438121_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/kofola/aar
438121
statistikk
2021-06-16T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Jord, skog, jakt og fiskeri;Offentlig sektor
no
kofola, Kommunal forvaltning av landbruksarealer, nydyrking, omdisponering av jord, nedbygging av jordbruksareal, deling av eiendom, boplikt, konsesjonsloven, drivepliktKOSTRA, Jordbruk, Skogbruk, Landbrukseiendommer , Jord, skog, jakt og fiskeri, Offentlig sektor
true

Kommunal forvaltning av landbruksarealer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Dekar
2020Prosent endring fra
2019 - 20202015 - 2020
Omdisponering til andre formål enn landbruk i alt12 03147,5-4,7
Dyrka jord4 67629,3-26,3
Dyrkbar jord7 35562,017,0
Godkjent nydyrka areal21 641-23,119,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. Dekar

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. Dekar
I altDyrka jordDyrkbar jord
201512 6286 3416 287
201611 6996 3375 362
20178 7203 8944 826
201812 5743 5619 012
20198 1573 6174 540
202012 0314 6767 355
 
2020
Oslo og Viken3 4329612 471
Innlandet2 5848731 712
Vestfold og Telemark389260129
Agder31324271
Rogaland762471291
Vestland437311126
Møre og Romsdal18711374
Trøndelag - Trööndelage1 392784608
Nordland474125349
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku2 0615371 524

Tabell 2 
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i alt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Fylke. Dekar

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i alt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Fylke. Dekar
I altDyrka jordDyrkbar jordDyrka jord etter jordlovenDyrkbar jord etter jordlovenDyrka jord etter plan- og bygningslovenDyrkbar jord etter plan- og bygningsloven
201512 7776 4506 3271 2372 8175 2133 510
201612 0436 6705 3731 5327435 1384 630
20179 0694 1804 8891 2011 7732 9793 116
201812 9073 8789 0281 0834762 7958 553
20198 2743 6574 6177004532 9574 164
202012 2404 8127 4296673554 1457 074
 
2020
Innlandet3 4369652 47139139262 458
Oslo og Akershus (-2019)2 6259131 712110768031 636
Vestfold og Telemark402273129462227127
Agder3172467157818963
Rogaland7724713012322447279
Vestland4373111265818253108
Møre og Romsdal1871137433348040
Trøndelag - Trööndelage1 50483267214088692583
Nordland501151349822570324
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku2 0615371 52478684591 456

Tabell 3 
Nydyrking. Fylke

Nydyrking. Fylke
AntallDekar
Søknader om nydyrkingOmsøkt nydyrka arealGodkjent nydyrka areal
201585418 83218 139
201696422 63621 575
201796023 88322 702
201896426 96424 855
20191 14330 02928 128
20201 11423 12021 641
 
2020
Oslo og Viken801 6151 553
Innlandet2695 4105 069
Vestfold og Telemark30579579
Agder81943923
Rogaland1572 1121 915
Vestland1141 8821 704
Møre og Romsdal31511510
Trøndelag - Trööndelage2597 0936 645
Nordland511 6971 541
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku421 2781 202

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og etter jordloven, samt saksbehandling etter jord- og konsesjonslov.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Dyrka og dyrkbar jord defineres i henhold til jordbruksareal og dyrkningsjord i Økonomisk kartverk. Dyrka jord omfatter fulldyrka jordbruksareal, overflatedyrka jordbruksareal og innmarksbeite.

Fulldyrka jordbruksareal

Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.

Overflatedyrka jordbruksareal

Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.

Innmarksbeite

Areal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, naboeiendom og annet areal eller ha naturlig grense mot elv, sjø, fjell o.l. Restarealer av skog, myr, vann og fjell som per enhet er større enn 1,0 dekar skal trekkes i fra.

Dyrkbar jord

Areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.

Videre blir arealer av dyrka og dyrkbar jord fordelt etter formålsinndeling gitt i §25 i plan- og bygningsloven:

1. Byggeområder herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner.

2. Landbruksområder herunder områder for jord- og skogbruk, reindrift og gartnerier

3. Offentlige trafikkområder Veger - med dette forstås i denne loven også gater med fortau, gangveger, sykkelveger, gatetun og plasser - bruer, kanaler, jernbaner, sporveger, rutebilstasjoner, parkeringsplasser, havner, flyplasser og andre trafikkinnretninger og nødvendige arealer for anlegg og sikring m.v. av trafikkområder.

4. Friområder Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet.

5. Fareområder Områder for høyspenningsanlegg, skytebaner, ildsfarlig opplag og andre innretninger som kan være farlige for allmennheten, og områder som på grunn av ras- og flomfare eller annen særlig fare ikke tillates bebygget eller bare skal utbygges på nærmere vilkår av hensyn til sikkerheten.

6. Spesialområder herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i grunnen, i vassdrag eller i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr. 4, parkbelte i industriområde, naturvernområder, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonsmidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme, taubane, fornøyelsespark, golfbane, steinbrudd og massetak samt andre områder for vesentlig terrenginngrep, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.

7. Fellesområder Felles avkjørsel og felles områder for parkering, felles lekeareal for barn, gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer.

8. Fornyelsesområder Områder med tettbebyggelse som skal totalfornyes eller utbedres.

Standard klassifikasjoner

De 431 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A. og Aaberge, R. (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008  

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune, fylke.

Hyppighet og aktualitet

Ikke relevant

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Datafiler blir lagret i SSB.

Bakgrunn

Formål og historie

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Et av de nye områdene er KOSTRA Landbruk.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

KOSTRA omfatter disse områdene: * Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter (kommune og fylkeskommune)

  • Behovsprofil (kommune og fylkeskommune)
  • Barnehager (kommune)
  • Videregående opplæring (fylkeskommune)
  • Grunnskoleopplæring (kommune)
  • Tannhelsetjenesten (fylkeskommune)
  • Kommunehelse (kommune)
  • Kulturminne, natur og nærmiljø (fylkeskommune)
  • Pleie- og omsorg (kommune)
  • Kultur (fylkeskommune)
  • Sosialtjeneste (kommune)
  • Samferdsel (kommune og fylkeskommune)
  • Introduksjonsstønad (kommune)
  • Tilrettelegging og bistand for næringslivet (kommune og fylkeskommune)
  • Barnevern (kommune)
  • Informasjonsteknologi (kommune og fylkeskommune)
  • Vann, avløp og renovasjon/avfall (kommune)
  • Kjøp av tjenester (kommune og fylkeskommune)
  • Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (kommune)
  • Kultur (kommune og fylkeskommune)
  • Kirke (kommune)
  • Bolig (kommune)
  • Brann og ulykkesvern (kommune)
  • Landbruk (kommune)
  • Gebyrsatser/brukerbetalinger (kommune)
  • Eiendomsdrift (kommune)

Datakilder og utvalg

Statistikken baseres på opplysninger fra skjema 32 i KOSTRA - Forvaltning av landbruksarealer. I tillegg hentes det inn opplysninger fra SSBs totalpopulasjon for jordbruket om antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i den enkelte kommune, og fra Landbruksregisteret hentes antall landbrukseiendommer i kommunen.

Alle kommuner skal rapportere på skjema 32 i KOSTRA.

Datainnsamling, editering og beregninger

Kommunene rapporterer elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. februar.

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i de elektroniske skjemaene. Data kontrolleres også ved mottak.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen av foreløpige tall 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Det er bygget et eget kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA Landbruk i SSB.

Publiseringen innbefatter grunnlagsdata som den enkelte kommune har rapportert. I tillegg kommer en rekke indikatorer som kan nyttes til sammenligning med andre kommuner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Rapporteringen gjennom KOSTRA på landbruksområdet omfatter tall fra og med 2005. I årene 2002-2004 ble opplysninger om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan-og bygningsloven som utelukket videre jordbruksdrift registrert på skjema 20 (Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø) i KOSTRA.

Før 2002 rapporterte fylkene omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven til Statens landbruksforvaltning, mens omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven ble registrert gjennom kommunenes saksbehandlersystem på landbruksområdet.

Omlegging av rapporteringsrutinene fra 2005 har ført til nedgang i kommunenes rapportering av omdisponerte arealer, og det er grunn til å anta at rapporteringen ikke fanger opp alle dyrkbare arealer som vedtas omdisponert enten med hjemmel i jordloven eller i plan- og bygningsloven. Tallene for 2005 og 2006 regnes derfor som noe mer usikre enn for tidligere år.

SLF har i to rapporter vurdert kvaliteten på rapporteringen på landbruksområdet i KOSTRA. Her er lenke til rapporten for 2005: KOSTRA - Landbruk - En vurdering av rapporteringen for 2005

SLFs rapport for rapporteringsåret 2006 ligger på denne lenken: KOSTRA - Landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2006

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.

Statistikken skal bygge på fulltelling, men ikke alle kommuner leverer i tide til å komme med i KOSTRA-publiseringen 15. mars eller 15. juni.

Det manglet skjema fra 17 kommuner for området Landbruk ved publisering 15. juni 2005: Bokn kommune i Rogaland, Radøy, Austrheim, Fedje og Masfjorden i Hordaland, Vågsøy i Sogn og Fjordane, Giske, Midsund og Tustna i Møre og Romsdal, Grong i Nord-Trøndelag, Hamarøy, Tysfjord, Røst og Moskenes i Nordland, Torsken i Troms og Hammerfest og Kvalsund i Finnmark.

I 2006 manglet skjema for Austrheim kommune i Hordaland, Frøya i Sør-Trøndelag og Rødøy i Nordland.

I 2007 manglet skjema fra Kvam i Hordaland, Bremanger og Vågsøy i Sogn og Fjordane, Haram i Møre og Romsdal, Herøy, Lurøy og Flakstad i Nordland og Torsken i Troms.

Ikke relevant.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt