Konjunkturtendensene til Norge og utlandet:

Mot litt lysere tider

Fallet i petroleumsinvesteringene avtar, eksporten øker og privat etterspørsel tar seg opp. Dette vil snart bringe norsk økonomi inn i en forsiktig konjunkturoppgang. Reallønna stiger litt i år og i de neste årene, etter stort fall i fjor.

Fallet i etterspørselen fra petroleumsnæringen fra slutten av 2013 og mange år med svak internasjonal etterspørselsutvikling, preger fortsatt norsk økonomi. Konjunkturnedgangen har nå vart i to og et halvt år. Veksten i BNP Fastlands-Norge har tatt seg noe opp gjennom 2016, etter en nær null-vekst gjennom 2015, og vi venter at veksten tar seg ytterligere noe opp framover. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) steg arbeidsledighetsraten med 1,7 prosentpoeng fra før konjunkturnedgangen til toppen sist sommer på 4,9 prosent. De siste månedene har ledigheten gått ned, men ifølge AKU har det i hovedsak vært fordi arbeidstilbudet er redusert. Vi venter en meget beskjeden nedgang i arbeidsledigheten framover, ved at sysselsettingen øker litt mer enn arbeidsstyrken.

Aktiv motkonjunkturpolitikk

Konjunkturnedgangen er blitt møtt av ekspansiv finanspolitikk og reduserte renter. Fallet i oljepris og lavere renter, bidro til at krona kom ned på et historisk svakt nivå. Dette har stimulert lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor og norsk eksport er blitt høyere og importen lavere enn det de ellers hadde vært. Lavere rente bidrar også til å øke husholdningenes inntekter og til å stimulere til økt konsum, investeringer og boligpriser. Høy vekst i offentlig konsum og investeringer bidrar direkte til sysselsettingen og dermed til husholdningenes inntekter, i tillegg til at det bidrar til å løfte etterspørselen rettet mot privat sektor. Skattelette har også stimulert konsumet i husholdningene noe.

Bedring i norske eksportmarkeder

Vi legger til grunn at Norges handelspartnere nå er nær konjunkturbunnen og at den internasjonale etterspørselen tar seg litt opp. Betydelig privat og offentlig gjeld i mange land bidrar til at oppsvinget blir svært moderat.

Donald Trumps seier i det amerikanske presidentvalget har imidlertid bidratt til at usikkerheten om utviklingen framover har økt. En mer proteksjonistisk amerikansk politikk vil gi negative impulser til verdensøkonomien, og vil kunne føre til internasjonale handelskonflikter. Vi har imidlertid lagt til grunn at dette ikke skjer. Vår vurdering er at det er mer sannsynlig at utviklingen internasjonalt blir svakere enn forutsatt, enn at oppsvinget skulle bli noe særlig sterkere.

Omslag til økt eksport

Til tross for kraftig bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen var utviklingen i norsk eksport ifølge de foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) meget svak gjennom 2016. Som årsgjennomsnitt falt tradisjonell vareeksport med over 8 prosent i fjor. Nedgangen kom på bred basis, men spesielt i markedene for oljerelaterte produkter. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til disse tallene, og det har vært en del midlertidige faktorer i sving. Vi regner ikke med at denne utviklingen sier mye om de underliggende tendensene i eksporten. Økt vekst i norske eksportmarkeder sammen med tidsforsinkete effekter av konkurranseevneforbedringen med utgangspunkt i kronesvekkelsen, ventes derfor å bidra til at eksporten vokser framover.

Lav rente

Styringsrenta ble i mars 2016 satt ned til rekordlave 0,5 prosent. Vi legger til grunn at Norges Bank ikke vil endre renta før et stykke ut i 2019. De typisk boliglånsrentene, rammelån med pant i bolig, falt i 2016 med 0,6 prosentpoeng fra året før til et gjennomsnitt på 2,6 prosent. Fordi konjunkturoppgangen etter hvert får fotfeste, rentene ute øker noe, og det blir et lite press i retning av svakere krone, tror vi styringsrentene blir satt opp med 0,25 prosent én gang i 2019 og én gang i 2020. Ifølge våre beregninger vil et slikt scenario gi en nokså stabil kronekurs og en boliglånsrente som kommer opp i 3 prosent mot slutten av 2020.

Svak krone

Målt med den importveide kursen var krona ved siste årsskifte vel 6 prosent sterkere enn ved utgangen av året før. Den var likevel som årsgjennomsnitt 15 prosent svakere enn gjennomsnittet for de foregående ti årene og 1,8 prosent svakere enn gjennomsnittet året før. Effekten av økende oljepris trekker i retning av en sterkere krone, men det blir oppveid av relativ høy inflasjon og etter hvert litt mindre renteforskjell til utlandet. En om lag uendret kronekurs framover vil innebære at den som årsgjennomsnitt styrkes med vel 3 prosent i 2017.

Siste år med ekspansiv finanspolitikk

Det har vært en markert økning i budsjettunderskuddet de tre siste årene. For 2017 legger vi til grunn den vedtatte finanspolitikken, som innebærer en ekspansiv politikk, men økningen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet er vesentlig mindre enn i 2016. For 2018 forutsetter vi en om lag konjunkturnøytral innretning av finanspolitikken, og en svakt kontraktiv innretning i 2019 og 2020. Vi legger til grunn ytterligere en reduksjon i bedriftsskattene i 2018 og en økning av miljøavgifter som isolert sett øker konsumprisene med 0,2 prosentpoeng årlig i de tre kommende årene. Offentlig etterspørsel ventes å øke om lag i takt med trendveksten i økonomien. Målt som andel av Statens pensjonsfond utland regner vi med at oljepengebruken vil ligge nær 3 prosent i hele perioden fram til 2020, i tråd med den redefinerte handlingsreglen for bruk av oljepenger.

Oppbremsing av fallet i oljeinvesteringene før ny moderat vekst

Investeringene i petroleumsnæringen har fram til 4. kvartal 2016 falt med en tredel fra toppen i 2013. Det ser ut til at nedgangen blir mindre bratt gjennom 2017. Vi legger til grunn en oljepris som gradvis stiger fra 55 dollar per fat i 1. kvartal 2017 til 64 dollar ved utgangen av 2020. Sammen med betydelige kostnadskutt tror vi dette vil bidra til en forsiktig økning i petroleumsinvesteringene gjennom 2018 og ut 2020.

Moderat økning i fastlandsnæringenes investeringer

Investeringene i fastlandsnæringene økte i 2016, og vi venter at de vil ta seg ytterligere noe opp framover. Noe bedrede vekstutsikter for norsk og internasjonal økonomi, konkurranseevneforbedringen samt lave renter og redusert skatt for foretak, er faktorer som trekker i denne retningen. Samtidig vil lav kapasitetsutnyttelse i mange næringer samt at det ikke er utsikter til noen kraftig økonomisk vekst i norsk eller internasjonal økonomi, legge en demper på oppgangen i investeringene.

Klart fall i prisveksten

Den betydelige kronesvekkelsen fram til årsskiftet 2015-2016 bidro klart til å trekke prisstigningstakten opp fram til juli i fjor. Siste års moderate kronestyrking har deretter bidratt til et klart fall i inflasjonen fram til januar 2017. En svært høy registrert økning i elektrisitetsprisene bidro likevel til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt kom opp i hele 3,6 prosent i 2016, mens 12-månedersveksten var i januar 2017 kommet ned i 2,8 prosent. Fortsatt litt negative impulser fra kronestyrkingen, lav lønnsvekst samt lavere vekst i energiprisene gjennom inneværende år enn gjennom fjoråret, bidrar til å trekke inflasjonen ytterligere ned i år. Som årsgjennomsnitt vil likevel energiprisene trekke KPI-veksten opp i 2017 og bidra til at veksten i KPI blir 2,0 prosent, 0,3 prosentpoeng høyere enn veksten i KPI uten energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE). Energiprisen eksklusive avgifter ventes samlet sett i stor grad å følge den generelle prisveksten de neste årene, mens økningen i miljøavgifter vil trekke KPI-veksten opp til litt over 2 prosent i årene 2018 til 2020.

Markert reallønnsnedgang i 2016

Konjunkturnedgangen har bidratt til at lønnsveksten har kommet kraftig ned. I 2016 var veksten i gjennomsnittlig årslønn bare 1,7 prosent, noe som er den laveste lønnsveksten siden 2. verdenskrig. Gjennomsnittlig reallønn falt dermed med 1,8 prosent. Færre sysselsatte i høytlønnsnæringer tilknyttet petroleumsvirksomheten er en faktor bak fallet, og lønnsveksten i de fleste næringer ligger klart over 1,7 prosent. Den forventede konjunkturoppgangen med litt lavere ledighet og klart lavere prisvekst, ventes å resultere i høyere nominell lønnsvekst og til at reallønnsveksten blir positiv fra i år og i årene framover.

Konsumet tar seg opp

Nær uendret sysselsetting, reallønnsfall og høy prisstigning og ikke minst høye skattemotiverte utbytteutbetalinger i 2015, bidro til fall i husholdningenes disponible realinntekter i fjor. Dette til tross for reduserte renter og noe skattelette. Regnet uten aksjeutbytte var det imidlertid en økning på 1 prosent, som er det klart svakeste på minst 14 år. Dette bidro til at konsumet også økte ganske beskjedent i fjor. Inntektsveksten bedres de neste årene fordi reallønna og sysselsettingen øker, noe som vil trekke konsumutviklingen opp.

Boligmarkedet mot toppen

Det lave rentenivået, høy befolkningsvekst og flere år med god inntektsutvikling har bidratt til en meget høy vekst i etterspørselen etter boliger og dermed til høy vekst i boligprisene. Gjennom de siste to årene har også boligbyggingen økt kraftig. Vi regner med at boligprisene vil fortsette å øke noe i år, men mindre enn i fjor etter som det kommer stadig flere boliger på markedet. Utsikten til litt høyere renter kan også virke dempende på etterspørselen. Sammen med litt tilstramming i kredittgivning viser våre beregninger at nominelle boligpriser kan gå litt ned gjennom de neste årene. Boliginvesteringene kan dermed også komme litt ned, men vil likevel være på et høyt nivå.