Artikkel

Nordmenn elsker bøker, og ikke bare i ferien

Enten du pakker sekken og setter kursen mot påskefjellet, eller ser fram til en mer folketom tilværelse i byen – Den stille uke er over oss, og mange bruker anledningen til å dykke ned i spenningslitteraturen.

hyttekos

At nordmenn er glad i å lese bøker på fritiden, slår statistikken helt tilbake til 1991 fast. Det forteller seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og forfatter av kultur- og mediebruksundersøkelsen Norsk mediebarometer, Odd Vaage.

- Det har vært en nedgang i lesing av alle andre trykte medier, mens lesing av bøker ikke bare har holdt seg på et stabilt nivå, men også hatt en økning over årenes løp, sier Vaage.

Mest populære aktivitet

Og ikke nok med det: Av alle kulturtilbudene det spørres om i kulturbruksundersøkelsen Kulturbarometeret, er boklesing det flest folk oppgir å være meget interessert i.

- Både idrettsarrangementer og konserter er andre populære aktiviteter, med henholdsvis 20 og 21 prosent som oppgir at de er meget interessert. Men det som troner øverst på lista, med hele 25 prosent, er faktisk bøker, sier Vaage.

Hvor mye leser vi?

Seniorrådgiveren forteller at 23 prosent av alle nordmenn leser bøker på fritiden på daglig basis. Andelen som leser bøker ukentlig, var i 2015 helt oppe i 43 prosent, en oppgang på seks prosentpoeng fra de første målingene på begynnelsen av 90-tallet. Også antall minutter brukt på boklesing har økt blant de daglige leserne: fra 60 minutter i 1991 til 71 minutter i 2015.

At flere leser bøker og bruker mer tid på det, er utypisk utvikling for de trykte mediene. Et eksempel på det er de gode, gamle tegneseriebladene – som stadig færre leser. Andelen som leser tegneserieblader var på 11 prosent i 1991, mot skarve 3 prosent i 2015.

Få leser e-bøker

En av grunnene til at vi bruker mer tid på å lese bøker, til tross for at det generelt går nedover med trykte medier, kan være at e-bokrevolusjonen har latt vente på seg, tror Vaage. Han viser til at flere tradisjonelle medier i større eller mindre grad har fått føle konkurranse fra Internett og elektroniske medier.

- Både papiraviser, ukeblader og tidsskrifter har hatt en kraftig nedgang over årenes løp. Det er altså kun den trykte boken som holder stand, i alle fall foreløpig, sier Vaage.

Han forteller at e-bøker på ingen måte har overtatt for papirbøker. I 2015 var det kun to prosent som hadde lest e-bøker i løpet av en dag.

Krim året rundt

Vaage er naturligvis fullt klar over det særnorske fenomenet påskekrim, men kan fortelle at nordmenns forkjærlighet for mord og mysterier er stor året rundt, og ikke bare i påsken.

- Blant forfatterne som er gjengangere på listene våre, er en stor overvekt krimforfattere. Jo Nesbø, Anne Holt, Gunnar Staalesen og Unni Lindell finner vi øverst på lista over norske romanforfattere som ble lest av deltakerne i kulturbruksundersøkelsen mellom 1994 og 2012, sier Vaage.

Han forteller at også lista over internasjonale forfattere viser at det er krim- og spenningslitteraturen som oftest blir lest, hvor krimforfatterne Stig Larsson og Henning Mankell er å finne på toppen. Det viser Kulturvaner 1991–2015.