65 000 per innbygger til helse

Publisert:

Norge brukte 65 000 kroner per innbygger på helse i 2017. Dette er godt over 2 000 kroner mer enn i 2016. De foreløpige anslagene viser at de totale løpende helseutgiftene utgjorde 342 milliarder i 2017.

Helseutgiftene utgjorde dermed 10,4 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i fjor.

Dersom vi korrigerer for lønns- og prisvekst, økte helseutgiftene per innbygger med 0,3 prosent fra 2016 til 2017. Dette er en god del lavere enn gjennomsnittlig vekst fra 2013 til 2017 på 1,4 prosent. Ifølge foreløpige tall utgjorde investeringer i helseformål om lag 21 milliarder kroner i 2016 og i 2017.

Figur 1. Helseutgifter som andel av BNP og BNP Fastlands-Norge

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Andel av BNP 7.9 8.1 8.0 9.1 8.9 8.8 8.8 8.9 9.3 10.1 10.5 10.4
Andel av BNP-FN 10.6 10.3 10.7 11.2 11.1 11.4 11.3 11.3 11.6 12.0 12.0 12.2

Hvor mye bruker vi på helse sammenlignet med andre land?

Det er store variasjoner mellom OECD-landene når det gjelder utgifter knyttet til helse. Land med mye ressurser og et høyt inntektsnivå, bruker naturlig nok mer på helse enn land med mindre ressurser og lavere inntektsnivå. Den vanligste måten å sammenligne ulike lands helseutgifter er å se på helseutgiftene som andel av BNP. Denne andelen gir oss informasjon om hvor mye av et lands tilgjengelige ressurser som brukes på helse.

I 2017 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,4 prosent av BNP, mot 10,5 prosent i 2016. Dette er noe høyere enn OECD-landenes gjennomsnitt i 2016 på 9 prosent av BNP. 2016 er det siste året der vi har sammenlignbare internasjonale tall. Mens USA brukte hele 17 prosent av BNP på helse i 2016, var andelen i Tyrkia bare 4 prosent. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP fra noe under 9 prosent på Island til 11 prosent i Sverige. Norges andel av BNP var med andre ord på nivå med de andre nordiske landene i 2016.

Norske helseutgifter som andel av BNP har variert noe de siste år. Under høykonjunkturen i 2006 var andelen om lag 8 prosent, men den har steget gradvis etter dette til i overkant av 10 prosent i årene 2015-2017. Dette må også sees i sammenheng med at petroleumsvirksomheten er viktig for norsk økonomi. Som følge av fall i petroleumsprisene falt BNP i nivå i perioden 2014 til 2016. Samtidig steg nivået for helseutgifter, noe som gjorde at andelen helseutgifter som andel av BNP steg.

Variasjonene i produksjon og priser i olje og gass medfører at det er å vanlig analysere den økonomiske utviklingen i Norge ved å se på BNP Fastlands- Norge. Helseutgifter som andel av Fastlands-BNP var stabil mellom 11 og 12 prosent i perioden 2009-2015. I 2016 og 2017 var andelen henholdsvis 12,0 og 12,2 prosent.

1 Inkluderer investeringer.

Figur 2. Totale helseutgifter i prosent av BNP for et utvalg OECD-land i 2016 (eller nærmeste år)

Helseutgifter i prosent
Tyrkia 4.3
Latvia 5.7
Luxembourg 6.3
Island¹ 8.6
OECD- snitt 9
Finland 9.3
Storbritannia 9.7
Danmark 10.4
Nederland 10.5
Norge 10.5
Sverige 11
Frankrike 11
USA 17.2

Hvem produserer de ulike helsetjenestene og hvilke koster mest?

I Norge er en stor del av helsetjenestene produsert av offentlig sektor. Men det er også innslag av produksjon av helsetjenester i private foretak, ideell sektor og det er også noe import av helsetjenester. For 2015, det siste året vi har detaljert informasjon om, har vi fordelt helseutgiftene på produserende sektor.

Norges totale utgifter til helsetjenester i 2015 var på 315 milliarder kroner. 69 prosent av disse tjenestene var produsert av offentlig forvaltning. Statlig forvaltning stod for 39 prosent, mens kommunal forvaltning produserte omtrent 30 prosent. 25 prosent av helsetjenestene Norge brukte penger på i 2015 er produsert av markedsrettet virksomhet i Norge eller importert fra utlandet, mens ideelle organisasjoners virksomhet utgjorde 6 prosent.

Medisinsk behandling og rehabilitering omfatter behandling på sykehus, legetjenester, tannlegetjenester med mer. Omtrent halvparten av Norges helseutgifter er knyttet til disse tjenestene. Samtlige OECD-land bruker størstedelen av helseutgiftene sine på disse tjenestetypene. Statsforvaltningen produserte nesten 63 prosent av det Norge brukte på medisinsk behandling og rehabilitering i 2015. Tilsvarende andel produsert av markedsrettet virksomhet eller importert var nesten 24 prosent. Det som produseres i markedsrettet virksomhet er hovedsakelig primærlegetjenester og tannhelsetjenester. Tjenester utført av private legespesialister, psykiatere, psykologer og fysioterapeuter utgjør også noe av den markedsrettede eller importerte andelen her.

Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, hovedsakelig bestående av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 28 prosent av Norges totale helseutgifter i 2017. Norge bruker en klart større andel av helseutgiftene på pleie- og omsorgstjenester sammenlignet med gjennomsnittet i OECD. De andre nordiske landene og Nederland bruker også mye penger på disse helsetjenestene. Som ansvarlig for sykehjemstjenester og hjemmesykepleie produserte kommuneforvaltningen i overkant av 89 prosent av de helserelaterte pleie- og omsorgstjenestene i 2015. Også ideelle organisasjoner produserer pleie- og omsorgstjenester. Av de nesten 97 milliarder kronene Norge brukte på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester i 2015 ble om lag 9 milliarder kroner, eller nærmere 11 prosent produsert av ideelle organisasjoner.

Om lag 11 prosent av Norges totale helseutgifter brukes på legemidler og medisinsk utstyr. Som andel av de totale helseutgiftene bruker Norge mindre enn gjennomsnittet i OECD på disse tjenestene. Legemidlene inkludert i denne kategorien er bare de legemidlene som kjøpes over disk. Det meste av legemidler og medisinsk utstyr som er inkludert i Norges helseutgifter i 2015 ble importert. Resten ble produsert i markedsrettet virksomhet.

Øvrige helseutgifter går med til støttetjenester, forbyggende arbeid og helseadministrasjon. Statsforvaltningen produserer det meste av det Norge bruker på støttetjenester og helseadministrasjon. Forebyggende arbeid står hovedsakelig offentlig forvaltning for, med omtrent lik fordeling på stats- og kommuneforvaltningen.

Figur 3. Fordeling av helseutgifter på de ulike tjenesteområdene. 2017. Prosent

Fordeling helseutgifter. Prosent
Medisinsk behandling og rehabilitering 50
Helserelatert pleie og omsorg 28
Støttetjenester 7
Legemidler og medisinsk forbruksmateriell 11
Forebyggende helsearbeid 3
Helseadministrasjon 1

Kontakt