Svakere inntektsvekst blant norske husholdninger

Publisert:

Norske husholdninger sett under ett hadde en svak inntektsvekst fra 2014 til 2015. Mens noen husholdninger økte sine inntekter, opplevde andre husholdningsgrupper en negativ inntektsutvikling. Også de to foregående årene har den årlige inntektsveksten vært lav.

For alle husholdninger (eksklusive studenthusholdninger) var medianinntekt etter skatt 491 100 kroner i 2015, en økning på 2 200 kroner, eller 0,4 prosent, målt i faste priser. Flere husholdningstyper hadde en negativ inntektsutvikling, for eksempel aleneboende i alderen 45–64 år, par uten barn under 45 år, par med små barn og enslige forsørgere. Også fra 2013 til 2014 var det en svak vekst i inntektene på 1 prosent for alle husholdningene.

Reduserte yrkesinntekter

Gjennomsnittlig inntekt etter skatt viste også en svak vekst fra 2014 til 2015 på 2,5 prosent for alle husholdninger. At utviklingen i medianinntekten nesten er uendret, mens gjennomsnittlig inntekt hadde en liten økning, kan sees i sammenheng med en sterk økning i aksjeutbytter. Dette er inntekter som hovedsakelig mottas av husholdninger i toppen av inntektsfordelingen. Flere husholdningsgrupper fikk redusert de gjennomsnittlige yrkesinntektene i 2015. Dette gjelder særlig for unge husholdninger.

Formue og gjeld fortsetter å øke

Beregnet bruttoformue til norske privathusholdninger utgjorde 8 435 milliarder kroner i 2015, som er en nominell økning på 9,1 prosent fra året før. Egen bolig er de fleste husholdningenes viktigste formuesobjekt, og i 2015 utgjorde beregnet markedsverdi av boligeiendom 5 629 milliarder kroner, en økning på 8,7 prosent. Av dette utgjør beregnet verdi av sekundærbolig 583 milliarder kroner. Andelen husholdninger som eier primærbolig gikk fra 67,6 prosent i 2014 til 68,5 prosent i 2015, mens andelen som eier sekundærbolig er uendret på 10,4 prosent. Også gjelden for norske husholdninger har økt fra 2 819 milliarder kroner i 2014 til 2 985 milliarder kroner i 2015. Dette gir en nominell vekst på 5,9 prosent. Husholdningenes beregnede nettoformue – det vil si summen av både finansformue og realkapital (boliger og faste eiendommer) fratrukket utestående gjeld – var på 5 449 milliarder kroner i 2015, en nominell økning på 11 prosent fra året før.