236228
236228
Økt omdisponering av dyrka og dyrkbar jord
statistikk
2016-06-16T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Jord, skog, jakt og fiskeri;Offentlig sektor
no
kofola, Kommunal forvaltning av landbruksarealer, nydyrking, omdisponering av jord, nedbygging av jordbruksareal, deling av eiendom, boplikt, konsesjonsloven, drivepliktJordbruk, KOSTRA, Landbrukseiendommer , Skogbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri, Offentlig sektor
true

Kommunal forvaltning av landbruksarealer2015

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Økt omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

I 2015 ble det i alt omdisponert 12 600 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk, fordelt på 6 300 dekar dyrka og 6 300 dekar dyrkbar jord.

Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Dekar
2015Prosent endring fra
2014 - 20152010 - 2015
Omdisponering til andre formål enn landbruk i alt12 62826,43,1
Dyrka jord6 34111,1-5,2
Dyrkbar jord6 28747,013,2
Godkjent nydyrka areal18 139-2,3-8,7

Sammenlignet med 2014 var det en økning på 600 dekar for omdisponering av dyrka jord, mens omdisponeringen av dyrkbar jord økte med 2 000 dekar.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord skjer ved at kommunen vedtar planer om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Omdisponering kan også skje ved at enkeltpersoner søker om å bruke arealer til noe annet enn landbruksproduksjon, og dette gjelder som regel mindre arealer. To av tre kommuner oppga at de hadde omdisponert dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven i 2015, mens 38 prosent hadde omdisponert etter plan- og bygningsloven. Den største delen av omdisponeringen, 70 prosent, skjedde ved at arealene ble regulert etter plan- og bygningsloven.

Av den omdisponerte dyrka jorda gikk 30 prosent til boligbebyggelse, mens trafikkområder la beslag på 26 prosent og næringsbebyggelse 10 prosent. Av den dyrkbare jorda ble 24 prosent omdisponert til bolig- og fritidsbebyggelse, 37 prosent til annen bebyggelse og anlegg, 12 prosent til trafikkområder og 12 prosent til næringsbebyggelse.

Nydyrking

Det ble godkjent 18 100 dekar for nydyrking i 2015, som er 400 dekar mindre enn året før. De største arealene for nydyrking ble godkjent i Hedmark og i Oppland, med henholdsvis 3 300 og 2 900 dekar. Deretter fulgte Nord-Trøndelag og Rogaland med respektive 2 400 og 1 700 dekar.

4 000 delingssøknader

Kommunene innvilget til sammen 3 800 søknader om deling av landbrukseiendom i 2015, mens 300 søknader avslått. Det er nødvendig med samtykke fra landbruksmyndighetene dersom en eier ønsker å overdra deler av en landbrukseiendom til andre, og formålet med delingsbestemmelsen i Jordloven er å sikre at arealressursene blir disponert på en god måte.

2 600 søknader om konsesjon

Det ble behandlet 2 600 konsesjonssøknader i kommunene i 2015. Det er kommunen som avgjør konsesjonssøknader i første instans, og en ny eier må søke om konsesjon når eiendommen er bebygd og den er større enn 100 dekar totalt, eller har mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord

Bebygd eiendom med mer enn 25 dekar jordbruksareal eller minst 500 dekar produktiv skog, kan erverves konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, under betingelse av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der selv i minst 5 år. Erverver kan i slike tilfelle søke om konsesjon uten vilkår om boplikt. Kommunene behandlet 307 slike søknader i 2015. Om lag 30 prosent av søknadene ble innvilget uten vilkår, mens 61 prosent ble innvilget med vilkår.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB