikt til og var ulikt påvirket av hendelsene i perioden. Noen av begivenhetene påvirket de forretningsreisende, mens andre påvirket fritidsturistene. Andre igjen påvirket henholdsvis innenlandske og utenlandske turister. Dette er også illustrert i figur 2.

Reiselivsnæringene økte i omfang

Turistkonsumet vokste i perioden 2007-2011. Det samme gjorde produksjonen og sysselsettingen i reiselivsnæringene. Sammenlignet med alle næringene i Fastlands-Norge, økte produksjonsverdien i reiselivsnæringene mer enn produksjonsverdien ellers. Deres andel av samlet produksjon utgjorde i 2011 6 prosent, mot 5,6 prosent i 2007.

Sysselsettingen målt i årsverk hadde en vekst på 4,7 prosent fra 2007 til 2011. Sterkest var den innenfor serveringsvirksomhetene. Over halvparten av alle nye årsverk var i denne næringen.

Sammenlignet med sysselsettingen i Fastlands-Norge var situasjonen tilnærmet uendret. Antall årsverk i reiselivsnæringene utgjorde 6,7 prosent av antall årsverk i Fastlands-Norge i 2011.

Turistene vil til storby, fjell og fjord – og gjerne i nord

Turistkonsumet er i denne omgang ikke beregnet på fylkesnivå. Sist det ble publisert et fylkesfordelt satellittregnskap for turisme, var for 2007. Siden reiselivsproduktene som regel er tjenester produsert i reiselivsnæringene, og disse tjenestene produseres, leveres og konsumeres på samme tid og sted, gir de beregnede tallene for tilbudssiden et godt bilde av turistkonsumet fordelt på region.

Halvparten av de sysselsatte personene i reiselivsnæringene arbeidet i 2011 i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, som vist i figur 3. En enda høyere andel av produksjonen i reiselivsnæringene kommer fra de fire fylkene med flest reiselivssysselsatte. Nærmere 6 av 10 kroner ble produsert her.

I Oslo arbeidet nærmere 8 prosent av alle sysselsatte personer i reiselivsnæringene. Andre fylker hvor denne andelen var høy, er Hordaland, Sogn og Fjordane, Oppland, Sør-Trøndelag og de tre nordligste fylkene.

Betydningen av reiselivsnæringene målt i bruttoprodukt er høyt sammenlignet med det totale bruttoproduktet i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Men som med sysselsettingen, er denne betydningen også høy i nord selv om omfanget er lavere her. Andelene ligger på 5-6 prosent.

Turistkonsumet revidert opp 12 milliarder kroner

I 2011 publiserte Statistisk sentralbyrå revidert nasjonalregnskap for årene 1970-2010. Hovedårsaken for revisjonen var at næringsstandarden som de økonomiske statistikkene følger, ble endret. Samtidig ble ny informasjon innarbeidet.

En revisjon av, og nye retningslinjer i, nasjonalregnskapet medfører også revisjon av satellittregnskapet for turisme. I tillegg til næringsstandardendringen ble de internasjonale retningslinjene for turismestatistikk og satellittregnskap for turisme endret i 2008. Disse endringene er i stor grad innarbeidet i regnskapet som her publiseres. I tillegg er ny informasjon også innarbeidet.

Satellittregnskapet for turisme er bare revidert tilbake til 2007. For å hjelpe brukerne med å sammenligne tidsserier over bruddet er det laget en overlappende årgang med endelige resultater for 2007 med tall både før og etter hovedrevisjonen 2011.

Turistkonsumet er revidert opp nærmere 12 prosent til 115,5 milliarder kroner i 2007. Den største endringen er for norske husholdningers turistkonsum, som økte fra 51,2 milliarder kroner til 63 milliarder kroner. For alle tre turisttypene er det endringer i sammensettingen av varer og tjenester konsumert.

Hovedårsakene til denne oppjusteringen er:

  • Alt turismerelatert konsum er inkludert og ikke bare merkonsumet , som tidligere. Dette utgjør en revisjon på vel 8 milliarder kroner.
  • Reisebyråtjenester ble tidligere betalt av leverandørene av tjenestene formidlet i form av provisjoner. Dette var da produktinnsats for disse foretakene og ikke en del av turistkonsumet. Nå er det som regel den som skal benytte seg av tjenesten som er formidlet som betaler for reisebyråtjenestene i form av gebyrer. Dette inngår i turistkonsumet og utgjør over 2 milliarder kroner.
  • Internasjonale transporttjenester er blitt revidert både i nivå og i plassering i nasjonalregnskapet.

Sammensettingen av reiselivsnæringene er blitt endret som følge av endringen av næringsstandarden. Dette har hatt positive konsekvenser for kultur- og underholdningsvirksomhet, som ikke lenger inkluderer nyhetsbyråer. På den annen side har utleie- og leasingvirksomhet økt betraktelig da virksomheten nå også omfatter leasing av immateriell eiendom, som blant annet omfatter betaling av franchiseavtaler. Sammenhengen mellom produksjonen i reiselivsnæringene uansett produkt og produksjonen av karakteristiske reiselivsprodukter for de respektive næringene i 2011 er vist i figur 4.

Totalt har produksjonen i reiselivsnæringene økt med 4,2 prosent, og produksjonen av reiselivsprodukter ble revidert opp 5,6 prosent.

Det publiseres nye reviderte nasjonalregnskapstall i november 2014. Som konsekvens vil satellittregnskapet også revideres igjen. Dette skal gjøres i 2015.