3595_1662
3595_1662
kommunefakta
2017-03-30T06:50:00.000Z
no
Klæbu kommune

Kommunefakta

Klæbu - 1662 (Sør-Trøndelag)

Bytt kommune

Befolkning

Folketall [per 4. kvartal 2016]

6 050 innbyggere

Antall innbyggere i kommunen ved utgangen av siste kvartal. Kilden til tallet.

Ved å peke på hver søyle, kan du se antall personer i aldersgruppen, fordelt på menn og kvinner.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Aldersfordeling
Aldersfordeling
Menn Kvinner
0-4 år 203 188
5-9 år 233 225
10-14 år 257 230
15-19 år 251 211
20-24 år 184 191
25-29 år 169 166
30-34 år 210 209
35-39 år 222 199
40-44 år 208 238
45-49 år 252 233
50-54 år 212 167
55-59 år 187 164
60-64 år 142 134
65-69 år 102 130
70-74 år 130 122
75-79 år 70 66
80-84 år 33 44
85-89 år 19 23
90-94 år 6 12
95-99 år 1 5
100 år eller eldre 0 2

Befolkningens størrelse og sammensetning endres når folk fødes og dør, og når de flytter.
Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd. Nettoinnflytting får vi når det flytter flere inn enn ut. Dette bestemmer folkeveksten i kommunen.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Årlige befolkningsendringer
Årlige befolkningsendringer
Fødselsoverskot Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst
1997K4 21 66 87
1998K4 19 13 32
1999K4 23 40 63
2000K4 56 65 121
2001K4 21 39 60
2002K4 41 97 138
2003K4 56 16 72
2004K4 56 -31 25
2005K4 50 27 74
2006K4 41 81 121
2007K4 57 26 84
2008K4 49 24 76
2009K4 47 121 167
2010K4 55 38 93
2011K4 32 8 36
2012K4 52 -43 9
2013K4 24 6 31
2014K4 50 -25 25
2015K4 45 27 72
2016K4 43 -60 -17

Fakta om befolkningen

Forventet utvikling

SSB oppdaterer jevnlig sine beregninger av hvor stor befolkningen vil bli i fremtiden. Les mer om befolkningsframskrivingene fram mot 2100.

Helse og levekår

Forventet levealder for nyfødte i fylket

  • Menn

    80,1 år

  • Kvinner

    84 år

Forventet levealder er det antall år en nyfødt i fylket kan forventes å leve. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Døde.

Sosialhjelp

  • Andel sosialhjelpsmottakere

    4,2 % [per 2016]

    Andelen av kommunens innbyggere mellom 20 og 66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntekt for de som er ute av stand til å sørge for selv ved hjelp av arbeid, egne midler eller andre ytelser man kan ha krav på. Kilden til tallet.

  • Antall sosialhjelpsmottakere

    160 personer [per 2016]

    Antall innbyggere i kommunen som mottok økonomisk sosialhjelp (bidrag og/eller lån) i løpet av rapporteringsåret. Kilden til tallet.

Helse og omsorg

(Manglende data: Oppgave mangler for Andel innbyggere 67-79 år som bor på institusjon)

Mer informasjon om dette temaet finner du på statistikkene Kommunehelsetenesta og Pleie- og omsorgstenester

Barn og unge

Barn med barnehageplass [per 2016]

94,2 %

Andelen barn 1-5 år som har plass i barnehage. Kilde til tallet.

Barnevern

Statistikken omfatter alle barn og unge (0-22 år) som barnevernet mottar melding om, gjennomfører undersøkelse av eller som mottar tiltak etter lov om barneverntjenester. Du finner mer om barnevernsstatistikken her.

Utdanning

Ved å peke på figuren kan du se verdiene bak hvert felt.
Forklaringer til begrep i figuren: Videregående skole-nivå, universitets- og høgskolenivå kort, universitets- og høgskolenivå lang.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Befolkningens utdanningsnivå.

Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Klæbu
Grunnskolenivå 1280
Videregående skole-nivå 2198
Universitets- og høgskolenivå kort 868
Universitets- og høgskolenivå lang 256
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 20

Arbeid og inntekt

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Registerbasert sysselsetting.

Hva innbyggerne arbeider med
Hva innbyggerne arbeider med
Klæbu
Jordbruk, skogbruk og fiske 38
Sekundærnæringer 650
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 1201
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 132
Undervisning 224
Helse- og sosialtjenester 730
Personlig tjenesteyting 94

Figuren viser husholdningenes inntekt etter skatt for utvalgte inntektsgrupper. Tallene viser medianinntekten. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Inntekt og formuesstatistikk for husholdninger. Tilsvarende tall for hele landet og andre kommuner finner du i statistikkbanken.

Inntekt etter skatt for husholdningene
Inntekt etter skatt for husholdningene
Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år
2005 186000 408000 505000 275000
2006 196000 424000 522000 297000
2007 207000 453000 573000 305000
2008 224000 492000 616000 334000
2009 234000 496000 625000 323000
2010 243000 508000 645000 329000
2011 253000 536000 673000 359000
2012 259000 564000 696000 377000
2013 273000 590000 726000 389000
2014 278000 604000 754000 390000
2015 279000 611000 773000 397000

Kommunens økonomi

Driftsresultat [per 2016]

0,2 %

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at nivået på driftsresultatet utgjør 1,75 % av brutto driftsinntektene over tid.  Du finner mer om dette i deres rapport her.

Figuren viser utviklingen av driftsutgiftene i kommunen etter område de siste ti årene.

Utgifter etter utvalgte områder
Utgifter etter utvalgte områder
Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i prosent av tot.brt. driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, barnehage, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutg, vann, avløp, renov./avfall, i prosent av tot brutto driftsutg, konsern Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern
2007 8.6 13.3 25.3 31.7 2.6 2.1 3.3 3.7
2008 8.2 13.7 24.4 29.4 2.2 1.7 3.7 3.9
2009 6.6 15.3 24.7 29.4 2.6 1.8 5.2 3.8
2010 6.5 15.9 25.4 26.4 2.4 2 5.9 3.5
2011 7.3 16.5 24.7 27.7 2.3 2.5 5.8 3.5
2012 6.9 14.9 24.1 29.8 2 2.2 5.4 3.4
2013 6.8 15.1 23.8 29.2 2 2.1 5.5 3.2
2014 6.7 15.6 24.6 28.7 2.2 1.8 5.3 3.2
2015 6.9 15.3 25.3 27.7 2.9 2.7 3.4 3.5
2016 6.4 13.8 24.8 26.8 4.4 2.9 3.3 3.7

Finansielle nøkkeltall

  • Kommunens lånegjeld per innbygger

    59 797 NOK [per 2016]

    Det er her snakk om netto lånegjeld som er langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tallet forteller hvor mye gjeld kommunen må betjene av egne driftsinntekter per innbygger. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsinntekter, det vil si de totale kommunale driftsinntektene som inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle typer salgs- og leieinntekter. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsutgifter per innbygger. Størrelsen kan sees på som en produktivitetsindikator og forteller hvor mye kommunen bruker på å produsere tjenestene sine. Kilden til tallet.

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Kommuneregnskap.

Vil du vite mer om din kommune?

Vi har mengder av tall om Norges kommuner

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. Her finner du statistikk om offentlige tjenester, finanser og ressursbruk i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Du kan sammenligne din kommune med andre kommuner, hele landet eller andre regionale inndelinger.

I tillegg til KOSTRA har vi mange andre statistikker med tall på kommunenivå.