BSU mindre populært enn før

Nærmere 348 000 unge mellom 17 og 33 år fikk fradrag i skatten ved å benytte seg av Boligspareordningen for ungdom (BSU) i 2016.

Andelen steg jevnt og trutt fra 9 prosent i 1993, året etter innføringen av ordningen, til 40 prosent i 2014. Trenden later imidlertid til å ha snudd, og siden toppen i 2014 har andelen falt to år på rad, til 38 prosent i 2016.

I fjor ble det gitt vel 1,3 milliarder kroner i skattefradrag for BSU. 4 av 10 som fikk fradrag for BSU-sparing, allerede eide sin egen bolig.

Tabell 1: Fradrag for BSU-sparing. Bosatte personer 17-33 år, etter kjennemerke. 2016

Til tabellen

Mange eier allerede egen bolig

BSU-ordningen har som formål å stimulere de unge til å spare til egen bolig. Ordningen åpner også for at man kan fortsette å spare i BSU selv om man har skaffet seg en bolig. Denne muligheten ser det ut til at mange unge benytter seg av.

Om lag 42 av 100 fradragskroner ble i 2016 gitt til personer som allerede eier sin første bolig. Disse personene har latt sin BSU-konto stå urørt ved sitt første boligkjøp, eller opprettet spareavtalen etter boligkjøpet.

Trolig har også mange personer brukt BSU-kontoen sin ved boligkjøp før fylte 33 år eller nådd den maksimale innskuddsgrensen, ettersom andelen med BSU-fradrag synker mellom aldersgruppene 26–29 år og 30–33 år.

De som tjener mest, sparer mest

Blant den firedelen som tjener minst, får 32 prosent skattefradrag for BSU-sparing, mens tallet er 48 prosent i den firedelen som tjener mest.

Det er også i den høyeste inntektsklassen at vi finner flest som sparer det maksimale beløpet i ordningen, med en andel på 34 prosent. I den laveste firedelen var tilsvarende andel 16 prosent.

I 2016 var maksimalt sparebeløp på 25 000 kroner, som gav et maksimalt fradrag i skatt på 5 000 kroner.

Foreldre hjelper til

En rimelig antakelse er at mange unge, ofte studenter med lave inntekter eller nyetablerte med anstrengt økonomi, mottar økonomisk støtte fra foreldre til sin BSU-sparing.

Skattestatistikken har ikke opplysninger om i hvor stor grad unge mottar økonomisk støtte fra foreldrene, men tallene viser likevel at de unge som kommer fra de mest formuende hjemmene, også er de som oftest benytter BSU-ordningen, og det er også de som sparer mest.

Av de vel 910 000 personene 17–33 år med utlignet skatt i 2016, har 691 000 personer to foreldre som er bosatt i Norge. Personer med én forelder er holdt utenfor her.

Unge fra familier med høy formue er også de som oftest sparer det maksimale beløpet i BSU. Blant barn av foreldrene med den minste nettoformuen er det 14 prosent som får maksimalt skattefradrag, mens 37 prosent av barna med de rikeste foreldrene får maksimalt skattefradrag på 5 000 kroner.

Andelen personer med lave fradrag, mellom 1 og 2 000 kroner, er dobbelt så stor i den laveste firedelen som i den høyeste firedelen – 8 mot 4 prosent.

Vestlendingene sparer mest, østlendingene minst

Sogn og Fjordane er det fylket hvor størst andel av den unge befolkningen sparer i BSU. I fylket har 48 prosent av unge med inntekt BSU-fradrag. Rogaland og Vest-Agder følger deretter med en andel på 44 prosent.

I den andre enden finner vi Oslo, hvor andelen med BSU-fradrag ligger på 29 prosent. Figuren forteller oss at unge på Vestlandet er flinkere til å spare i BSU enn dem bosatt på Østlandet; i topp fem finner man alle de fire vestlandsfylkene, mens blant de fem fylkene i bunn finner man 4 østlandsfylker.

Unntakene er Hedmark og Oppland som begge ligger over landsgjennomsnittet på 38 prosent. 40 prosent av har BSU-fradrag i disse to innlandsfylkene.

Les også: 469 milliarder kroner i utlignet skatt.