3595_1640
3595_1640
kommunefakta
2017-06-23T17:32:00.000Z
no
Røros kommune

Kommunefakta

Røros - 1640 (Sør-Trøndelag)

Bytt kommune

Befolkning

Folketall [per 1. kvartal 2017]

5 669 innbyggere

Antall innbyggere i kommunen ved utgangen av siste kvartal. Kilden til tallet.

Ved å peke på hver søyle, kan du se antall personer i aldersgruppen, fordelt på menn og kvinner.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Aldersfordeling
Aldersfordeling
Menn Kvinner
0-4 år 102 109
5-9 år 152 120
10-14 år 149 156
15-19 år 163 176
20-24 år 195 175
25-29 år 147 153
30-34 år 157 142
35-39 år 144 134
40-44 år 167 170
45-49 år 187 199
50-54 år 167 197
55-59 år 205 223
60-64 år 206 215
65-69 år 209 190
70-74 år 174 190
75-79 år 103 100
80-84 år 74 93
85-89 år 42 73
90-94 år 16 37
95-99 år 4 7
100 år eller eldre 0 1

Befolkningens størrelse og sammensetning endres når folk fødes og dør, og når de flytter.
Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd. Nettoinnflytting får vi når det flytter flere inn enn ut. Dette bestemmer folkeveksten i kommunen.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Årlige befolkningsendringer
Årlige befolkningsendringer
Fødselsoverskot Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst
1997K4 -11 10 -1
1998K4 6 51 57
1999K4 2 24 26
2000K4 -20 73 53
2001K4 -27 36 9
2002K4 -10 12 2
2003K4 -10 41 31
2004K4 -15 14 -1
2005K4 -12 15 3
2006K4 7 25 32
2007K4 -4 -48 -51
2008K4 -21 -36 -57
2009K4 -15 27 13
2010K4 -27 31 5
2011K4 -17 39 23
2012K4 -20 11 -15
2013K4 -22 18 -6
2014K4 -36 46 10
2015K4 -10 53 42
2016K4 -18 5 -12

Fakta om befolkningen

Forventet utvikling

SSB oppdaterer jevnlig sine beregninger av hvor stor befolkningen vil bli i fremtiden. Les mer om befolkningsframskrivingene fram mot 2100.

Helse og levekår

Forventet levealder for nyfødte i fylket

  • Menn

    80,1 år

  • Kvinner

    84 år

Forventet levealder er det antall år en nyfødt i fylket kan forventes å leve. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Døde.

Sosialhjelp

  • Andel sosialhjelpsmottakere

    4,7 % [per 2016]

    Andelen av kommunens innbyggere mellom 20 og 66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntekt for de som er ute av stand til å sørge for selv ved hjelp av arbeid, egne midler eller andre ytelser man kan ha krav på. Kilden til tallet.

  • Antall sosialhjelpsmottakere

    165 personer [per 2016]

    Antall innbyggere i kommunen som mottok økonomisk sosialhjelp (bidrag og/eller lån) i løpet av rapporteringsåret. Kilden til tallet.

Helse og omsorg

Mer informasjon om dette temaet finner du på statistikkene Kommunehelsetenesta og Pleie- og omsorgstenester

Barn og unge

Barn med barnehageplass [per 2016]

97,2 %

Andelen barn 1-5 år som har plass i barnehage. Kilde til tallet.

Barnevern

Statistikken omfatter alle barn og unge (0-22 år) som barnevernet mottar melding om, gjennomfører undersøkelse av eller som mottar tiltak etter lov om barneverntjenester. Du finner mer om barnevernsstatistikken her.

Utdanning

Ved å peke på figuren kan du se verdiene bak hvert felt.
Forklaringer til begrep i figuren: Videregående skole-nivå, universitets- og høgskolenivå kort, universitets- og høgskolenivå lang.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Befolkningens utdanningsnivå.

Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Røros
Grunnskolenivå 1147
Videregående skole-nivå 2241
Universitets- og høgskolenivå kort 1012
Universitets- og høgskolenivå lang 266
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 25

Arbeid og inntekt

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Registerbasert sysselsetting.

Hva innbyggerne arbeider med
Hva innbyggerne arbeider med
Røros
Jordbruk, skogbruk og fiske 99
Sekundærnæringer 762
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 970
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 159
Undervisning 219
Helse- og sosialtjenester 573
Personlig tjenesteyting 109

Figuren viser husholdningenes inntekt etter skatt for utvalgte inntektsgrupper. Tallene viser medianinntekten. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Inntekt og formuesstatistikk for husholdninger. Tilsvarende tall for hele landet og andre kommuner finner du i statistikkbanken.

Inntekt etter skatt for husholdningene
Inntekt etter skatt for husholdningene
Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år
2005 171000 367000 486000 279000
2006 181000 389000 503000 289000
2007 196000 414000 544000 291000
2008 217000 446000 585000 307000
2009 219000 449000 590000 327000
2010 224000 465000 617000 329000
2011 237000 498000 642000 342000
2012 247000 521000 676000 356000
2013 261000 539000 714000 377000
2014 267000 568000 720000 401000
2015 274000 572000 726000 391000

Kommunens økonomi

Driftsresultat [per 2016]

5,1 %

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at nivået på driftsresultatet utgjør 1,75 % av brutto driftsinntektene over tid.  Du finner mer om dette i deres rapport her.

Figuren viser utviklingen av driftsutgiftene i kommunen etter område de siste ti årene.

Utgifter etter utvalgte områder
Utgifter etter utvalgte områder
Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i prosent av tot.brt. driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, barnehage, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutg, vann, avløp, renov./avfall, i prosent av tot brutto driftsutg, konsern Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern
2007 8.2 8.3 19.8 30.3 3.2 1.2 5.6 5.5
2008 9.6 9.1 19.5 31.3 3 2.2 5.7 5.1
2009 9 8.7 19 31.6 2.9 2.3 5.4 4.9
2010 8.6 9.2 18.7 30.3 3.4 2.1 5.3 5.1
2011 8.4 8.5 18.3 30.6 4.2 2.4 5.2 5.3
2012 8.2 9 18.7 35.7 3.6 2.7 5.1 5.2
2013 8.1 8.8 17.5 35.3 3.3 2.1 5.4 4.4
2014 8.8 9.2 16.9 35.9 4 2.2 5.5 4.7
2015 8.6 8.2 16.2 32.9 4.2 2.4 5.5 5.1
2016 7.7 7.6 16.4 32.3 4.3 2.9 5.3 4.7

Finansielle nøkkeltall

  • Kommunens lånegjeld per innbygger

    69 945 NOK [per 2016]

    Det er her snakk om netto lånegjeld som er langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tallet forteller hvor mye gjeld kommunen må betjene av egne driftsinntekter per innbygger. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsinntekter, det vil si de totale kommunale driftsinntektene som inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle typer salgs- og leieinntekter. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsutgifter per innbygger. Størrelsen kan sees på som en produktivitetsindikator og forteller hvor mye kommunen bruker på å produsere tjenestene sine. Kilden til tallet.

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Kommuneregnskap.

Vil du vite mer om din kommune?

Vi har mengder av tall om Norges kommuner

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. Her finner du statistikk om offentlige tjenester, finanser og ressursbruk i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Du kan sammenligne din kommune med andre kommuner, hele landet eller andre regionale inndelinger.

I tillegg til KOSTRA har vi mange andre statistikker med tall på kommunenivå.