Gårdbrukernes gjeld opp 6 prosent

Jordbruksbedriftene varierer mye i både størrelse og produksjon. Her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er en viktig årsak til variasjonen i næringsinntekter og gjeld.

I 2016 hadde gårdbrukere en samlet gjeld på 83,2 milliarder kroner, en økning på 6 prosent fra 2015. Dette utgjorde 2,1 millioner kroner per gårdbruker. Tallene omfatter både privat gjeld og næringsgjeld. I alt 19 prosent av gårdbrukerne hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens knapt 16 prosent hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld.

Renteutgiftene for 2016 utgjorde nær 2,5 milliarder kroner, eller 63 200 kroner per gårdbruker. Tar en med tall for ektefelle/samboer, øker gjeld og renteutgifter til henholdsvis 95,0 og 2,9 milliarder kroner.

Sauebønder har minst gjeld

Jordbruksbedriftene blir klassifisert etter driftsformer. Gjeld per bruker varierte fra 1,3 millioner kroner på bruk med driftsformen sau til 5,7 millioner kroner for brukerne med driftsformen blandet husdyrproduksjon. Over halvparten av brukerne med svin/fjørfe og med blandet husdyrproduksjon hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld.

Høyest gjeld hadde brukerne i Rogaland, med en samlet gjeld på 11,9 milliarder kroner og et gjennomsnitt på 3,0 millioner kroner per bruker.

Høyest jordbruksinntekt i Nord-Trøndelag

Næringsinntekt fra jordbruket for alle 38 900 personlige gårdbrukere, var i gjennomsnitt 190 100 kroner i 2016, en liten nedgang fra året før.  Jordbruksinntekten utgjorde i underkant av 30 prosent av bruttoinntekten for gårdbrukerne.

Brukerne i Nord-Trøndelag hadde de høyeste jordbruksinntektene med 241 400 kroner i snitt. Lavest var inntektene i Telemark og Hordaland med drøyt 106 000 kroner. For de 27 200 gårdbrukerne som hadde positiv næringsinntekt fra jordbruket, var den gjennomsnittlige jordbruksinntekten 272 000 kroner.

Størst inntekt for brukere med svin og fjørfe

Som for gjeld, er det stor variasjon i jordbruksinntekter mellom de ulike driftsformene. Brukere med driftsformen svin/fjørfe hadde de høyeste jordbruksinntektene med om lag 463 600 kroner.

Lavest jordbruksinntekt hadde gårdbrukere med driftsformen sau med 82 500 kroner. Brukere med driftsformen kombinert melk- og kjøttproduksjon på storfe hadde en økning på 16 000 kroner i jordbruksinntekten fra 2015 til 2016, mens det for brukere med driftsformen sau var en nedgang på 8 000 kroner.

Bare 8 prosent av kornprodusentene og 12 prosent av brukerne med sau hadde jordbruket som hovedinntektskilde. For brukere med driftsformen kombinert melk- og kjøttproduksjon på storfe hadde mer enn 3 av 4 jordbruket som viktigste inntektskilde. Blant gårdbrukerne med driftsformene storfe melkeproduksjon og svin/fjørfe hadde mer enn halvparten jordbruket som hovedinntektskilde.