275851
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordmil/veksthus
275851
Lite kjemikalier i tomatproduksjonen
statistikk
2016-09-27T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Natur og miljø
no
jordmil, Plantevern, sprøytet jordbruksareal, soppmidler, ugressmidler, skadedyrmidler, vekstregulerende midler, bladdrepningsmidlerJordbruk, Forurensning og klima, Jord, skog, jakt og fiskeri, Natur og miljø
true
Statistikken viser bruk av kjemiske og biologiske plantevernmidler i drivhus ved dyrking av bl.a. tomater, agurker, salat, blomster og prydplanter.

Plantevern

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

92 %

av tomatarealet behandlet med biologiske nytteorganismer

Bruk av biologiske nytteorganismer og kjemiske plantevernmidler i veksthus
Veksthusbedrifter i altVeksthusareal i alt (1 000 m²)Andel av arealet behandlet med biologiske nytteorganismerAndel av arealet behandlet minst en gang med kjemiske midler
1Prydplanter omfatter blomstrende potteplanter, utplantingsplanter og sommerblomster og dekorasjonsplanter.
Rettet 28. september 2016.
2015
Snittblomster22542054
Prydplanter12907153285
Blomstrende potteplanter942955690
Utplantingsplanter / sommerblomster1874081582
Dekorasjonsplanter9113764
Salat311376650
Tomat784669213
Agurk613609653
Urter36122942

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Bruk av biologiske nytteorganismer i veksthus

Bruk av biologiske nytteorganismer i veksthus
Veksthusbedrifter i altAndel av bedriftene med bruk av biologiske nytteorganismer (prosent)Veksthusareal i alt (1 000 m²)Andel av arealet behandlet med biologiske nytteorganismer (prosent)Varighet av kulturen (uker)
1Prydplanter omfatter blomstrende potteplanter, utplantingsplanter og sommerblomster og dekorasjonsplanter.
Rettet 28. september 2016.
2015
Snittblomster2236542045
Prydplanter12904271532:
Blomstrende potteplanter94672955633
Utplantingsplanter / sommerblomster187304081519
Dekorasjonsplanter944113725
Salat31581376642
Urter36861229426
Tomat78764669230
Agurk61923609633

Tabell 2 
Bruk av kjemiske plantevernmidler i veksthus

Bruk av kjemiske plantevernmidler i veksthus
Veksthusbedrifter i altAndel av bedriftene med bruk av kjemiske midler (prosent)Veksthusareal i alt (1 000 m²)Andel av arealet behandlet minst en gang med kjemiske midler (prosent)
1Prydplanter omfatter blomstrende potteplanter, utplantingsplanter og sommerblomster og dekorasjonsplanter.
Rettet 28. september 2016.
2015
Snittblomster22735454
Prydplanter12907571585
Blomstrende potteplanter948529590
Utplantingsplanter / sommerblomster1877140882
Dekorasjonsplanter9441164
Salat315813750
Tomat782246613
Agurk614336053
Urter36171222

Tabell 3 
Andel av akkumulert areal behandlet med kjemiske plantevernmidler, etter hovedtype av midler. Prosent

Andel av akkumulert areal behandlet med kjemiske plantevernmidler, etter hovedtype av midler. Prosent
Akkumulert areal i alt (1 000 m²)Soppmidler (1 000 m2)Skadedyrmidler (1 000 m2)Vekstregulatorer (1 000 m2)
1Prydplanter omfatter blomstrende potteplanter, utplantingsplanter og sommerblomster og dekorasjonsplanter.
Rettet 28. september 2016.
2015
Snittblomster1 0513664-
Prydplanter116 12631167102
Blomstrende potteplanter11 48764054
Utplantingsplanter / sommerblomster4 613124741
Dekorasjonsplanter2713807
Salat307-100-
Tomat1141783-
Agurk1 1698416-
Urter3-100-

Om statistikken

Statistikken viser bruken av kjemiske midler og biologiske nytteorganismer i grønnsak- og blomsterproduksjonen i veksthus og den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Jordbruksvirksomhet

Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.

Plantevernmiddel

Stoff som skal verne mot eller hemme angrep av planteskadegjørere (skadedyr, sopp og ugras), som skader levende planter, plantedeler eller såvare. Til plantevernmidler medregnes også bl.a. stoff som brukes til vekstregulering eller nedsviing av potetris.

Jordbruksareal i drift

Jordbruksareal som er høstet minst en gang i løpet av et år, inkludert plantet areal av flerårige vekster som ennå ikke gir avling. Areal av åpen åker der det ikke blir tatt avling i løpet av året, men som er tenkt høstet neste år (ettårig brakk) inngår også.

Skifte

Del av et jordstykke eller hele jordstykket hvor samme vekst blir dyrket.

Felt

Del av et jorde eller hele jordet hvor en vekst ut fra sort og alder behandles likt. I denne undersøkelsen deles vekstene jordbær og eple i felt.

Flekk-/punktsprøyting

Sprøyting med plantevernmiddel på mindre områder av et skifte, sprøyting av kanter eller sprøyting av en bestemt skadegjører, f.eks. sprøyting bare på høymole i eng og beite.

Eng og beite

Omfatter fulldyrket eng til slått og beite, overflatedyrket eng til slått og beite samt innmarksbeite.

Korn- og oljevekster

Omfatter i denne sammenheng areal av bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Rug og rughvete er ikke regnet med.

Biologiske nytteorganismer

Ulike nytteorganismer som benyttes til å verne mot eller hemme skadegjørere slik som sopp og skadedyr. Eksempler på nytteorganismer er snylteveps mot bladlus, minerfluer og mellus. Trips bekjempes med rovteger og rovmidd, mens gallmygg brukes mot bladlus.

Behandlet areal

Areal som er behandlet minst én gang med biologiske nytteorganismer eller kjemiske plantevernmiddel.

Akkumulert areal

Det samlede arealet av alle gjentakelser av behandlinger med biologiske nytteorganismer eller kjemiske plantevernmiddel.

Avgiftsklasser for plantevernmidler

Avgiftssystemet for plantevernmidler består av en kontrollavgift og en miljøavgift. Kontrollavgiften utgjør en fast avgift per normert arealdose, mens miljøavgiften er differensiert etter preparatets helse- og miljøegenskaper.

Standard klassifikasjoner

Jordbruksareal i drift - friland:
0-99 dekar
100-199 dekar
200-299 dekar
300- dekar

Areal av potet:
1-4 dekar
5-19 dekar
20-49 dekar
50- dekar

Areal av kepaløk:
1-19 dekar
20- dekar

Areal av gulrot, jordbær og eple:
1-4 dekar
5-19 dekar
20- dekar

Areal av eng og beite, bygg, havre og vårhvete:
1-49 dekar
50-99 dekar
100-199 dekar
200- dekar

Areal av høsthvete:
1-19 dekar
20-49 dekar
50-99 dekar
100- dekar

Areal av oljevekster:
1-49 dekar
50- dekar

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Plantevern
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Landstall.

Hyppighet og aktualitet

Hvert andre eller tredje år.

Undersøkelsen på friland ble gjennomført første gang i 2001. Er deretter gjentatt i 2003, 2005, 2008, 2011 og 2014.

Undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus ble gjennomført første gang i 2008 og hadde da preg av metodeutprøving. Undersøkelsen er senere gjennomført for årene 2012 og 2015.

Internasjonal rapportering

Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Undersøkelsen er utført med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, og formålet er å belyse den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket. Temaet er av stor betydning ved vurdering av plantevernmidlers innvirkning på helse og miljø. Undersøkelsen på friland ble første gang gjennomført for 2001, mens den første på veksthus ble gjennomført for 2008.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor jordbruk og miljø, samt næringsorganisasjonene innenfor jordbruket.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Mattilsynet utgir hvert år en omsetningsstatistikk for plantevernmidler. Denne statistikken gjelder all omsetning av plantevernmidler fra importør til forhandler, og vil dermed ikke avspeile den faktiske bruken av preparater avgrenset til jord- og hagebruk. Dels brukes det betydelige mengder plantevernmidler i andre sektorer (skogbruk, parkvesen, husholdninger mv.), og dels kan det være betydelige lagerendringer fra år til år.

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse.

EØS-referanse

REGULATION (EC) No 1185/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 25 November 2009 concerning statistics on pesticides.

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen for veksthus omfatter snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk.

Undersøkelsen på friland omfatter vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, eple, jordbær, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Disse vekstene representerer om lag 96 prosent av jordbruksareal i drift. Undersøkelsen omfatter jordbruksbedrifter som søkte produksjonstilskudd per 31. juli. Videre er undersøkelsen avgrenset til bedrifter uten økologisk drift. Undersøkelsen omfatter ikke bruk av plantevernmidler til beising av såkorn, såfrø, settepoteter eller planter før utplanting.

Datakilder og utvalg

I hovedsak er dataene hentet inn gjennom en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Arealdata fra avlingsstatistikk for hagebruksvekster er brukt som trekkegrunnlag for snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat agurk, kepaløk, hodekål og gulrot. Arealdata fra søknader om produksjonstilskudd er brukt som trekkegrunnlag for resterende vekster. I tillegg er arealdata fra disse kildene brukt i revisjon og ved presentasjon av resultatene.

Bruttoutvalget for veksthusundersøkelsen bestod av 405 veksthusvirksomheter i 2015. Svarprosenten for undersøkelsen, som var frivillig, var på 84.

Bruttoutvalget for frilandsundersøkelsen bestod av 4 234 jordbruksbedrifter i 2014. Svarprosenten for undersøkelsen, som var frivillig, var på 59.

Trekking av utvalget for frilandsundersøkelsen ble gjort i tre trinn:

  • I trinn 1 ble vekstene rangert i delpopulasjoner fra den veksten med færrest bedrifter til den veksten med flest bedrifter.
  • I trinn 2 ble det beregnet et mål for forventet bruk av plantevernmidler per bedrift (summert for alle vekster). For hver vekst (delpopulasjon) ble denne totalbelastningen til enhetene fordelt etter størrelsesgruppe for jordbruksareal. Antall enheter i utvalget ble så fordelt proporsjonalt etter denne fordelingen.
  • I trinn 3 ble selve trekkingen gjort systematisk etter at den aktuelle delpopulasjonen innen hver av arealgruppene ble sortert etter antall vekster og belastning.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data til veksthusundersøkelsen ble samlet inn via elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen. Det ble sendt et postalt varsel og to påminnelser. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge virksomhets- og foretaksregisteret stod som innehaver av foretaket. Spørreskjema ble gjort tilgjengelig i Altinn-portalen i januar og hadde siste svarfrist i april. Data ble kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram.

Data til frilandsundersøkelsen ble samlet inn via postalt og elektronisk spørreskjema. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge søknad om produksjonstilskudd stod som innehaver av foretaket. Skjema ble sendt ut i desember. Det ble sendt én skriftlig påminnelse.

Skjema ble lest optisk, innkvittert og deretter kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram. Data fra søknader om produksjonstilskudd ble brukt under kontrollen.

Jordbruksbedriftene i utvalget og i populasjonen ble stratifisert etter jordbruksareal i drift (4 klasser) og areal av vekstene som ble undersøkt (2-4 klasser). Det ble stilt krav til vektene at de måtte gi det korrekte antall enheter fordelt etter jordbruksareal i drift og etter areal av den enkelte vekst. Dernest måtte vektene gi det korrekte areal av de vekstene som ble undersøkt etter den samme inndelingen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

I en utvalgsundersøkelse vil alle tall ha en viss utvalgsusikkerhet (se kapittel 4 i endelig rapport om utvalgsusikkerhet). Ved vudering av utvalgsusikkerheten har en brukt variasjonskoeffisienten (VAR) og antall observasjoner. Følgende retningslinjer er brukt ved presentasjon av tall:

 

VAR ved publisering av tall

VAR ved publisering av tall i parentes

Min. ant. observasjoner

Hele landet

-  5 %

5 - 10 %

100

Delsummer/grupperinger

- 10 %

10 - 20 %

20

Detaljer innenfor en delsum/gruppe

- 20 %

20 - 30 %

10

Tall med større VAR og/eller som bygger på færre observasjoner enn angitt ovenfor kan ikke offentliggjøres og er gitt som kolon (:). For enkelte tall som ligger like over sine respektive VAR-grenser har en avveket fra retningslinjene dersom det er relativt mange observasjoner.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den første undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus gjaldt bruken i 2008. Denne undersøkelsen hadde preg av metodeutprøving, og resultatene kan ikke sammenliknes direkte med resultatene fra undersøkelsene for 2012 og 2015.

Undersøkelser om bruk av plantevernmidler på friland i jordbruket i 2014 er i hovedsak gjennomført etter samme metoder som i 2001, 2003, 2005, 2008 og 2011.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil hos oppgavegiver kan forekomme, men omfanget er ikke undersøkt. Feil i forbindelse med bearbeiding antas også å forekomme.

Alle jordbruksvirksomheter er pålagt å føre sprøytejournal med detaljerte opplysninger om blant annet sprøytedato, vekst som blir sprøytet, areal som blir sprøytet, skadegjørere, preparat som blir brukt og dosering. Denne dokumentasjonen kunne oppgavegiver benytte ved utfylling av spørreskjemaet.

Se nærmere omtale i kapittel 4 i rapport om bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2014 og i rapport om bruk av plantevernmidler i veksthus i 2012.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB