3595_1571
3595_1571
kommunefakta
2017-04-29T07:27:00.000Z
no
Halsa kommune

Kommunefakta

Halsa - 1571 (Møre og Romsdal)

Bytt kommune

Befolkning

Folketall [per 4. kvartal 2016]

1 599 innbyggere

Antall innbyggere i kommunen ved utgangen av siste kvartal. Kilden til tallet.

Ved å peke på hver søyle, kan du se antall personer i aldersgruppen, fordelt på menn og kvinner.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Aldersfordeling
Aldersfordeling
Menn Kvinner
0-4 år 33 24
5-9 år 43 34
10-14 år 52 42
15-19 år 49 49
20-24 år 36 38
25-29 år 45 36
30-34 år 46 33
35-39 år 36 38
40-44 år 53 46
45-49 år 52 37
50-54 år 46 56
55-59 år 67 53
60-64 år 64 67
65-69 år 71 63
70-74 år 57 45
75-79 år 36 42
80-84 år 22 28
85-89 år 13 19
90-94 år 3 22
95-99 år 2 1
100 år eller eldre 0 0

Befolkningens størrelse og sammensetning endres når folk fødes og dør, og når de flytter.
Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd. Nettoinnflytting får vi når det flytter flere inn enn ut. Dette bestemmer folkeveksten i kommunen.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Årlige befolkningsendringer
Årlige befolkningsendringer
Fødselsoverskot Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst
1997K4 -25 -29 -54
1998K4 -29 -22 -51
1999K4 -10 -28 -38
2000K4 -5 -8 -13
2001K4 -4 -43 -47
2002K4 -15 21 6
2003K4 -10 -32 -42
2004K4 -4 -13 -17
2005K4 -6 2 -4
2006K4 2 -22 -22
2007K4 -6 7 0
2008K4 -18 -7 -24
2009K4 -19 22 3
2010K4 -1 12 11
2011K4 -13 -7 -20
2012K4 -10 -25 -35
2013K4 -16 -9 -25
2014K4 -12 -6 -18
2015K4 -16 0 -16
2016K4 -5 57 52

Fakta om befolkningen

Forventet utvikling

SSB oppdaterer jevnlig sine beregninger av hvor stor befolkningen vil bli i fremtiden. Les mer om befolkningsframskrivingene fram mot 2100.

Helse og levekår

Forventet levealder for nyfødte i fylket

  • Menn

    80,6 år

  • Kvinner

    84,7 år

Forventet levealder er det antall år en nyfødt i fylket kan forventes å leve. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Døde.

Sosialhjelp

  • Andel sosialhjelpsmottakere

    4,2 % [per 2016]

    Andelen av kommunens innbyggere mellom 20 og 66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntekt for de som er ute av stand til å sørge for selv ved hjelp av arbeid, egne midler eller andre ytelser man kan ha krav på. Kilden til tallet.

  • Antall sosialhjelpsmottakere

    40 personer [per 2016]

    Antall innbyggere i kommunen som mottok økonomisk sosialhjelp (bidrag og/eller lån) i løpet av rapporteringsåret. Kilden til tallet.

Helse og omsorg

Mer informasjon om dette temaet finner du på statistikkene Kommunehelsetenesta og Pleie- og omsorgstenester

Barn og unge

Barn med barnehageplass [per 2016]

91,9 %

Andelen barn 1-5 år som har plass i barnehage. Kilde til tallet.

Barnevern

Statistikken omfatter alle barn og unge (0-22 år) som barnevernet mottar melding om, gjennomfører undersøkelse av eller som mottar tiltak etter lov om barneverntjenester. Du finner mer om barnevernsstatistikken her.

Utdanning

Ved å peke på figuren kan du se verdiene bak hvert felt.
Forklaringer til begrep i figuren: Videregående skole-nivå, universitets- og høgskolenivå kort, universitets- og høgskolenivå lang.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Befolkningens utdanningsnivå.

Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Halsa
Grunnskolenivå 345
Videregående skole-nivå 694
Universitets- og høgskolenivå kort 209
Universitets- og høgskolenivå lang 36
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 1

Arbeid og inntekt

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Registerbasert sysselsetting.

Hva innbyggerne arbeider med
Hva innbyggerne arbeider med
Halsa
Jordbruk, skogbruk og fiske 103
Sekundærnæringer 165
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 156
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 44
Undervisning 54
Helse- og sosialtjenester 180
Personlig tjenesteyting 16

Figuren viser husholdningenes inntekt etter skatt for utvalgte inntektsgrupper. Tallene viser medianinntekten. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Inntekt og formuesstatistikk for husholdninger. Tilsvarende tall for hele landet og andre kommuner finner du i statistikkbanken.

Inntekt etter skatt for husholdningene
Inntekt etter skatt for husholdningene
Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år
2005 148000 322000 476000 274000
2006 155000 337000 487000 283000
2007 167000 376000 547000 287000
2008 179000 417000 607000 354000
2009 182000 409000 615000 335000
2010 186000 434000 625000 326000
2011 203000 483000 664000 300000
2012 217000 504000 665000 363000
2013 224000 507000 698000 395000
2014 233000 530000 688000 402000
2015 246000 564000 694000 435000

Kommunens økonomi

Driftsresultat [per 2016]

5,4 %

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at nivået på driftsresultatet utgjør 1,75 % av brutto driftsinntektene over tid.  Du finner mer om dette i deres rapport her.

Figuren viser utviklingen av driftsutgiftene i kommunen etter område de siste ti årene.

Utgifter etter utvalgte områder
Utgifter etter utvalgte områder
Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i prosent av tot.brt. driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, barnehage, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutg, vann, avløp, renov./avfall, i prosent av tot brutto driftsutg, konsern Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern
2007 11.5 8 18.2 37.8 1.9 0.7 3.2 3
2008 10.5 8.3 18.4 37.7 2 0.8 3.4 2.9
2009 9.7 8 17.1 37.3 1.9 0.8 3 3.1
2010 11.5 8.6 18.3 31.9 1.5 1.1 3.1 2.4
2011 10.4 8.5 17.4 33.6 1.4 1.9 3.6 2.6
2012 11.7 8 16.1 37.6 1 1.7 3.4 2.7
2013 9.5 7.7 18 37.3 1.3 1.6 3.5 2.5
2014 9.7 7.4 17.5 37.9 1.5 1.5 3.6 2.2
2015 9.1 6.9 17.3 34.8 2.8 1.5 3.6 2.5
2016 9.2 6.9 18.5 33.5 3.9 1.3 3.6 2.4

Finansielle nøkkeltall

  • Kommunens lånegjeld per innbygger

    82 301 NOK [per 2016]

    Det er her snakk om netto lånegjeld som er langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tallet forteller hvor mye gjeld kommunen må betjene av egne driftsinntekter per innbygger. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsinntekter, det vil si de totale kommunale driftsinntektene som inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle typer salgs- og leieinntekter. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsutgifter per innbygger. Størrelsen kan sees på som en produktivitetsindikator og forteller hvor mye kommunen bruker på å produsere tjenestene sine. Kilden til tallet.

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Kommuneregnskap.

Vil du vite mer om din kommune?

Vi har mengder av tall om Norges kommuner

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. Her finner du statistikk om offentlige tjenester, finanser og ressursbruk i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Du kan sammenligne din kommune med andre kommuner, hele landet eller andre regionale inndelinger.

I tillegg til KOSTRA har vi mange andre statistikker med tall på kommunenivå.