Mest frivillig arbeid for idrettslagene

Publisert:

Nær halvparten av foreldre med barn i skolealder har gjort en gratis innsats for et idrettslag siste år.

 

Levekårsundersøkelsen 2017 har kartlagt befolkningens deltakelse i organisasjoner. I befolkningen som helhet er 4 av 10 aktivt medlem i minst én organisasjon, og nesten like mange har gjort en frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene.

Aktivt medlemskap er her forstått som deltakelse på medlemsmøter, trening eller liknende, mens frivillig innsats omfatter ulønnet arbeid som trenerverv, styreverv eller dugnadsarbeid.

Aktive foreldre i idretten

Det er idrettslagene som har flest aktive medlemmer – 15 prosent av personer over 16 år anser seg som aktivt medlem av et idrettslag. Til sammenlikning er det 8 prosent som er aktive medlemmer av en organisasjon innen musikk, teater eller kunst og 6 prosent i ideelle organisasjoner innen miljø, menneskerettigheter eller humanitært arbeid.

Figur 1. Aktivitet i utvalgte organisasjoner for personer 16 år og over, etter organisasjonstype og type deltakelse. 2017
Figur 1. Aktivitet i utvalgte organisasjoner for personer 16 år og over, etter organisasjonstype og type deltakelse. 2017
Aktivt medlem Gratisarbeid
Ideelle organisasjoner (miljø, humanitær el.) 6 6
Pasient- eller pårørendeforening, el. 3 2
Organisasjon for musikk, teater og kunst 8 4
Friluftsorganisasjon 5 2
Ikke-religiøs livssynsforening 0 0
Religiøs forening 4 3
Idrettslag 15 16
Politisk parti 2 1
I minst én organisasjon 42 38

Det er unge som bor med foreldre, samt foreldre med barn under 19 år som i størst grad er aktive i idrettslag. Mens de unge oftere er aktive medlemmer i idretten, yter foreldrene i størst grad en frivillig innsats. Nær halvparten – 44 prosent – av par med barn i alderen 7–19 år har drevet med slikt gratisarbeid for idrettslag i løpet av de siste 12 månedene.

Figur 2. Aktivitet i idrettslag blant personer 16 år og over, etter familiefase. 2017
Figur 2. Aktivitet i idrettslag blant personer 16 år og over, etter familiefase. 2017
I alt Enslige 16-24 år som bor hos foreldre Enslige 16-24 år ellers Enslige 25-44 år Par 16-44 år u/ barn Enslige forsørgere Par m/barn 0-6 år, yngste barn Par m/barn 7-19 år, yngste barn Par u/barn, 45-66 år Par u/barn, 67 år eller eldre Enslige 45-66 år Enslige 67 år eller eldre
Aktivt medlem i idrettslag 15 27 15 15 13 16 18 30 14 8 8 4
Utført gratisarbeid for idrettslag siste år 16 19 10 9 10 29 20 44 12 6 9 1

Høyt utdannede og yrkesaktive deltar mest

Organisasjonsdeltakelsen er klart større blant yrkesaktive og høyt utdannete enn blant uføre, arbeidsledige og personer med grunnskoleutdanning. Blant personer med utdanning på grunnskolenivå er det 67 prosent som ikke er aktiv i noen organisasjon, mot 48 prosent av dem med lang høyere utdanning. Andelene blant uføre og arbeidsledige er henholdsvis 72 og 76 prosent.

Figur 3. Organisasjonsaktivitet blant personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. 2017
Figur 3. Organisasjonsaktivitet blant personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. 2017
I alt Grunnskole Videregående Universitet og høgskole, kort Universitet og høgskole, lang
Aktivt medlem i minst én organisasjon 42 33 42 49 52
Utført gratisarbeid for org. siste år 38 28 40 46 49

I idrettslagene er det også høyt utdannede og yrkesaktive som i størst grad er aktive. 22 prosent av dem med lang høyere utdanning er aktivt medlem i et idrettslag, mot 12 prosent av dem med utdanning på grunnskolenivå.

Det samme mønsteret gjør seg gjeldende for det frivillige arbeidet. Samtidig er det slik at de som står utenfor arbeidslivet og likevel gjør en frivillig innsats for organisasjoner, ser ut til å legge ned minst like mange timer gratisarbeid for organisasjoner i løpet av et år.

Svak nedgang i deltakelsen over tid

Selv om idrettslagene har stor oppslutning, har andelen som er medlemmer, og andelen som er aktive, gått noe ned de siste 20 årene.

Det har vært en svak nedgang fra 28 prosent i 1997 til 25 prosent i 2017 som er medlem i et idrettslag. Vi finner også en tilsvarende nedgang i andelen aktive medlemmer, fra 18 til 15 prosent av befolkningen.

Figur 4. Medlemskap og aktivitet i utvalgte organisasjoner, 1997-2017. Personer 16 år og over
Figur 4. Medlemskap og aktivitet i utvalgte organisasjoner, 1997-2017. Personer 16 år og over
1997 2001 2004 2007 2011 2014 2017
Er medlem i idrettslag 28 27 26 26 27 25 25
Er aktivt medlem i idrettslag 18 18 18 18 18 17 15
Er medlem i friluftslivsorganisasjon 12 14 14 14 15 15 14
Er aktivt medlem i friluftslivsorganisasjon 5 7 6 7 7 7 5

Lavere deltakelse i Oslo og Akershus

Generelt er organisasjonsdeltakelsen noe lavere i Oslo og Akershus enn i resten av landet. Det er også en mindre andel av personer bosatt i hovedstadsområdet som har gjort en frivillig innsats for en organisasjon det siste året: 34 prosent mot 40 prosent på Østlandet ellers og Vestlandet, og 41 prosent i Agder og Rogaland.

Figur 5. Frivillig arbeid for organisasjoner siste 12 måneder blant personer 16 år og over, etter landsdel. 2017
Figur 5. Frivillig arbeid for organisasjoner siste 12 måneder blant personer 16 år og over, etter landsdel. 2017
I alt Oslo og Akershus Østlandet ellers Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
For minst én organsiasjon 38 34 40 41 40 37 38
Idrettslag 16 13 18 16 16 16 15
Religiøs forening 3 2 3 6 3 2 2
Musikk, teater, kunst 4 3 4 4 6 5 3
Velforening, grendelag el. 6 5 6 5 8 5 7

Selv om det er idrettslagene som har flest aktive over hele landet, varierer populariteten til organisasjonene noe mellom landsdelene. Religiøse foreninger har størst oppslutning i Agder og Rogaland, mens man finner den største andelen som har gjort en innsats for velforening eller grendelag på Vestlandet.

Tidsbrudd i måling av organisasjonsmedlemskap og deltakelse

Siden 1997 har Levekårsundersøkelsen kartlagt befolkningens organisasjonsaktiviteter omtrent hvert tredje år. I 2011 ble det gjort endringer i spørsmålene om organisasjonsmedlemsskap og -deltakelse. Samme år ble spørsmål om politisk deltakelse, sosialt nettverk, tillit og religiøs tilhørighet også en del av undersøkelsen.

Endringene i spørsmålene om organisasjonsmedlemskap og -deltakelse i organisasjoner gjelder først og fremst at er organisasjonstypene inndelt i andre kategorier.

Kategoriene som kan sammenlignes med de tidligere levekårsundersøkelsene er:

  • Medlem/aktivt medlem av politisk parti
  • Medlem/aktivt medlem i idrettslag
  • Medlem/aktivt medlem i friluftslivorganisasjon
  • Sysselsatt og medlem i fag- eller arbeidstakerorganisasjon
  • Sysselsatt og medlem i bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon

Når kategoriene endres og blir færre, kan dette innvirke på hvor mange som telles som medlemmer eller som er aktive i organisasjoner. Resultatene for andel som ikke er medlemmer/aktive medlemmer i organisasjoner og andel som er medlemmer/aktive medlemmer i to eller flere organisasjoner kan derfor ikke sammenlignes direkte med resultatene fra tidligere år.

Andelen som utfører gratisarbeid for organisasjoner er også endret. Fra 1997 til 2007 viser tabellene andelen av medlemmer som utførte gratisarbeid. Fra 2011 viser tabellene andel av befolkningen som utførte gratisarbeid.

 

Kontakt